Enrich77

Jaaaaa, markisemannen (eksen kalte alltid Marchisio for det)

Jeg følger ikke så mye med på fransk fotball, men uttaler de navnet til keeperen til Italia riktig? Sirigo?

Høres riktig ut. Typisk italiensk er at man ligger trykket på andre vokal (stavelse). Altså Si-RI-gu. Alle u'er uttales som o.

Sykt hvor mye Chiellini har ballen. Ikke det at han er dårlig, men han er midtstopper. Han er ikke vant til å stikke oppover vestrekanten for å lage farligheter. Her må det vurderes bytte til annen omgang.

Dette går ikke. Lyden må av og det gir en utrolig amputert kampopplevelse. Nordlie og Nilssen ligger foran kampens forløp. Skuffende at slikt skjer i 2014.

Savner Scheie på kommentatorplass. Vi må jo få rett uttale av Chiellini som er Kjellini. Fint å ha spillere fra ens eget favorittlag på banen, men jeg tror ikke Candreva er god nok. Then again. Prandelli har sett dem på trening i lang tid nå og vet nok hvem som er i form.

Mannen fra Salgotarjan og fair play kongen er i VM studio! Litt pussig Magyar Orzag er jo ikke med.

Altfor ettersittende drakten til Uruguay i hvert fall. Litt slitsomt. Fargen er fin da, men det kan vi jo ikke skylde Puma for.

Det har gått til helvete med dunder og brak i dag. 6 mål feile veien for min del. Det mangler bare at Italia taper også. Tipper de tar ledelsen og taper 2-1. Balo, Henderson, Gerra.

For øvrig interessant at det virker som om det ikke flommer over av Englandfans lenger. Før var det kanskje halvparten som holdt med England om ikke Norge var med. Nå virker det mer 25-30 %.

Helvete. Det er ikke rettferdig! Mye ånsing med rart tilløp og kyssing av ball. Samt egentlig flakser inn to mål. Stolpe inn og så nære redning man kan komme.

Jeg håper på Italia. Som alltid. Forrige VM hadde de et tamt lag. Nå har de et spennende lag som jeg gleder meg til å se. Hvem vil spille spiss? Blir Pirlo like cool og dominant som i EM? Forsvaret virker meget trygt. Spent på om Buffon kan holde like høyt nivå som alltid. Ellers håper jeg på denne rekkefølgen:

1. Italia

2. Nederland

3. Uruguay

4. Kroatia

5. USA

Håper ikke noen spesielle gjør det dårlig. Unntatt Tyskland. de er så kjedelige.

http://www.bt.no/100Sport/fotball/frankrike/100-journalister-motte-opp-da-hun-ble-presentert-som-ny-trener-437516_1.snd#.U3965nbb6Oh

Dette er ekstremt overraskende. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jobbet som speider og vært spiller selv. Hva med trenerutdannelse og karriere da? Det virker uansett som et kult opplegg og jeg vil nok holde et øye med Clermont Foot i den kommende seongen. Den største grunnen til sjokket er vel at jeg aldri har snakket komplisert taktikk med et hokjønn om fotball. Det holder omtrent at de forstår offside-regelen. Lederdelen burde være null problem da. Det er plenty av menn i diverse jobber som ledes av kvinner.

Den som "skal ta over" etter Heggelund blir litt som å hoppe etter Wirkola. Synd han slutter, men egentlig ikke så rart. Det blir vel ingen som tar over heller. Bare mer kommentering på Ween og Johannessen.

Neste seong blir meget interessant for mitt Lazio. Tipper vi får Genoa-tendenser med mer enn 10 spillere ut. I midtforsvaret snakkes det om å kvitte seg med alle. Selv om jeg nok tror Cana blir og Novaretti muligens blir. Biava har sagt at han skal returnere til Bergamo. Dias bør returneres til Brasil for å selge skokrem. Ciani kan dra til en Ligue 2 klubb. På topp håper jeg Klose drar. Han er over the top nå. Vi har mer spennede ungdom vi kan bruke.

Bare en divisjon til å rykke opp nå før de er tilbake i toppen. Jeg tror Rangers er tilbake sommeren 2015. I den grad skottene liker å gjøre det bra i Europa bør de håpe Rangers er tilbake da.

Tar vi flere poeng før sommerpausen? Jeg håper selvsagt det. Diskusjonen som vil komme da med ca. halvspilt sesong og rundt 8 poeng vil ikke være bra for oss. Jeg vil at Norling skal lykkes med sitt prosjekt. Uten å bli fratatt makt eller få pålegg om å endre spillestil. Så langt taler jo mye imot han. Fansen og pressen virker å ha tålmodighet og være på hans side, men jeg er redd det kan snu om ikke altfor lenge. Spillerstallen må da være for svak? Synes det er en ting som skiller oss og nesten alle de andre tippeligalagene. Eksplosivitet, rykk og fart både hos enkeltspillere og laget som helhet. Det ser ut til at spillerne har fått beskjed om å trille ball. Jeg er mye enig i det. Tålmodighet kan være gull i fotball, men det må også varieres mer. Ikke bare balltrilling uten en eneste kontring.

Slik jeg har forstått Norling så er fotballen han ønsker å oppnå basert på at flere spillere beveger seg samtidig med flere trekk mellom seg på en måte som utmanøvrerer motstanderlaget. Jeg synes vi har vært utrolig langt unna å få til noe slikt. Kanskje med unntak av Vindheims og Skaanes' samspill mot AaFK. Det blir ikke bedre av at vi har gamle Prahl hengende som et spøkelse over oss. En Norling skal sammenlignes opp mot. Får nesten sånn følelse av at jo mer det snakkes om det, jo nærmere sannheten vil det bli. Vi trenger en seier nå for å få vekk slike dommedagstanker.

Når kan man vite at hjullager er defekt? Jeg hadde bil på EU-kontroll forrige uke. Ingen merknad, men dekkene var for slitt så jeg gikk for å få nye. Da tok de tak oppe og nede på dekket og røsket i det. Masse begevelse. Først sa han fyren at bærekule var defekt. Så kom det en til og mente at det måtte være hjullager. Det kan jo være noe i det for de forrige dekkene jeg hadde på var ujevnt slitt selv om jeg hadde korrekt lufttrykk i dem. Er det ikke slik at hvis det står dårlig til med hjullager så skal det komme en lyd? For øvrig var den sterke bevegelsen mye borte når jeg hadde fått på plass nye dekk.

Er det noe hjelp i å skrive inn her? Selv om jeg skal til legen i morgen så vet jeg ikke hvor jeg skal lufte mitt syn ellers. Er det i det hele tatt noe vits i å lufte sine tanker?

Inntil august bodde jeg delvis for meg selv og delvis med eksen. Det gikk ikke lenger. Bilen var gammel, jobben jeg hadde slet en del på meg og vi var helt nede på null hver måned. Null kr til å fikse bil ved EU-kontroll, ingenting til reperasjoner eller kjøpe nytt hvis noe gikk i stykker. Hennes løsning på det ville nok vært å grine til foreldre, men det er besides the point.

Prosess slutte i jobb, jobbe inn nok fridager til å få noen flyttedager, rydde ut av gammel leilighet, vaske, ordne flyttebil, kjøre 500 kilometer til foreldre og tilbake igjen, samt ordne siste rest med gammel bolig er krevende. Eller har jeg feil? Jeg sov kanskje 7 timer på 3 dager. Konstant press. Slik jeg så det var det i den perioden ikke tid eller ork for å se etter ny jobb. Jeg dro så på ferie i 2 uker. Da skulle jeg ta meg inn igjen. Det hjalp lite og når man er i utlandet er det vanvittig dyrt med roaming. Selv om jeg kom meg på nett nå og da så ble jo ikke akkurat tiden brukt på å se etter jobb.

Så nå sitter jeg her da hos mor og far. Med en del egenkapital riktignok, men ingen jobb. Ikke vil jeg ha heller, men jeg må jo det for å komme meg vekk herfra. De har jo vaner som er helt andre enn de jeg har. Jeg prøver jo å komme meg ut mest mulig, men det virker ikke meningsfullt å vandre rundt på måfå. Jeg har satt fokus på trening. Jeg prøvde crossfit og jeg går en del i fjellet og i naturen. Når det gjelder crossfit var det for hardt for meg. Kroppen greier ikke å ta seg inn igjen. Ganske sikkert fordi jeg har lavt stoffskifte. Nettverket jeg har her 500 km unna der jeg har pleid å bo er jo ikke akkurat stort heller. Da blir det jo til at jeg sitter altfor mye her inne. Besides. Hva gjør menn/kvinner på 35 år? Tror de pleier sine barn og følger dem opp på alle mulige måter. Så er det kanskje noe trening, gå tur med hunden også tidlig kveld. I helgene kan de vel kanskje skeie ut en sjelden gang. Ikke noe liv for meg i hvert fall.

Så var det jobbsøking da. Jeg har ingen utdannelse. Jeg har 10 års erfaring fra bussbransjen, og jeg har kjørt lastebil i noen år også. Det var planen å kjøre mer lastebil nå da, men her har man noe festlige greier som heter yrkessjåførkompetanse, 35 timers etterutdanning. Den går ut neste sommer, og da fikk jeg svar fra en bedrift at de ikke vil ha meg før jeg tar det på nytt. Så sjekker jeg muligheten for å få tatt det. Fullt frem til nyttår. Nye kurs på nyåret. Jeg trodde jo at min brede erfaring innenfor bussnæringen skulle ha noe å si, men nå er det 3 uker siden jeg søkte og fremdeles ingen svar. Jeg skal ned på bedriften og besøke dem i morgen. Spørre/trygle etter jobb. Jeg har en dårlig følelse på det. Jeg har jo allerede søkt. De har sett meg allerede. En annen ting er at selve jobbsøkingen er helt grusom. Jeg hater den unaturlige måten (viser til, blæææ) man formulerer seg på. Det er fryktelig vanskelig å forfatte en god tekst. I utgangspunktet vil jeg jo ikke ha jobb (selv om det er forventet av meg og er en av samfunnets "normer") også skal jeg overbevise i en søknad og i et intervju om at dette vil jeg og at vedkommende firma er utvalgt. Føler jeg møter veggen overalt. Utdanning kan jeg ikke ta. Da blir jeg jo boende her og dessuten har jeg prøvd før på det, og feilet. Grunnen til det var at jeg var så syk av det stoffskiftet at innlæringsevnen var svekket. Nå er det bedre, men jeg vet ikke om det er bra nok til å greie studier.

Så er det nav da. Vi bor jo i en velferdsstat. Jeg har jo ikke fortalt situasjonen i detalj og hvor tragisk jeg oppfatter det, men de gjør jo ingenting. De bare er frekke og gir uttrykk av at du er på egenhånd. Hadde jeg forklart min historie, ville de nok henvist til lege og sikkert antidepressiva. Jeg skal jo der i morgen, og jeg er ikke blind for å prøve antidepressiva (selv om det hever TSH), men jeg tror vel ikke det vil hjelpe. Det er kanskje ingen annen mulighet enn å flytte, føle den tryggheten fast arbeid og lønn vil gi og få tilbake friheten igjen.

Jeg er ikke suicidal og jeg føler jeg skiller meg fra andre deprimerte med at jeg ønsker meg kjapt ut av dette. Jeg er ikke negativ til å prøve noe for å komme meg ut av dette, men jeg har jo en anelse på forhånd da om hva som kan ha noe for seg. Selv om jeg ikke er suicidal får jeg tanken om hva er vitsen? Hvilken funksjon har jeg her på jorda? Hva er min rolle her? Er det noen som ville følt noe annet enn emosjonelt tomrom om jeg forsvant? Jeg tror vi må være lykkelige innimellom for å la være å tenke på hvor rart og egentlig meningsløst det er å være på denne jorda. Planeten går da fint videre uten oss? Jaja, vekk med filosofipratet. All dette sagt. Jeg her en "gammel" mann. Det er kort vei mellom suksess og fiasko. Ting kan snu fort. Jeg kan være i jobb allerede neste uke, men det vet man jo ikke. Det største problemet er at jeg føler jeg mangler ork til å kjempe meg i arbeid. I tillegg er selvsikkerheten blåst bort.

Til slutt. Hva er greia med jobb? Om alle sluttet i jobb ville jo samfunnet visnet og dø. Det skjønner jo jeg også. Skal man realisere seg selv? Som barn drev man nesten hele tiden med lek. Er det de voksnes form for lek? Er det på den måten man skaffer seg en tilfredstillelse akkurat som et barn skaffer seg tilfredstillelse ved å lære å sykle? Jeg hører mye snakk om variert, utfordrende arbeid og muligheten for lønnspålegg eller stigning i gradene. Er det så viktig altså? Som bussjåfør kan jeg ikke stige i gradene. Burde jeg grave meg ned da? For meg er ikke det så viktig. Jeg søker mer sjelelig ro og frihet. Får mer det bak rattet enn på et kontor der jeg overhodet ikke vil føle meg hjemme.

Jeg har kjørt en god del på Østlandet og Vestlandet. Skal ikke si noe om hvem som er verst eller best. På Østlandet har det utviklet seg en trend med at man er redd for at et blinklys ikke betyr at jeg skal til høyre eller venstre. Det er akkurat som de tenker: "jeg ser han skal til høyre, men han kjører nok rett frem". Irriterer meg sykt. Tro på det jeg prøver å signalisere! Hvis jeg blinker til høyre og kjører rett frem så er det jeg som får all skyld ved et sammenstøt. Kunne også nevnt manglende blinklys i rundkjøringer, men det er sikkert nevnt av mange her tidligere.

Det kan kanskje se ut som om jeg lager en tråd som allerede finnes ganske nær toppen her, men denne er litt forskjellig.

Vi lever i en tid der det er in å si ifra om den minste ting som irriterer en. Dessverre, men samtidig får jeg tilpasse meg det samfunnet som er og slik det virker. Imidlertid får jeg inntrykk av at disse som irriterer seg over hva andre gjør kun lytter på følelser og sperrer logisk tankegang ute. Snorking er plagsomt. Skjønner det, men er det noe vits i å klage på det natt etter natt, etter natt. Hva om man prøvde å finne en løsning? Sove på forskjellig rom eller noe. Er det meg eller andre det er feil på når noen klager på at jeg hoster? Jeg går ikke inn for å hoste. Det er kroppen min som bestemmer det helt uavhengig av min hjerne og vilje. Er det noe hjelp i å klage på det? Hva om den som irriterer seg over det tar en tur ut og prøver å roe seg ned i steden? Hva med å tenke løsning før man spyr ut eder og galle. Trenger man alltid å si i fra om noen lukter ille? Klart det ikke skal forekomme, men lager man ikke en mer pinlig situasjon for begge parter fremfor å bare tie det ihjel, prøve å gå en annen plass og lage minst mulig ut av det? Jeg har da selv overtatt arbeidsplassen der det har sittet ett svett menneske tidligere. Kunne ikke falle meg inn å trekke vedkommende lenger ned.

Jeg irriterer meg selv også. Det er umenneskelig å aldri gjøre det, men jeg føler jeg er mer diskre på det. Irriterer meg ikke over hva andre folk ikke kan for. Irriterer meg mer over dårlig musikk på radio og utesteder, folk som står i ett kryss og ikke kjører utpå veien når jeg blinker til høyre og kjører inn i det krysset de befinner seg i også irriterer jeg meg over politisk korrkethet og folk som irriterer seg mye over alt. Sistnevnte kategori er de verste. En bil med rød L på som dauer gang på gang og bruker uendelig lang tid på å komme seg videre. Det er ikke vits i å la seg irritere av dem. Da bare stresser du dem mer opp slik at de gjør mer feil. Jeg vet ikke om det er vanlig her, men på VG debatt er det noen som nærmest flyr i flint om noen starter en ny tråd. Kan du ikke søke deg bakover mann? Jeg fant jo noe om akkurat det samme her ved å søke. En tråd fra 2003. Bortkastet å irritere seg over slik spør du meg. Snart kunne man da samlet alle tråder i fotballforumet for eksempel og kalt tråden fotball.

Kan man appellere til at folk bruker mer fornuft i sin måte å irritere seg på? Det er jo ikke alltid slik at det er sunt for deres egen mentale helse og bruke hele dagen på å irritere seg over ting. Man må ha plass til ting som gleder også.

Skulle se litt landskamp på CD og MAX i går. Da måtte jeg bytte dekoder fra Viasat til CD flere ganger. Til slutt greide jeg å kødde det til. Antenneledning hang igjen i uttaket på viasatboksen. Da jeg prøvde å skru løs var det som om man skrudde løs det som sitter inni tuneren også. Det gikk bare rundt og rundt uten at jeg fikk ut ledningen. Jeg fikk den ut til slutt da, men når jeg prøvde å få bilde igjen var signalstyre nede på 0. Parabol er selvsagt ikke ute av posisjon siden CD-boksen virker. Da er spørsmålet om det er mulig å skru opp boksen og se om noe er defekt inni der? Synes ikke jeg gjorde noe dramatisk og boksen burde tåle såpass. Har prøvd det meste. Håper jeg slipper å måtte styre med viasat og å levere inn greiene. Jeg har prøvd å installere kanaler på nytt og alle standardinnstillingene er riktige. Også prøvd å installere programvareoppdatering, men det får den vel ikke til når den ikke har signalstyrke.

Dette går jo veien. Takk til Slovenia. Og Danmark hjelper på.

Faen ta. Jeg er Italiaelsker og håper alltid på seier for gli azzurri, men ikke i dag. I dag håper jeg de taper så Norge kan ryke ut. Selvfølgelig har de tatt ledelsen. Håper Norge gjør jobben selv da og taper for Slovenia. Det er så ille at jeg heller håper på Danm før Norge i et mesterskap.

JonasKs. Jeg peker jo meg ikke akkurat ut en roeyker aa bli sammen med for aa faa henne til aa slutte. Det ble en gang slik og jeg liker ikke roeyking. Hun kan velge motrekket at hvis jeg er saa hard saa blir det ikke oss. Altsaa hvorfor er det saa vanskelig aa forstaa hva jeg mener? Hvis jeg hadde vaert head over heels in love saa kanskje jeg hadde godtatt hva som helst. Uansett. Slik ble det naa og jeg synes ikke et oeyeblikk synd paa henne. Akkurat som at jeg ikke vil si til henne at jeg sliter naa baade med det og med andre ting. Om det skulle vaee verdt noe som helst. Hun sa at jeg ogsaa burde slutte med enkelt ting.

Har aldri sagt verken til dere eller til henne at saa lenge jeg ikke liker det og ga meg etter 40 roeyk saa maa du (henne altsaa) enkelt klare aa slutte. Jeg bruker vel heller mine eksempeler som nevnt i foerste innlegg. Pluss den som meldte seg senere. Jeg er opplest. Nikotin er mer avhengighetsskapende enn heroin har det blitt sagt. Mange har feilet. Jeg har selv et sug mot fet mat og soet drikke. Det er grusomt om jeg ikke gir etter. Jeg har det ikke hver dag og jeg kan spise sunt i lange perioder. Hva gjelder soevnloeshet faar jeg ikke det av roeyk, men jeg har en annen sykdom som plager meg intenst. Det jeg ikke forstaar er at dette skal vaere saa jaevlig at det ikke er mulig aa proeve en gang.

Foerste innlegg var skrevet i gaar. Da hadde jeg en roeyk igjen. Jeg sliter voldsomt naa, men jeg nekter aa gi etter. Tenker som saa at en til kan da ikke skade. Luften jeg puster i naa er liksom for lett. Maa ha noe tyngre. Virker jo helt sykt, men det er beste maaten jeg kan forklare det paa.

Til slutt. Slutt aa undervurdere meg. Befinner meg paa GC uten norsk tastatur unntatt naar jeg kan bruker taben. Lykke til til dere som proever aa slutte.

Tror du det at jeg tror at jeg vet hvordan det er med ca. 2 uker med røyking kontra det å ha drevet med det i årevis? Jeg prøver meg frem for å få en ide. Dette var ikke nok for å få meg på kroken, men jeg gir meg nå før jeg blir avhengig. Jeg vil ikke utfordre skjebnen. Uansett vil jeg si at jeg har drevet med det lenge nok til å si at jeg sliter litt med å se hva som fenger. Vi er jo forskjellige. Noen liker mora andre datteren sier det kjipe uttrykket, men for min del ble det litt slik at man kan velge å puste ren luft eller man kan puste luft med bål i. Det siste koster penger og burde velges vekk.

Ellers sliter jeg litt med å se hvorfor du blir så sur. Flere kommer til å begynne å røyke. Mange kommer til å fortsette til de dør. Jeg vet det. Jeg er ikke naiv. Dette dreide seg derimot om et menneske jeg fikk god kontakt med og vi fikk en felles forståelse. Jeg tror hun skjønte hvorfor jeg ønsket det. Så er det jo heller ikke slik at jeg rettet pistol mot hodet hennes hvis hun ikke sluttet. Hun kunne selvsagt trosse meg, men vi prøver da å gjøre vårt beste alle mann? Jeg sa jeg var villig til å få vekk noen av mine uvaner for å hjelpe henne. Ting går ikke bare en vei og jeg er ikke uten forståelse. Det er uansett forbanna rart at de tre jeg nevnte i åpninginnlegget sluttet lett som bare det. Pluss du da som sier du sluttet med enkelhet.

Jeg frykter hun vil dø før hun bli 60. I mine øyne er det tidlig. Og under gjennomsnittsalder. Ikke bare pga røyking. Det er pga et vell av medisiner, stillesitting og mye helseplager. Jeg angrer ikke på at jeg sa det til henne. Men hun er fri nå. Hun får gjøre som hun vil selv om jeg vil prøve å nevne det for henne innen året er omme.

Hvorfor motbevise deg selv for å få en annen person til å slutte? La kjerringa gjøre hva hun vil, så får du holde deg til deg selv.

Nå kommer vi antageligvis ikke til å treffes mer så jeg vil ikke få påvirket henne. Om du hadde visst det jeg vet så kanskje du hadde sett annerledes på det. Hun propper allerede kroppen full av nok gift før røyking. Hun er ufør og sykdomsrammet. Hun spiser ikke frokost og kostholdet er grusomt. Vi vil da alle leve forbi 55 års alder?

Selv om vi alle opplever ting ulikt ser jeg ikke noe galt i å prøve å bruke seg selv som bevis for at det noen andre gjør er galt. Røykerne er på taperlaget. Slik er det bare. That being said. Angriper ikke alle røykere. Bare henne som helt åpenbart burde slutte.