Enrich77

Kjæresten min er en gigantisk suksess. Hadde en tråd her i desember fullt av dommedagsprofetier om oss. At jeg stilte for høye krav og at hun burde få mer frihet. Selvsagt bare tull. Hun gir jo meg like lite frihet og slik liker vi det.

 

Nå har vi vært sammen i nesten 1/2 år. Vi deler interesser i massevis, vi kan gjette hva den andre tenker, vi er enig i alle "kjøreregler" i livet, vi har ingen hemmeligheter for hverandre og vi slipper hverandre maksimalt tett innpå hverandre. Så. På prinsipielt grunnlag. Kan man bli for like? Er det noe i uttrykket opposites attract? Det eneste jeg kan komme på er at en av oss tar på oss rollen som tankeleser for den andre parten. Selv om vi er like er vi ikke 100 % like og det kan vi aldri bli. Så kanskje feiltolker vi hverandres tanker en sjelden gang fordi vi tror den andre tenner det samme som oss selv.

Det tenkte jeg å bruke i dagens middag. Forslag? Om noen sier pølser så kom med noe spennende. Besides lever alene. Blir litt mye med en hel pakke pølser.

Jeg lurer mest på om du ser på for mye porno?

Det er fort gjort å bli blasert og ute av stand til å tenne på normale forhold da.

 

Link.

Som sagt. Jeg har sluttet. La inn blokkering av porr på nettbrettet. Jeg har det fritt tilgjengelig på PC, men det frister ikke. 1 mpned uten nå. Det ser ut som jeg og min nye flamme finner vår egen stil etterhvert som vi blir og mer kjent.

Jeg har målt testosteron. Selv om den er lav er det ikke katastrofe. Tror "problemet" ligger et annet sted.

 

Jeg har lest litt rundt. Det er mye snakk om seksuell attraktivitet. Om man ikke føler det da er man aseksuell. Jeg føler meg ikke kåt av noen jeg ser ute i samfunnet. Jeg kan jo bli kåt av nakenhet da. Og av situasjoner. Når det gjelder min kjæreste så vil jeg ikke si hun er så attraktiv at hun gjør meg kåt, men hun kan med enkle grep få meg kåt. Hun kan det på en mye enklere måte enn folk som ikke kjenner meg kan. Betyr det da at hun er seksuelt attraktiv for meg? Det er jo det jeg håper på. Emosjonelt og fysisk er hun attraktiv for meg. Jeg tror vi kan bli enig om sex (hvor mye/lite) i vårt forhold. Et problem da er jo at jeg vil gjøre henne gravid en dag. Tror i hvert fall det. Det blir jo et problem om jeg aldri blir kåt nok. Hun kan heller ikke komme forresten. Vi er en utrolig match der det ene etter det andre stemmer. Siste jeg vil er å miste henne i hvert fall.

 

Vil bare legge til at pga diverse omstendigheter så skal vi prøve å ikke se hverandre naken neste gang vi møtes. Det høres ikke gøy ut. Jeg har tenkt det kommer aldri til å gå. Vet jeg blir nærmest deprimert om jeg aldri får se henne naken igjen. Men så er det derfra til å bli så kåt at man bare må gjøre noe med det. Kommer aldri der. En annen ting jeg ikke forstår er forspill. Det har en effekt ja. Jeg kan kjenne noen ganger det blir enda hardere der nede, men det har ikke stor nok effekt. Type gal av lyst eller hva jeg skal si. Det er jo der man må?

Mitt tips er også som sistnevnte post, stoffskiftet. Imidlertid har du få symptomer da. Du må da ha mer enn det om det skal være hypo-/hyperthyreose. Vektnedgang? Vektoppgang? Normalt hud og hår? Deprimert? Angst? Føles verden liksom annerledes enn den gjorde før? Basert på dine få opplysninger er det selvsagt verdt å sjekke stoffskiftet. TSH, FT4 og FT3. I tillegg til å ta en kortisolprøve. Imidlertid. Hvis du ikke har mer enn det du nevner så er det antageligvis ikke det. Jeg tror svarene ligger i blodprøver. Hvis de ikke gjør det er det en mulighet til. ME.

Jeg har aldri hatt en desire for å jage kvinnfolk for sex (har gort det for romance da). Jeg skjønner ikke vitsen med ONS. Om noen forteller en "grovis" så tenker jeg. Ja, det var "veldig morsomt". Det kan selvfølgelig ha sammenheng med min humor, men det er akkurat som om jeg ikke kjenner igjen det underfundige folk vil frem til.

 

En del det samme med kjæresten min. Jeg ble så fornøyd da hun sa hun aldri hadde noe ønske om å ha ONS. Det ga henne ingenting. Hun sa også at vi ikke trengte å ha sex. Det var i begynnelsen. Nå har vi hatt det flere ganger. Det føles naturlig, den der nede står men jeg føler ikke noe kåthet som når man ser porno. Nå har jeg sluttet med det. Man må langt utenfor det som er normalt og over på grove ting i grenseland for hva som er lov for å bli kåt. Orker ikke mer av det. Det føles ikke naturlig og det er for stor avstand mellom det og det jeg og kjæresten gjør.

 

Jeg prøver å slutte å onanere også. Jeg føler meg aldri kåt så jeg skjønner ikke hvorfor det skal være vanskelig. Imidlertid savner jeg følelsen. Det er behagelig når det går for en og liksom man kjenner en beroligende effekt blir sluppet løs i kroppen. I tillegg er jo selve orgasmen deilig. Utover det er ikke onanering noen stor greie i mitt liv. Jeg ser heller en god fotballkamp eller gjør en moro hobby/fritidsaktivitet.

 

I mine yngre år (rundt tenårene) var jeg med noen som av og til hang på byen for å vurdere jenters "arsle" og "jur" som de sa. Jeg skjønte ingenting da. Synes de det er morsomt? Det var hva jeg tenkte. I dag ser jeg på det også, selv om jeg håper så mange av dem som mulig er damer og ikke jenter. Jeg begynner jo å bli gammel. Kåt blir jeg ikke da. Jeg ser vel hva som kan passe opp mot hva som er idealet mitt hos en kvinne.

 

Så. Kanskje man skulle tro jeg er aseksuell så langt? Jeg har aldri hatt en orgasme med sex med en kvinne eller mann for den del. De siste to årene merker jeg at hvis jeg faller for en kvinne da føler jeg meg kåt. Det virker som jeg må lage et nært sterkt bånd først. Er man da demiseksuell? Vi er i et avstandsforhold så jeg har ikke fått sjanse til å ha sex med henne mens jeg har følt meg kåt på den måten. Mens vi tekster eller snakker på avstand imidlertid da merker jeg at det reiser seg der nede og lekker som bare det. Jeg blir fylt med en form for spenning jeg ikke føler når jeg ser porno. Imidlertid blir det aldri sånn at jeg bare må onanere. Må jeg bli enda mer kåt eller?

 

Dette blir vel en masse presentering av fakta, men jeg tror vel egentlig at spørsmålet mitt er. Er det unormalt å måtte være forelsket/ha et nært forhold før man vil ha sex? Om en dame kom bort til meg på byen med det målet for øyet å ha sex tror jeg enten jeg ville avvist henne fort eller jeg ville kjedet meg i hjel. Enda mer under selve akten. Skal også legge til at jeg er i et forhold nå så jeg ville avvist henne høflig og sagt jeg er taken før det kom så langt da, men sett at jeg var singel.

 

I tillegg er jeg utrolig glad min kjæreste er ganske lik meg, men hun er kanskje litt mer seksuelt interessert da. Selv om hun sa i dag at det var jeg som var mest opphengt i sex. Ble glad da. Akkurat som det er et ideal å være minst mulig opphengt i sex. Romance derimot. Jeg vet det siste ikke varer evig da. Mens sex kan man ha hele livet med samme partner.

 

Så er det en ting til som kompliserer ting enda mer. Jeg har lavt stoffskifte. Det er slett ikke uvanlig med lavt libido da. Orker man ingenting. Så orker man heller ikke sex. Jeg orker fint akten med henne og snoppen står, men det er ikke direkte pleasureable. I hvert fall ikke minneverdig. Det er mer på et psykisk nivå kanskje. Man orker jo å bevege seg selv om man har lavt stoffskifte, men det er mye man ikke orker psykisk men som man gjør likevel. Husarbeid er jo typisk for eksempel. Eller personlig vedlikehold.

 

Er det flere som må være forelsket (preferably menn) for å ha sex? Er dette unormalt?

Skulle ønske jeg hadde sjalu dame jeg. Keg har vært med de som går for mye andre retningen. Type bare slå deg løs og flørt og kline med andre så kan jeg gjøre det samme. Blir helt knust av det. Men det er klart alt kan overdrives. Også sjalusi. Blir det så ille at man nærmest føler det som man er i fengsel fordi kjæresten ligger for store begrensninger på en så har det gått for langt. Akkurat det som er beskrevet i åpningsinnlegget vil jeg si er uvanlig, men jeg ville etterkommet kjærestens ønske og droppet å si slike ting til tidligere kjæreste.

Kan selvsagt være depresjon, men jeg sitter med en følelse ut i fra det du skriver at ingenting dramatisk nok har hendt til at du skal være deprimert. Besides om du virkelig er deprimert så vil du kjenne igjen følelsen umiddelbart. Jeg tenker du kanskje har en fysisk plage der nedstemthet er en side effect. Siden du sier sex lysten er vekk og at du orker mindre enn før. Spesielt det med å ikke være med venner. Foreslår du tar kontakt med lege. Sykemelder deg og whatever. Mulig du går anti-depressiva. Om du prøver flere ulike typer og de ikke virker så rr det større grunn til å ta det jeg sier som en mulighet. At det kan være lavt stoffskifte eller ME i steden. Finnes mange andre varianter å velge i også.

Sett at sønnen får en lignende personlighet som faren. Hvilke fotballspillere sitt avkom ville du sett da?

 

1. Marco Materazzi. Han holdt på lenge, men jeg fikk ikke noe. Hvilken herlig personlighet. Følsom type. Vinnervilje, fightervilje, nese for mål, rå taklinger og herlig temperament er bare noe man kan nevne. Måtte vi få en lignende sønn som gjør det bra på fotballbanen.

 

2. Juninho Pernambucano. En slags fotballens gentleman. Sluttet for fort. Han frispark er savnet. Enorm betydning for sitt lag.

 

3. Zlatan. Spesielt en Zlatan slik han var i sine yngre dager skulle bli artig å se igjen.

 

4. Ronaldo Luis Nazario de Lima. Hvilket enormt råtalent. Helt vill på sitt beste. Forhåpentligvis blir ikke et mulig avkom like sykdomsplaget.

 

5. Marco van Basten. Han er vel gammel og har ikke fått opp noe dugendes sønn i fotballverdenen i hvert fall. Hvilken unik fotballspiller forut for sin tid.

 

6. Zinedine Zidane. Kommentar overflødig. Har vel en sønn i ungdomssystemet til Real Madrid. Føler på meg han ikke vil nå sin far til anklene en gang.

 

7. Andrea Pirlo. En av fotballens eleganter med en enorm ro må da få sin kopi på fotballbanen?

 

8. Giorgios Karagounis. En hardtarbeidene tvers gjennom herlig spiller man alltid kunne regne med. Jeg har ikke fått nok av denne mannen.

 

9. Alvaro Recoba. En kar med sin helt egen spillestil. Fantastisk på sitt beste. I nærheten av tragisk på sitt verste. En type jeg gjerne ville sett mer fra.

 

10. Eric Cantona. Savner en slik uforutsigbar type i dag. Arrogansen hans var utrolig passende.

 

Jeg kunne hatt helt andre typer her og sikkert gjort plass til flere, men dette var de jeg kom på nå. Det får duge i hvert fall foreløpig.

Da har vi møttes to ganger i Stockholm og Oslo. Ingenting som ikke tyder på at dette går. Vi har planer for fremtiden. Hun er the one for me. Å flytte sammen ligger oogå i planene våre. Tenkte bare å gi en update om noen var interessert.

Jeg forlater tråden. Er for vanskelig for dere. Pajkasting og sandlådenivå kaller de dette på svensk. Hun har sitt frie liv og gjør som hun vil. Jeg holder et øye med dette og virker det unormalt for meg så anbefaler jeg lege. Det har hun ingen problem med. End of line. Bli voksen!

Jeg vet ikke hvem denne jenta er, men jeg håper ho river seg fra deg asap. Jeg ble satt ut av innlegget ditt, det virker som du er et helvete å leve med.

 

La dama gå og la henne leve et normalt liv, før vi får nok en tråd om "Kjæresten jeg traff for en måned siden klager på jeg blir trøtt når klokka er 23!"

 

Overruled. Taes ikke til følge. Hun sier jeg er for snill. Hun får dumpe meg for det da. Vi er tilhengere av frihet begge to. Har levd med en før da. Jeg jobbet skift. Så det var ikke noe problem for meg når hun la seg lenge før jeg var hjemme 02-03. Problemet er når det følges av personlighetsendringer, trusler og faenskap.

problemet her er IKKE din kjære, det er DEG. Du er TOTALT submissiv og din kjære misliker dette naturlig nok veldig mye. En typisk dame vil ha en mann, ikke en valp.

 

Submissiv. Er ikke det noe greier innen BDSM? Ikke valp hun kaller meg. Isbjørn har hun sagt. Hvis det var tilfelle det du sier ville hun enkelt dumpet meg i steden for å true med at jeg bør finne en annen.

Jeg har snakket mer med henne. Antall tid vi bruker sammen varierer veldig fra dag til dag. Sa forsiktig til henne i går at vi ikke trengte å snakke om det og at jeg forstod om hun ikke ville snakke slik alvor. Det var helt ok. Jeg nevnte en drøss med greier for henne. Blant annet Sjøgrens, men vi får ikke noe til å passe. Hun sa også at hun var enig i at det ikke var normalt. Hun var glad for nye innspill og jeg forstod det slik at hun tar det opp med lege neste gang. Futhermore gidder jeg ikke stresse mer med saken nå. Kan jo også nevne at der vi var reagerte alle på hennes oppførsel. De ville klistre ADHD på henne. Jeg støttet henne når alle vendte seg imot. Jeg har bodd med en med ADHD før og jeg vet hun ikke har der.

 

Jeg vet ikke om dette passer i helse. Får ingen nye innspill. Så da kunne det vel stått under forhold i steden. Jeg vet jeg bare har kjent henne i en måned. Det lille jeg så de gangene vi var sammen var nok. Har aldri sett noen andre som har vært slik. Min kropp er stilt inn på å våkne 10. Den nekter å gå sæelig tidligere enn 24 uansett hva jeg finner på. I dag skulle hun være hjemme 2230-23. Så, da får vi se. Forsvinner hun med en gang hun er hjemme så ok. Skal ikke lage noe. Da skjuler jeg skuffelsen min. Jeg vet også at det finnes flere ting enn henne og oss i verden.

 

Stoffskiftet er så godt som utelukket. Jeg har sett TSH, FT3 og FT4. Det er ingenting unormalt å se der. Dessuten er hun kvikk om dagen helt til det er en bryter som blir slått på som sier null krefter igjen. Jeg har lavt stoffskifte og krever mindre søvn enn henne. Hva gjelder hennes søvn er den fra rundt 2330 til 08 eller 09. Vi har overhodet ikke noen dårlig og turbulent hverdag. Nå tar jeg dette med ro. Så vil jeg nok finne ut av det etterhvert tenker jeg.

Jeg har bare kjent henne i en måned. Og mye av tiden har vi vært fra hverandre. Nå er det et avstandsforhold. Blir så frustrert av at hun bryter meg tvert av kl 23-23.30 nesten hver kveld. Hun blir nærmest dødelig trøtt, og jeg har sett at hun sovner på ett minutt. I tillegg endrer hun personlighet og blir fiendtlig og ekkel mot meg. Det skal sies at jeg er veldig følsom og tåler ikke så mye. Eller hadde hun vært konsekvent kald hadde det vært greiere. Det plutselige skiftet i personlighet er verre å hanskes med. I går sa hun at jeg måtte finne en annen om jeg var så misfornøyd med henne. Jeg klaget jo hver kveld. En stor overdrivelse. Jeg tar på henne med silkehansker og sier bare at jeg vil hun skal bli lenger. Det er ikke første gang hun har sagt kalde eller sårende ting til meg.

 

Skrev mail til henne der jeg skrev at jeg ville undersøke om det er noe galt med henne. Hun avfeide det med at det var normalt å bli trøtt 23-24. At hun måtte få lov til å sove når hun var trøtt. Jeg ofrer meg for min kjære jeg og får gjerne ekstra energi av å snakke med henne. Hun skrev at hun ikke hadde fått hvilt ut fra stedet vi var på for 17 dager siden. Hun antydet at trøttheten kunne skyldes psoriasis. Det har jeg jo selv og jeg tror lite på det. Riktignok er hun langt verre angrepet enn meg. I tillegg har hun tatt prøver for stoffskiftet som legen har sett på som ok og det samme mener jeg (jeg har det selv og kan nærmest garantere hun ikke har det). Da er det jo rart at hun i det neste øyeblikket argumenterer med at hennes trøtthet er helt normal. I tillegg nevnte hun at hun kanskje hadde lite jern (som følge av mens kanskje). Blir man beyond trøtt og endrer personlighet av det?

 

Så hva kan være aktuelt? Trøtthet er symptom på nærmest alle sykdommer. Kunne det være en ide å ta en full sjekk av vitaminer og mineraler, spesielt B12? Kortisolprøver er vel en ide? Psykiske sykdommer. Synes hun kan minne om som har DID når hun får det der, men det er jo nærmest umulig. Kan det være en form for matallergi eller intoleranse? Melk, sukker, hvete, gluten? Det jeg tror mest er en form for stressreaksjon. Hun er veldig ambisiøs og det blir kanskje i overkant med fokus på hvor bra hun skal være og hvor mye stresset hun blir av oppgaver som skal leveres inn etc. Kanskje det ligger noe i barndommen også om foreldre som stiller skyhøye krav. En slags form for utbrenthet med et veldig spesielt forløp? Lyder sært.

 

Jeg føler leggehysteriet ødelegger for oss. I et forhold tilpasser man da seg hverandre? Det gjelder også for min del. Jeg kan vel også legge meg tidligere, men det blir ikke av pga stoffskiftet og kroppen min nekter å sove før etter 24. Noen ganger så sent som 0130 kanskje. I et forhold støtter man hverandre. Dette må da gjelde etter kl. 24 også? Selv om man sover også? Hun må gjerne vekke meg pp natten om for eksempel noen av hennes nærmeste har dødd. For langt mindre alvorlige ting enn det også. Det er noe creepy ved dette.

That depends. Og jeg tenker dette varierer voldsomt fra mann til mann. Min første tanke er at det er turn off, men hvis omstendighetene er rett og du utstråler trygghet og gir kjemi. Så kan det være det motsatte. Selv liker jeg ikke direkte damer. For min del tar kjærligheten større plass enn kåtheten, men det finnes nok nok av menn som ser det motsatt.

Takk for alle svar. Meg og henne holder kontakten og antageligvis møtes vi i Sthlm i januar. Enig med flertallet her, men jeg skal gi det et forsøk. Tror ikke jeg går til bunns om det ikke går, men jeg håper selvsagt på det beste. Uansett godt å ha vært der, "in the zone".

Jeg har nettopp vært i syden på behandlingsopphold. 3 uker. Etter ca. 11 dager traff jeg en svensk dame. Vi arbeidet oss inn mer og mer. De siste tre dagene kjente jeg kjærligheten rive i meg. Jeg leste den samme kjærligheten i øynene hennes. Vi hadde så mange rare ting felles. I går reiste vi hjem. Hun gråt og jeg var enda verre ute. Skikkelig hylgrining som man aldri ser menn gjøre.

 

I dag var tonen en litt annen. Jeg er jo heller ikke så sår i dag, men jeg synes hun tar så lett på det. Det er langt til Stockholm. Jeg vet. Kan man ikke prøve da? Det er akkurat som om hun har flere personligheter. En som liker kjærlighet og en som bare tenker alvor, jobb og karriere. Jeg spurte om hun var sånn karrieredame som gikk på Stureplan der nede. Neida, sa hun. I dag er hun ambisiøs forretningskvinne. Egentlig er hun student da med praksistid på noe kunstgalleri eller noe. Så forretningskvinne blir hun vel ikke, men hun ønsker å kle seg pent, tjene godt med penger og gjøre karriere. Selv er jeg en enkel yrkessjåfør (med matchende intelligens til henne). Og det samme ville jeg vel bli om jeg skulle flytte østover også.

 

Det var spesielle forhold der nede. Der var vi alle syke og i samme båt. Da blir spørsmålet. Når lar man seg rive med av kjærligheten? Jeg så det jo på henne at hun var betatt og preget. Hun har sagt at jeg var bedre enn eksen hennes. Må jeg være karrieremann som jobber 9-10 timer også og går for å tjene masse penger?

 

Skal man detaljspørre om alle mulige tenkbare situasjoner? Sa at det var sjanse for at jeg kunne bli ufør. Hun holdt jo på å svime av nesten. Kjærligheten overvinner alt sies det, men den gjør visst ikke det? Jeg vet at ting tar tid og at 10 dager er kort til i et forhold, men det er da hjertet som bestemmer? På papiret vil jeg ikke ha en rik dame som omgås på beste vestkant, men som sagt så er det hjertet som bestemmer.

 

Hun skulle skype med meg i kveld. Jeg tror ikke hun kommer. Vi snakket om muligheter for å finne andre kjærester når vi kom hjem når jeg var der. Jeg sa at jeg ville gi henne den respekt å ikke røre noen før januar i hvert fall. Selv 10 dager tar litt tid å få ut av systemet. Virker som om hun ser på alt slikt som overhøytidelig fjas. Altså når vi begge var oppløst i tårer i går kan man da på en dag gå over til et vanlig vennskapelig forhold? Savner henne grusomt mye. I want my lovely girl back.

Hva spørsmålet er? Du ga i hvert fall et svar. Du sa sex er limet i et forhold. Skjønner ikke jeg mye av i hvert fall. Selvsagt er det logisk å ha sex med den man er sammen med kontra å lete opp en ny dame/man, men det gir meg ingenting rent mentalt. Jeg har jo mine tanker om henne uansett. Jeg har mine følelser. Det psykiske blir jo der uansett om vi har sex eller ikke.

Jeg har samme problem. Jeg runker for hardt og har prøvd å slutte med det med det resultat at jeg ikke kan komme. Ellers har jeg dårlig følsomhet i penis. Mitt tips er å ta det til lege og videre til urolog om de ikke har en løsning. Om alt feiler så er det vel kanskje slik at noen synes kanskje sex ikke er noe da?

For en rar overskrift tenker kanskje noen. Det dreier seg om kjønn. Jeg ser ofte at det skrives en hån og en kompliment. Dette medfører automatisk videre hånen og komplimenten. Man har jo ord som mangler. Det kan ikke alltid brukes i sammenligning. Det heter et tak og en sak selv om de ligner, men det heter ikke en kompliment og en pigment. Etter min mening er begge siste ord intetkjønn. Akkurat som at hån og lån er begge intetkjønn. Kan jeg possibly ta feil? Heter det hånen og komplimenten selv om jeg har sett det skrevet pigmentet utallige ganger?

Kjæresten min nå sier at det er viktig at det går bra mellom oss i foholdet, at vi kommuniserer bra med hverandre er snille og gode med hverandre. Samt mer. I tillegg mener hun sex er nesten like viktig. Er det slik? For meg betyr det screw all. Hadde hun stengt igjen kranen til deler av kroppen sin ville det vært en belastning, men samtidig føler jeg ikke noe generelt behov for sex og heller ikke føler jeg at sex er en del for å forsterke kjærligheten mellom to. Det skal nevnes at jeg har en betydelig sykdom ved siden av. Samt at jeg selvsagt kommuniserer godt med min kjære. Der hun nok hører på mine ord men hun føler kanskje at kroppen min sier noe annet.

 

En annen ting er at jeg har hørt at man kan videreføre et forhold basert på at sexen er bra, men alt det andre er rævva. Høres jo sykt ut. Følelser og kjærlighet er da i pole position? På meg blir det åpenbart forskjellig.

 

Kjærlighet/være glad i noen: en psykisk følelse i hodet.

Sex: for det meste fysisk. En god følelse i kroppen. På lik linje med det trening eller rus er for noen. Totalt uavhengig av det å dyrke en partner.

 

Er det folk som fremdeles holder på med dette altså? Waste of time. Finere med vekst.

 

Selvsagt holder man fortsatt på med dette. Ønsker man på død å liv å alltid være svette og klamme i skrittet kan man fylle opp undertøyet med vattdotter og fortsatt slippe å se ut som deltakere i en 70-talls pornofilm.

Anonymous poster hash: 99c28...4b7

 

 

 

Da blir det vatt og svette for min del. Du kan komme og sjekke hvordan ståa er før dusj om du vil forresten. Noe sier meg at... ja, you catch my drift.

En gratulasjon er så til de grader på sin plass. Den mest suverune serievinneren noensinne? Litt trist for Moldefans da som nok for det meste ikke er i Stavanger nå.

Haha. Må le av forsvarsspillet til Norge. Panikk. Hønsgård kaller de det på svensk,