Enrich77

Takk for svar. Da var det bare en ting jeg glemte. Noen sier man ikke skal drikke Farris eller kullsyreholdig vann heller. Det er ekstreme mengder salt i det sier de. Jeg har selvsagt prøvd å finne ut hvor mye det er. Uten hell. Jeg er vel ikke akkurat bekymret for å drikke "acqua gassata", men hvor kommer denne myten fra? Om man skal drikke tap water resten av livet blir det triste greier.

Var litt usikker på om jeg skulle legge den her eller på mat. 

Skulle lage en salat i dag. Alt var klart men jeg manglet litt salt. Dårlig tid så jeg må ha helt i kanskje en halv teskje salt i den. Smakte jo ganske mye salt deler av salaten. Da er spørsmålet. Er det farlig å spise for mye salt en gang? Det sies at vi får i oss for mye salt? Betyr dette at maten er tilsatt for mye salt (for eksempel i sauser og halvfabrikata)? Jeg bruker nesten aldri en saltbøsse og det er sjelden jeg spiser pommes frites. Så hvor kommer den store mengden salt i maten fra?

Jeg har problemer med stoffskifte. Det sies at salt da kan være bra ettersom det inneholder jod. Når jeg søker rundt så virker det ikke som forskerne har peiling på om salt er bra eller ikke. De er ikke enige. 

Finnes det noen kjente "worst case scenarion" der folk har spist for mye salt?

Forstår ikke dette rasisme begrepet lenger. Vet ikke hva det er. Jeg tror jeg forstår det slik at man behandler folk fra andre kulturer på en annen måte. At man har fordommer osv. Er det så naturlig å ikke ha fordommer mot noen da?

Egentlig er alt man trenger å vite at utlendinger i stor grad velger å segregere seg selv. Det finnes alltid unntak, men de vet jo sin plass og vi vet vår. Å prøve å gjøre seg venner med folk som røyker vannpipe, hører på arabisk musikk, snakker arabisk og tydelig viser at de vil være med sine egne og rundt sin egen kultur er bare dumt. For oss og for dem. Vi burde bare ta en skilsmisse fra hverandre. De lever et steds og vi et annet. Slik gjør vi jo uansett egentlig. White flight er vel et fenomen, eller?

Det er synd vi ikke er en stor gruppe europeere som kunne emigrert til Somalia, Irak eller Nigeria. Så skulle vi fått sett hvor populær vi hadde blitt der. Europeerne skulle gjerne hatt høye fødselstall slik at de innfødte der følte de ble færre og færre.

Denne "rasismen" dere snakker om kommer aldri til å forsvinne. I så fall må folk hjernevaskes helt. 

Vil også oppfordre folk til å høre Candace Owen sin "rant".

Island ute. Yes! Sånn går det når du spiller uten Kolbeinn... Slutt på å rose deres "fantastiske klappesang". Slutt på å blåse opp et langt innkast til en målsjanse. Slutt på ensidig kontringsspill. Good riddance og kom ikke tilbake!

Deilig trøkk i trynet til Island. Fotball kan de ikke. De får holde seg til håndball og fisking.

Dette var en interessant kamp. Likte utfallet av den. Kroatia har noen riktig fine spillere. Men en ting var negativt. Dette var fordelaktig for Island. Prioritet nummer en er å få dem kastet ut av VM på raskeste mulig sett. De fremstår så kjedelig og som noen tullinger. Samt at de er "folkets" favoritt. Altså folk flest har som oftest ikke peiling. Veeeldig viktig å holde på underdogs (hvorfor?). Spiller de ikke dritfotball?

Tyskland virker litt uforberedt. Mexico får store rom. Spesielt på venstre. Deilig resultat så langt.

Enkelte misliker klaging. Det er jo synd for nå skal jeg klage.

Kvalitetsmessig er det et helt ok mesterskap. Noen bra kamper som Portugal-Spania og andre gjesp som Argentina-Island. Det er ikke det som er hovedproblemet da. Problemet er mangelen på profiler.

Folk som kunne gjøre det uventede på og utenfor banen. En gal keeper (Higuita, Chilavert), en provoserende midtstopper (Materazzi). På midtbanen fans elegante spillere som Beckham eller skuddvillige spillere som traff mål fra litt distanse (Lampard, Sneijder, Nedved). Vingene kunne drible av noen spillere. Skape noe på egenhånd. Hva har vi av det i dag?

Selv spisser som gjerne er de mest elskede spillerne er helt tørket inn. En som Batistuta var en stor målscorer men det var ikke bare det. Han hadde karisma og stil. Man hadde andre som Suker, Bergkamp, Owen, Raul, Salenko, Romario og Koller. Hva har man i dag? Bare Ronaldo? Hvorfor er alle så grå og kjedelige?

Det er heller ingen temperament eller hissige situasjoner. Er det det overkontrollerede "sikkerhetssamfunnet" der alle skal følge reglene som har ødelagt? Jeg savner Völler og Riijkaard.

Det sier noe når VAR får mest oppmerksomhet som det mest positive fra VM. En annen ting er at det er tull å arrangere mesterskap uten Italia. Legg gjerne til Nederland. Det finnes ikke den ting de ikke klarer å ødelegge med tiden. Tidligere var jeg irritert og fortvilet når jeg måtte jobbe under VM/EM. I år går det helt fint.

Pauleta! Ellers går dette til helvete!

Om ikke Portugal har vet til å sette innpå Pauleta denne gang heller så gidder å se på. Jeg er villig til å se mellom fingrene med at Vitor Baia og Joao Pinto ikke får spille. All in på Portugal i kveld.

Jeg aner ikke lenger. Kanskje alt hype (alternative hypothesis) har svaret? https://youtu.be/ttguCMBy1Jw

Han har også uttalt han mener rasisme ikke eksisterer. Jeg tror ikke han mener det bokstavelig, men jeg tror han er blitt så confused av den overigrige bruken av ordet at han ikke lenger er sikker på hva som er rasisme.

På 90-tallet når jeg var ung var rasisme å bruke vold eller komme med fornærmelser mot andre med en annen hudfarge rasisme. I dag er det ikke godt å si. En skihopper fra Tsjekkia eller noe slikt uttalte noe om at han var like tynn som en somalier og hoppet like dårlig som dem. Noen mente det var rasisme. Jeg synes ikke det var veldig bra sagt, men det var ikke veldig rasistisk heller. Trump har jeg hørt bli kalt en rasist. Vanskelig å forstå hvorfor. Setningen "It's okay to be white" er også rasistisk.

Jeg mener at venstresiden kan drite og dra og at vi burde styre mot en demografi i Norge som på 70-tallet. Er det rasisme? Det ville ikke overraske meg om folk flest mener det. Det som er gledelig da er at flere og flere jakter sannheten (spiser røde piller). Vi er på vei mot helt andre tider og det kan bare ikke komme fort nok.

Vurderer sterkt å dra dit i slutten av september. Hvor skal man dra da. Jeg har erfaring med Benalmadena, Fuengirola og Torremolinos. Men jeg tror ikke det er aktuelt nå. Alt som er østvendt er ikke bra. Solen forsvinner bak en bygning eller et fjell. Null sunset. Så jeg hadde tenkt meg mer Cala de Mijas, Sitio de Calahonda. Dette er jo mindre steder og det finnes ikke tog. Men det er ok likevel? En annen fordel er at det er nærmere Marbella.

En ting til. Verbet att måste. Det bøyes att måste, nu måste jag, i går måste jag. Kan det være for real?

Finnes det en svenske eller en med svensk-kunnskaper som kan hjelpe meg her?

Når man er nordmann bosatt i Sverige så kan man kanskje komme unna med å snakke bare norsk. Men det er vel vanlig å tilpasse seg. Jeg er nå i prosessen med å snakke svensk fullt ut. Eller så godt som. Kunne sikkert snakket bare norsk, men for å unngå misforståelser er det best å tilpasse språket. Jeg vil ikke anbefale å svare trevlig hälg med god helg. Nummer er også vanskelig. 79 forstås ikke. Sjuttinie ska man säga. Søttini kan tolkes som førtifire. Har prøvd det før.

Også har man 20. Komplisert nummer på svensk. Skrives tjugo, uttales tjuge eller tjugi. Og når det blir 21, 22, 23 osv. Så forsvinner g'en. Tjueett, tjuetvå, tjuetre osv. Det skrives fremdeles tjugoett da. 16 er ett annet nummer man ikke bør si på norsk i Sverige.

Men det finnes jo mer. Var og vart. To ord for hvor. Kan man si at vart er mer som where to eller den spanske adonde? Jeg har også fått høre at var kan svares med här og där. Vart svares med hit og dit. Komplisert.

Nasjonaliteter virker komplisert. En italiener, russer eller spanjol er forskjellig på hankjønn og hunkjønn. For menn italieneren,spanjoren. For damer italienskan,spanjorskan? For ikke snakke om i flertall hunkjønn. Italienskorna, spanjorskorna. Mycket vanskelig.

Så er det ingen. Eller heter det inga? Og noen ganger sier man inget for ingenting?

Hva svarer man når noen sier takk for... (kan være takk for mat,takk for transport,takk for hjelpen). Ingen problem?

Til slutt. Hva står det her, Kristianstad? Feil. Det står ikke det du tror. Om man skal skrive det slik folk uttaler det så står det Krisjhanstad/Krischanstad. Med mye trykk der det står "han". Hvordan ble det sånn? Er det noe dialekt eller sleng ute og går? Enda mer absurd enn uttalen på Leicester.

Det burde være enkelt. Mannen stikker greia si inn i hølet og noen måneder etterpå kommer det barn. Det er det som er poenget med sex? Eller? Det er å ha det gøy? Få nytelse? Bringe folk sammen? Eller hva vet jeg.

I tillegg så er ikke sex bare sex. Det kan gjøres på så utrolig mange ulike vis. Og de som utfører det har altfor mange ulike prefeanser innen det. Fra de nærmest totalt aseksuelle til de "nymfomane"/sexavhengige. Så har man merkelige ting som dendrofili og nekrofili på toppen av det. Synes det kompliserer utrolig mye at man har så stor valgfrihet og preferanser innen det. Sjansen er stor for at man finner en bra kjæreste men at man ikke klikker sammen seksuelt overhodet.

Så var det min story. In short kan man si jeg var nesten uinteressert til at jeg nå er over middels interessert. For å ta det fra begynnelsen.

15 år gammel var jeg i dusjen og vasket underlivet grundig ofte på fredagene. Jeg skulle på fest og kunne jo treffe noen. Jeg traff noen av og til. Vi kom i snakk men vi beholdt klærne på. Og når det var tid for å gå til sengs var vi gått fra hverandre. På denne tiden snakket jo folk om å ha sex med jenter. Jeg skjønte ingenting og mente det var for når jeg ble eldre. Jeg var på denne tiden opptatt av å bli forelsket og få kjæreste. 18 år gammel hadde jeg sex for første gang. Det var ingen suksess. Jeg var ikke spent og jeg husker jeg synes det var dumt vi ikke bare kunne ligge ved siden av hverandre.

Det gikk mange år og jeg fikk flere dårlige opplevelser. Det ble vel slik at jeg ble mest oppsatt på å holde meg hard og unngå dårlige opplevelser. 29 år gammel fikk jeg meg kjæreste som varte i mange år. Hun fortalte meg om en relativt livlig seksuell fortid. Jeg tenkte ikke noe spesielt om det. Hun tilpasset seg meg og vi hadde sex sjelden eller aldri. På den annen side hadde jeg nå fått noe mer trygghet og følte litt spenning sammen med andre damer. Det skulle gå 6 år og gjennom hele forholdet uten at jeg fikk utløsning inni henne.

I 2012 dro jeg vekk 3 uker fra henne. Da husket hun hvem hun var. Jeg kom tilbake til en sexgalning som ville ha sex med hvem hun ville, åpent forhold og kunne praktisere BDSM. Fuck that tenkte jeg. Om du er så shallow at det er viktigere enn meg så good riddance. Vi hang sammen som uoffisielt par litt til selv om vi var enig om å forlate hverandre. Hun sa jeg burde finne en annen å ha sex med. Glem det antydet jeg og sa jeg kom til å finne en annen dame jeg ble forelsket i. Og at hun da kunne glemme å ha noe særlig mer med meg å gjøre.

Sånn ble det og hun mistet meg. Om hun var glad i meg eller ikke da spiller ikke så stor rolle. Men huset ble solgt og siden jeg var den som tjente penger tok jeg fra henne alt av trygghet og penger hun var vant med. Passende straff for henne.

Den nye dama jeg hadde funnet var snill og veldig emosjonell. Mye hva jeg ville ha. Igjen fikk jeg problemer da med sex livet. Jeg kunne holde det gående 20-30 minutter uten å komme og følte det ikke var så spennende. Tiden gikk og det ble slutt uten at det hadde med sex å gjøre. Jeg gjorde fremskritt i dette forholdet da og sluttet å være redd for å ha sex, redd for å feile. Jeg fant ut hvilken type dame jeg ville ha.

Så da jeg ble 37 år kom kjærligheten, den store. Det er altså min nåværende kjæreste. Jeg var tidlig ute med å si at jeg ikke kunne gjøre henne gravid fordi jeg ikke kunne sprute inni henne. Hun var ikke sånn overbegistret over det, men hun sa på en rolig måte at vi skulle overkomme det.

Det ble bedre med henne. Jeg merket mer trygghet og ikke minst en mer unit lignende følelse. Telepati eller hva jeg skal kalle det. Jeg kunne føle henne bedre enn alle jeg hadde vært med tidligere. Ikke minst forstod jeg sex bedre. Jeg skjønte det handler om så mye mer enn bare det fysiske eller porno. Det kan være som en lek mellom to voksne. Fremdeles kom det ingen "cream" inni henne.

Ettersom tiden gikk mente vi vel begge to at sex ikke var så viktig. Vi kunne ha det veldig sjeldent, og så kanskje 3 ganger per uke. Etter 15 måneder løsnet det. Jeg kom inni henne. 20 år etter første gang jeg prøvde. Jeg var redd hun var blitt gravid. Det var hun heldigvis ikke. Jeg tror jeg måtte være skikkelig forelsket og finne dama sexy for å ha suksessfull sex med henne.

Så kommer vi der jeg er nå. Vi har hatt perioder på en måned fra hverandre. Da føler jeg maset om sex. Å onanere hjelper ikke. Når hun har period er det jobbigt,og med en gang den er slutt så er det innenfor "gates of Mordor" igjen.

Så jeg vet ikke helt hvilket syn jeg skal ha på sex lenger. Før kunne jeg gå år uten sex. Jeg tror det var 7 år på det meste. Nå føler man en slags "drug" følelse med avhengighet. Man blir urolig og jakter det. Å leve uten føles som et ikke helt fullstendig liv. Det samme med kjærligheten. Uten sex lever man bare kjærligheten 80 %. Blir man ikke en grunnere sjel og intellektuelt fattigere om man skal drive å jage dette jevnlig?

Så lenge jeg kan gjøre henne gravid så er det det viktigste sånn logisk sett. Pleasure og nytelse kan man få på andre måter. Sex kan nok være en berikelse i livet og noe som virkelig gir krydder for noen. Det kan være en gigantisk suksess,men det kan også være en solid pain in the ass. Hvem var det egentlig så fant på at vi skulle ha noe så komplisert i våre liv?

Bor i Stockholm nå. Eliteserien står ikke så høyt i kurs her. Jeg har ikke sett Brann siden ett eller annet sted på slutten av 2015 sesongen. Har jeg gått glipp av noe? Sølvet i fjor var overraskende og interessant, men det virker også som et utrolig svakhetstegn for ligaen. Riktignok er hele eliteserien et svakere produkt enn det var, men Brann er også blitt utrolig kjedelig. Spesielt gjelder dette spillet. Offensivt spill og mye mål har alltid vært et kjennetegn ved Brann. Nå er tallet 0 mer kjent ved Brann. Også andre sider ved klubben er kjedelig. Huseklepp er gone og Karadas er snart ferdig som spiller. Hvilke profiler finnes det da igjen? Barmen? Piotr (enda ikke lært seg norsk)?

Egentlig ikke rart det har blitt slik. De klarer å ødelegge det meste annet som er bra også med tiden. Er det en ting jeg savner så er det halvfulle matcher i en europeisk turnering. Kamper som mot Basel i 2000 var fantastisk. Det samme med Levski Sofia. Det beste minnet jeg har fra Brann stadion må være kamp mot Strømsgodset i 2001. 6-2. Og seieren mot Stabæk, 8-1. Kamper der Kovacs var involvert var også bra. Herlig hatsk stemning. Hvem er det man "hater" nå? Ikke en gang dommeren får hat mot seg. Alt er blitt så trivelig og kjedelig.Til slutt må det sies at det ikke ser ut som om det er noen ny generajon supportere som kommer til. De gangene jeg har vært på stadion de siste 2-3 årene er det de samme ansiktene som går igjen. Takke meg til spytteren i Sogndal..

http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=match&matchId=24381&tournamentId=1&seasonId=323

Ikke avhengig av det nei. Det høres jo betryggende ut, men hvem kan vite sikkert.

Ja, jeg tror jeg har evner og talent innenfor dette. Er det på den annen side et idiotisk karrierevalg? Det er vel ikke så lenge til bilene kjører seg selv. Hva slal man da med kjørelærere? Finnes det utdanning noe annet sted enn i Trøndelag?

Takk for svar. Har ikke kjøpt programmet. Forstår det slik at man kan bruke programmet på samme måte bortsett fra at man ikke får recorded sine produkjsoner.

Nå er jeg blitt 39 år. Det finnes selvsagt ingen aldersgrense, men er det for gammelt til å lage musikk på brukbart nivå? Jeg har latt meg inspirere av Kygo selv om jeg ikke skal lage musikk som ligner på hans. Jeg har 20 års erfaring med å lytte på ulike typer EDM. Hovedsaklig trance, ambient, IDM. Jeg kjenner brukbart til emnet men jeg har selvsagt alt å lære. Jeg ønsker å lære meg alt fra bunnen på FL studio uten tutorials. Er det mulig?

Jeg har aldri vært i Nord-Norge. Den beste flyforbindelsen til Nord-Norge er Tromsø. Jeg er ute etter å se nordlys, plukke opp litt atmosfære og se litt lokal kultur kanskje. Imidlertid trenger jeg ikke å være i en by hele tiden. Finnes det noe i rimelig avstand fra Tromsø som er verdt å besøke? Har sett lyngsalpene på TV som gir fin utsikt, men det er vel kun mulig å nå med ski? Skulle egentlig opplevd mest kystkultur og natur. Sånn Lofotenstyle, men jeg vet jo at det er langt fra Tromsø. Jeg har kun 3-4 daget totalt. Tenker man heller burde hatt 2 uker for å utforske Troms og Nordland. Skiller Tromsø seg fra andre norske byer eller er det som for eksempel Sarpsborg?

En ting til. Lys hele tiden er drit. Mørke hele tiden er vel heller ikke så bra. Så når bør man da dra? Midt i april? Tidlig mai?

Jeg har flyttet til Sverige og Stockholm. Naturen her er så kjedelig. Ellets mer som sagt her, obefintlig. Så da undrer jeg. Hvor langt må man reise for å finne svenske fjell? Jeg har vurdert Kebnekaise, men det virker for langt og for dyrt. Hvis man drar opp på samme breddegrad som Trondheim. Har de fjell der? Burde man heller dra til Norge? Typ gaustatoppen?

 

Følelser og stabilitet i forholdet er viktigere enn sex. 

 

Denne løgnen kan du jo fortsette å prøve å selge deg selv til du blir blå i trynet, men kroppen din har jo soleklart en helt annen oppfatning. 

Anonymous poster hash: 31c94...3e1

 

 

Mr/Mrs Diskusjon. Hvorfor skal man da ha fast følge om det viktigste er å bli/få fucked noen?Har funnet meg kjæreste fordi jeg elsker henne trives med henne og kan tenke meg å få barn med henne. Skal jeg heller finne meg en mann å få barn med fordi jeg er litt kåt på dem til tider? Kanskje du mener alle burde være singel eller fri og gjøre akkurat som de vil?

 

Mente at det virker som om mine kjærester er klar for sex bare jeg er naken. Jeg har nesten ikke tatt på dem. Vi kanskje ikke har snakket så mye heller. Hvorfor er de da 100 % klar om det ikke er visuelt? 

 

Det kan være tenning på situasjonen, spenningen, at man rett og slett bare er kåt fra før. Visuelt kan det jo helt klart være. Igjen, folk er forskjellige. Alt med sex er ikke bare visuelt, handler jo mye om følelser, forventninger, spenning og slike ting også. 

 

I agree 100%. Kanskje jeg så et motsetningsforhold mellom lite forspill = visuell og tilsvarende motsatt. Det var gjerne ikke det du sa, men mitt inntrykk er at kvinner trenger lite like forspill som menn eller enda mindre. 

Kjæresten min er kinesisk. Hvor lang tid tar det å lære kinesisk hvis man jobber hver dag tror dere? Tenker pinyin uten tegnene. Når jeg drømmer tenker jeg det er et språk som ligner hebraisk, arabisk eller hindi. Når jeg våkner tenker jeg at det ikke ligner noenting. Det er en helt egen ting. Sykt. Leser vietnamesisk og tibetansk skal være i slekt, men det har jeg knapt hørt før. For vanskelig å sammenligne. Som et eksempel kan jeg nevne ordene Xiang. Kjenner til 2 betydninger. Kanskje det er flere. Xiang er elefant eller savne. Forstår det slik at når man skal si savne så bruker man tid og dveler på a'en, Mens når man sier elefant xiang går det ganske fort. However. Dette er kanskje et språk det går fortere å lære seg alle ordene enn for eksempel norsk eller italiensk. Det er jo som oftest maks 4 stavelser. For de som ikke kan noe er det jo interessant at hamburger heter hanbao fordi det er de 2 kinesiske stavelsene som kommer nærmest kinesisk uttale kontra normal uttale.