Gå til innhold

Simennzz

Medlemmer
  • Innlegg

    161
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Simennzz

  1.  

    Jeg har ikke fått øvd på dette faget i det hele tatt, og har ikke lyst å dette ned fra å ha B i snitt, så kjenner jeg er litt stressa mot dette faget..

     

    Er jo så sinnsykt mye filer, hva er relevant og ha med seg?

    https://www.dropbox.com/sh/4lwkqduosjv0kks/AAADLFmn2OhciK9X4pBuMpzxa?dl=0

    Det var skrekkelig mange filer du hadde, tror ikke vi har fått utdelt alt det der i Trondheim...

    Men hva som er relevant og hva som ikke er relevant er jo umulig å si basert på at ALT er pensum. Jeg blir å basere meg på å ha med det som er mest relatert til teorispørsmål + eksamensoppgaven. Med andre ord så er vel insentiver og lean mest aktuelt.

     

    Har du kanskje mulighet å linke deres pensum (om du har Dropbox)?

    Hadde vært moro og kryss-sjekket, det virker som om det er mye unødvendig stoff i alle filene vi har fått hvertfall..

     

    Tenker å printe ut alt kjernepensum, og lage en forside til hva det inneholder og en innholdsfortegnelse, så er det enkelt å slå opp. Og eksamensoppgaver, selvfølgelig.

  2. Noen som hadde hatt tid til å hjelpe meg med denne oppgaven fra eksamen desember 2013?

     

    Oppgave 19

    Ta utgangspunkt i følgende eksempel på en kortsiktig multiplikatormodell for en åpen økonomi.

    Y = Z (likevektsbetingelse)

    C = 0,8(Y – T) + 80 (konsumfunksjon)

    T = 0,2Y (skattefunksjon)

    Q = 0,14Y (importfunksjonen)

    Z = C + G + I + X – Q (samlet innenlandsk etterspørsel)

    Notasjonen er den samme som i læreboken. Nettoeksport er X – Q. Følgende verdier er oppgitt: G = 400, I = 320 og X = 200.

    Modellens løsning gir

    a) Y = 2000 og positiv nettoeksport.

    b) Y = 2000 og negativ nettoeksport.

    c) Y = 1000 og positiv nettoeksport.

    d) Y = 1000 og negativ nettoeksport.

    e) Jeg velger å ikke svare.

     

    Y = 0,8 * ( Y - 0,2Y ) + 80 + 400 + 320 + 200 - 0,14Y

    Y = 0,64Y + 1000 - 0,14Y

    0,5Y = 1000

    Deler på 0,5 på begge sider

    Y = 2000.

     

    Nettoeksport = X - Q.

    Nettoeksport = 200 - (0,14 * 2000)

    Nettoeksport = -80

    Altså negativ nettoeksport.

  3.  

     

     

     

     

    Oppgave 4

    Et land hadde et nominelt BNP på 600 mrd. euro i 2011 og 648 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

    var 100 i 2011 og 108 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

    2012 var

     

    typiske gjengagere, men hvodan løser man dem ?

     

    a) 4

    b) 2

    c) 1

    d) 0

    e) Jeg velger å ikke svare.

     

    (648/600)-(108/100) = 0.

     

    (Nominell BNP år t+1/nominell BNP år t)-(Deflator år t+1/Deflator år t)

     

    Skjønte du noe av det? :)

     

    okay takk, men samme med oppgave 7 på et annet eksamen sett.

     

    Et land hadde et nominelt BNP på 2500 mrd. euro i 2011 og 2626,5 mrd. euro i 2012. BNPdeflatoren

    var 100 i 2011 og 102 i 2012. Den prosentvise veksten i reelt BNP fra 2011 til

    2012 var

    a) 3,2

    b) 3

    c) 2,8

    d) 2,6

    e) Jeg velger å ikke svare.

    får ikke det til å stemme da når jeg bruker den formelen ...

     

    (2626,5/2500) - (102/100) = 0,0306 = 3,06%

     

    Alt. B

     

    takkk ! så dum jeg er ! tenkte ikke på desimaler ... siden det ikke sto i prosenttegn på alternativene ...

     

    Hvis du ønsker å legge logikk i oppgaven istedenfor å bruke formler kan du si det slik:

    BNP deflatoren kan du bruke til å regne den reele BNP'en.

     

    i 2011 var BNP 2500 og deflatoren var 100. Da vil reel BNP være 2500.

     

    I 2012 derimot, var BNP 2626,5 og deflatoren var 102, eller som man bør tenke: 1,02%.

    Hvis vi tar tar hensyn på deflatoren, tar vi 2626,5 / 1,02 = 2575 i reel BNP.

     

    Så kan vi bare regne prosentvis forskjell:

     

    (2575 - 2500) / 2500 = 0,03 = 3%

  4. Er det noen som vet hvordan man løser denne fra arbeidskrav 2? Riktig svar er d.

     

    Et år var gjennomsnittlig (nominell) pengemarkedsrente (3 måneders løpetid) lik 2,5 % p.a. og renten på 10 års statsobligasjoner lik 3,5% p.a. Årsveksten i konsumprisindeksen var 2,5%. Hvilket utsagn om korte og lange realrenter er det korrekte?

     

     

    a) Den korte realrenten var 5% og den lange realrenten var 6%

     

    b) Den korte realrenten var 0% og den lange realrenten var -1%

     

    c) Siden enhver investor kan omplassere penger fra korte pengemarkedsplasseringer til lange verdipapirer, var de to realrentene like

     

    d) Den korte realrenten var 0% og den lange realrenten var 1%

     

    Kan bare bruke logikk her.

    De spør hva den korte realrenten er, vi ser i oppgaven at den KORTE pengemarkedsrenten er 2,5%.

    Vi ser også at inflasjonen er 2,5%. Realrente er alltid justert for inflasjon.

     

    Så den korte realrenten blir : 2,5% - 2,5% = 0%.

     

    Så ser vi at vi har oppgitt at renten på 10 ÅRS statsobligasjoner er 3,5%. Det er da en veldig lang rentetid.

    Inflasjonen er fortsatt den samme på 2,5%.

     

    Så den lange realrenten blir : 3,5% - 2,5% = 1%

    • Liker 2
  5.  

     

     

    Er det noen som kan forklare meg dette, jeg skjønner ikke hvorfor det blir forskjellig svar i disse oppg.

     

    1. Gå ut ifra at eurokursen i Norge er endret fra 9 til 8,91 i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonsraten vært 1% i Norge og 3% i EU. Ovenfor EU har norskekronen ?

    svar: appresiert nominelt og depresiert reelt

     

    2. Gå ut i fra at eurokursen i Norge er endret fra 7 til 7,28 norske kroner i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonen i Norge vært 2% og i EU 1%. Ovenfor eurolandene har den norske kronen?

    svar: Depresiert nominelt og reelt.

     

    Det jeg ikke skjønner er hvorfor det i oppg 1 er depresiering når inflasjonen i Norge er 1% og i EU 3% også i oppg 2 er det også depresiering. Men da er inflasjonen i Norge 2% og i EU 1%.

    Jeg forstår ikke hvor det da ikke blir appresiering reelt i oppg 2 ?

     

    Noen som har en god forklaring?

     

     

    :hrm::huh::hmm:

     

    1. Den er appresiert nominelt fordi vi ikke tar hensyn til inflasjon. Den reelle depresieringen kommer fordi forskjellen på inflasjon er 2% mens kronen bare har styrket seg 1% fra 9kr.

     

    2. Den blir depresiert reelt og nominelt fordi differansen prosentvis i valutakurs er større enn differanse i prosentvis inflasjon.

     

     

    TAKK :thumbs:

     

     

     

     

     

    Er det noen som kan forklare meg dette, jeg skjønner ikke hvorfor det blir forskjellig svar i disse oppg.

     

    1. Gå ut ifra at eurokursen i Norge er endret fra 9 til 8,91 i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonsraten vært 1% i Norge og 3% i EU. Ovenfor EU har norskekronen ?

    svar: appresiert nominelt og depresiert reelt

     

    2. Gå ut i fra at eurokursen i Norge er endret fra 7 til 7,28 norske kroner i løpet av ett år. Samtidig har inflasjonen i Norge vært 2% og i EU 1%. Ovenfor eurolandene har den norske kronen?

    svar: Depresiert nominelt og reelt.

     

    Det jeg ikke skjønner er hvorfor det i oppg 1 er depresiering når inflasjonen i Norge er 1% og i EU 3% også i oppg 2 er det også depresiering. Men da er inflasjonen i Norge 2% og i EU 1%.

    Jeg forstår ikke hvor det da ikke blir appresiering reelt i oppg 2 ?

     

    Noen som har en god forklaring?

     

     

    :hrm::huh::hmm:

     

    1. Den er appresiert nominelt fordi vi ikke tar hensyn til inflasjon. Den reelle depresieringen kommer fordi forskjellen på inflasjon er 2% mens kronen bare har styrket seg 1% fra 9kr.

     

    2. Den blir depresiert reelt og nominelt fordi differansen prosentvis i valutakurs er større enn differanse i prosentvis inflasjon.

     

     

    TAKK :thumbs:

     

    Kan du utdype dette med depressiert og appresiert reelt? Jeg sjønner nominelt men ikke reelt..

     

    Tenk at kronen går fra 8 kr til 8,2kr. Det gir en økning på (8,2 - 8) / 8 = 2,5%.

    Det vil si at den har depressiert, da den har gått "opp" i verdi (alt er jo baklengs med valuta).

     

    På samme tid har inflasjonen i Norge vært 1%, mens den i EU har vært 2%.

    Differansen mellom Norge og EU er da 1%.

    Siden differansen i valutakurs er lavere enn den nominelle prosentvise endringen i valutakursen, så har den også depressiert reelt.

  6. Noen som har klar å løse oppgave 17 fra januar 2012?

     

    Y=Z

    Z=C+I+G

    C+I = 0,5Y - 2,5r

     

    Realrenten ® måles i prosentenheter. Normalt BNP er 1600 mrd. og offentlige utgifter til varer og tjenester (G) er 810 mrd. En rentenedsettelse fra 5 til 3.

     

    Riktig svar blir : Øker Y med 10 mrd. og fører til en høykonkjuktur.

    Tar først hva BNP er når renten er 5

     

    Y = 0,5Y - (2,5 * 5) + 810

    0,5Y = 797,5

    Deler på 0,5 på begge sider

    Y = 1595

     

    Så tar vi når den er 3

     

    Y = 0,5Y - (2,5 * 3) + 810

    0,5Y = 802,5

    Deler på 0,5 på begge sider

    Y = 1605

     

    Ser her at når renten er 5 er BNP 1595, når den er 3 er den 1605, en økning på 1605 - 1595 = 10.

     

    Siden normal BNP er 1600, og BNP er 1605 når renten er 3, er landet i en høykonjuktur.

     

     

  7.  

     

     

     

     

     

     

     

     

    Lurer på det samme med en lignende oppgaver

    G- multiplikatoren er 1,5

    Myndighetene vil øke nettoeksport (x-0,2y) med 12mrd. Hva skal da skje med de offentlige utgiftene

     

    Hva er fremgangsmåten på denne typen oppgaver?

     

     

     

     

    Hvilket eksamensett er det fra?

     

    Det er oppg.17 fra Vår 2012 (04.06.12) ikke den andre fra 05.01

     

     

     

    G multiplikator = 1,5

     

    NX= X - 0,4Y

     

    Offentlige utgifter = 12 mrd

     

    12 = - 0,4 * 1,5 G

     

    12 = 0,6 G

     

    G = 20

     

    Takk, G skal reduseres med 20, hvordan ser du det?

     

    Var tilfeldigvis på oppgaven og merket denne posten, grunnen til at du vet det reduseres er fordi G er ikke 20, G = -20.

     

    12 = - 0,4 * 1,5G

    12 = -0,6G

    0,6 G = -12

    Deler på 0,6 på begge sider

    G = -20

  8.  

    Sliter så innmari med disse oppgavene..

     

    Hjelp anyone?

     

    Oppgave 10
    I en økonomi har i de siste 10 årene den gjennomsnittlige vekstraten til reelt BNP (gY) vært
    3,4 % per år. I samme periode har vekstraten til total faktorproduktivitet per år (gA) vært 0,8
    %, og den gjennomsnittlige vekstraten til sysselsettingen (gL) har vært 2 % per år. Du kan
    forutsette at realkapitalens inntektsandel (a) har vært 0,25. Da har den prosentvise vekstraten
    til realkapitalen i gjennomsnitt per år (gK) vært
    a) 4,4
    b) 3,4
    c) 2,1
    d) 1,1
    e) Jeg velger å ikke svare.
    Uansett hvilken formel jeg bruker så klarer jeg bare ikke å finne svaret :(
    Dette er fra den første eksamensettet.

     

     

    Har ikke den foran meg nå, men regner med svaret blir a) ?

     

    gy = gA + a * gk, der gy = gY - gL og gk = gK - gL

     

    Siden det er gK de lurer på, og vi ikke har oppgitt hva gy er, så setter vi det inn i formelen

     

    gY - gL = gA + a * (gK - gL)

     

    Jeg liker å gange ut og snu på formelen før jeg setter inn tallene, men det gjør du som du selv vil, gK er den ukjente, resten har vi oppgitt.

     

    gY - gL = gA + a*gK - a*gL

     

    Setter agK alene og får

     

    gY - gL - gA + a*gL = a*gK

     

    Setter inn tall

     

    0,25*gK = 3,4 - 2 - 0,8 + 0,25*2

    0,25*gK = 3,4 - 2 - 0,8 + 0,5

    0,25*gK = 1,1

    Deler begge på 0,25

    gK = 4,4

  9.  

     

     

     

     

     

    Ser det er veldig diskusjon rundt målenivå, og det er relevant til eksamen og jeg er nokså sikker det kommer et spørsmål om det (lærerns ord), og jeg mener følgende er riktig:

     

    Worrylevel = Forhold

    Areaopinion = Forhold

    Victim = Nominal

    Female = Nominal

    Age = Forhold

    Eductype = Ordinal

     

    Eductype er ordinal av samme grunns om karakterer er ordinal. Den kan rangeres, men den ene er ikke bedre enn den andre. Det er ikke nominal, siden den kan rangeres.

     

    Victim, female og age sier seg selv.

     

    Worrylevel er forholdstall, siden det er en indeks, der du kan rangere noe iforhold til hverandre, og den har et naturlig nullpunkt, da 0 = ingen worries.

     

    Samme går for areaopinion.

    Jeg ser at Worrylevel har negative verdier, vil det da ha mening å si at en har no worries på 0? En kan vel ikke ha mindre enn ingen bekymringer? 0 vil isåfall være meh, kunne ikke brydd meg mindre.

    At den kan ha negative verdier betyr ikke at den utelukkes som et forholdstall.

    Det finnes veldig lite målinger som er intervall, temperatur er omtrent den eneste som omtrent alltid nevnes. Kan si med 99% sikkerhet at forholdstall er korrekt.

     

    Men iforhold til det du sier kan det også være at det er at han ikke bryr seg nei, men det vil jo være det samme som å ha ingen bekymringer.. :p

    eductype, er vi sikre på at den er ordinal og ikke nominal?

     

    Det ligger jo litt i ordet educTYPE, og det er et alternativ med "annen utdanning".

     

    Eller? :)

    Jeg er 99% sikker på at det er ordinal ja :-) Du kan Google det og, feks, og se at utdannelse er ordinalt målt.

  10.  

    Ser det er veldig diskusjon rundt målenivå, og det er relevant til eksamen og jeg er nokså sikker det kommer et spørsmål om det (lærerns ord), og jeg mener følgende er riktig:

     

    Worrylevel = Forhold

    Areaopinion = Forhold

    Victim = Nominal

    Female = Nominal

    Age = Forhold

    Eductype = Ordinal

     

    Eductype er ordinal av samme grunns om karakterer er ordinal. Den kan rangeres, men den ene er ikke bedre enn den andre. Det er ikke nominal, siden den kan rangeres.

     

    Victim, female og age sier seg selv.

     

    Worrylevel er forholdstall, siden det er en indeks, der du kan rangere noe iforhold til hverandre, og den har et naturlig nullpunkt, da 0 = ingen worries.

     

    Samme går for areaopinion.

    Jeg ser at Worrylevel har negative verdier, vil det da ha mening å si at en har no worries på 0? En kan vel ikke ha mindre enn ingen bekymringer? 0 vil isåfall være meh, kunne ikke brydd meg mindre.

     

    At den kan ha negative verdier betyr ikke at den utelukkes som et forholdstall.

    Det finnes veldig lite målinger som er intervall, temperatur er omtrent den eneste som omtrent alltid nevnes. Kan si med 99% sikkerhet at forholdstall er korrekt.

     

    Men iforhold til det du sier kan det også være at det er at han ikke bryr seg nei, men det vil jo være det samme som å ha ingen bekymringer.. :p

    • Liker 1
  11. Da tar jeg hvertfall kvelden, og tar turen mot BI Stavanger imorgen.

    Minner om at det står i caset at du skal ta med casebesvarelse OG caset.
    Så husk å print ut caset og ta med dette.

    Huskeliste: Caset, besvarelse på caset, arbeidsbok, eksamenskompendiet, kalkulator, skrivesaker og mat + drikke med energi :)

    Lykke til alle sammen!

    Legger med link til casebesvarelse og formelark.

    Casebesvarelse

    Formelark (Ikke sånn voldsomt nyttig)

    • Liker 1
  12.  

     

    Hei!

     

    Jeg vil først takke for alle fine diskusjoner som har vært her. Har lært utrolig mye, og håper at de som har bidratt med mange gode svar får gode resultater i morgen! :) Jeg har ett spørsmål, som jeg ikke klarer å finne svare på, og det er hvordan S.E. og regression er oppgitt i stata? jeg finner alltid frem til dette tallet da det står oppgitt i EViews, men klarer ikke finne frem til det i løsningen gjennom stata. Om det er noen andre kloke ting som er forskjellig fra Eviews løsninger og stata løsninger setter jeg pris på om noen ville kommer med det også!

     

    Masse lykke til i morgen :)

     

    Med S.E mener du std.error?

     

    det står i Eviews løsningen S.E. of regression , og er dette tallet jeg ikke finner frem til i stata løsningene, men det kan godt være at det er oppgitt som std. error i stata :)

     

    Root MSE

     

    Edit: som du kan se på bildet til Gennaro.

    • Liker 2
  13.  

     

     

    Når det gjelder disse spørsmålen:

    5) Modell G teste modell E for hetro (dette er avklart, får også 25)

    6) "hva slags test dette er?" Noen formeninger?

    8) "ta utgangspunktet resultatet fra G til å teste E for 1 ordens autokorrelasjon (og hva slags test dette er)?" Hvilke test er dette?

    Klarer ikke å være 100% sikker på om det er white, breusch osv, noen som har kommet fram til noe, og eventuelt hvorfor?

     

    Hva snakker du om på punkt 8? Hvordan skal vi teste for autokorrelasjon, når vi ikke har noen tidsforskjøvede variable??

     

    Kopierte bare de som inneholdt spørsmål om "hvilke test dette er". Men ja, det spørsmålet kan du se bort ifra!

     

    Men da er jo spørsmålet (6) om hvilke test dette er. White med/uten kryssprodukter eller breusch -Pagan test?

    Kommer forresten frem til at modell E er den som forklarer/predikerer Worrylevel best (19%), noen som er enig?

     

    Breusch-Pagan, og modell E predikerer worrylevel best da har høyest justert R2 på 19,11% (0,1911).

  14. Ser det er veldig diskusjon rundt målenivå, og det er relevant til eksamen og jeg er nokså sikker det kommer et spørsmål om det (lærerns ord), og jeg mener følgende er riktig:

    Worrylevel = Forhold
    Areaopinion = Forhold
    Victim = Nominal
    Female = Nominal
    Age = Forhold
    Eductype = Ordinal

    Eductype er ordinal av samme grunns om karakterer er ordinal. Den kan rangeres, men den ene er ikke bedre enn den andre. Det er ikke nominal, siden den kan rangeres.

    Victim, female og age sier seg selv.

    Worrylevel er forholdstall, siden det er en indeks, der du kan rangere noe iforhold til hverandre, og den har et naturlig nullpunkt, da 0 = ingen worries.

    Samme går for areaopinion.

  15.  

    Det er enkelt å regne disse på kalkulatorene ved å gjøre et triks:

     

    Tast inn 0,0205 / 6, trykk = gang med 7217, trykk =, del på (1 - 0,0205) (husk parantes), så =, så får du 25,174 (til deg som fikk 34). Siden du skal dele på (n-k), kan du flytte det over brøkstreken og gange istedenfor, i henhold til brøkregningsregler.

     

    Ved å regne på denne måten eliminerer du feil man kan typisk få ved å dele to ganger

    Eventuelt bare regne ut alt under brøkstreken først, for så å bruke den flotte knappen "1/x" og så gange med det over brøkstreken som er litt lettere å regne ut med paranteser.

     

    Også en god metode, å bruke store og recall funksjonen er også nyttig.

    Hvor i landet går du forresten?

  16. Angående morgendagens eksamen:

     

    Vår foreleser i Tr.heim mente at det ville være sannsynlig at 38% får A på eksamen. I fjor var det 40% som fikk A, påsto han. Det han antyder er vel at eksamen vil være veldig likt de siste gitte eksamenene, men at vi år får 40 oppgaver i stedet for 35. Går ut i fra at han har sett eksamen?

    Hva tror dere??

    Har dette virkelig noe å si? Møt opp, regn ut, gjør ditt beste, gå hjem.

    Denne eksamen er utrolig enkel, jeg har ikke opplevd i en eneste feilregning at det er et alternativ. Så da vet jeg med en gang at jeg skal prøve på ny.. Så det er ingen lurefeller, historisk sett på tidligere eksamener.

  17.  

     

     

     

     

    Tar det på nytt!

     

    På testverdi for å teste G for heteroblabla fikk jeg 34

     

    På testverdi for den med H inneholder færre blabla enn E fikk jeg 6

     

    Noen som får det samme? :p

    Hvis du snakker om caset, hvilke tall bruker du for å komme frem til 34?

     

    F = (0,0205 - 0) / 6 delt på (1 - 0,0205) / 7217 = 34

     

    nei det blir 25,1744,og jeg har brukt forskjellige kalkulatorer ... og alle kan ikke ha feil

     

    Prøv med 4 desimaler i stedet for 6 så får du 34 :p jeg har prøvd begge og foskjellen er rundt 10! Hva skal man bruke?

     

    Det blir 25,174.....

     

    Korrekt ja!

     

    Det er enkelt å regne disse på kalkulatorene ved å gjøre et triks:

     

    Tast inn 0,0205 / 6, trykk = gang med 7217, trykk =, del på (1 - 0,0205) (husk parantes), så =, så får du 25,174 (til deg som fikk 34). Siden du skal dele på (n-k), kan du flytte det over brøkstreken og gange istedenfor, i henhold til brøkregningsregler.

     

    Ved å regne på denne måten eliminerer du feil man kan typisk få ved å dele to ganger

    • Liker 1
  18.  

     

     

     

     

     

    Jeg fikk noe annerledes på oppgave H, bortsett fra det er alt likt!

     

    Ser at du har med vce(robust), hvordan er det man får til det på stata?

     

    Denne er også korrekt (Innlegget til Anonym1 med wordfil). vce(robust) skal ikke være med i utregningen av Oppgave H.

    Det er forsåvidt ingenting som tilsier at du trenger kjøre level(99) for å få et 99% konfidensintervall. Det i forhold til hvilket signifikansnivå du skal teste mot oppgave E. Men om du tar med et 95% konfidensintervall eller 99% tviler jeg har noe å si, da vi ikke pleier å få spørsmål rundt de tallene i stata.

     

    Hvorfor skal ikke vce(robust) være med? Står i oppgaveteksten ''Bruk også de heteroskedastisitetsrobuste standardfeielen av typen (White) i modellen uten de ikke-signifikante variablene'', vil ikke det si oppgave H?

     

    Man får jo de samme svarene om man bruker vce(robust) eller bare ,r :) så tror det ikke har noe å si, de eneste tallene som blir forskjellig er hvis man bruker level (99) eller 95 :)

     

    Jeg går i så fall forvce(robust) og level(99) :p

     

    Jeg har med begge deler uansett, men tror ikke det skal være vits.

     

    Noe som forvirrer meg derimot, er at dersom man kjører samme test på oppgave L høst 2013, så får jeg ikke like P-verdier. Har hørt noen snakket om at de brukte et annet program sist år, noen som vet om det er noe sammenheng med det?

  19.  

     

     

    På eksamen høst 2011 på oppgave 18, så skal man finne kritisk verdi på 1% signifikansnivå med df=30.

    Da ser jeg i tabellen at den kritiske verdien er 2,457, men i fasiten er det -2,457.

    Hvorfor blir det minus foran?

    Det spørres om når B1 < 0. Altså når B1 er mindre en null, derfor blir det negativt. Hadde det vært B1 > 0 hadde den vært positiv.

     

    Okay! Men hvor finner dere 2,457 i tabellen? hva er Df1? Hvis Df2 er 30?

     

    Det er en T-test, så du må bruke t-fordelingen! T0,01(32) = 2,449 som av en eller annen grunn blir til 2,457

     

    Feil, frihetsgrader = n - k = 32 - 2 = 30

     

    T0,01(30) = 2,457.

     

×
×
  • Opprett ny...