Jix
-
Innlegg
43 -
Ble med
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av Jix
-
-
5 hours ago, Morten Simonsen said:
Jeg håper inderlig at norske politikere ikke planlegger framtiden med at autonom trafikk er en selvsagt realitet. Man må for all del teste ut ting, men det er uansvarlig optimisme å basere seg på dette blir en realitet. Jeg kan veldig lett se for meg reaksjonene når den første dødsulykken inntreffer.
Tvert imot. Dei bør planlegge for at dette KAN være del av framtida ved å få på plass energieffektive motorvegar mellom byene, der desse kan kjøyre autonomt. Om dei vært gode nok til nivå 5 vil tida vise, men å ta det med i vurderingane både i lovverk og vurdering av risiko i planlegging og utbygging av nye (og oppgradering av gamle) vegar vil berre være ein fordel. Uansett vil det være behov for mennesker i bilane i mange år framover, og når dei eventuelt er ein realitet vil dei måtte kjøyre i blanda trafikk med menneskestyrte kjøretøy.
Eit mulig og meir realistisk scenario kan også være autonom kjøyring i mellom utvalgte stopp/terminalar langs motorvegane om natta, og med sjåfør lokalt. Dette vil kunne gje bedre utnyttelse av kjøretøy og kjøyre- og kviletid for sjåfør. Igjen noko politikarane må vurdere, uavhengig av om det blir ein realitet. Det vil ikkje skade infrastrukturen negativt om det er tatt hensyn til, sjølv om det ikkje blir ein realitet. Det motsatte derimot...
-
3
-
-
Og hvordan ser man for seg at få med seg god kompetanse fra NRK i Oslo til Trondheim? Eller mener man at det finnes et så enormt overskudd av kompetente folk i Trondheim? Mange vil nok sikkert mene noe annet, men NRK har faktisk svært mange dyktige ansatte som man ikke uten videre kan finne erstatninger for. Og det er langt fra sikkert at så mange av dem er interessert i å flytte. Nei, legg heller NRK til Groruddalen. Det kan virke positivt både for NRKs ansatte og besøkende, og området.
Hovudkontorfunksjoner som administrasjon kan utførast over heile landet. Man trenger ikkje være i Oslo (eller Trondheim for den saks skuld) for å utføre for eksempel regnskap eller HR funksjoner. Dette kan like godt flyttast til Trondheim når det først må byggast nytt både i Oslo og Trondheim. Det samme gjelder for eksempel for NRK på nett.
NRK er organisert i 9 divisjonar; 4 produserer innhald og 5 støttedivisjonar. Alle støttedivisjonane kan like godt leiast frå Trondheim som frå Oslo. Dei er lokasjonsuavhengige. Det store spørsmålet er kor stor del av Marienlystdivisjonen som kan flyttast. Sannsynlegvis større del enn mange likar å tru. For eksempel sportsavdelinga kan flyttast til eit av distriktskontora då plassering av studio er mindre viktig enn plassering av sportshendingane.
Frå NRK's heimeside (https://www.nrk.no/informasjon/slik-er-nrk-organisert-1.6511619) med min utheving:
"
> Distriktsdivisjonen - produserer innhold.
> Marienlystdivisjonen - produserer innhold.
> Nyhetsdivisjonen - produserer innhold.
> NRK Sápmi - produserer innhold.
> Strategi- og medierdivisjonen - bestiller og sett rammene.
> Teknologidivisjonen - tener dei andre divisjonane.
> Økonomi og finans - tener dei andre divisjonane.
> Organisasjon og HR - tener dei andre divisjonane.
> Juridisk og stab - tener dei andre divisjonane.
"
Kompetanse kan både byggast og flyttast. Om alle ikkje blir med på flyttelasset, er det ikkje eit problem. Å slanke organisasjonen er også eit mål. At nokre velger å slutta er derfor berre ein fordel. Ingen er så kritiske at dei ikkje kan erstattast. Og det er behov for ny type kompetanse. Kvar denne bygges opp er det eigentlege spørsmålet, ikkje kven som må flytta når dagens kompetanse er blitt uvesentleg.
Framtidas NRK må forstå at det meste vil flyttast til nye kanalar:
- Radio går gradvis over frå kringkastingsradio til podkast og musikklister og forsterka av DAB+ satsinga.
- TV går over frå kringkastings basert TV til nett basert TV.
- Internett blir den nye hovedkanalen; organisering av innhaldet her er viktig for at NRK skal overleva inn i framtida.
- Nyheter, debatt, sport og barnetv er den delen som vil forbli i kringkastingstv tilbudet då desse egnar seg best til masseutsendelse.
Dette krever ny tenkning i produksjon og formidling og dermed også organisasjon. Man trenger ikkje samla alle studio i eit stort bygg, man kan fordela desse ut i distriktskontora, og leiinga kan sitta kvar som helst i landet. For eksempel i Trondheim.
-
Tro det eller ei, men departementene har veldig mye samhandling. Det er mye møter mellom de ulike dep. Det ville blitt et logistisk mareritt å få til noe med depertamenter i mange ulike steder, og ekstremt kostbart å ha folk reise hit og dit
Men, det å flytte ut "heila skiten" ut av Oslo er noe jeg har talt varmt om i mange år. Faktisk før 22. juli.
Lag en "Stortingsby" på et jorde f.eks ved Lørenskog, med egne leilighetsbygg og eneboliger for de folkevalgte med dertil egnet sikkerhetsopplegg. Bruk så dagens stortingsbygg som et rent seremonielt bygg for åpning av sesjonen, trontale osv osv. De få dagene dette gjelder kan man ha hele Oslos politikorps i ring rundt bygget
Dette ville frigjort enormt store bygningsmasser som kunne vært brukt på andre ting, og for ting som ikke betales av skattebetalerne.
Boligprisene i Oslo ville normalisert seg når tusenvis av ansatte i Storting og departementer etter hvert flytter ut av byen.
Ved å bygge alt samlet kan man lett lage ulike sikkerhetssoner, ikke bare mtp terror, men også for hemmeligheter. Jeg var innom regjeringskvartalet for 10-12 år siden, og det var et lappeteppe av sikkerhetssoner og manuelle kontroller. Det var endog en mann som måtte følge meg gjennom soner. Ekstrem sløsing med arbeidstid.
Er klar over samhandling. Men har du hørt om samhandling over nett? Det er mulig med eget (fiber)nett som ikkje er tilkobla til det vanlege internettet for "For your eyes and ears only". Ikkje alle har behov for å samhandle på sikkerhetskritisk nivå, det meste er nok på "hemmeleg til det skal publiserast"-nivå (alvorleg nok, men ikke kritisk). Og ja det ville blitt litt logistikk, men det ville bidratt til betre infrastruktur over heile landet, og dermed også bedra den nasjonale konkuranseevna. Plassering av ulike departement etter mengde samhandling og infrastruktur mellom desse. Ser fortsatt større fordeler enn ulemper.
Og Lørenskog er for nærme til at det monner om man skulle byggja ein "Stortingsby". Man treng god avstand til dagens bysentre (ikkje berre Oslo), men også med tilgjengelighet for infrastruktur til desse. PS sjå korleis det har gått med "Brasilia" når ein bygger ein ny by frå grunnen av, også den vart bygd for regjeringsformål og ingenting anna, og med bil som einaste transportmiddel. Holder fortsatt ein knapp på fordelt lokasjon i heile landet og utbygging av betre infrastruktur.
For orden skuld. Direktorat og tilsyn bør plasserast i andre delar av landet i forhold til departement for å skape konkurrerande miljø innan fagområde. Fungerer også som sikkerhetsventil mot konsekvens av terror.
-
4
-
-
Hvorfor ikke flytte storting, regjering og departementer ut av Oslo, hvis flytting er så positiv?
Man kan godt flytte ut 1-2 departement per nytt fylke/region. Det ville vært til fordel for både nasjonen, Oslo og dei nye regionane.
- Lågare press i hovudstaden
- Bedre fordeling utover landet
- Mindre sårbarhet ved naturkatastrofer og terror.
- Ser behov utanfor hovudstaden på ein meir balansert måte.
- Effektivisering av administrasjonen.
- Bedre infrastruktur nasjonalt.
Ser egentlig kun langsiktige fordeler med dette.
Kortsiktige ulemper som utbygging av nye bygg, infrastruktur etc. er nettopp kortsiktige.
-
5
-
-
Here we go again...
Reknar med at alle som meiner "streaming" skal skrivast "strømming" selvfølgelig uttaler og skriver "eit/ett lommemonster" på norsk og alle dei lista alternativa er feil i avstemminga.
For oss som meiner "streaming" er rett er dette "ein/en Pokemon" då det er ein figur, eller meir korrekt samling av fleire, med dyriske trekk og derfor skal ha kjønn: Ein/en Pokemon og ei/en Pokemone. Den store bokstaven fordi dette er frå eit eigennamn og einsidig knytt til dette navnet/produktet. Og dei fleste Pokemon har kjønn... ( http://bulbapedia.bulbagarden.net/wiki/List_of_Pokémon_by_gender_ratio )
Tipper "eit/ett lommemonster" er å finne på Språkrådets sider om kort tid... og at TEK-redaksjonen samla vil argumentere sterkt for dette ordet.
PS. Nei dette er ikkje nytt... diskusjonen har vore oppe før då "Pokemon" kom på kort. Fleirtalet av språkrådet sine medlemmar argumenterte den gongen for "lommemonster"... men vedtok ingenting då dei konkluderte med at det var eit eigennavn så: "go Pokemon GO, there is millions of fools looking for you".
-
La meg gjette ... det er noe galt med spørsmålene og/eller svarene
Ja, men ingen/få oppdaga det... før no...
Tips:
Eit eller to ord.
Egennavn laga ut av vanlige ord.
Men det har ingen praktisk konsekvens for svaralternativet.
Løsningen reknar eg med at profeten kunne frå før utan å gjette.
God påske.
PS.
Takk for at DU gjorde meg oppmerksom på det.
Berre måtte dobbeltsjekke og fann feilen.
Tenker det er utilsikta "påskekrim" frå TEK redaksjonen.
-
"PS! Etter at vi publiserte konkurransen har vi fått tips om at svaralternativene kunne være tvetydige. Kameraet er nemlig normalt vanntett til 1 meter, men du får et tilbehør som gjør det vanntett helt ned til 40 meter. Vi har derfor valgt å godta begge disse svarene når vi har trukket vinneren."
Problemet er bare at begge disse alternativene er feil. Som andre skriver: kameraet er ikke vanntett, bare sprut-sikret. Du trenger tilbehør for å bruke det under vann. Og "alt" kan gjøres vanntett med det rette tilbehøret, feks en solid plastpose.
Dere gir rett og slett premie til en som tydeligvis har svart FEIL på oppgaven, og vurderer ikke engang de som svarte helt RETT. Tviler på at dere er tøffe nok til å trekke ny vinner, men man kan jo alltids håpe. Og i det aller minste at dere sjekker fasiten bedre i fremtiden. Dette er jo ikke akkurat første gang slike feil dukker opp...
Du har nok feil:
"
Water Resistance
IPX7 Splashproof lens cover
IPX8 (5ATM / 40 M / 164 ft) Optional Waterproof lens cover
"
Ref: https://www.tomtom.com/en_gb/action-camera/action-camera/products/tomtom-bandit-action-camera/
IPX7 = Immersion up to 1 m
IPX8 = Immersion beyond 1 m
Ref: https://en.wikipedia.org/wiki/IP_Code
Så den er vanntett til 1 m som den er og 40 m med ekstrautstyr.
Er forøvrig enig: Spørsmålet var ikkje godt nok definert og kan mistolkast. Dette er blitt eit problem for fleire konkurransar.
-
Enterprise er kun volum lisens for Pro...Men er enig kun 1 utgave (med installasjonsvalg for "ikkje kritiske" programpakker) og volum pakke lisens for bedrifter hadde vore bedre for alle.
Nei, du får både Windows 8 / 8.1 Pro og Enterprise med volumlisens. Enterprise leveres utelukkende med volumlisens, mens Pro kan du få med både enkeltlisens og med volumlisens. Pro og Enterprise er førvrig ikke identisk hva gjelder funksjonalitet.
Var tydligvis uklar... snakker kun om Windows 10 og ikkje eldre Windows utgåver, og ja det er litt forskjeller mellom Pro og Enterprice:
Enterprice gir (slik det blir kommunisert) forhøya administrator tilgang til funksjoner i Windows 10 som ikkje er tilgjengelig i Home/Pro:
- Sentralstyrt utsatt oppdatering av operativsystemet (via P2P...),
- sentralstyrt programtilgang (via Store),
- sentral HW styring (f.eks. forbud for minnepenner).
Funksjoner som alt ligger i Home/Pro, men der settinger er "default" og "not visible" for ukyndige normale brukarar, men tilgjengelig for system administratorer.
Ref:
There are two and only two editions of Windows 10 for installation on new PCs.
Two and only two editions of Windows 10 will be available for distribution as free upgrades on existing PCs.Windows 10 Enterprise and Windows 10 Mobile Enterprise will be available as upgrades, primarily for large businesses.
Les også her:
http://blogs.windows.com/bloggingwindows/2015/05/04/announcing-windows-update-for-business/
(For mykje å kopiere inn i tråden)
-
Håper hjemmeversjonen får Hyper-V, Bitlocker og full støtte for software-raid.
Trur du får nøye deg med håpet dersom denne artikkelen er rett: http://www.zdnet.com/article/windows-10-editions-explained-in-plain-english/
- Windows 10 Home is the cheaper option. It includes the entire Windows 10 feature set, minus a handful of features reserved for the Pro edition. OEMs commonly install this edition on devices aimed at the price-conscious consumer and small business markets.
- Windows 10 Pro is typically found on higher-quality, higher-spec business-class devices. It costs more and includes a group of features that enthusiasts, professionals, and anyone on a Windows business network will appreciate: Hyper-V virtualization, BitLocker encryption, the ability to set up a PC as a Remote Desktop server, and the ability to join a Windows domain are the key ones.
Og for oppgraderings alternativer:
- Windows 7 Home Premium and Windows 8.1 systems will receive an upgrade to Windows 10 Home.
- Windows 7 Professional, Windows 7 Ultimate, and Windows 8.1 Pro systems will be upgraded to Windows 10 Pro.
Er det bare jeg som syntes det er helt unødvendig å skille mellom Windows Home, Pro og Enterprise? Hva skjedde med "One Windows" strategien og satsingen til Microsoft? Burde da holde lenge med to utgaver, en som selges med enkeltlisens og en som selges med volumlisens...
Enterprise er kun volum lisens for Pro...Men er enig kun 1 utgave (med installasjonsvalg for "ikkje kritiske" programpakker) og volum pakke lisens for bedrifter hadde vore bedre for alle.
Hvorfor de føler et så stort behov for å stresse igjennom en tidlig-sommer lansering forstår jeg heller ikke? Lærer de aldri fra tidligere feil? Om Windows 10 slippes halvferdig så har vi hele Windows Vista og Windows 8 surret om igjen.. Ta dere tid til å få ting ferdig! Ingen har forventet Windows 10 før ute på høsten uansett..
Installasjon på nye PC'er som skal produserast og leverast i butikk i god tid til skulestart (og julesalget) i USA...?
De har også begynt å sløyfe essensiell funksjonalitet for å rekke en såpass tidlig lansering,
EU's trussler om bøter for utnytting av monopol situasjon...? + uferdige programmer?
Rekner med massiv oppdateringer før jul og 10.1 innan 1 år.
Hvor Windows 10 virket svært lovende når de viste det frem førstegang, så må jeg virkelig si at Microsoft ser ut til å ta noen temmelig dårlige valg siden den gang..
Valg basert på aksjemarkedet's forventninger til inntening. Dårlige for oss forbrukarar - logiske for Microsoft sin økonomiavdeling.
Samme grunn til at alle programmer skal losast inn i Store og ikkje som eigne installasjoner.
Husk det er aksjeprisen som bestemmer lønna til ledelsen, ikkje forbrukar tilfredshet. Dei er tross alt ein stor monopolist og sjølv om OSX og ulike Linux versjoner finnes er dei fortsatt ikkje trussel så lenge Windows leveres med nesten alle nye PC'er.
-
1
-
Ingen overraskelse at "lower reciever" er inkludert når man snakker om AT-10...
AT-10 har sørga for at mange barn ikkje har fått vokse opp.
Ettersom AT-10 går i kategorien "veapon of mass destruction", er lite, lett og kan bærast med seg overalt, trenger dette våpenet all oppmerksomhet det kan få.
Det har jo potensiale for bruk ved skyting mot kjente og tilfeldige bekjente i eit litt "hett" øyeblikk. Dødstallet kan lett komme opp i millioner for kvart trykk på avtrekkaren når AT-10 brukes.
At underrammen og andre våpendeler har blitt produsert ved hjelp av 3-D skrivar av typen Da Vinci er naturlig.
AT-10 er jo kjent for stor slitestyrke og stor fleksibilitet i forhold både løpets lengde og målet.
At også ammunisjonen produseres av samme type 3-D skriver medfører stor fare for ukontolert spredning med dertil konsekvenser.
AT-10 (atten) er eit polymer som brukes for å lage ultra tynne kondomer...
http://en.wikipedia.org/wiki/AT-10_resin
Selskapet har vel å merke ikke 3D-skrevet ut et helt våpen, men kun den delen som kalles underrammen («lower receiver»), som er den nedre delen av våpenet som rommer avtrekksmekanisme og magasin.
Underrammen = vagina...
Avtrekksmekanisme = kuken...
Og magasinet = kondomen...
Delen ble laget for å passe til riflen AT-10, som er et NATO-våpen som altså bruker 7,62-kaliberet.
Atten (år gamle soldater) med 7,62 tommer(=19,4 cm) mellom beina.
Og prikken over i'en:
Underrammen er riktignok bare en av mange deler på våpenet, men det som likevel gjør 3D-skrivingen av denne delen betydningsfull er at det er denne delen som er regulert av myndighetene og som er registreringspliktig
Farskapet kan være ukjent dersom mora ikkje vil oppgi faren, men morskapet er det ingen vei utanom. Det er registreringspliktigt.
Brukte billig 3D-skriver
Man trenger ikkje påkosta utstyr når man har eit som duger.
De andre delene kan med andre ord anskaffes uten myndighetens innblanding, noe som gjør det mulig å bygge et fullt fungerende, grovkalibret automatvåpen helt fritt og anonymt.
Enkelte vil nok hevde dette er på grensa til brudd på straffelovas paragraf 202 a, med påfølgande myndighets innblanding, spesielt dersom AT-10 ikkje fungerer som tiltenkt. Resultatet kan fort ende med avbetaling over mange år.
Vidare:
Da Vinci's skisse av den vitruvianske mann og 3D printerens "hot-end": http://en.wikipedia.org/wiki/Leonardo_da_Vinci#/media/File:Da_Vinci_Vitruve_Luc_Viatour.jpg
Da Vinci's bilde av Mona Lisa og representant for modelen på 3-D printarens "heated bed":
1. April.= April fools day.
-
Men fortsatt kan man bruke sin gamle "trusselpost"-konto. :-)
Så får me sjå om nokon håtta når dei skaffa seg den første "HoTMaiL"-kontoen, skrevet for HTML selvfølgelig.
"Hot" er norrønt for trussel og uttales med lang o.
"Håtta" er norrønt for husker (hug), eller forstår.
Hva er antall brukere per server nå, kontra den gangen MS kjøpte Hotmail?
Usikker per server, men totalen basert på Wikipedia:
Hotmail: By December 1997, it reported more than 8.5 million subscribers.
Outlook.com: Users 420 million (merged from hotmail.com) (18 February 2013)
MS kjøpte HoTMaiL i 1997 og gav det nytt navn: MSN Hotmail.
-
Hei Jeg jobber som IKT-ansvarlig på en ungdomsskole. Vi benytter oss av ulike digitalkamera, med lagring på minnekort. Det hadde vært kjekt med en løsning hvor vi kunne ha plugget kortet rett inn i en portabel harddisk, og overført bildene/film. Dette for å slippe å gå innom trege USB-løsninger på skole-PC'er. Er det eventuelt andre måter å løse dette på? Det bør være så enkelt som mulig, og raskt. Harddisken bør også ha USB 3.0. På forhånd takk!
1. På dei fleste kameraer kan du bestemme filnavnet i menyen slik at f.eks. med 3 kamera kan desse lage filnavn som starter med 01F, 02F, 03F og deretter løpenr eller dato/klokkeslett. Og overskriving av filer skulle ikkje lenger være eit problem.
2. Sett opp ein NAS med HDD med god plass med fast lokal IP-addresse på nettet (settes opp i router).
3. Koble til kortlesar til USB port.
4. Konfigurer i menyen på NAS'en automatisk back-up til NAS folder /fotogruppe/ (eller anna valgfri mappe) for USB tilkoblede enheter.
5. Konfigurer brukere og brukergruppe tilgang på NAS.
Gratulerer jobben er gjort.
Ta bilder og video og last denne automatisk inn på NAS disken som ønska og rediger frå PC.
Dersom du velger NAS med 2 nettverkstilkoblinger (f.eks. denne: https://prisguiden.no/produkt/netgear-readynas-ultra-2-143517) kan du koble den eine til skulenettverket, og den andre til ein enkel trådløs router sånn at elevane kan bruke eigne bærbare eller nettbrett for tilgang til eigne filer utan å gå inn på skulens PC'er for å redigere filene.
-
Ny og ny oppfinnelse fru blom. Det er godt at oppfinnarane har vore død i minst 70 år og oppfinnelsen ikkje er dekka av nokon som helst patent eller andre former for beskyttelse.(http://en.wikipedia.org/wiki/Piezoelectric).
Alle på dette forumet har minst ein Piezoelektrisk gjenstand i huset: Ringeklokke, høgtalarar, etc. Denne er bygd på samme prinsippet: elektrisk strøm spenner og bøyer metallplate som overfører bevegelsen til luft som lyd. Lydhornet i eldre biler og mopeder/motorsykler etc. er faktisk samme type pumpe som vist på video men der lufta presses over ei fløyte...
Efektiviteten avhenger av frekvens, materiale og lufttemperatur m.m. ...
Gleder meg til å sjå alle sjølvbyggarane her på forumet som bygger dette inn i den mest "stillegåande" maskina. Tips. lufta flytter ikkje langt unna.
-
1
-
-
Legg inn tabell med poeng for individuelle kriterier og vekting på desse individuelt og gruppevis, og ein skalering for personlige preferanser på kvart punkt. F.eks betyr skjermstørelse meir enn skjerm oppløsning eller er 16:9 eller 21:9 viktig, eller er dette mindre viktig enn oppdateringsfrekvens, samla er skjerm viktigare enn programplatform eller tilkoblingskontakter? Lagringskapasitet? Prosessor? Pris? Personlige preferanser lager dermed meir truverdige testresultat då dette blir "min" test basert på "mine" preferanser som lett kan sammenlignast med testpanelets totalvurdering. Og som Septicon nevner testpanelet bør ha nøytrale vurderingskriterier basert på internasjonale eller nasjonale standarder, og begrunne på likt grunnlag sine valg/preferanser. Legg gjerne inn eit eige "testpanelets personlige totalvurderinger" som eiget punkt i tabellen, begrunn dette.
Personlig valgte eg Note II telefon når eg no måtte kjøpe ny telefon (den gamle Nokia E66 var ferdig). Fekk trekk/negativ omtale pga. størrelse, men størrelse var viktig punkt for meg då eg ville ha liten tablet med på kjøpet til samme pris. Programplatform var irrelevant då eg kan håndtere overgangen (måtte jo ta denne uansett). Beste telefon? Neppe, den mangler bl.a. LTE for data, er stor (som telefon) og liten (som nettbrett) på samme tid. Andre har andre preferanser og vil heller ha valgt ein mindre telefon og eit større nettbrett. Personlige preferanser.
Testane blir ikkje dårligare, men meir brukartilpassa med "vurder opp mot dine preferanser" skala, bonus: færre "kjøpt og betalt", "... er best" osv. kommentarer frå småtroll.
-
Litt pussig hvordan folk fortsetter å dra den gamle sildevitsen. Å strømme var da allerede et etablert norsk verb lenge før internettfenomenet dukket opp. Det engelske substantivet stream er heller ikke opprinnelsen til verbet; det er omvendt. Ordet, både på norsk og engelsk, beskriver en type bevegelse.
Dere som trekker inn sild, reagerer dere på samme måte på alle typer homonymi? Blir dere forvirret og/eller irritert over henger (verb i presens) og henger (som i tilhenger til bil) også?
Kan ikkje svare for andre, men sidan eg argumenterer basert på norsk språkråd sine retningslinjer for godt språkbruk (og eg er langt ifrå korrekt i all bruk sjølv,man får være største kritikar sjølv) så får du mitt svar:
Undertegnede bruker IKKJE strømme eller strøyme i dagligtale, men stime, flokke, flyte, flomme, straume fosse, renne, etc. avhengig av bruk av ordet. Strømming er for meg ein fisk. Ei veske flyt, elektroner flyt, etc. som er påstått utgangspunkt for ordbruken av "strømming", for meg ville oversettingen vore "flyting" for å bruke den argumentasjonslinja om bevegelse basert på min dialekt, men dialekt/slang kontra offisielt skriftspråk er ikkje poenget, desse lever godt i språket.
Engelsk-Norsk:
Substantiv: "a stream" = "En strøm/ein strøym"
Verb: "to stream" = "å strømme/å strøyme" (presens "streaming" = "strømmer/strøymer")
Adverb: "streaming" = strømmer/strøymer"
Kvar er "strømming" i denne sammenhengen? Korrekt bruk er "strømmer/strøymer" dersom direkte oversetting.
"Henger", ja eg reagerer på bruken av ordet som substantiv, men aksepterer at forkortning av orda tilhenger, kleshenger, etc har fulgt norsk praksis for ord med 3 og fleire stavelser f.eks. automobil til bil, drosjeautomobil til drosjebil til drosje, begge eksempla utanlandske lånord.
Langt verre er det med ord som "sjampanje" (champagne), "taksi" (taxi), osv. som er stadig forsøkes innført i norsk språk der lånordet alt er etablert i daglegtale og skriftspråk.
For ordensskuld: Dersom ordet "streaming" ikkje hadde vore etablert hadde eg muligens kunna brukt eit nytt norsk ord dersom meir beskrivande, men det er for seint, minst 10 år, men egentlig over 30 år i fagmiljøer, ordet er innført i dagleg tale og skiftspråk, og det er fornorska og gitt norsk bøyning etter norske bøyningsregler og brukes i daglegtale. Og ja eg viste også til eit anna norsk ord som er i vanleg bruk: Direkteavspilling/Direkteavspeling. Verden over globaliserer seg via samme språkprinsipp: Grunnformen av ord beholdes, bøyning etter lokale regler.
"Homonymi" er døme på lånord. Kvifor bruker du ikkje "likelydandeordbildeord"? Blir like feil som "strømming".
"You didn't convince me, you didn't confuse me, but did I convince you or are you still confused?"
-
1
-
-
"Den danske TV- og bredbåndsleverandøren YouSee har nå gjennomført en undersøkelse som viser at strømming nå er den desidert største trafikkilden på Internett i Skandinavia."
Då er det fastslått: Fisken har bedre breibandstilbud i havet enn folk har på land, og den brer om seg.
På tide å sette ut fiskeredskapen. Det ryktes om god fiskemuligheter i piratbukta då store stimer med strømming er på vei. Men pass på augebryna då strømmingen gjerne utnytter nettlesarane til bryning. Er du i tvil berre les om det på den engelske sida til jernvaremagasinet "Jernvare pigg ikkje" (http://www.hardware.no/artikler/piratkopiering-er-ikke-lenger-storst/113850).
Engelsk-norsk oversettelse:
Brows=(auge)bryn
Hardware=Jernvare
dot=prikk(egenlig tysk)/spiss/pigg
no=nei/ikkje
Språkleg spøk til side:
I henhold til "Vedtekter for Språkrådet": http://www.sprakrade...for-Sprakradet/ og http://www.sprakrade...ler/#utgreiinga skal ordet "streaming" brukast. Årsak:
I dagligtale blir desse brukt ulikt:
Streaming: Digital overføring
Strømming: Strømming - liten østersjøsild
Strøyming: "Flyt" i beskrivning av rennande vatn/veske eller samling av folk.
"Streaming" er eit ord som har stor utbreiing i norsk dagligtale, er i vanleg bruk i skriftleg norsk språk, er ikkje synonym med etablerte norske ord eller ligg nær slike ord i bygnad og skrivemåte. I tillegg representerer det ein språklige nyanse som det norske alternativet ikkje dekker, og dermed kan bruken av det faktisk være ein forbedring. Strømming og strøyming derimot har etablert betydning som er ulik betydningen av det engelse ordet det skal erstatte...
Uttale: Stil, stim, strime, strimmel, etc. Uttate er innenfor norsk språk.
Rettskriving: Teater, team, teak, striptease, steamer, etc. Skriftbilde er innanfor akseptert rettsriving frå eldre lånord. Merk teater gradvis har fått "norsk lydbilde", men beholdt orginal skriftbilde med ea...
Samsvar mellom uttale og skriftbilde: Her ville "i" vore bedre enn "ea" på norsk, men sidan dei to orda "striming (streaming)" og "strime (smal stripe)" kan medføre missforståing i skriftmåte, ein strim (ein stream) - ei strime i tillegg til verbet å strime(å streame), bør engelsk skrivemåte beholdast som tradisjonen er for lånord der det er fare for missforståing.
Bøying: Streaming/-en, -ar, -ane evt: Streaming/-en, -er, -ene følger normeringsprinsippet for hankjønnsord og er alt i dagleg bruk for dette ordet.
Ellers kan me alle bidra til bedre norske ord for engelsk i ordboka:
http://www.sprakrade...sk/Avloeserord/
og dataspråk spesielt:
http://www.sprakrade...datatermgruppe/
Les også vurdering av Engelske ord:
http://www.sprakrade...2006/Importord/
Siste avsnitt:
"Anglisismer kan ofte representere språklige nyanser som det norske alternativet ikke dekker, og dermed kan bruken av dem faktisk være en leksikalsk berikelse, f.eks. ved at vi nå har alternativene døll og kjedelig, som ikke betyr det samme, men som eksisterer side om side og representerer språklige nyanser. ..."
Ein kjapp sjekk i Google translate viser at ordet "streaming" og "direkteavspilling"(med litt variasjon i skrivemåte) er vanlig brukt(på nettsider, dokumenter og e-poster via google/gmail) i alle nordiske språk, mens strømming ikkje har fått feste i bruk til anna enn ein fisk... Ettersom alle dei nordiske språka skal ha likelydande ord ihht. nordisk språksamarbeid så er saka klar: "streaming" eller "Direktespeling/Direkteavspilling", men ikkje "strømming/strøyming".
Noter også den danske teksten på illustrasjonen...
De får beklage min "klipp og lim" språkbruk. Er hverken god nynorsk eller bokmål.
Strømmingen; den hives på steikepanna til middag, oppskriften fåes her: http://www.recept.or..._Stromming.html .
Skitt fiske og god middag.
PS Dette vart mykkje klip og lim frå innlegg til denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1458074&view=findpost&p=19649651 der eg meiner artikkelforfattaren ikkje har begrunna godt nok bruk av "strømming" for "streaming" i norsk språk ved å henvise til forslag til norske datatermar (http://www.sprakradet.no/nb-NO/Tema/Terminologi-og-fagspraak/Datatermar/).
-
7
-
-
Er det engang mulig å si ifra seg noe slikt?
I USA er dette lov, men i EU/EØS er dette ulovlig i henhold til direktiv 2009/22/EF:
http://lovdata.no/for/sf/bl/xl-20011220-1586.html
og spesifikt i forhold til avtaleloven §36 og §37 i Norge:
-
4
-
-
Du kan ha intil 256 enheter per nettverk og du kan ha 256 lokale nettverk.
Du setter fast/dynamisk IP-addresse i routeren. Dette blir tregt med både tråd og trådlaust nett dersom alle er på samtidig...
Dette er jo rett og slett feil.
Du bestemmer antall enheter i lokal-nettverket med nettverksmasken (a.k.a. subnetmask). Les mer her: http://en.wikipedia....iki/Subnetwork.
OK. Her var eg vel raskt ute, og evt. missforstod spørsmålet.
Eg tenkte det vanlige "IANA-reserverte private IPv4 nettverket" som ofte bruker /16 blokk med 192.168.y.x der y ofte brukes for å separere nettverk og x til å separere maskin lokalt i nettverket. Dermed med submask på 255.255.255.0 for enkelt netverk (class C) , men mann kan selvfølgelig bruke 255.255.0.0 for eit class B nettverk eller valgfritt andre blokker. Legg til at eg tolka spørsmålet meir som faste (og evt. dynamiske) IP-addresser utan å rote med standard submask. Derav min enkle påstand. Men ja upresis og ikkje 100% rett, men godt nok for dei fleste av oss for å forholde seg kun til standard instillinger.
Hastigheten trenger ikke å bli treg dersom alle er på. Du har tre mulig flaskehalser;
* Kapasitet på det trådløse nettverket er begrenset
* Ruting (LAN til WAN) / switching (LAN til LAN) kapasiteten til ruteren/switchen din
* Hastighet på linken din (normalt sett internettlinja)
OK. Mange SAMTIDIGE dataoverføringer reduserer hastigheten på kvar enkelt overføring igjennom knutepunkter på nettverket pga naturlig kødannelse. Men med kun 1 overføring og resten passive i nettverket har antallet relativt lite å seie.
Og ja dette kan du mykkje bedre enn meg, så du får unskylde at eg besvarer på ein enkel måte basert på minst mulig endringer i forhold til standard innstillinger. Og ja eg besvarer i forhold til IPv4, då IPv6 blir litt meir komplisert å forholde seg til for "folk flest" sjølv om prinsippet er det samme.
-
Du kan ha intil 256 enheter per nettverk og du kan ha 256 lokale nettverk.
Du setter fast/dynamisk IP-addresse i routeren. Dette blir tregt med både tråd og trådlaust nett dersom alle er på samtidig...
Les mitt 1ste innlegg her for prinsippet for oppsett og grov guide: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1461339&view=findpost&p=19707744
Detaljer står i routerens manual.
Lykke til.
-
-
He he,de fleste naboene rundt meg er eldre mennesker som gir en blanke f*en i nett hastigheten osv..For de så holder det sikkert så lenge de kan lese eldrebølgen avisen
Skal sjekke linken du linket til her,men tviler det vil hjelpe om jeg engasjerer folk rundt meg
Edit : Btw,ser at på det kartet du linket til så er det sånn grønn boks rundt huset mitt,vil det si at jeg kan bare ringe til bkk,så be de fikse fiber til meg? hvordan fungerer dette?
He he. Har ikkje Altibox og jobber ikkje for BKK, og bur sjølv i burettslag med mange eldre som klager på at dei må betale for tilkobling til "sånnderre internett" via kabel overhode...
Dei hindra på generalforsamling fiberutbygging til leilighetane 
, men aksepterte motvillig minste 
hastighet med CD... så min kunskap om dette er liten.På sidene til Altibox/BKKfiber ( http://www.bkkfiber....kerveiledninger ) står det om litt graving, så trur du må forberede deg på spade og sydvest samt ein tur i hagen... for grøn boks betyr "Kort - rask og enkel tilkobling til fiber" så sentralen er nok like i nærheten
,... så eg gjetter meg til kva ein (litt tidlig?) julepressang frå deg 
til deg 
i år din heldiggris. -
Hei! Svært nysgjerrig på hvorfor det, slik jeg har forstått det, nesten ikke finnes fibernett i Bergen by. Jeg flyttet hit for et par uker siden og får besøk av Telenor i morgen. Den raskeste linjen de kunne tilby meg var 25/5, noe som er en dramatisk forskjell fra 100/100 linjen jeg er vant med fra min gamle hybel i Oslo.
Hvorfor følger ikke Norges nest største by utviklingen på denne fronten?
I Bergen er det mykkje fiber, men dette er ikkje lett tilgjengelig for private, kun for bedrifter, offentlige og enkelte borettslag. (http://www.bkk.no/om_oss/anlegg-utbygging/fiber/)
Du kan sjekke tilgjengelighet her: http://www.bkk.no/bedrift/internett-telekom/fibersjekken/ eller direkte i kart:
http://bkk-web.bkk.no/FIBER_BEDRIFT/
Grunnen til at det ikkje er lett tilgjengelig for private er: Statkraft og Bergen kommune trengte/trenger utbytte og hindrer BKK i å bygge ut og selge fiber kapasitet (http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Eieren-forsyner-seg-fra-BKK-1931004.htm , http://www.bt.no/nyheter/lokalt/40-m-g-i-BKK-Marked-1940638.html faktabox).
Men dersom fiber er på plass: Det finnes lys i den andre enden (av fiberen
) ved Altibox (via BKK's fiber) http://www.bkkfiber.no/ og då er det mulig med opptil 400/400 
, og det skulle vel holde for no...?Mykkje reklame (på godt og vondt) for BKK dette, men faktisk kun google's hjelp. (Fann ikkje dekningskart for andre leverandører på første side i søk).
Velkommen til Bergen!
- Byen består av verneverdige bygårder med eiere som ikke bryr seg.
- Byen styres av en tafatt elite som ikke bryr seg om IT strategi (de evner heller ikke å ha en brukbar trafikkpolitikk i sentrum).
- Telenor/Canal Digital ha bortimot monopol på fiber/kabeltv til sameier og borettslag, og de bygger strategisk ut på de stedene hvor det er mest penger å hente.
Sitter selv på en Canal Digital 70/10 linje og er rasende fordi bygget som ble oppført i 2010 ikke har et skikkelig fibersystem med synkrone linjer. Logisk nok fordi det er billigere for CD å implementere.
Dei mest verneverdige områda has best fibertilgang i nærområde (ref. kart i link over) til tross for Statkraft og Bergen kommune.
Resten er eg 100% enig i.
Bor selv i bergen,på laksevåg... Vi kan bare drømme om noe bedre enn 20/1 i nærheten av hvor jeg bor..At man registrerer seg for bofiber osv hjelper fint lite,de driter langt F*en om du er interessert så lenge det ikke er over 50 stk som ønsker fiber...Vurderer derfor å flytte ut mot sotra til neste år,kjøpe meg hus der,så lenge de kan gi meg fibernett
Sjekk link over, kansje er du nærmare enn du trur... På tide med naboaksjon?
- Byen består av verneverdige bygårder med eiere som ikke bryr seg.
-
HTTP: Feil 12007 under tilkobling til www.microsoft.com: The server name or address could not be resolved
... og flere lignende meldinger.
OK: Feil på nettverks protokoll på PC.
Midt på denne sida (http://support.microsoft.com/kb/811259) er det ei fil "Microsoft Fix it 50203"
kjør denne, den skal fikse problemet.
Les meir om denne feilen her:
Kjør i CMD:
Ping 192.168.2.101
og deretter
Ping 192.168.2.1
i begge tilfeller skal du få lignande svar dersom alt er OK:
Pinging ###.###.###.### with 32 bytes of data:
Reply from ###.###.###.###: bytes=32 time=77ms TTL=28
Reply from ###.###.###.###: bytes=32 time=80ms TTL=28
Reply from ###.###.###.###: bytes=32 time=78ms TTL=28
Reply from ###.###.###.###: bytes=32 time=79ms TTL=28
###.###.###.### = 192.168.2.101 og 192.168.2.1 i kvar sin test.
Ved feil får du:
Request time out.
Request time out.
Request time out.
Request time out.
Prøv å logge inn på 192.168.2.1 på nytt dersom ingen feil.
-
Når jeg prøver å skrive inn 192.168.2.1 i nettleseren, får jeg bare følgende feilmelding:
(Har prøvd flere ganger.)
OK.
Kan være nettlesar eller sikkerhetsinstillinger i brannmur/antivirus m.m.
1. Prøv i Internett Explorer (eller andre nettlesarar du må ha installert)
2. Slå av brannmur. HUSK at denne må slåast på igjen!!!
3. Slå av antivirus. HUSK at denne må slåast på igjen!!!
4. Prøv igjen.
Dette er ikkje uvanlig feil, sjekk denne linken:
http://code.google.com/p/chromium/issues/detail?id=1863
og denne:
http://support.mozilla.org/en-US/kb/firefox-cant-load-websites-other-browsers-can for info om problemstillingen.
Sidan du bruker Win XP SP3 kan nettlesaren være litt "vanskelig" med enkelte nettsider (inkludert routerens).
Tesla åpner ladere i sentrum av landets største byer
i Diskuter artikler (Tu.no)
Skrevet
Danmarksplass er i Årstad bydel...
Den indre bomringen danner i praksis grensa mellom bydelane Bergenhus (byen's sentrum) og Årstad, og ladestasjonen ligger nokre hundretalls meter utanfor.
Strøket "Sentrum" er endå mindre og er avgrensa av Østre Muralmenning i nord, Strandgaten, Vågsalmenning og Allehelgensgate i øst, Fredrik Motzfeldts gate, Lille Lungerårdsvannet og ei rett linje herifrå til Fossvinkels gate like sør for St Paul kirke i sør, og herifrå av Rosenbergsgaten i vest nordover til Vestre Torvgate i nord, langs denne østover til Vaskerelven og ned Vaskerelvsmauet til Olav Vs plass, herifrå nordover langs østsiden av Øvre Ole Bulls plass, østover langs Veiten til Markeveien, langs denne nord til Christian Michelsens gate, herifrå langs denne vestover og nordover og langs Kalmargaten og Gartnergaten til Kjellersmauet, og østover langs dette tilbake til Østre Muralmenning.
Uansett om det er strøket eller bydelen som omtales så har Marius Valle rett og du tar feil: Danmarksplass er ikkje i sentrum (men det er sentralt).
Er enig i at det ikkje er behov for ein meir sentralt plassert offentleg ladestasjon i Bergen, med mindre det er for langtidslading, og det er det ikkje I dette tilfelle. Danmarksplass er sentralt nok og lett å finne fram til for både tilreisande og lokale. Eg ser meir på Åsane og Lagunen sentre som naturlege ladepunkt i byen, og desse ligg lengre ut frå sentrum.