Jump to content

Arne J

Medlemmer
  • Content Count

    30
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

43 :)

About Arne J

  • Birthday July 2

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

1376 profile views
  1. Det undersøkes nå om de omfattende dødstallene i Lombardio, Italia kommer som en følge av resistente bakterier. Helsevesnet der bruker dobbelt så mye antibiotika som i Norge, og terskelen for å bruke det er lav. I tillegg kommer det skyhøye forbruket av viktig antibiotika for menneskene i husdyrholdet/ svineholdet. Dette har ført til bakterier som er resitente mot antibiotika. Når menneskene blir angrepet av koraona svekkes imunforsvaret og bakteriell infeksjon følger med, ofte lungebetennelse. Når bakteriene er resitente og ikke lenger virker mot bakteriene kan løpet være kjørt for pasienten. Antibiotikabruken blandt norske bønder i husdyrjold er omtrent ikke eksisterende. Noe å tenke på for alle som rakker ned på norsk matproduksjon. Vi produserer verdens reneste mat, både i forhold til plantevernmiddel og antibiotika. Sunne og friske dyr trenger ikke antibiotika. Det er det landbruket som politikerne i Norge gjennom flere tiår har bygd ned for å importere billig mat fra lavkostnadland. På tide å endre kurs!
  2. The conventional Global Warming Potential (GWP) can be misleading when applied to methane emissions, particularly when these are being reduced. A revised usage of GWP, denoted GWP*, which uses the same metric values interpreted in a new way, provides a more accurate indication of the impact of short-lived pollutants on global temperature. Of particular importance for ruminant livestock farming are the following observations: Past increases in methane emissions caused warming when they occurred, but constant methane emissions cause little additional warming. In contrast, every tonne of CO2 emitted causes approximately the same amount of warming whenever it occurs. Gradually declining methane emissions of 10% over 30 years, equivalent to halving over about 200 years (e.g. through efficiency savings), cause no additional warming. Faster reductions in methane emissions lead to cooling, presenting an opportunity for agriculture to compensate for delays in reducing CO2 emissions, although net emissions of CO2 and nitrous oxide still ultimately need to be reduced to zero to stabilize global temperatures. Increasing methane emissions cause very substantial warming, equivalent to very large emissions of CO2, but only while those increases are occurring.
  3. Det spesielle med jordbrukets utslipp av klimagasser er at mesteparten ikke er menneskeskapte utslipp. Ku og sau lever av planterester som er skapt av plantene som fanger Co2 fra lufta. Drøvtyggerne frigjør bare dette karbonet under forbrenning som skaper nytt Co2 som plantene bruker i vekstsesongen. Det er en del av karbonts kretsløp og det tilføres ikke noe som ikke var der fra før. Så hva med metan? I følge gjeldende regnemodell tilsvare 1 tonn Metan 22 tonn Co2 i et 100 års perspektiv. (Global Warming Potensial, GWP100) Det gir et utslipp på noe under 3 millioner Co2 ekvivalenter årlig. Men metan har en relativ kort levtid i atmosfæren, og akumuleres ikke slik som Co2. Halveringstiden er på 12,5 år. Det betyr at hvis dyretallet holdes konstant så vil ikke de årlige utslippene føre til ytterliere oppvarming, fordi et tilsvarende anntall tonn brytes ned årlig. Dette faktum har fått klimaforskerne ved Oxford unniversitet til å stille spørsmål med om de utreningsmodellene som brukes til å regne ut matanets påvirking av klimaet er sterkt misvisend. Det jobbes med å utvikle en ny modell som baserer seg på at metanets påvirkning på klimaet styrs av endringer i metanutslippene. Når Norge i følge SSB har hatt et stabilt anntall drøvtyggere sden 1969 så betyr det at oppvarmingefekten allerede har sjedd. Hvis vi feks kutter anntall drøvtyggere med 25%, noe som vil være dramatisk for norsk landbruk så vil det bare utsette oppvarmingen i noen mnd, da Co2 utslippene fra brenningen av fosilt brensel fortsetter slik som før. Ku og sau er ikke klimaverstinger. https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/publications/climate-metrics-for-ruminant-livestock/
  4. Onde tunger vil ha det til at kua er en del av naturens kretsløp og en av naturens egne skapninger som lever av planter og dermed ikke tilfører noe, hverken co2 eller metan som ikke var der fra før. Så hvorfor ikke la ku fortsette med å gå å subbe på alle jordene istedenfor å legge dem brakk og heller la henne produsere melk og kjøtt i den flotte naturen vår. Da trenger vi ikke brenne ned regnskogen, bruke masse kunstgjødsel og sprøytemiddel og etterpå frakta matvarene jorden rundt med masse Co2 utslipp som resultat. https://steigan.no/2019/04/ku-sau-og-geit-er-ikke-klimasvin/?fbclid=IwAR2cpU0zFcZ9DuodWXcm3nQozgreRBf5mxaCVjaM9oCULKh8bCkZDbEeb_s
  5. Det er enkelt å gjøre noe med klimaendringene. Det er bare å slutte å forbrenne olje, gass og kull. For å få det til er jeg redd det må komme transportmidler, industriell aktivitet og oppvarming basert på fornybar energi som må være billigere en dagens løsninger. Det må være lønnsomt og atraktivt å være klimavennlig hvis vi skal lykkes å gjøre noe med klimaendringene. Ellers så vil bare Erna bygge ut flere oljefelt for å "spare" klimaet.....
  6. Fokus bør være på hvordan klimet påvirkes og ikke antall tonn klimagasser som slippes ut. Diverse regnemodeller gir ikke noe annet svar en det tallmateriale og de faktorene vi legger inn eller at de modellene som brukes. Som en del klimaforskere gjennom forskning har påvist så tyder mye på at FN sin beregningsmodell CWP 100 er lite egnet til å beskrive klimagasser med kort levetid i atmosfæren. At klimaforskere kan eller forstår integralregning/ matematikk som beskriver volum eller areal fra en kurve betyr ikke at beregningsmodellen kan beskrive klimapåvirkningen av kortlivede klimagasser. Vitenskap er å prøve ut og teste ut de resultatene som man kommer fram til for med stor sannsynligh kunne si om resultatet stemmer med virkeligheten eller ikke. Klimaet påvirkes ikke av drøvtyggerne co2 utslipp fordi dette inngår i naturens karbonkretsløp hvor plantene henter tilbake Co2 fra luften gjennom fotosyntesen. Metan har en relativt kort levetid i atmosfæren og så lenge anntall drøvtyggere ikke endres så har den oppvarmingen drøvtyggerne forårsaker allerede sjedd. I Norge har anntall drøvtyggere vært uendret siden 1969, ifølge tall for SSB. Hvis Norge over natten kutter ut alle drøvtyggeren vil effekten av dette spises opp etter noen måneder grunnet tilførsel av fosilt Co2 i atmosfæren. En annen ting er om det påvirker klimaet positivt å dyrke mat på andre siden av jordkloden, ofte i regnskogbelte som i Amazonas ved stor bruk av fosilt brensel til produksjon, transport, kunnsgjødsel og plantevern. Grasmark binder Co2 3-4 ganger så effektivt som skogsmark og kratt som erstatter grasmark som ikke benyttes. Her må man faktisk se pp lokale forhold med et jordbruk som er tilpasset vårt klima og topografi.
  7. Modellen som brukes er ikke egnet til å beskrive klimagasser med kort levetid i atmosfæren.
  8. GWP*, bygger på at klimabelastninga av metan avhenger av hvor fort utslippsraten (antall tonn pr år) øker eller minker, ikke av hvor høy den er er slik tilfellet er med GWP100. Virkningene av metan og CO2 er derfor grunnleggende forskjellige. "Climate researchers at the University of Oxford say a new metric that demonstrates how different greenhouse gases warm the Earth’s atmosphere over time will enable countries to create accurate emissions budgets, and meet the Paris Agreement goal of keeping global warming below 2C. A “CO2-warming-equivalence (CO2-we)” metric should replace the current “CO2-equivalence (CO2-e)”, recommend the researchers in a study published today in the journal npj Climate and Atmospheric Sciences. “The headline goal of the Paris Agreement is to keep global warming well below 2C, and to strive to stay below 1.5C,” said Dr Michelle Cain of the Oxford Martin Programme on Climate Pollutants, who led the study. “These are clear temperature-based targets. It therefore makes sense to set emissions reductions targets based on how much warming they will cause or avoid. We can do this using CO2-warming-equivalence.” Currently, emissions of greenhouse gases other than carbon dioxide (CO2) are measured by their CO2-equivalence. However, this is a false equivalence for greenhouse gases that do not accumulate in the atmosphere over time in the way that CO2 does, and has led to an incorrect assumption that all emissions must reach net zero to reach the Paris goals. Methane, for example, is a more powerful greenhouse gas per kilogram than CO2, but only about half of 2009’s methane emissions remain in the atmosphere today and continue to contribute warming. In contrast, almost all the CO2 from that year remains – and the CO2 will remain and continue to cause warming for a century or more. The proposed metric unambiguously links greenhouse gas emissions with their warming outcomes, no matter their lifespan. This means the warming impact of all greenhouse gases can be calculated directly from reported emissions, allowing short-lived gases like methane be effectively budgeted. Countries’ contributions under the Paris Agreement could also be assessed against the Paris goals easily and transparently using this metric, both individually and collectively. “Setting targets in terms of temperature - not emissions - is what is so important,” explains Dr Cain, “because we can get to net-zero warming without net-zero emissions of every greenhouse gas. Short-lived gases decay quickly, so as long as emissions are declining, warming from those sources is declining too. On the other hand, because CO2 lasts for centuries, even millennia, every tonne continues to add to warming, even as emissions decline. “Understanding this we can see more clearly where we need to target efforts to mitigate climate change. Reducing methane emissions provides an immediate, but short term, benefit. Whereas to truly tackle the long-term damage we are doing to the climate, the focus needs to be on CO2 and other long-lived pollutants. Widespread use of this metric to set targets could ultimately be a game-changer in keeping keep global warming well below 2C.” “Currently used climate metrics cannot give the full picture of how agricultural greenhouse gas emissions contribute to global warming, or the impacts of changing what we eat or how we farm,” added Dr John Lynch, a co-author on the paper with the Livestock, Environment and People (LEAP) project, part of the Oxford Martin Programme on the Future of Food. “Our new means of reporting warming-equivalent emissions provides a more reliable way of linking emissions and global temperature.” This method builds on previous work and is based on the direct relationship between methane emissions and the warming those emissions generate. This method, called GWP*, produces a far better agreement between CO2-we emissions and resultant warming than CO2-e does. It provides a simple calculation to work out CO2-we emissions and is designed to be useful for informing policies that specifically aim to limit global warming, as is required under the Paris Agreement. The paper, “Improved calculation of warming-equivalent emissions for short lived climate pollutants” published in npj Climate and Atmospheric Science demonstrates the method for methane, although it can be applied to any short-lived climate pollutant. "
  9. Efekten av metan som klimagasser avhenger av hvor fort mengden metan som tilfører atmosfæren øker eller minker i antall tonn pr år. Når metan tilføres atmosfæren med en fast rate (antall tonn pr år), vil konsentrasjonen av metan etter hvert bli konstant. (Halveringstiden av metan er 12,5 år, mor Co2 som har en halveringstid på over 200 år.) Altså at den mengden metan som brytes ned er like stor som den mengden som tilføres. Da vil ikke metan bidra til fortsatt stigende temperaturer. Metanutslipp får bare betydning når utslippsraten (tonn pr år) økes eller minkes. Nu jobber et forskningsteam ved Oxford med en mer egnet måte en GWP100 for å regne ut klimabelastningen av metan, som baserer seg på hvor fort mengden av metangass øker eller minker. En av grunnene til at det er grunn til å stille spørsmål med GWP 100 for å regne ut klimabelastningen er de høye årlige utslippsverdiene som det kalkuleres med når det gjelder utslipp fra drøvtyggerne som lever av planter(gress). Det er ikke logisk at en dyreart som har vært med oss noen millioner år plutselig er årsaken til klimaendringene. I Norge har det vært en nedgang i anntall storfe, mens den på verdensbsis er tredoblet. Da er ogs utslippene tredoblet, men nye utslipp vil bare erstatte det metanet som brytes ned i atmosfæren. Nu brytes metan ned til vann og co2. For dyrenes del går dette karbonet inn i det naturlige karbonkretsløpet hvor plantene henter inn "sitt" karbondioksyd fra luften i fotosyntesen. Siden Co2 nivået stiger betyr det at plantene ikke greier å omsette de menneskeskapte karbondioksydutslippenen fra forbrenning av fosilt brensel og metanutslipp i forbindelse med denne prosessen. https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/publications/climate-metrics-for-ruminant-livestock/ https://www.nature.com/articles/s41612-018-0026-8.pdf
×
×
  • Create New...