Jump to content

J. Ingebrigtsen

Medlemmer
  • Content Count

    14
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

25 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Uten inntektene fra personbilene hadde sett svært dårlig ut for vegstandarden Norge. Da hadde det vært vanskelig for både buss og varetransport.
  2. Den enkleste måten å fjerne is dannelsen er å øke strømstyrken midlertidig på linja. En liten temperaturøkning på kablene vil smelte isen slik at den faller ned av seg selv. Det skulle være enkelt å lage en model for sammenhengen mellom strømstyrke, vind, lufttemperatur og temperatur på kabelen slik at en får ønskelig smelting.
  3. For å forstå poenget med høytrykk i havet, kan vi tenke at havet buler opp i midten av hvirvelen. Da vil gravitasjonen føre til at vannet i utgangspunktet vil strømme bort fra senteret. På grunn av jordrotasjonen blir vannet avbøyd mot høyre i forhold til fartsretningen. Resultatet blir at vannet går i sirkelformet bane, en hvirvel. På den måten blir det balanse mellom trykkreftene og corioliskrafta (fiktiv kraft på grunn av jordrotasjonen). Det blir to motsatt nesten like store krefter som gjør at hvirvelen lever lenge. Hva årsaken til at havoverflaten begynte å bule, kan være flere - ulik tetthet, vinder og lufttrykk.
  4. Standardutgaven mangler bare matrix fjernlys. De andre tingene på pluss utgaven er helt unødvendig "sminke". Dumt å måtte betale 50000 når det for de beste lysene.
  5. Siden nesten alle vannkraft i Norge er eid av kommuner eller staten, kommer overskuddet av salget til Skottland, Danmark osv. oss alle til gode. Det er det samme for meg om jeg betaler litt mer for strømmen eller litt mer i skatt. Så lenge overskuddet fra norske vannkraft ikke går til private investorer i Norge eller utlandet er kabler ok. Pedagogisk hadde imidlertid vært lurt om nettselskapene ikke veltet utgiftene i forbindelse med kabelen til Skottland over på forbrukerne i Norge.
  6. Problemet er vel heller at tankbåten hadde for lite lys. Man kjører ikke på noe et eller annet! Hadde tankbåten hatt enda sterkere lys på dekk, kan det hende mannskapet på fregatten hadde oppdaget at det var noe foran dem. De hadde sett at det var noe et eller annet som en ikke burde kjøre på, et skip, et kaiområde, en ufo eller.....
  7. Var lysene på tankskipet en fordel eller ulempe for NI sin navigering? Lysene førte til at mannskapet så lysene, at der var no der borte. De trodde lysene kom fra var terminalen på land, men var ikke det like greit? De burde vite at man styrer ikke skute på land! Det er det hår bedre å styre mot noe man tror er land enn noe som i virkeligheten er en stor tankbåt! En unnskyldning om at man trodde lysene kom fra land og så styre mot dem, er jo galskap! Tankbåten hadde så lav fart at dens fart spiller liten rolle dersom mannskapet på HI holder god utkikk. Jeg foreslår at så lenge det er unge offiserer og menige som styrer krigsskipene, bør de bruke smarttelfonene sine. Installer appene Marin Traffic og Boat Beacon, får de full oversikt over større skip i nærheten. Unge sjømenn er veldig gode på mobiler. Det mangler nok en del på insikt i å føre et skip.
  8. Store, kraftige og effektive brannbiler som på en flyplass, kommer ikke til i et slikt garasjeanlegg. Takhøyden er for liten, akseltrykket for stort og svingene for krappe. Et av tiltakene etter denne brannen må være å lage brannbiler som kan komme til et alle steder der bilene parkerer. Det blir en helt annen type brannbil. Den kan være mer effektiv og allsidig enn et sprinkleranlegg. Vann fra sprinkleranlegg kommer ikke inn i motorrom eller interiør. Blir det brann i et elbil-batteri er det ikke sikkert vann er det lureste å spøyte på bilen. Det er høye spenninger, opp til 800 V, på kommende elbiler.
  9. Norske borgere og våre politikere må sette vesentlig høyere krav til ingeniørarbeidet innen oljesektoren. Mange oljeplattformer er bygget for norsk sokkel og mange andre steder i verden. Nå bør vi forlengst ha mye erfaring. Når vi fremdeles ikke er i stand til å designe og bygge plattformer innen rimelige og sikre økonomiske rammer, er det en falliterklæringer. Hva slags prosjektledelse er det som tør å skylde på alle andre istedenfor å ta ansvar selv?
  10. Nesten all oksygentilførsel skjer i vekselvirkning mellom havoverflaten og atmosfæren. Noe oksygen dannes fra planteplankton og alger ( eks tare). Forbruket av oksygen skjer hos dyreplankton og forråtnelse av organismer i havet og organisk materiale fra avrenning fra land. Det reknes ikke som forurensing at en fjord er oksygenfri i dypet og ulevelig for vanlige organismer. Dette er naturlig og skyldes sjeldent eventuelt noe ekstra organisk materiale fra menneskelig aktivitet. En fjord eller et havbasseng er avhengig av vertikal sirkulasjon av vannmassene eller tilførsel av oksygenrikt vann utenifra. Ferskvann i kalde klimasoner får årlig vertikal sirkulasjon på grunn av ferskvann har størst tetthet ved + 4 grader. Tilsvarende gjelder ikke for saltvann.
  11. Vi har en del fjorder i Norge som til alle tider har hatt perioder med oksygenmangel. Årsaken er at en typisk norsk fjord som regel har en eller flere grunner terskler. Hafrsfjord feks. har ved innløpet mindre enn 4 m dybde. Flere noe dypere terskler følger på før dybden inne i fjorden går ned mot ca 70 m. Fra naturen og noe jordbruk kommer det næringsstoffer som blir mat for plankton. Noen av disse forbruker oksygen mens de lever og alle bruker oksygen under nedbrytning når de er døde. Fiskers forbruk av oksygen er neglisjerbartt i denne sammenheng. En gang i blant, ca hvert 3 år, er forholdene utenfor Hafrsfjord slik at sjø med stor tetthet renner over terskelen og bytter ut bunnvannet. Før hver utskiftning har oksygeninnholdet som regel falt til nær 0. Andre eksempler på fjorder som har problematisk topografi: Oslofjorden, der Bunnefjorden har sjelden fornying av bunnvannet. De indre deler av Nordfjord osv osv. Noen fjorder har ekstrem topografi: Lysefjorden med innløp på maks 14 m og dypeste område inne i fjorden er ca 450 m. Denne har normalt akseptable forhold helt til bunnen Framvaren ved Farsund og Skjoldafjorden ved Haugesund er eksempler på ekstreme fjorder med alltid "dødt" hav et stykke under overflaten. Avrenning fra naturen er som regel nok til å skape døde fjorder. Gjødsel fra landbruk og kloakk med høyt nitrogeninnhold kan gjøre forholdene et hakk verre i fjorden. I norske fjorder har temperaturøkning knapt noen effekt.
×
×
  • Create New...