eplekasse

3.6 kvm

Jeg har hørt atman ikke bør benytte av/på-bryter på varmekabler i særlig grad, da dette kan "slite ut" komponentene. Jeg har imidlertid gjort en vri på dette. Jeg har da latt selve strømbryteren være på, men skrudd temperaturhjulet ned såpass at varmen ikke slår seg på. I forbindelse med tørking av klær, har jeg da skrudd temperaturen opp, og sågar skrudd hjulet ned igjen når tørking er over. Det er balansert ventilasjon i leiligheten, som går kontinuerlig. Jeg bor alene, og bruker lang tid på å fylle opp en skittentøyskurv. Det er snakk om maksimalt 1 vask i måneden, kanskje 1 vask annenhver måned.. så et sted fra 6 - 12 vask og tørk i året. Dusj benyttes svært lite, da jeg dusjer ifm daglig trening på treningsenteret. Spørsmålet er da om dette sliter like mye på komponenter som om bryteren slås av og på. Det er ikke sikkert strømbesparelsen er noe særlig uansett? Noen med erfaringer - uttalelser fra elektrikere eller noe?

Jeg har kommet dit i livet der leiligheten min er nedbetalt, og opparbeidet meg store verdier i miljømerkede fond. Formue i leilighet + fond er per i dag rundt 6.2 millioner. Jeg har ikke arvet noe, det er kun blitt til med hard jobbing i en presset sektor, mye overtid og lite forbruk, og på veien har jeg ofret min egen helse mange ganger. Penger har jeg med andre ord nok av. Jeg er 40 år. Min opprinnelige motivasjon for å komme hit har vært å løsrive meg litt fra jobbtilværelsen. Jeg jobber i helsesektoren, innenfor psykisk helse, som er veldig givende, men like fullt krevende, med kutt på kutt, og stadig dårligere arbeidskår. Nå er jeg kommet dit at jeg ikke er avhengig av 100% stilling, og jobber kun som ekstravakt (blir fort 100% uansett). Jeg har ikke barn, og har heller ikke lyst på det. Er også singel, og trives egentlig veldig bra med det. Å leve med noen er fint, men dagens bruk og kast-mentalitet passer ikke meg, og det er heller ikke lett å finne en partner som ikke vil ha barn. Da gjelder det å trives med seg selv. Jeg har blitt mer og mer minimalist med årene, og føler at jeg i dag lever veldig i pakt med mine verdier. Jeg har alltid ville jobbe med mennesker, dyr eller natur, og det gjør jeg i dag. Jeg er rik, men har et lavt forbruk og lavt karbonavtrykk. Jeg har tidligere hatt et liv med kjøp av stadig nye «greier» - dyre gitarer, gamle fotokameraer, kule klær, LP-plater og videre. For noen år siden tok jeg et skikkelig oppgjør, og donerte vekk store deler til veldedighet, noe solgte jeg, men til en brøkdel av opprinnelig verdi. Jeg dokumenterte alle tidligere eiendeler med bilde, slik at jeg i dag kan se tilbake på tingene som tidligere eide meg. Jeg forlot også en del dyre, tidkrevende hobbyer, som gaming og musikkproduksjon. Jeg har hatt mange forskjellige spillkonsoller, synthesizere, studiohøytalere, og 20 forskjellige gitarer, den dyreste kostet 80000kr. I dag trives jeg med en relativt enkel gitar til dt par tusenlapper og et lite digitalt piano til 5000kr. Og det er forhåpentligvis enden på visen av 20 år med stadig utskifting og stæsj. Jeg er som sagt rik, men har i dag lite materielle behov. Jeg har stor sympati med fattigdommen i verden, og tenker å engasjere meg mer innenfor frivillighet fremover, og livet ut. Røde kors, Kirkens bymisjon, dyrebeskyttelsen eller på et sykehus, mulighetene er uendelig. En av de stor gledene i livet er å gjøre noe for andre, og hvis man har lite behov for å kjøpe ting til seg selv, så kan man kanskje heller bruke penger og tid på andre? Poenget mitt er, vi lever i et kapitalistisk samfunn, med et vanvittig overforbruk som ødelegger planeten. Jeg har tatt bevisste valg for hvordan jeg vil leve livet mitt, og tatt et oppgjør med fortiden. Samtidig er det er utfordrende å bo i et forbrukssamfunn, med bekjente som hele tiden jager grådigheten. Bare ta bolig som et eksempel - hvorfor skal det ikke holde med 1 bolig? Hvorfor kjøpe bolig nr 2, som så brukes til utleie for AirBnB, som igjen øker boligprisene, og samtidig ofte fører til dårlig bomiljø? Dette er bare et av maaaange eksempler. Jeg ser for meg at jeg bruker årene framover til å hjelpe andre, leve enkelt, dyrke hobbyer og ta vare på meg selv (og planeten). En del av veien er å finne likesinnede, for å hente inspirasjon, og troen på at vi kan klare å beholde planeten vår. Jeg har ikke behov for større plass enn mine 48kvm, og har egentlig alt jeg trenger. Ideelt sett burde sikkert pengesystemet avskaffes. Selv kunne jeg tenkt å bodd i en slags økolandsby, der alle hjalp alle, og penger ikke eksisterte. Eller vært en hobbit som i Ringenes herre. Men slik er ikke virkeligheten. Du må selv finne din vei, men vit at det finnes mange måter å leve et godt liv på. Og det er uansett om du har barn eller ikke, kjæreste eller ikke, og lever med høyt eller lavt forbruk. Så lenge du er tro mot verdiene dine, vil du kunne dø lykkelig.

Hva skyldes at strikken i boksere blir løs etter vask? Etter noen få vask er strikken så løs at bokseren er ubrukelig. Jeg har pleid å vaske på 60 grader, sentrifugering på 1200 omdreininger, altså samme program som håndklær og sengetøy.

Jeg har tidligere hørt at det er dyrere med flere indeksfond, pga hvert fond har forvaltningsgebyr. At man da f.eks betaler 2 forvaltningsgebyrer på 2 fond. Men jeg ser ikke hvordan dette faktisk gir økte gebyrutgifter. 100 000kr fordelt likt på 2 fond med 0.2% gebyr (1000kr gebyrutgift per fond, totalt 2000kr), gir samme utgift som 100 000kr i et fond med 0.2% gebyr (2000kr). Er det noe jeg har misforstått? Bare spør siden jeg har hørt dette utsagnet så mange ganger.

Moralske forhold veier gjerne tyngre enn maks avkastning for min del, så et bra Europa-fond kan gjerne ta over. Må bare bestemme meg for jeg skal flytte alt over, eller beholde fondet og starte ny sparing i Europa.

Dere som har spart i globale indeksfond i mange år; hva har dere gjort/kommer til å gjøre? Hvis man tenker langsiktig, type 10 - 20 år, hadde dere vurdert å gå over fra globale fond til Europa-basert? Er litt redd for at USA kan konfiskere verdier fra utenlandske investorer. Er som nevnt mest interessert i svar fra de med mange erfaring, og som har is i magen. Mine verdier er på 2.5 millioner. Er jeg bare paranoid, eller er hele aksjemarkedet i ferd med å bli ødelagt?

Jeg finner den nye «fondsportalen» til KLP (innført i slutten av 2025) overraskende uoversiktlig og rotete. Synes det er knotete å vite hva som er hvor, virker som de har gjemt vekk funksjoner, generelt mindre intuitivt. Overgangen fra gammelt til nytt system var også rotete, med mye feil i trekk fra konto. Overrasket over at en gammel «traver» som KLP gjør det på den måten. Noen andre som har meninger? Kanskje bare jeg, en ellers datakyndig 39-åring, som er blitt en gammel gubbe. Finnes det noen gode alternativer? Jeg har kjøpt KLP-fond gjennom KLP i 7 år, og kjenner ikke til så mange andre alternativer. Har innestående 2,5 millioner i ASK + IPS, og lurer på om det er en del styr med overgang.

Jeg har ikke klart å google meg fram til svaret, så søker svar her; Er det skattefradrag på medlemskontingent i politisk parti? Hva er fradraget på isåfall? Pleier da medlemsskapet å komme opp automatisk i selvangivelsen, eller har dere måtte legge det inn selv? Takker.

Takk for svar, man blir bare ubevisst påvirket av den alternative tilnærmingen som er her inne noen ganger 😉

Indeksfondene er på "all time high". Med horisont på minimum 10 år, ville folk fremdeles fortsatt med et høyt fast sparebeløp (rundt 15000kr per måned)?

Jeg ønsker litt innspill til min økonomiske situasjon. Gjerne fra noen som har økonomisk sans og teft. Jeg ønsker å være mer fri, leve livet mer og ikke være bundet av faste rutiner. Det innebærer å ikke ha en A4-tilværelse resten av livet. Jeg vil fremdeles jobbe, men heller jobbe mindre, i hvertfall i perioder, eventuelt ha flere baller å spille på. Kanskje jobbe mer i en periode og mindre i en annen, eller bare omskolert meg til en helt annen type jobb, i kafe-bransjen, bussjåfør eller noe. Penger og materialisme driver meg ikke, men frihet og å bruke tid på gjøre noe for andre er essensielt i livet mitt. Jeg har sagt opp min faste stilling i helsesektoren, mest fordi jeg var dritt lei av rutiner og ikke får brukt meg selv. Man får alltid jobb igjen, men nå i starten lurer jeg mest på hva som er smartest: a) bare være fri og frank, ta vikarvakter b) ha en viss prosent i fast stilling, og ta ekstravakter utenom c) ha full fast stilling Jeg har nedbetalt bolig, en liten verdivurdering av denne (ikke takst, bare verdivurdering) i 2021, så ble den satt til 3 millioner. Om det er gått ned eller opp, vet jeg ikke. Utover det har jeg 2 millioner i fond (1,2 mill er innsatt, resten er avkastning). Når jeg sjekket oppspart pensjon fra Folketrygden inne på NAV sine sider, så ligger det rett under 2 millioner. En 100% fast stilling i min bransje utgjør 670000 kr/året. Jeg har ingen barn, så ingen skal arve meg. Jeg er også singel, og lykkelig med det. KORT FORTALT, velge fornuft, forutsigbarhet og trygghet - eller velge spenning, eventyr, frihet. Noen som har gjort noe lignende?