Gå til innhold

Red_John

Medlemmer
  • Innlegg

    164
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Red_John

  1. Dersom vi definerer "benekte" som omtrentlig "anse som så ekstremt usannsynlig at det er latterlig å anta det ut fra tilgjengelig kunnskap", og definerer "Gud" slik "Gud" blir definert i de aller fleste religioner, så vil jeg si at ja, jeg "benekter Gud".

    HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAH, hele veien til kjerka! Trolig det sleipeste jeg noen gang har hørt fra noen... ever!

     

     

    Dersom vi definerer "smart" som "dum" så vil jeg si at ja, du er smart! ;)

    • Liker 2
  2. Agnostisisme har ingenting med ateisme og teisme å gjøre med til å begynne med. Agnostisk teisme/ateisme har derimot noe å gjøre med både agnostisisme og teisme/ateisme å gjøre. Du forstod nok ikke hva det var eg spurte etter.

    Begrenset hvor mange ganger jeg gidder å gjenta meg selv: SIDEN ATEISME KAN HA NOE MED HVORVIDT GUD EKSISTERER ELLER IKKE, SÅ HAR "VITEN" ELLER "UVITEN" (OM DETTE FENOMENET) NOE MED SAKEN Å GJØRE.

     

    Vent, gidder ikke mer nå. KKTHXBYE! Good troll, om det var tilfellet.

    • Liker 1
  3. Trøtt + midt på natten er ikke noen god kombinasjon nei. Videre kan du demonstrere hvordan uvitenhet har noe med gudetro å gjøre.

    Som jeg har fortalt deg 1931985 ganger nå: sterk/positiv/gnostisk ateisme/teisme er posisjoner vedrørende eksistens (og da angivelige kunnskap om denne/disses eksistens). Siden dette har noe med viten å gjøre, så er det i seg selv demontrert (LES QED), men for å virkelig putte det på teskjea: en ateist uten kunnskap, er en ateist som ikke tror på gud, men som ikke påberoper seg noen kunnskap om dens eksistens.

     

    http://en.wikipedia.org/wiki/Negative_and_positive_atheism

    http://en.wikipedia.org/wiki/Agnostic_atheism

  4. Ser du forsøker å "safe" ved at du sikter til ovennevnte sammenheng. En gnostiker er en som følger en gnostisk filosofi-strømning; Egentlig har ikke gnostisisme noe å gjøre med å påstå viten om Gud, men om selverkjennelse.

    Er det her jeg skal repetere "nei, det er også en påberopelse om kunnskap, og i gitt sammenheng er det betydningen"? Forskjellen er vel at jeg har kilder på bruken av begrepet. Føler det er ganske meningsløst å kaste denne ballen frem og tilbake...

     

    Jo, det gjør det. Jeg vet at jorda er rund, og at den beveger seg.

    Jeg tror det ikke, men jeg vet. Det gir mening å si det fordi da sender jeg ikke feil signaler... For eksempel signaler om at "det er bare noe man tror på"...

    Da forstod du åpenbart ikke det jeg skrev. Gitt at jorda ikke er rundt, men du sier at du vet det, så er ikke de facto kunnskap om hvordan virkeligheten faktisk ser ut en forutsetning for at du skal snakke om "hva du vet". "Å vite" er et begrep som blir praktisk brukt om "angivelig kunnskap" man er sterkt overbevist om (osv.). Skulle det være forbeholdt de facto kunnskap, kunne ingen virkelig vedkjenne seg det.

     

    Det betyr ikke "Hva som helst", det betyr en form for innsikt. Den innsikten derimot kan bestå av "hva som helst".

    Jeg har nå kilde på at det betyr "kunnskap", opprinnelig. Jeg har også drøssevis av eksempler på hvordan det blir brukt i denne sammenhengen...

     

    Den definisjonen jeg har nevnt er også regjerende...

    Gi meg kilder hvor "gnostic atheism", gjerne antonymet "agnostic atheism" osv. betyr det du beskriver her (eller negasjonen).

     

    Gnostisisme er en idétradisjon. Og det finnes ulike typer gnostisisme, [...]

    Hør: jeg er også kjent med gnostitismen, men jeg synes likefullt det blir for dumt å niholde på denne posisjonens betydning i en kontekst som fullt ut ikke ber om den. Er dette bare for å demonstrere at du kjenner til posisjonen? Jeg fatter det virkelig ikke...

     

    Forstår du hva jeg da mener?

    Ja, du har rett i det du sier om at gnostisk ateisme er sterk ateisme. Jeg beklager. Men det kan også være en retning innen retningen Gnostisisme... Var bare det jeg ville frem til.

    Vel, da er vi forhåpentligvis enige.

     

     

    Agnostisme har da noe med diskusjon.no å gjøre, inklusiv samtlige følgende emner:

    Noen skulle tatt fra deg tastatur osv. Jeg mener... for din egen del. Så du ikke kunne kommunisere til andre hvor dum du er.

    • Liker 4
  5. Nei. Det betyr begge deler. Kan i alle fall.

    Det kan også bety at solen er blå. Hva du semantisk legger i det, er for min part uinteressant. Bruken av "gnostisk ateisme" er som jeg har beskrevet - et synonym for "positiv ateisme": gudsbenektelse.

     

    En gnostisk ateist, kan påstå at han eller hun: Vet at Gud ikke eksisterer, eller si at man har nok kunnskaper til å vite at Gud ikke eksisterer.

    En gnostisker (i overnevnt sammenheng) er en som påberoper seg kunnskap om hvorvidt gud eksisterer. Å vite at gud ikke eksisterer og å si at gud ikke eksisterer er synonymt (kontekstualistisk). Å snakke om "å vite" som en refleksjon av det som faktisk er gir ikke mening.

     

    En gnostiker, med et ateistisk livssyn, vil kunne godta at Gud eksisterer i hodene til folk, eller andre definisjoner av Gud hvor det overnaturlige er fraværende..

    Hvor har du dette fra? Klart at "gnosis" (med utgangspunkt i etymologien) kan betyr hva som helst. En gnostisk ateist kan være en ateist som har kunnskap om hvordan pølser kommer seg rundt i jungelen, men i alle praktisk sammenheng er definisjonen jeg har gitt den regjerende. Om noen forteller deg at de er "pro gamers" (eller what not), antar du da at de er pro i vektløfting men også "gamers" ellers?

     

    Det er nok du som ikke forstår. agnostikk betyr enkelt, uten kunnskap. Det har null og niks med teisme/ateisme å gjøre.

    Og således har ikke mat noe med kebab å gjøre? Finnes det relasjoner mellom ontologi og agnostisisme, rent semantisk? Klart det gjør. Kunnskap (eller fravær av kunnskap) har selvsagt noe å gjøre med påberopelser om kunnskap. SPESIELT når man i gitt sammenheng har et begrepsapparat som inkluderer "agnostisisme". Kom deg på skolen, gutt.

    • Liker 3
  6. Jo, men det betyr ikke "sterk". Det er mer nærliggende å kalle det: "Kunnskapsbasert ateisme" dersom det er gnostisk ateisme det er snakk om. Det kan også være en ateistisk rettning innen gnostisismen, altså det gnostiske synet om at Gud er ikke-eksisterende, men kanskje et bilde på det høyere selvet, eller det egentlige Jeget i et hvert menneske.

    Men helvete, da!

     

    STERK == POSITIV == GNOSTISK

     

    Begrepet brukes om ateister som nekter for guds eksistens (les: for de som påstår at de besitter kunnskap om guds eksistens, og som i kontekst - ateisme - mener vedkommende ikke eksisterer). Kan du ikke bare gjøre verden en tjeneste og bla det opp?

    • Liker 2
  7. DU KAN FØLE DEG DUM ETTER Å HA LEST DENNE WIKIPEDIA

     

    ARTIKKELEN:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Agnosticism[/size]

    Jeg er helt målløs. Forstår du det ikke?

     

    Gnostisk betyr ikke "sterk". Gnostisk betyr at det har en tilknytning til gnostisismen.

    På samme måte som ordboka failer på "ateisme". Ordet blir brukt (og brukes) om posisjoner som er "positive", dvs. påstående om besittelse av kunnskap.

     

    "Gnosis is a feminine Greek noun, which means "knowledge.""

     

    http://www.sciforums.com/showthread.php?t=26679

     

    osv.

    Bare google det

     

    Oh, btw, i setninga over er "gnostisk" kun synonymt med "sterk" i kontekst. "Sterk" betyr altså ikke "muskuløs" eller watnot

    • Liker 1
  8. Faktisk kan man i et deterministisk univers ikke utelukke at noen hendelser er determinerte til å være tilfeldige (noe de fleste filosofer ignorerer).

    Uenig. Det du beskriver her er ikke kausalitet, det er korrelasjon. At noe følger en årsak holder ikke i determinismen. Essensen av det er at av bestemte virkninger følger bestemte årsaker. Hadde noe vært determinert til å være tilfeldig, hadde ikke årsakene hvert forutsetningene for det bestemte utfallet og man hadde hatt en definisjonsbrist. Wikipedia forklarer det litt mer presist som:

    "[...]thesis that states that for everything that happens there are conditions such that, given them, nothing else could happen"

     

    Vi, som bevisste agenter i et univers (som muligens er deterministisk), baserer oss utelukkende på at universet tilsynelatende vil forbli deterministisk og følge fysikkens lover hver gang vi tar en beslutning. Er det da så rart å tenke seg at denne beslutningen vil være den eneste mulige?

    Synes det er viktig å poengetere distinksjonen mellom erkjennelse av lovbundenhet og determinisme som en regjerende egenskap ved universet. Blant annet fordi det ville forutsatt en kunnskap om alle foreliggender for at det skulle være rasjonelt å anta at determinisme gjennomsyrer alt. Jeg tror folk erkjenner like mye "tilsynelatende tilfeldighet" som de facto determinisme i praksis.

     

    [...] og som viser til at inget informasjonsprosseserende system kan ha en komplett beskrivelse av seg selv (hvordan representere representasjonen av representasjonen.. ad infinitum).

    Gödel har også en fin tilnærming her.

    • Liker 2
  9. Om du utfører en handling som gjør noe for å øke andres velvære, så kan du jo si at handlingen likevel er egoistisk, da du føler deg bedre av å ha gjort noe du mener er bra. Jeg syns et slikt syn er misvisende, da altruisme er (hoved)motivasjonskilden bak handlingen, og egoismen kun kommer med på kjøpet. D. Dennett snakker en del om "benselfish" i sine bøker, jeg mener det ordet er mer beskrivende for egoistiske handlinger som øker andres velvære.

    Litt av problemet med dette er jo at enhver påstand om motivasjon blir spekulasjon. Å snakke om "benselfishness" eller watnot, blir jo bare å adressere det som "tilsynelatende" motiverer, som jeg mener er å avstå fra kjernen i problemstillingen.

  10. Hør: så lenge man kan beskrive f, eks "at noe er og ikke er samtidig", og man forstår hva setningen betyr, hvert ord blir tolket riktig i konteksten, så vet vi hva det er snakk om. Det er beskrevet med begreper hvis definisjoner er forståelig. Kan du forresten forestille deg abstraksjoner som "søvn" og "dyd" o.l? At noe nødvendigvis skal kunne forestilles er ditt kriterium. Jeg står fortsatt fast ved at det gir mening å diskutere hvilke implikasjoner o.l. de diverse egenskapene gud har. At disse egenskapene har med seg en del brudd på klassisk logikk er f. eks noe som er verdt å bite merke i.

     

    Tenk litt over hva du sier: du mener det ligger mer i definisjonen enn hva vi selv avgrenser, av den grunn at egenskapene er ubegrenset. Kan vi ikke beskrive at noe er ubegrenset? Har vi ikke akkurat gjort det? Mener du abstraksjoner som "uendelighet" o.l. er meningsløse? Har det at vi ikke kan "forstå TOTALITETEN" - altså hva begrepet "representerer" i sin fulle innholdsbetydning - gjort "uendelighet" til et meningsløst konsept? I matematikk og (astro)fysikk også?

     

    EDIT: litt fjern når jeg skrev dette, men poengene er fortsatt valid

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...