Gå til innhold

Mikkel194

Medlemmer
  • Innlegg

    168
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Mikkel194

  1. De kan dimmes til en viss grad ved å variere spenningen til dem, men dette er ingen god ide. Lyset i dem blir ofte ujevnt, bare i endene eller bare i ene enden. Jeg kan ikke tenke meg at det er bra for kaldkatodene å drive dem på denne måten, mange typer gassutladningsrør får kortere levetid om man driver dem med for lite strøm. Pulsbreddemodulering vil kanskje fungere, men jeg kan ikke tenke meg at det er bra for kaldkatodene. Inverterene er designede for å kjøres fra 12V, å kjøre dem fra andre spenninger kan skape problemer.

  2. LM317 har innebygget strømbegrensning og overtemperaturbeskyttelse, så den er rimelig vanskelig å ødelegge med mindre man gjør det med vilje. Det eneste du må passe deg for er feil polaritet på inngangen til LM317.

     

    Det kan være en god ide med en diode "feil vei" mellom inngang og utgang på LM317, slik som i dette skjemaet: (du trenger ikke å bry deg om resten av skjemaet, jeg bare postet det her for å vise hvor dioden skal koples) http://www.masterkit.ru/images/sets_scheme/nm1022.gif VD5 er dioden jeg snakker om.

  3. Max Input-Output Voltage Differential for LM317 er 40V, minste utgangsspenning er 1.25V. 30V RMS likerettet og glattet blir 42.5V uten last. Litt i overkant, men de fleste komponenter har sikkerhetsmargin, så det bør gå greit. Hvis transformatoren aldri gir ut høyere spenning enn 30V RMS vil det gå bra. Problemet er at transformatorer gir ut en spenning som er høyere enn merkespenningen. En tilfeldig 30VA transformator på Elfa har en spenningsøkning på 13% ubelastet. Da er man oppe i 48V etter likeretting og glatting ubelastet. Hvis utgangsspenningen er skrudd ned til 1.25V og man ikke belaster strømforsyningen så er man oppe i over 46V over regulatoren.

  4. 40V sekundærspenning på transformatoren er for høyt. Etter likeretting og glatting vil du ha 56.6V, mere enn LM317 tåler. 24V sekundærspenning vil gi 34V etter likeretting og glatting, så det er dette du trenger. Transformatorer med sekundærspenning på 24V er veldig vanlige.

  5. Å sammenligne to spenninger er veldig lett, det trengs bare en komparator (f.eks. LM339). En aktulell krets er LM3914, som er en bargraf-driver som man kan velge den lave og høye grensespenningen på. Denne kretsen er veldig vanlig, og bør ikke være vanskelig å få tak i.

     

    Det som kanskje kan være vanskelig er å finne ut hvilke spenningsgrenser man skal bruke, det er stor forskjell mellom spenningen til et halvfullt alkalisk batteri og et halvfult sink-brunsten-batteri (de vanlige billige batteriene).

     

    Anders M.

  6. Pulsbreddemodulasjon er svaret. Det er en perfekt løsning på dette problemet. Den beste løsningen ville være å utføre PWM i software, da kunne du ha hatt 8 kanaler med en vanlig printerport. Hardwaren ville vert utrolig enkel, bare en transistor og en motstand per kanal (eller logic level MOSFETer, da hadde du ikke trengt motstanden). Jeg er ikke sikker på hvor gjennomførbart dette er i software, men det skulle ikke være umulig.

  7. The problem is that astatine, francium, actinium, and protactinium are absolutely impossible to collect in any meaningful sense of the word. They are so fantastically radioactive and short-lived that if you had a visible quantity of any of them, you would be dead and then it would vanish before your body was cold.

    http://www.theodoregray.com/PeriodicTable/...7/index.s7.html

     

     

    No weighable quantity of the element has been prepared or isolated.

    http://www.webelements.com/webelements/ele...ext/Fr/key.html

  8. Her på forumet er det mange personer som kan poste sånne poster helt seriøst, uten å ha peiling på hva de snakker om, og det var ikke helt klart i denne posten om det var ironi eller alvor. Alt for mange her på forumet (og på andre forum) kommer med forslag til ting uten at de har peiling, heldigvis er du (tydeligvis) ikke en av dem, bra at det bare var ironi.

     

    (Tilbake til topic)

    Hvis du vil ha smell er ikke reaktive metaller i vann en god løsning, det funker bra til kjemidemonstrasjoner, men utenom det er det ikke noe å satse på. Det er jo selvsagt et alternativ hvis du allerede har metallene, men med mindre du har det er det ikke noe å satse på. Metallene kan være (veldig) vanskelige å få tak i, generelt farlige, dyre, egentlig ikke så mye smell, du får skumle hydroksider etterpå (spesielt med de mer reaktive metallene), sprutende smeltet/brennede metall og/eller hydroksidløsning etc. Hvis de hadde solgt natrium til industripris på rema kanskje, men sånn er det ikke. Det finnes ting som er lettere/billigere/raskere å lage, og som gir bedre effekt.

     

    Sjokk-koking av vann ja. Det skal ikke være så vansleig å få til, men ejg tviler på at det er noe spennende, kanskje bare llitt vann som spruter og en "woosh"-lyd. noe mer enn det tviler jeg på at det er. Men det vil jeg finne ut snart.

  9. Håpet på at noen skulle prøve? Cesium er praktisk talt umulig å få tak i, mye vanskeligere enn fleste andre alkalimetallene. Cesium er veldig dyrt også, i motsetning til natrium som (etter hva jeg har hørt) er det billigste metallet i verden. Jeg kan nevne at det ikke er helt lett å få tak i natrium heller, men det er ikke vanskelig å lage natrium selv, f.eks. vha. elektrolyse av smeltet salt (krever høye temperaturer) eller elektrolyse av smeltet natriumhydroksid (krever temperaturregulering),

×
×
  • Opprett ny...