Mikkel194

http://ledshoppe.com/Product/led/LE1002.htm

http://ledshoppe.com/Product/led/LE1009.htm

1-wire har passelig lang rekkevidde iallefall, har ikke noe tall i farten. 1-wire er også fantastisk lett å jobbe med, har hjemmelagede rutiner i PIC16-ASM hvis noen trenger. DS18(B/S)20 er også passelig nøyaktige, +-0.5 grader innenfor det normale temperaturområdet.

DS1820 kommuniserer over 1-wire, ikke I2C.

Glimmerkondensatorer kan ha veldig lave toleranser, så en kvart prosent er iallefall ikke urealistisk, men i dette tilfellet stemmer det ikke, som du sier. Elektrolyttkondensatorer har ofte toleranser opp til -50/+100%.

Koder som X7D er vel bare brukt på keramikkondensatorer.

Kan bekrefte at 105C er maxtemperaturen, dette er veldig vanlig.

Hvis den lades via USB trekker den ikke mye over en halv ampere uansett, i og med at USB-standarden ikke tillater høyere.

Utifra alderen på skjermen så vil jeg tippe at den har TTL-interface. Jeg tror ikke alle moderne kontrollerkort støtter det.

Uansett tror jeg du bør vurdere en annen løsning, jeg tror ikke en LCD-skjerm som er godt over 10 år gammel er noe å satse på. Den har sikkert ganske dårlig lysstyrke, svartnivå, treghet og fargedybde.

En grafisk modul av den typen som Harkonnen snakker om pleier ikke å være større, men mindre. Jeg husker ikke maxoppløsning som T6963 støtter, men jeg tror ikke det er mere enn noen få hundre pixler vertikalt, og dette er for displayer som bruker 1 bit per pixel, altså bare svart og hvitt, ingen farger, ingen gråtoner. Sånne skjermer som dette er fine til å vise systeminfo eller i embedded applications, ikke som primærskjerm.

Hva skal du bruke skjermen i?

Ingen LCD-monitorer fra laptoper jeg har vert borti har analoge innganger.

Gamle laptop-skjermer hadde x bits for hver farge, (VS, HS) og DE inn, nye har også det, men over et LVDS-grensesnitt.

Så lenge to skjermer har samme oppløsning, timing (noe de fleste skjemer med samme oppløsning har) og mode (DE only eller VS, HS, DE) og arrangering av bitene over LVDS-grensesnittet (dette tror jeg er ganske standard, men skal ikke si meg for sikker) så er de rimelig kompatible. Hvis du finner databladet til skjermene som kontrolleren støtter og databladet til din skjerm så kan du finne ut om det vil fungere. Og så er det tilkoblingen selvsagt, men mange laptopskjermer har lik connector.

Hva er typenummeret på skjermen (pleier ofte å ha en eller to bokstaver først, så størrelsen i tidels tommer (i.e. 154 for en 15.4'') og så noen bokstaver og tall som sier noe om aspektforholdet, oppløsningen og revisjonen).

Med mindre du trenger en spesielt tynn skjerm, så kan du nok finne nye LCD-skjermer som koster det samme som et kontrollerkort.

Det som perpyro sier stemmer, men det skal også sies at en 60W-pære som dimmes ned til å trekke 40W ikke lyser like sterkt som en 40W-pære. Grunnen til dette er at virkningsgraden (luminous efficacy (nei, ikke efficiency)), i likhet med levetiden, er bestemt av driftstemperaturen.

Ja.

Det betyr at strømforsyningen din vil klare å drive rett i underkant av 300 av disse lysdiodene

Hvis du bytter om på bryteren og motstanden helt til høyre i kretsen, så kan du slippe U2A og U2B, og da klarer du deg med bare en 4013.

Spenningsregulering er ingen god ide. Strømmen varierer veldig fort ved små variasjoner i spenningen over dioden i forhold til spenningsfallet. Når temperaturen forandrer seg (enten fordi omgivelsestemperaturen forandrer seg eller fordi de blir varme p.g.a. effekttapet) så forandrer forspenningsfallet seg drastisk, og strømmen gjennom dem seg enda mere drastisk. Det er rett og slett en dårlig ide.

Mener å ha lest på et eller annet forum at USB/Parallellport-overgang ikke fungerer med programmer som styrer LCDen over parallellporten.

EDIT:

http://forums.lcdsmartie.org/viewtopic.php...ralell+parallel

Denne bruker enten TTL-overføring, som består av x datasignaler for hver grunnfarge, DE og evt. HSYNC og VSYNC. Utifra antallet tilkoplinger tviler jeg på at det er denne

Den eneste andre vanlige digitale dataoverføringen til fargedisplayer vet jeg ikke hva kalles, men den har typisk 8-16 datalinjer og en hel mengde timingsignaler. Denne typen er mere vanlig på små skjermer. Det finnes chiper som tar seg av driving av disse, men de er vanskelige å få tak i, sikkert dyre, og i små pakninger med mange bein.

Grunnen til at jeg ikke har nevnt displayer med LVDS-overføring er at disse egentlig bruker det som kalles TTL-interface over en rask seriell bus, så det er egentlig det samme som TTL-interface, man må bare ha en LVDS-enkoder. Det er usannsynlig at dette displayet bruker TTL-over-LVDS, i og med at det har så lav oppløsning, det er mest vanlig for større paneler å bruke TTL-over-LVDS

Et annet alternativ er at det er analog overføring, men dette tviler jeg på. Displayer som har analog overføring trenger masse rare spenninger, forspenninger og timingsignaler.

Uansett hvilket interface den har så vil det ikke bli lett. Det vil ta veldig mye tid og koste en del penger, og det vil mest sannsynlig bli billigere og iallefall enklere å kjøpe en ferdig løsning.

Hvis du vil gjøre det for å lære noe av det, så tror jeg ikke det er en dårlig ide. Et sånt prosjekt kan man lære mye av. Isåfall foreslår jeg at du begynner med å finne mere informasjon om displayet. Det kan også være en god ide å begynne å lese om FPGAer.

Anders M.

Eventuelt lage USB-interface selv

http://forums.bit-tech.net/showthread.php?t=115461

Her er en enkel USB VFD jeg lagde for kort tid siden:

http://picasaweb.google.com/mikkel324/Various

For tegning av kretskort anbefaler jeg Eagle. For tegning av skjemaer anbefaler jeg Eagle og Proteus. For simulering av kretser anbefaler jeg Proteus

Eagle

Proteus

For valutakalkulering fungerer også google bra, bare skriv inn 25USD in NOK i søkefeltet.

USB PIC-brenneren du snakker om, er det Brenner8 eller GTP USB?

Har du prøvd WinPic800? Jeg har opplevd at enkle programmerere ofte kan fungere bedre med det enn IC-prog.

Hvis dere skal styre en vanlig dimmer via parallellporten, så er isolasjon nødvendig. Jord på parallellporten er koplet sammen med jord i kontakten, så denne kan ikke koples til noe sted i en vanlig dimmer. Optokoplere er sikkert det enkleste.

Emitter og kollektor ser ut til å være byttet om i teksten.Med en NPN så er det emitter som skal jordes. Spenningsregulator kan ikke brukes på den måten du har i skjemaet ditt. Ellers er det en meget bra guide.

8418992[/snapback]

Jeg fant ikke noe feil i teksten på tegningen. Det ser ut til å være riktig sammenlignet med bildet av transistoren og hva jeg fant på . Der er collector koblet til jord, base er koblet til utgang og emitter er koblet til enheten som skal styres.

8420159[/snapback]

Det var veldig mye faktafeil på den siden, rart at han får det til å fungere i det hele tatt. Transistoren funker med emitter og kollektor koplet feil, men ikke så bra som den gjør når den står rett vei.

Når det gjelder bruk av spenningsregulator, så er det mulig, men meget upraktisk, for det første så vil den gi snodige spenninger ut (5V når paralellportutganen er lav, 10V når den er høy med en 5V regulator) og regulatorer er oftest dyrere enn transistorer uansett.

Emitter og kollektor ser ut til å være byttet om i teksten.Med en NPN så er det emitter som skal jordes. Spenningsregulator kan ikke brukes på den måten du har i skjemaet ditt. Ellers er det en meget bra guide.

Den stream linker til er JDM. Denne har jeg bygget flere av, og aldri hatt noen større problemer med.

Når det gjelder software for programmeringen, så anbefaler jeg winpic800 (www.winpic800.com).

Har sett litt på instruksjonssettet, det ser ut som de bør programmeres i høynivåspråk.

Hvorfor ikke ta en titt på ARM-baserte kretser? De er billige, raske, 32bit og har et utrolig kraftig instruksjonssett. Tilgjengelige fra mange produsenter, bl.a. Philips, AD, Atmel og flere som jeg ikke kommer på i farten.

Tror det blir litt feil å regne vanlige PC-vifter som rene spoler, da de består av en drivkrets som driver flere spoler inne i viften.