danerik

Virtuelle skrivebord er kanskje den tingen jeg savner mest i Windows. Dersom man jobber med ulike ting, men som har litt forskjellig kontekst så vil jeg si at flere skrivebord tilsvarer det å ha flere skjermer.

Problemet er at jeg ikke har funnet ett eneste program som fungerer godt til denne oppgaven. Spørsmålet er egentlig hvilket program som er minst elendig til oppgaven. Dette inkluderer også Desktops. Fellesnevneren er at desktop-switcherene etter hvert blir ekstremt treige, ustabile, at vinduer rett og slett forsvinner og at modale vinduer ikke oppfører seg riktig. Kort og godt en dårlig spøk.

Når Galaxy S var Samsung sitt flaggskip, så byttet jeg fra iPhone 3G. Det var liten tvil om at brukergrensesnittet i Android og TouchWiz hadde mange likheter med iOS. Men det var bare nesten, men ikke helt. Det er nesten så man skulle tro at de først implementerte en tro kopi, og deretter pusset det ned til det ble litt mindre polert og langt mer "glitchy". Og Samsung har etterhvert endret på brukergrensesnittet i Kies, fra å etterligne på en perverst treg og ustabilt Windows-desktop, til å etterligne en perverst treg og ustabil iTunes-klone. Fysj!

Det er ingenting som er helt likt, men følelsen er godt imitert. Alt fra formen på telefonen, unlock-skjermen, musikkspilleren til tekstmeldingsprogrammet. Enkelte ting er langt bedre enn i iOS, men det er neppe Samsung sin fortjeneste.

Synd at Google Chrome ikke er kompatibel med Samsung Galaxy S (ifølge Google Play)

Men det kan like godt skyldes Samsung sin lurvete eller ikke-eksisterende programvarestøtte.

wow lukter typisk apple moneygrabbing hele veien.. hvis microsoft ikke har store problemer med det her burde ikke "superstabile" apple OS ha noe problem med det. bare gjort for å presse kunder til å kjøpe ny pc.

Såvidt jeg vet så støtter ikke Windows 7 innlasting av enhetsdrivere til andre arkitekturer enn det kjernen er kompilert opp mot. F.eks innlasting av x86-drivere med en x64-kjerne. Det samme er et faktum med Linux-kjerna.

At Windows fungerer er ikke alltid nok for å garantere full maskinvarestøtte. Sist dette var et problem for meg, var for et par år siden når Windows Vista var relativt nytt. Da prøvde jeg å installere Vista på en Asus A6Ja bærbar PC. Prosessen stanset fordi ATi sin policy var (iallefall på den tiden) at OEM var ansvarlig for å pakke og distribuere grafikkdrivere til bærbare systemer. I tillegg så var det problemer med enkelte plattformspesifikke funksjoner, slik som ekstra LED-indikatorer og RF-killvitsjen. Asus kom selvsagt aldri med noen Vista-drivere.

Microsoft er dyktige på å støtte sine operativsystem. Det skulle også bare mangle for et programvareorientert selskap, som tillater at eldre OS-versjoner over lengre perioder distribueres samtidig som nyere versjoner. For Microsoft så er det også formålstjenelig å holde i live noe som kan betraktes som en plattform for kjøring av programvare bygget på og av alle rammeverkene og utviklingsmiljøene som Microsoft selv gir ut. Dette økosystemet mangler sidestykke for andre OS og programvareplattformer for personlige datamaskiner.

Det var en periode jeg hadde problemer med defekte minnechips på minnemoduler fra Corsair og Crucial. Dette gjaldt Crucial BallistiX (DDR2) og 4GiB moduler i XMS3-serien til Corsair. Med Crucial så feilet ikke mindre enn tre (!) minnemoduler, mens én modul fra Corsair har feilet.

Minnefeilene har vært oppstått med tre ulike hovedkort, og med helt standard JEDEC timings og klokkefrekvenser. Minnetestene i Memtest86+ har flere ganger feilet å avdekke minneproblemer, selv ved kjøring av opp mot to pass/gjennomløp.

Minnefeil kan være notorisk vanskelig å diagnostisere. Selv om minnechips er enkle komponenter, så er det få andre feil som har potensiale å ødelegge så ufattelig mye som defekte minnebrikker. Dette spesielt fordi alle moderne operativsystem og systembibliotek bufrer filaksess. Er det defekte minneceller i en minnebrikke, så kan potensielt samtlige filer som har blitt åpnet for skriving i perioden feilen har vært tilstede, være skadet. Og det finnes ingen generell metode for å undersøke integritet på filer.

Å bruke filsystem som ZFS kan hjelpe, men ZFS gir egentlig ingen garantier ved defekte minnebrikker. Men et skikkelig filsystem hjelper mot "stille" fra harddisker eller harddisk-kontrollere.

Det er synd at minnemoduler med ECC-støtte er sjeldne, at Intel-hovedkort med støtte for dette koster en nyre og en lever, og at hovedkort med AMD-chipsett må ha fastvare som støtter aktivering av dette under boot. Sistnevnte er overhodet ingen selvfølge. Og selv om hovedkortet støtter det, så er ikke produsenten alltid så flink til å annonsere dette.

Jeg vet ikke helt hva det er å misunne. Med 768 piksler i høyden, så er disse maskinene å regne som leketøy.

Det er forståelig at hw.no ikke ønsker at leserene skal bruke reklameblokkerere. Samtidig så kommer ikke denne artikkelen til å få meg til å lage en unntaksregel for hw.no i Adblock Plus.

Markedet er i stadig forandring, og dette er spesielt merkbart for nyhetssteder som har både nett- og papirutgave. Disse må tilpasse seg virkeligheten for å overleve. Nettavisene må tilby brukerene noe ekstra, og på en måte som bringer inn inntekter.

For hw.no sin del, så kan det være å ta seg betalt for innholdet eller låse noen artikler til å kun være tilgjengelig for betalende bruker. Et annet alternativ er å gi betalende brukere tidligere tilgang til enkelte artikler, slik som det er gjort på lwn.net. Men det som er veldig klart, er at hw.no sine artikler -- i nåværende form og omfang -- ikke på noen måte er "essensielt" for meg. Tar dere betalt, så forventer jeg også vesentlig høyere kvalitet.

Å prøve å omgå Adblock Plus er også en mulighet. Men det blir jo bare en artig utfordring. Eller i verste fall så er det bare å velge mellom tusenvis av andre alternativer.

Og dere som sammenligner bruk av Adblock og lignende med å stjele eller laste ned piratvare: Ta dere en bolle! hw.no er en nettside som er fritt tilgjengelig for alle som bruker HTTP for å koble seg til port 80 på webserveren. Er det et problem, så er det bare å passordbeskytte hjemmesiden, utgi innhold i papirformat, eller gjemme alt innhold bak en paywall. Men så har jo hw.no ganske mange konkurrenter...

Det enkleste er å velge seg ut et sett med varer på prisjakt.no eller lignende, sortere på pris og luke ut useriøse butikker. Dvs eliminere vekk butikker som Pixmania og diverse småaktører som antakeligvis kommer til å gå konkurs innen året er omme.

Jeg har ingen problemer med å betale 5-10% ekstra for å handle hos en seriøs butikk som jeg vet er i stand til å følge norsk forbrukerkjøpslov. Det burde også være tilfellet for de fleste andre også, med mindre det gjelder ting som garantert ikke kan gå i stykker på grunn av produksjonsfeil eller lignende.

Alt etter hva slags utstyr man benytter. Jeg har både et USB-headsett og USB-høyttalere. Med andre ord har jeg absolutt ingenting å tjene på å kjøpe et lydkort.

Det virker som at det blir mer vanlig med USB-baserte lydenheter. For de fleste så er jo dette fint, siden grunnleggende funksjonalitet er dekket i en egen "device"-klasse i USB-standarden. Altså slipper man å satse på at selskaper som Creative klarer/gidder å utvikle drivere til noe annet enn den Windowsversjonen som er aktuell i dag. Det er heller ikke ugunstig at man har en DAC som er ekstern fra elektronikken i en PC, i tillegg til at man må regne med at produsenten selv dimensjonerer det øvrige etter høyttaleranlegget.

For de som har lagt mye penger i anlegg som tar inn et signal fra et lydkort så stiller det seg annerledes. Forsinkelsene introdusert av et USB-stack er kanskje også uakseptable for lydproduksjon. Men for oss andre, så er ikke et diskret lydkort noen nødvendighet.

Man kan kritisere Microsoft for mye, men det virker som at de er dyktige på å tilby langvarig støtte for kjerneproduktene sine.

Til sammenligning så er den gjeldende utgaven av "long term support"-versjonen av Ubuntu støttet frem til enten 2013 eller 2015, avhengig av om det er server eller desktopversjonen. For sluttbrukere betyr dette at operativsystemet kommer til å bli støttet i tre år. Nå blir Ubuntu 12.04 LTS snart gitt ut, så den gjeldende LTS-versjonen er støttet ett år etter utgivelsen av den neste versjonen av operativsystemet. Det er ikke spesielt stort slingringsmonn med tanke på at det kommer til å ta minimum noen måneder før de aller fleste pakkebrønner fra 3. parts leverandører blir oppdatert.

Det finnes såklart flere "stabile" Linux-distribusjoner, der de meste prominente er Debian og Red Hat Enterprise Linux/CentOS. Likevel så er tilstanden til Ubuntu veldig representativ for hva en typisk sluttbruker kommer til å oppleve. Dette er jo også de bedre støttete Linuxdistribusjonene, så det blir ikke akkurat noe bedre dersom man hopper over på Fedora eller Arch Linux...

Og bare for å nevne Apple: OSX 10.5 Leopard er ikke lengre støttet, mens OSX 10.6 Snow Leopard bare får sikkerhetsoppdateringer. Disse operativsystemene ble gitt ut i slutten av 2007 og 2009. Med den kommende varianten av OS X, "Mountain Lion", så kan det se ut som at Apple dropper støtte til mye maskinvare som er mer enn fem år gammel. Såvidt jeg vet så har ikke Apple gitt noen garantier for hvor lenge den gjeldende versjonen av OSX ("Lion") kommer til å være støttet.

For at en slik passordløsning skal være brukbar for meg, så må den minimum oppfylle følgende krav:

• Det skal være mulig å lagre passorddatabasen hos noen andre enn Google
  
• Det skal være mulig å lagre passorddatabasen i filsystemet, slik at man kan benytte tjenester som Dropbox til synkronisering
  
• Klient for å endre, lese og legge til oppføringer i passorddatabasen skal finnes til minimum Linux/X11, Windows, Mac OS, iPhone og Android.
  
• Det skal finnes en alternativ synkroniseringsmekanisme til samtlige plattformer. F.eks Dropbox.
  
• Det skal være mulig å legge til notater til hver enkelt passordoppføring.
  
• Automatisk utfylling av passord dersom passorddatabase er åpnet.
  
• Automatisk utfylling av passord skal fungere i både Firefox og Google Chrome på PC-plattformene. På mobilplattformer skal den innebygde nettleseren være støttet.
  

For meg så fungerer KeePass/KeePassX/KeePassDroid/MiniKeePass+Dropbox utmerket på alle punkter, bortsett fra de to siste. Denne løsningen koster meg ingenting, så jeg er i grunn veldig fornøyd.

Jeg lurer på hvordan arbeidsforholdene er hos Foxconn, i forhold til andre kinesiske fabrikkvirksomheter. Det er jo disse som er naturlige å sammenligne med.

Macbook Pro fra tidlig 2011 benytter en kombinasjon av Intel HD3000 og AMD Radeon 6490M. Med Windows så fungerer ikke bytting mellom diskret og integrert GPU. Dvs. at man må bruke AMD-grafikk. Dette er en ganske vesentlig mangel, siden det fører til dårligere batterilevetid. I tillegg så føles ikke pekeflaten "riktig", og det samme gjelder tastaturet (slik som nevnt i artikkelen).

Skal man kjøre Windows, så er man etter min mening bedre tjent med å kjøpe PC fra en annen produsent enn Apple. Eksempelvis forretningsmodellene til Lenovo, HP eller Dell. Eventuelt utnytte virtualisering av Windows fra OS X, dersom Windows ikke skal være primær-OS...

Jeg ttrenger vel kanskje ikke å nevne at Lion kostet 209 kroner, mens Windows 7 såvidt meg bekjent kostet en del mer.

Og likevel så må man ringe til Microsoft for å tigge om en reaktiveringsnøkkel når aktivering plutselig ikke fungerer lengre. Ja, med fullversjonen (som i ikke-OEM) av Windows 7.

Hvorfor skal man kjøpe en stasjonær PC som ikke kan oppgraderes?

Da er det faktisk bedre å kjøpe en bærbar og ekstern skjerm/mus/tastatur.

Men da får man mer rot på skrivebordet. Det er ganske vesentlig forskjell på å ha en tykk skjerm, kontra det å ha en litt mindre tykk skjerm, et svært monster av en bæbar og et lass med ledninger. Og legg til en dockingstasjon, med mindre den bærbare skal bli en slags stasjonær installasjon. Samtidig så er ikke en sammenligning helt unaturlig, siden disse alt-i-ett-maskinene gjerne bruker lignende maskinvare. Eksempelvis laveffektsvarianter av både GPU og CPU, SO-DIMM-minnemoduler og integrerte maskinvarekomponenter.

Uansett så gir ingen av delene særlig god "value for money", dersom plassbruk ikke er et kriterie som verdsettes i like stor grad (som utvidelsesmuligheter, enkelt flerskjermsoppsett og ytelse).

Nei her må jeg i min mening si at Macen ikke har noe å stille opp med.

Fancy design på kassa må være det eneste, men du kan jo finne noe lignende til PC...

Eneste forskjellen når du spretter kassa på en moderne MAC eller ser på ett skjermkort til en MAC og en vanlig PC er at det følger med en ekstra kabel i pakken og litt kode i skjermkortets BIOS som forteller Eple OSet at du har betalt Eple skatten.

Denne lille "skatten" er det som sender ett GTX 285 for Mac i samme prisklasse som ett 5870 for PC (Når 5870 var det råeste man kunne handle.)

 

Videre nedover er det programvaren man betaler for mest, men alt en Mac er programvare messig er ett Unix system med ett fancy brukergrensesnitt.

Her stiller PCen friere, du kan smekke på stort sett hvilket som helst OS du vil ha til en lavere prislapp, uten "Epleskatt".

Så vil jeg ha noe ala Mac sitt OSX, så finner jeg en passende Linux distro og jeg er oppe og kjører.

 

Dette er mitt take på hele eple saken, og frukta kan bli til gjødsel for pepperen for alt jeg bryr meg.

For brukervennlige vil jeg ikke kalle dem, uansett så mistenker jeg denne posten her er mer laget som flamebait eller diskusjon på forumet enn noe annet.

Det er jo ikke så veldig rart at et grafikkort med fastvare som er ment å bli kjørt av en IBM BIOS, ikke umiddelbart fungerer på et system som benytter et EFI-/UEFI-kompatibelt fastvaregrensesnitt.

Det er klart at det er mulig å hacke på plass noe som kaller BIOS-kompatibel "option ROM" på IBM-PC-ekspansjonskort, men da må man ta hensyn til at man kanskje bare har et primitivt tekstgrensesnitt igjennom oppstarten og opptil det punktet der operativsystemet tar over. Det er litt synd for de som trenger et grafikkort til Mac Pro-maskinen, når den eneste forskjellen er fastvare på grafikkort. Men de som bruker Mac Pro, er antakeligvis veldig betalingsvillige uansett...

Hva er den sikreste måten å ødlegge en 3,5" harddisk?

 

Holder det å bøye harddiskplaten med en tang så vil selv ikke ibas klare å få tak i filene?

Eller kunne man brukt en sterk magnet så er alt overskrivet på selve platen?

dd if=/dev/zero of=/dev/sdb bs=1M

... der sdb er blokkenheten som tilsvarer harddisken som skal. Overskrivingen skjer over ett pass, men jeg har til gode å høre om noen som tør å garantere at de klarer å hente ut data etter dette.

Problemet med å gjøre dette i programvare er at det forutsetter at harddisken fungerer. Et annet moment, er at det egentlig bare er harddisken sin diskkontroller som vet noe som helst om den fysiske geometrien og allokering av sektorer. Ingen programvare kan omgå dette, annet enn dersom programvaren er kjent med hvordan diskkontrolleren oppfører seg. Men selv i dette tilfellet så må du være villig til å stole på at overskrivingen fungerer som tiltenkt.

Likevel så har jeg vanskelig for å tro at det er økonomisk forsvarlig for selv påtalemyndighetene å prøve å gjenopprette data dersom du bruker en kombinasjon av dd eller annen egnet programvare (f.eks DBAN), og avslutter med et velplassért slag med slegge over spindelen med plater. Er du enda mer paranoid så kan du først fjerne PCB fra diskenheten, og kvitte deg med den på samme måte.

Tanken bak å fjerne PCB, er at denne inneholder b.la. en diskkontroller samt en form for persistent lager til ting som sektor-reallokering.

Jeg forutsetter såklart at du ikke har tenkt til å gjøre noe som er i strid med norsk lov eller lignende. I så fall så er det bare å glemme dette innlegget

Dette blir anekdotisk, men min Samsung Galaxy S er litt uenig. Men der er ikke problemet kræsjende brukerprogrammer, men at telefonen slutter å ta imot samtaler etter lengre oppetid, at batteriet plutselig kan finne på å tømme seg på et eller annet magisk vis, at telefonen rett og slett kræsjer, designfeil på GPS-antenne og generelt varierende responstid på brukergrensesnitt. Det hjelper jo heller ikke at Samsung Kies er en slags programvaremanifestering av søppel.

Åjoda, det finnes flere "lag-fixes" og 3.parts systemprogramvare. Men jeg er ikke interessert i å teste ut lurvete ROM-images, når jeg tydeligvis har fått en bootloader som ikke tillater meg å sette telefonen i recoverymodus. Ikke burde det være nødvendig heller.

Nå venter jeg bare på at ICS skal komme til Samsung Galaxy S. Jeg tar det som en selvfølge at Samsung sitt tidligere flaggskip får en oppdatert versjon av Android, eller at de i det minste sørger for sikkerhetsoppdateringer.

Om neste telefon blir en iPhone er imidlertid litt mer tvilsomt. Jeg er fornøyd med iPad, og da spesielt PDF-leseren GoodReader. Men Apple klarte å sabotere iPhone 3G, gjennom å sørge for at en oppdatering fikk den til å oppføre seg tregt og ubrukelig. Spørsmålet er jo da om det er noen vits å velge en Android-telefon fra en annen produsent slik som HTC, eller satse på at Samsung kanskje har klart å fikse telefonene sine.

Du har med andre ord ikke sett diverse demoer av HTML5 og WebGL?

https://developer.mozilla.org/en-US/demos/detail/no-comply/launch

http://9elements.com/io/projects/html5/canvas/

http://www.hongkiat.com/blog/48-excellent-html5-demos/

 

Vil si enkelte av disse demoene overgår det aller meste jeg har sett av flash.

Jeg vet ikke helt jeg... Med Firefox 9.0.1 så fungerer ikke alle demoene spesielt bra. Dersom man skal levere noe til sluttbruker, så må man ha en bedre garanti enn "dette fungerer bedre i en annen HTML5-isj-kompatibel nettleser som du bruker". Vil ikke si at ytelsen er så mye å skryte av heller...

Mitt inntrykk er at Flash gir god ytelse, og siden Adobe sin implementasjon så er resultatet forholdsvis forutsigbart med enkelte unntak.

Håper virkelig at flash forsvinner, jeg har ikke sansen for det overhodet.- Mortis

 

Du skjønner vel at Flash kom som en løsning i en tid det ikke var mulig å vise en video på en nettside uten bruk av ekstreme maskinressurser. I dag er det andre løsninger så Flash kan enkelt droppes.

Men internett er mer enn video. Det som iallefall er sikkert, er at HTML5+javasript-eksemplene linket til ovenfor, får den bærbare til å sluke strøm som en elektrisk stol. Adobe Flash har forbedret seg med tiden, og det er ingen grunn til å tro at nettleserene ikke kommer til å gjøre det samme.

Av ulike grunner, så er det fint om sluttbrukerene slipper å være avhengige av ikke-portable, binære plugins. Men som alltid så gjelder det å virke riktig verktøy til riktig oppgave.

Med reklame laget i Adobe Flash så er det i det minste veldig lett å unngå å vise den.

Reklame som ikke krever plugins krever at brukeren velger hvilke HTML-elementer som skal ekskluderes basert på én eller annen kombinasjon av kriterier. Og dersom animasjoner eller spill skal utvikles for å kjøre på en vilkårlig sluttbruker sin plattform, så er Adobe Flash absolutt et alternativ å regne med.

Git fungerer iallefall fint. I motsetning til TFS og Subversion, så er det ikke sentralisert. Dette gir enkelte fordeler i forhold til å arbeide lokalt, siden VCS ikke må kontakte en sentralisert VCS-server for å gjøre "repo"-relaterte oppgaver som commit, branch, tag og checkout.

Jeg vet ikke noe om integrasjonen med Visual Studio, men har brukt git og Subversion i C#-prosjekt. Og der har min erfaring vært lik som i alle andre prosjekt der git og Subversion har blitt testet ut: Det er få grunner til å bruke Subversion fremfor git. Den eneste grunnen (og i mine brukstilfeller) må være at det er enkelt å inkludere eksterne repositories i Subversion (svn:externals). TFS har jeg ikke så mye erfaring med, men dersom Microsoft har gjort jobben sin så burde det være velegnet.

Mangel på integrasjon med Visual Studio burde ikke være et så stort problem. Å lage "riktig" liste med filer eller filmønstre som skal ignoreres, er noe som bør gjøres på prosjektbasis uansett. Og det er såpass lite interaksjon man har med et VCS, at det ikke spiller noen rolle at filer ikke blir lagt under versjonskontroll med en gang de legges til i Visual Studio.

Men hovedproblemet ditt ser jo ut til å være relatert til fletteverktøyet som følger med TortoiseSVN. Dette har ikke noe begrep om strukturen til en Visual Studio solution-fil, og kan i grunn ikke bidra så veldig mye dersom flere utviklere har forandret på linjer som havner i konflikt. Men dersom dette er et problem, så lurer jeg nesten på hvor mange prosjekt dere har i hver solution. Det er klart at det oppstår problemer dersom alle sitter å reorganiserer solution-filer gjennom å samtidig legge til og flytte rundt på prosjekt. Men strukturen til en sln-fil burde ikke være mer komplisert enn at det er overkommelig å fikse det bare ut ifra konfliktmarkørene som settes inn ved en eventuell versjonskonflikt.

Eksempler på sidetyper kan være "innholdsside", "nyhetsside" og "artikkelside". De ulike sidetypene har bestemte attributter, som tekst og en tittel.

Samtidig så kan si at en artikkel- og nyhetsside er en konkretisering av en innholdsside. Disse har ekstra attributter. For en artikkelside så kan det kanskje gi mening med et artikkelbilde, en ingress mens man bruker tekstattributtet som en brødtekst.

I N2 så er disse sidene deklarert i C#, og denne jobben gjør du i Visual Studio. Denne prosessen innebærer at du subklasser ContentItem-klassen, og at klassen din markeres med et bestemt C#-attributt (PageDefinition). Brødteksten er realisert som en String-property, mens et C#-attributt brukes for at N2 skal bruke en teksteditor for å sette innholdet i propertyen.

Sidedefinisjonen påvirker ting som:

*Beskrankninger på forelder-barn-forhold. Vi kan f.eks definere en beskrankning på sidedefinisjonen, som tilsier at sidetypen ikke får lov til å være et barn av noen andre enn en nyhetsside.

*Hvilke "kontrollere" (HTML-form, riktekst vha. tinyMCE osv) som skal brukes for å fylle inn verdier i en instans av en sidetype.

Presentasjon er en egen oppgave. I så måte så kan en instans av en sidetype presenteres på ulike måter (ulike templates).

En alternativ løsning for et CMS, er at du som administratorbruker benytter administrasjonsgrensesnittet til å opprette sidedefinisjonen og hvordan en bestemt sidetype skal presenteres.

Jeg er på litt vaklende grunn her, siden jeg jobbet med dette i sommer. Og mye er glemt siden da

Det beste er at du tester de ulike CMSene. Av det som jeg umiddelbart kan komme på, så ville jeg vurdert ut ifra:

• Hvordan oppretter man sidetyper og hvordan bestemmer man presentasjon av en sidetype
  
• Lagres disse i database eller filsystem. Dersom de lagres i filsystem; har databasen en referanse til filen?
  
• Lagres innhold i database eller filsystem? Husker jeg ikke feil, så lagrer Composite C1 alt i XML-filer samtidig som det er mulig å sette det opp til å bruke en SQL-database.
  
• Hvilke databasesystemer støttes? Brukes et avansert ORM som NHibernate, eller er det noe som er hjemmemekket?
  
• Hva skjer dersom man endrer på en sidedefinisjon? Kan man fjerne attributter? Kan man legge til attributter?
  
• Hva skjer med eksisterende innhold for en bestemt sidetype, dersom denne sidetypen fjernes fra systemet?
  
• Er det mulig å få en oversikt over inngående og utgående lenker til en side? Håndterer CMSet at man flytter sider? Ødelegger man inngående lenker dersom man endrer på tittelen (og URLen) til siden?
  
• Hvordan er adgang på dokumentasjon?
  
• Er CMS-prosjektet aktivt, eller er det en risiko for at prosjektet ikke blir vedlikeholdt i fremtiden?
  

Å velge et CMS skal ikke være lett

Et annet alternativ er N2 CMS. I motsetning til både Umbraco og Composite C1, så er det meningen at sidedefinisjoner skal skrives i C#, og i et eget IDE slik som Visual Studio. Tanken er at ikke noe annet enn innhold skal befinne seg i databasen som CMSet kontrollerer. En fin fordel med dette, og som utviklere burde sette pris på, er at man får bruke et IDE som er egnet til programmering og at kode kan plasseres under versjonskontroll.

N2 er egentlig mer et CMS-rammeverk: Det eneste du får er dll-filer som inneholder CMS-funksjonaliteten, samt et antall sider som utgjør administrasjonsgrensesnittet. Men sammen med N2, så skal det følge med flere eksempel-websites, som gir et godt utgangspunkt for viderebygging, tilpasning eller som eksempel dersom man ønsker å starte fra "scratch".

Apropos brukervennlighet: Jeg har sett et par rare ting i Ubuntu 10.04. For eksempel:

• Dersom installasjon av en pakke fører til at omstart er "nødvendig", så vil menyoppføringen for omstart forandre seg til noe sånt som "omstart nødvendig". Hæ?! Dette er rimelig inkonsistent: Samtlige oppføringer er i imperativ, men så forandrer en av oppføringene seg til en generell påstand. Hvorfor skal valg av denne føre til omstart? Det står ikke noe om dette?
  
• Applets på gnome-panel har en tendens til å leve sitt eget liv. De liker spesielt å flytte på seg dersom menylinjen blir mindre, f.eks ved bytting av skjerm. Å låse posisjon betyr tydeligvis to ting: Posisjonen skal være absolutt og det skal ikke være mulig å flytte på appleten. Hva med relative posisjoner, med mulighet for forankring?
  
• Noen ganger så havner appletene i gnome-panel oppe i hverandre. For å rydde opp i salaten så er det bare én ting å gjøre: killall gnome-panel.
  
• Gnome-panel er forøvrig helt ubrukelig med vertikal orientering. Hvorfor er det mulig å gjøre dette når ingen applets har noe som kan ligne på en OK oppførsel i en slik innstilling?
  
• Hvorfor bruker standard skrivebordsoppsett to panellinjer? Bortkastet bruk av vertikal skjermplass.
  

Ubuntu funker kjempe bra! Kunne helt sikkert klart meg kun med Ubuntu om jeg ikke var en gamer. Men har dog klart å få CoD4, Steam med alt av steam-games + flere spill til å fungere ved hjelp av Wine og PlayOnLinux.

Det er jo klart at tilgang på programvare bør styre valg av OS. Informerte brukere er i stand til å fatte informerte beslutninger, og står i bedre posisjon til å vurdere "pros" og "cons".

F.eks dersom spill er veldig viktig, så er det ikke til å stikke under en stol at Windows sitt grafikkstack og leverandører sine GPU-drivere er bedre optimalisert mot spill, enn i OS som Solaris, *BSD, GNU/Linux og OSX. Og så kan man eventuelt kombinere dette med virtualisering av et annet OS. Eller så kan man teste ut, det som du har gjort.