danerik

 

Da ligger nok feilen hos brukeren.

Kanskje brukeren hadde hatt det bedre med en Windows?

Explorer får like store problemer dersom kilde- eller målområde ikke kan leses fra, eller skrives til. Det ligger til saken at hverken Explorer eller Finder er spesielt fantastiske filbehandlingsprogrammer.

(Men Finder har fortsatt ikke noen "klipp ut"-funksjon)

Ok, så vis jeg vil ha en maskin med like god byggekvalitete og batteritid som MacBook Pro, eller MacBook Air, hva skal jeg kjøpe da?

Min Acer timelineX 3820TG har 8timers batteritid, og jeg har ingenting å utsette på byggekvaliteten.

 

Det blir vel lowend laptop blir det ikke?

Finnes det noe i samme kraft og styrke som macbook pro da?

Her skal du få en sammenligning mellom MacBook pro og en Acer TimelineX 5820TG: =144046&ids[]=144147"]klikk

 

Spesifikasjonene er 98% identiske, største forskjellene er større skjerm, litt dårligere batteri, bedre prosessor, raskere ram, like raskt skjermkort men mer mer dedikert minne, større harddisk (det tfra Acer sin side)..

 

Og pris, 8700 vs 7000 kroner.

Dette var eneste MacBook pro jeg fant på prisguiden med pris akkurat nå. Basert på dette er vel MacBook pro som er lowend sett i forhold?

Macbooken har bedre vertikal oppløsning. Det er ikke snakk om mange pikslene, men i det minste så har skjermen "riktig" format. Dvs. 16:10 istedenfor 16:9, som uheldigvis har blitt normen siden PC-skjermer ble degradert til filmfremvisning.

Skjermen på Acer-maskinen er større, men gir ikke bedre oppløsning. Med andre ord får du bare en større og "dårligere" skjerm. At pikslene på Acer-maskinen er store og fine, endrer ikke på at punktettheten er dårligere.

Det får være opp til hver enkelt, om det er verdt å betale ekstra for maskinvare med bedre byggekvalitet. Jeg er iallefall lei av søplete maskinvare, så når neste bærbare PC skal kjøpes så er det utelukket å se på noe annet enn den kommende Macbook, eller bedriftsmaskinene til HP eller Lenovo. I dette prissegmentet, så klarer Macbook Pro fint å konkurrere på pris.

Ulempen med å sette "build target" til "resource" eller "embedded resource", er at innholdet blir innvevd i dll- eller exe-filen. Jeg vet ikke om størrelsesøkningen har noe å si for små mengder, men setter du build target til "content" så kan du lett se hvilke ressurser (lyd, sprites etc) som brukes, uten å hente ut en ressurskatalog fra dll- eller exe-filen.

Den eneste grunnen til å gjøre det må vel være at man kan briefe med det til andre som ikke skjønner at man gjør noe idiotisk.

Det er din mening. Faktum er at C++ er et språk som er mye benyttet, og er noe datastudenter kan dra nytte av i høyere grad enn dårlige tutorials på internett. Emnet TDT4102 gir en god og solid innføring i språket, uten å ta for seg mer avanserte konsepter (Noe som er bra).

For de som behersker objektorientert programmering, så er det slettes ikke "dumt" å gjennomføre et kurs som sannsynligvis ikke vil oppfattes som noe annet enn artig. Alternativet er å finne på et eget prosjekt som på en god måte dekker de viktigste elementene i språket, har passe omfang og der koden ikke ender opp som et takras. Men da får man ikke engang ett eneste lusent studiepoeng.

Uansett så er det stor sjanse for at datastudenter vil bli eksponert for både C++, C og andre språk i løpet av studietiden. Og det er ikke verre enn å bare droppe emnet, hvis man finner ut at det er verdiløst.

Men for all del; det er en overflod av artige emner å velge imellom.

Du kan undersøke innholdet i /var/log/messages. I Ubuntu så skal systemloggeren sette inn markører med faste intervall, slik at du ser "progresjonen" selv om ingenting skrives til loggen. Dette kan brukes til å finne den relative tiden til kræsj.

dmesg-kommandoen skriver bare ut innholdet i kjernen sitt meldingsbuffer. Dette har -- ikke overraskende -- en fast størrelse, og vil "rotere" dersom det fylles. Siden innholdet ikke bevares over oppstart, så er det ikke alltid at utskrift av dette gir noen indikasjon på problemer. Og når systemet har kræsjet så er det kanskje ikke mulig å skrive ut innholdet. Den eneste generelle indikasjonen på feil som blir oppdaget under kjøring av kjernekode, er utskrift av en "kernel oops". Dette kan føre til kernel panic, men da vil skjermbildet antakeligvis være fryst dersom det er X som styrer grafikkortet.

Når systemet ser ut til å ha hengt seg, så kan du prøve å logge inn vha. SSH eller lignende tjenester (som telnet eller rsh), for å kjøre dmesg-kommandoen. Dersom du er veldig villig til å skrive ut innholdet i meldingsbufferet, så kan du koble til en annen maskin med firewire- eller seriellkabel.

Dersom det er en ATA-driver som kræsjer, så kan dette føre til samme oppførsel som du har observert. Hvis du orker, så kan du prøve å fremprovosere disk-/IO-driverrelaterte problemer ved å kjøre iozone, bonnie++ eller lignende. Lett skal det ikke være

PS! Dersom systemet har stupt i en kernel panic, og "magic sysrq" er aktivert i kjernen, så kan du starte systemet på nytt med AltGr+SysRq/PrtScrn+(r,e,i,s,u,b). Dersom ikke filsystem eller annet relatert er årsak til feilen, så gir dette systemet en mulighet til å skrive buffere ut til disk.

Lurer også litt på mangelen av taskbar. Hva gjør man hvis man feks er vant til å ha nettleser i fullskjermmodus, samtidig som man har mange chattevinduer (i feks msn) som man ofte bytter mellom. Hvordan ville dette funket på mac?

Det vanligste er at aktive programmer er synlige i docken, og med en liten markør i form av en prikk. På den måten så fungerer det litt som menylinjen i Windows 7: Programmer som ikke har blitt festet ("pinned") til docken, vil få ikonet sitt synlig og med en markør. Programmer som allerede er festet til docken, vil få en markør når de blir startet.

I utgangspunktet så gir ikke docken en oversikt over vinduer som blir håndtert av et bestemt program, men det finnes et program som gir OS X-docken lignende oppførsel som Windows 7. Jeg har ikke testet det selv, så jeg vet ikke hvor godt det fungerer i praksis.

Dersom du ønsker å veksle mellom vinduer tilhørende ulike programmer, så kan du bruke hurtigtasten CMD+tab (alt-tab). Men dersom du ønsker å veksle mellom vinduer som tilhører det programmet som håndterer det vinduet som har fokus for øyeblikket, så kan du bruke CMD+<, for å kun veksle mellom disse vinduene. Og det er med denne tasten du kan veksle mellom ulike samtaler i en IM-klient.

Dette kan eventuelt kombineres med Spaces, som tilbyr virtuelle skrivebord slik som har vært vanlig på Unix-vindussystemer siden 80-tallet. Dette er innebygget i OS X fra og med Leopard.

Jeg testet PC-klienten til Onlive for en tid tilbake. Dette ble gjort på en av SiT sine studentbyer i Trondheim. Det vil si at alt skulle ligge til rette for relativt lav ping (innenfor den delen som er administrert av Uninett) og meget god båndbredde.

Spillet som ble testet var Borderlands. Klienten ga en advarsel om at høy ping til Onlive-server ville føre til en ikke-optimal opplevelse. Og for et spill som Borderlands så vil jeg si at dette var så problematisk at forsinkelse alene er en grunn til å ikke bruke tjenesten til denne typen spill. På dette punktet så står alt til forventningene: Uansett hvordan man vender på det, så vil inputforsinkelsen være skyhøy i forhold til hva som vil være tilfellet dersom spillet kjøres lokalt. Om dette vil utgjøre et problem, kan jeg ikke uttale meg om. Men det er iallefall sikkert at tjenesten er avhengig av rask routing til bruker.

Neste problemområde var bildekvaliteten. Denne kan best beskrives som lavoppløst, med komprimeringsartifakter og en irriterende "tåke" som dekker bildeområdet. På dette området så var også bildekvalitet vesentlig dårligere enn det man vil forvente av et program som kjører lokalt. Det er ikke mulig å endre på grafikkvalitet, og jeg har ikke testet dette opp mot PC-versjonen av Borderlands.

Å kjøre spill over Onlive fører til ganske heftig datatrafikk. I løpet av prøveperioden på 30 minutter, så var nedlastet datamengde ca. 750MB. Å bringe frem "in-game"-menyen så ikke ut til å ha en nevneverdig effekt på hvor mye som ble lastet ned -- til tross for at bildet var statisk. For de fleste så er nok ikke dette problematisk, men på studentbyene så er det en trafikkbegrensning på 10GB per døgn. Denne er ikke vanskelig å overstige dersom internettforbindelsen også brukes til andre ting.

Onlive er en spennende tjeneste på det tekniske planet. Utgiveren har antakeligvis utviklet nye teknikker for å kjøre mer eller mindre standard PC-spill på en "render"-farm, metoder for å fordele dette rettferdig og raskt imellom brukere, raske komprimerings- og dekomprimerimeringsalgoritmer med mer. Likevel så klarer jeg ikke å unngå å sammenligne dette med spillopplevelsen på en middelmådig stasjonær PC. Og da går seieren til sistnevnte.

Jeg testet kun Borderlands, og bare i de 30 minuttene som var mulig å spille før det var nødvendig å kjøpe tilgang til spillet. Det koster ingenting å opprette en Onlive-konto eller å laste ned PC-klienten. Det virker som at de fleste av spillene som er tilgjengelige (et forholdsvis magert utvalg), også kan testes fra begynnelsen og i 30 minutter før man må betale. Derfor så vil jeg anbefale å teste dette ut på egen hånd, dersom en "spill on demand"-tjeneste virker interessant.

Noen som vet om Virtualbox 4.0 har fikset programfeilen som oppstår når gjeste-OS har utført et stort antall I/O-operasjoner?

Jeg har sett dette skje på mange ulike gjeste-OS. Det vil si alt fra Debian Lenny, Ubuntu 10.04, Ubuntu 10.10, Fedora 14 til FreeBSD 8 og Solaris 10 (!). Filsystemene har vært ext3, ext4, UFS og ZFS. Selv om dette burde vært irrelevant.

I/O-benchmarks utført av Phoronix viser at VirtualBox definitivt driver med noe "juks" for å forbedre I/O-ytelsen. Dessverre så betyr det også at programmer slik som databasesystemer ikke kan garantere pålitelig drift.

hmm, instatllerte den nå, og analyserte c:, den var 1% fragmentert. Kan ikke være 100 ganger bedre enn MS sin egen da vel? Dette er en pc med Win7 som har fåt gjennomgå mye rart og ikke vært formatert siden Win7 rtm kom ut...

For at det skal gi noen mening så må filsystemet ha fragmenterte filer, som ikke defragmenteres av programmet som følger med Windows.

De fleste filsystem klarer å holde filer relativt kontinuerlige så lenge nok lagringsplass er tilgjengelig.

Er denne (mye) bedre enn microsoft sitt eget defragmenteringsprogram?

Hvis jeg ikke husker feil, så er ikke defragmenteringsprogrammet som medfølger Windows 7 i stand til å defragmentere låste filer. Som et minimum så kan man regne med at vekselfilen og registerfilene, allerede er låst etter oppstart og innlogging.

Under normal bruk så vil jeg forvente at vekselfilen er i bruk, uansett hvor mye systemminne som er tilgjengelig. I tillegg så er registerfilene "demand paged", dvs. at innholdet lastes inn etter hvert som prosesser gjør registeroperasjoner. I tillegg så er det gjerne mange andre programmer som låser filer.

Jeg tror heller ikke at det er mulig å kjøre defragmentering av to partisjoner parallelt. Dette gir liten mening dersom begge partisjonene befinner seg på samme lagringsenhet, men er hensiktsmessig dersom man har to fragmenterte partisjoner som er lagret uavhengig.

Det er litt artig å tenke på at vi ser at historien gjentar seg: På 1970- og 1980-tallet så var det ikke utenkelig at brukeren benyttet en terminal -- flyttbar eller ei -- til å koble til virksomheten sin stormaskin.

Nødvendigheten hadde antakeligvis mest sitt utspring i begrenset maskinvare. I dag så er det mer praktiske grunner til at ressurser hentes fra en tjener på internett, men det burde ikke være noe veien for at løsningene kombineres. Mozilla Sync gir deg muligheten til å omgå utgiver sine tjenermaskiner, slik at du fortsatt har kontroll dersom tjenesten skulle legges ned (selv om bokmerker neppe er å regne som spesielt kritiske).

Den største faren med å gjøre tjenestene en integrert del av operativsystemet, er kanskje nettopp det at det er "praktisk" å bruke Google-tjenester til alt. I Chrome OS så er det også begrenset hvilke forandringer sluttbruker (enkelt) får lov til å gjøre på systemet (Arstechnica). Dette er jo "godt", i den forstand at det reduserer sjansen for at ustabile programmer påvirker arbeidsflyten. Upålitelig programvare er et irritasjonsmoment og bortkastet tid. Færre muligheter for at sluttbruker kan installere søplete programvare burde føre til et mer pålitelig system.

Mer uheldig er det at de aller fleste ikke er klar over hvilken "pris" de betaler for det: Ingen garanti for at data som lagres i "skyen" er lagret forsvarlig, ingen garantier for oppetid, ingen garantier for noen form for tjenestekvalitet og etter alt å dømme ingen mulighet til å ta alt materialet som du har produsert, og flytte det over til en tjeneste som passer deg bedre.

Selv om det er mulig å betale for sikkerhet eller bedre tjenester, så kan ingen lovnader fra en nettsky-tjeneste hjelpe deg når det oppstår problemer. Derfor så er det mer interessant å vite hvilke konsekvenser det vil få dersom tjenesteyter ikke oppfyller sin del av avtalen. Da hjelper unnskyldninger veldig lite.

RMS sine uttalelser er i høyeste grad basert på egne meninger, og disse vil av mange oppfattes som ekstreme. Det er ikke alltid disse har noen verdi (for min del), men i dette tilfellet er det vanskelig å si seg uenig. (Men at RMS uttrykker skepsis for Chrome OS kommer neppe som en overraskelse).

Ifølge twitteren deres var visst "exeptional demand" ikke grunnen, men et server angrep. Og hvis det er tilfellet synes jeg det både usaklig barnlig og unødvendig, det er mulig DRMen de har ikke fungerer, men ikke start å ødelegge for betalende kunder hvis du er imot det.

Det endrer fortsatt ikke på at det ikke burde være kundene sitt problem at Ubisoft sine DRM-servere er nede. Den eneste grunnen til at betalende kunder må kaste bort tid på unødvendig tull er fordi utgiveren har valgt at dette skal være tilfellet. Man kan skylde på pirater, grønne menn og flyvende elefanter; det er fortsatt et bevisst valg fra utgiveren at betalende spillere skal lide under DRM (selv om dette neppe er intensjonen).

Jeg regner med at de som har betalt for spillet forventer at Ubisoft ordner opp i dette. Alternativet er jo å laste ned en fungerende kopi, noe som gjerne har den bieffekten at kunden er deltakende i distribusjonen av programvaren.

500kr er kanskje en "stor" éngangskostnad, men folk er jo villige til å bruke 20 kr, selge sjelen og livnære en kreftsvulst for å benytte seg av mer eller mindre søplete SMS-tjenester. Folk er villige til å betale hvis produktet oppleves som "billig", men jeg vet at jeg hvertfall *ikke* ønsker en situasjon der man har masse mikroutgifter for å spille et spill.

I dag betaler man også 100kr for en kinobillett ekskludert eventuell utlegg for transport, mat osv. Er ikke det dyrt?

Forbrukere kan i dette tilfellet stemme med lommeboken. Jeg pleier sjelden å kjøpe spill over disk; Hvis jeg gjør det, så er det et impulskjøp eller fordi prisen oppleves som lav. Det er sjelden dette er en "optimal" beslutning. Likevel så er det kun på den måten spillbutikkene kan overleve. Av samme grunn så vil det ikke være overraskende hvis slike butikker forsvinner i løpet av de neste tiårene: Det er for lite penger i å selge (nye) spill, bruktmarkedet for PC-spill er ikke-eksisterende takket være "aktiveringer" og presset fra nettdistributørene blir for stort - selv om utgiverene prøver å unngå å konkurrere med de tradisjonelle spillbutikkene.

Tatt i betraktning en antatt gjennomsnittspris på 400 kr for et nytt PC-spill og 500 kr for et nytt konsollspill, så vil jeg ikke si at prisen er avskrekkende. Som regel gir spill mange timers underholdning, og med en spilletid på kun 10 timer så vil et dataspill allerede slå en film i underholdningslenge og -verdi med en faktor på 5.

Utvikling av moderne, konkurransedyktige dataspill er uhyre kostbart. I motsetning til for 20 år siden, så er det nødvendig med vesentlig ekspertise for å lage noe mer enn et simpelt dataspill. Ser man tilbake på 80- og tidlig 90-tallet så ser det ut til at oppskriften var som følger: Promp ut noe møkk på én eller to uker. Spilltørke betyr at dritten kan selges for 600kr +++++. Det kan ikke ha vært mange som faktisk betalte for dataspill på den tiden.

Selv pleier jeg å være på utkikk etter gode spillpriser. Rett før jul, så kjøpte jeg Mirror's Edge (PS3), Fable II (Xbox 360), Halo 3 (Xbox 360) og Gears of War 2 (Xbox 360) for hhv. 135, 209, 219 og 179 kr. På et tilbud så kjøpte jeg en Civilization 4-samlepakke til 89kr. På flere nettbutikker som Dustin og cdon så selges rykende ferske titler til 299kr. Hvordan det er mulig å utvikle dataspill og selge spill til en så lav pris - og samtidig få nok overskudd til å utvide driften etter at butikk, utgiver og transportledd har tatt sin andel - er for meg uforståelig. Gode utviklingsverktøy og etablerte, standardiserte API'er tatt i betrakning.

Jeg mener å huske at 1.6 var en stor patch, men kan ikke si det sikkert. Uansett er det å starte på nytt helt utelukket.

Jeg kjøpte dette spillet kort tid etter release og har spilt det i perioder, men kun med samme spillfiguren. Nå har jeg igjen plukket opp spillet, og skjønner så godt hvorfor jeg har lagt fra meg spillet tidligere:

Det er en bugfest uten like. Ikke bare har det verdens tregeste spillmotor, men når det elendige kampsystemet fører til at AI jukser deg død for n'te gang så kan du like så godt stikke og forberede middagen, koke en kopp kaffe og stikke til butikken. Er du heldig så kanskje spillet er lastet inn i igjen, slik at du kan vente på at det skal hakke og hoppe seg på plass mens spillmotoren tilsynelatende streamer som en gal fra harddisken.

Dette leder meg til neste poeng: Jeg er helt sikker på at omgivelsene levler med deg. Plutselig så er villdyrene 10 ganger vanskeligere å ta ut. Hadde sverdet mitt vært i stand til å dele ut 1/100 av skaden som ett ulvebitt, så hadde saken vært grei. Dessverre så er ikke det tilfellet, i tillegg til at ulvene hugger som et maskingevær. Timing er det bare å drite i, for det fungerer ikke. Her er det buttonmashing som i God of War (eller lignende). Fungerer ikke det, så er det frem med pil og bue for å utnytte den elendige AI'en. Bare ikke dyret svever bort til deg i lysets hastighet.

Jeg har installert community patch 1.6. Det gjorde det spillbart (ikke fungerende). Nå tør jeg ikke å oppgradere, siden jeg da vil måtte starte på nytt. Det er synd at noen andre må bruke tid på noe utviklerene ikke klarte.

Spillet er veldig underholdende, men alle feilene gjør alt så ufattelig tidkrevende (eksamensperiode osv.).

Hvilken oppløsning klarer man med 1 MB per sek? Jeg tviler på det er rare greiene.

1MB tilsvarer 8 Megabit. Det er ikke et veldig lavt krav hvis man skal hive på et overslag pga. jitter i nettverket.

Jeg har en iPhone 3G 16GB, så mine observasjoner gjelder følgelig bare denne.

Etter min mening er det en ganske grei telefon; den er tynn, noe som gjør den behagelig å ha i lomma. Skjermtastaturet fungerer bra (men jeg har aldri vært noen "racer" på å skrive på mobiltelefon) og skjermen er lyssterk og lett å lese. Telefonen jeg har, er ikke "jailbreaket", så jeg er begrenset til de programmene som følger med telefonen og det som AppStore har å by på. Sistnevnte er en grei kilde til programvare, men jeg har ikke lagt igjen én eneste krone der. Av gratisprogrammer som er verdt å nevne har vi Yr.no (værmelding), Wikiamo (dedikert Wikipedia-leser), SnapTell (hent informasjon om bøker, filmer osv. ut ifra bilde du tar med kamera - fungerer overraskende bra), Trafikanten (nyttig hvis man bor i Oslo, og benytter seg av kollektivtransport) og TouchTerm (terminalemulator og SSH-klient). Ellers vil jeg tro at andelen av søppelprogramvare på AppStore er sammenlignbart med det man ellers finner på internett - bortsett fra at førstnevnte koster penger.

Ulempene med telefonen:

• Når det gjelder selve telefonen så har min telefon begynt å få sprekker. Dette er ikke etter mishandling, men etter forsiktig og vanlig bruk. Altså dårlig plastkvalitet.
  
• Man kan sette telefonen i flymodus, men da kan du heller ikke bruke trådløst nettverk. F.eks hvis du har Safari åpen og du setter telefonen i "hvilemodus" og starter den igjen, så vil det ta en stund før telefonen vil assossieres med et aksesspunkt. I dette tidsrommet så går datatrafikken over mobilnettet. Vær forsiktig hvis du bruker Youtube-programmet.
  
• Apple har forsøkt å dekke over ventetiden ved å bruke overgangsanimasjoner. Desverre så er ikke telefonen i nærheten av så responsiv som den er i reklamefilmene. Siden ingen 3. parts tjenester får kjøre i bakgrunnen (og siden jeg ikke har jailbreaket telefonen), så er dette ene og alene jug fra Apple sin side. Likevel så vil jeg si at brukergrensesnittet er raskt i forhold til min forrige telefon: En Nokia N80. Men den var til gjengjeld sirupstreg fra dag én, og uavhengig av programvareoppdateringer.
  
• Lav oppløsning på kamera og ingen innebygget blits. Selv om det ikke er et fotoapparat, så er bildene nokså kornete. Under dårlige lysforhold er det ekstremt mye "støy" i bildene.
  
• Manglende støtte for MMS. Det er ingen ulempe for min del, men er en savnet mulighet for mange. Neste versjon av iPhone OS skal ha støtte for dette, men per i dag så støtter ikke iPhone sending/mottakelse av MMS-meldinger.
  
• Telefonen har innebygget GPS. Ut ifra det lille jeg har prøvd programmer som benytter seg av GPS-antenna, så virker den treg med å finne posisjon. Å få posisjon i noe annet enn åpent terreng kan du glemme først som sist.
  
• Jeg bruker nesten aldri det innebygde kameraet, men det er ikke mulig å opprette og flytte rundt på bilder gjennom grensesnittet på telefonen. Alle bildene du tar vil havne i "katalogen" "kamerarull".
  
• iPhone kan kun synkroniseres mot ett musikkbibliotek. Kjipt hvis du har flere datamaskiner. I tillegg må du benytte deg av iTunes for å overføre musikkfiler. Det er mulig at man kan bruke 3. parts programvare, men Apple har som tradisjon å endre på databaseformatet for hver programvareoppdatering. Sikkert for at flere tilfeldigvis skal "dette innom" iTunes Music Store.
  
• iPhone OS er et multitasking-OS. Desverre så er det kun Apple sine programmer som kan kjøre samtidig med andre programmer.
  

Alt i alt så er jeg fornøyd med telefonen, men du burde undersøke hvordan alternativene passer for deg.

For å erstatte en stjålet PS2, så hev jeg meg også på Gamestop sitt tilbud med brukt PS2 + 3 (brukt)spill til 499kr. Siden jeg har både Xbox 360 og PS3, så kommer den neppe til å bli brukt særlig, men det er jo kjekt å ha...

Kontrollen jeg fikk med konsollen var litt slitt, men jeg kjøpte et minnekort og en høykvalitets kinesisk kopi av Sony sin PS2-spillkontroll på DealExtreme. Likevel så er dette noe man kanskje må ta med i beregningen hvis man skal kjøpe brukt I så fall blir konsollen 150 + 300 kr dyrere hvis man skal kjøpe originalt utstyr.

Man kan lure på hvordan Sony kan ta 1000 kr for en såpass gammel konsoll, men noe må de gjøre riktig for den selger fortsatt som "hakka møkk". Kanskje er det spillbiblioteket eller at Sony fjernet bakoverkompatibilitet med PS2-spill i PS3...

Spilte faktisk litt Mass Effect senest idag. Må få med meg historien en gang til, den er helt utrolig med vannvittige konsekvenser!

Vanvittig er vel å ta litt i. Man kan enten være "Paragon" eller "Renegade". Jeg kan bare huske to oppdrag som var forbeholdt den andre "siden": Et gisselredningsoppdrag (som jeg fikk som Paragon) og et piratoppdrag (som jeg ikke kunne gjennomføre fordi jeg ikke kunne gå inn i bygningen).

Jeg venter spent på fortsettelsen til Mass Effect

Forplantningsforsinkelsen kan være lav i beste fall. Det endrer fortsatt ikke på den vesentlige tidsbruken i hvert enkelt "hopp" på å route eller forkaste IP-datagram. Når et IP-datagram forkastes, så er det opp til transportlaget i klient eller server å finne ut at dette har inntruffet. Her begynner det å bli morsomt, for da skyter den reelle forsinkelsen til værs. Og da er det ikke tatt hensyn til den tiden det tar for OnLive-serveren å faktisk behandle input fra klient.

Det er ikke mulig - overkommelig - å regne på nøyaktig hvor lang forsinkelsen vil være, annet enn å si at den vil inneholde uhyre mange variabler. Variabler som er utenfor OnLive sin kontroll.

Det jeg er mest skeptisk til er responstiden mellom min maskin og OnLive-serverene. Skal jeg betale for en slik tjeneste så forventer jeg at den fungerer prikkfritt når det passer meg. Også når det passer best for de fleste andre. Det vil si da belastningen på nettverket til meg er på sitt verste.

Å benytte seg av (IP) multicasting for å kringkaste data til bestemte klienter( brukernes maskiner) er lurt og vennlig ovenfor nettverket, men dette stiller krav til støtte i det underliggende nettverket. Skal OnLive-tjenesten sikre seg at denne støtten er på plass, så er dette noe de må avtale med ISP'er som står i posisjon til å kontrollere linjene ut til brukerene. Dvs. "tier 1" og "tier 2" ISP'er. Til sist er det ISP som må garantere for en bestemt tjenestekvalitet.

Når det er sagt så må jeg si at jeg ble imponert over presentasjonen. Det hele virker for godt til å være sant. Spesielt med tanke på at ingen form for mellomlagring kan finne sted hos sluttbruker. Hver gang jeg trykker på en knapp, så må dette formidles til OnLive-serveren, skjermbildet må rendres, enkodes og sendes tilbake til meg. Dessuten: Når jeg kjøper et spill, så forventer jeg også at det skal tilhøre meg. Uansett hva som skjer med OnLive.

Edit: Jeg ser at det påstås at 5Mb(it) ned skal være nok til å vise et spill i 720p. 720p er ikke en "ekstrem" oppløsning. Antatt linjær økning i størrelsen på bildet, så vil kravet være litt over 11Mb kontinuerlig nedhastighet for 1080p. Det er nok til at ISP'er som Comcast roper trrrrrorrrism.

Left 4 Dead er artig, men det holder å spille gjennom ett "scenario" om gangen. Det blir sånn ca. 1 time hver gang.

IDDQD og IDKFA ... eller noe deromkring. Husker jeg ikke feil så var dette kodene for udødelighet og å få alle nøkkelkort, i Doom.