For personskatt er det ikke et godt argument. Men bedriftsskatt / formueskatt er noe helt annet.
Tenk et firma, la oss kalle det Firma A, som driver med prouksjon av varer i et åpent marked. Her konkurrerer de blant annet med Firma B, som leverer tilsvarende varer.
Firma A er eid av Ole Nordmann, som er bosatt i Norge.
Firma B er eid av Sverre Sveitser, som er bosatt i Sveits.
Begge firmaene går i utgangspunktet like bra.
I 2022 oppnådde begge firmaer et resulat før skatt på 10 million kroner.
Firma A betale ut 70% av overskuddet som utbytte. Dette besluttet Ole Nordmann som eneier, da han måtte betale formueskatt for sitt eierskap i firmaet.
Firma B beholdt pengene i firmaet.
I 2023 må begge firmaer investere 10 millioner kroner for å oppgradere maskinparken.
FIrma A bruker de 3 millionene som gjenstår fra fjorårets resultat. De resterende 7 millionene må de låne i banken.
Firma B bruker de 10 millionene fra fjorårets overskudd.
FIrma A vil da i 2023 sitte igjen med høyere kostnader enn Firma B. Gjenta dette over noen år, så vil dette gi Firma B en betydelig konkurransefordel.
Og jada, det er ikke sånn så Sverre Sveitser bare gir bort pengene gratis til firmaet - han vil jo forvente en avkastning på de 10 millionene. Men den vil sannsynligvis være beydelig lavere enn den renten en bank vil kreve for å låne ut penger til Firma A.
Dette er hva Røkke og co prøver å fortelle - at de flytter til Sveits, ikke bare for å slipp skatt, men for at firmaene de eier kan opprettholde konkurransekraften sin, og ta valg basert på hva som er best for bedriften.