Gå til innhold

MaleSpirit

Medlemmer
  • Innlegg

    89
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av MaleSpirit

  1. Som sagt, det kan finnes en form for universell guddommelighet som har skapt Big Bang som igjen har gjort at alt eksisterer, eller at Big Bang oppsto fra intet og at det ikke finnes noen guddommelighet. Ikke vet jeg og ikke bryr jeg meg heller om det, som tidligere nevnt vil jeg ikke ha nytte av å vite noe slikt og jeg vil heller ikke finne lykke/glede av det heller.

     

    Jeg derimot har en teori om meningen med livet, jeg mener det er selvrealisering:

     

     

     

     

    Hva er et godt liv? Er det å ha penger, familie, berømmelse, selvrealisering eller å være tilfreds med din nåværende ståsted?

     

    Det er mange forskjellige meninger om hva som er meningen med livet, dette vil varierer fra kultur til kultur. Om man tar den vestlige verden først så ser man blant annet at leve standarden, forventet levealder og fødsels/døds hyppigheten er relativt lav om man sammenligner med andre fattige land. Samt den teknologiske hverdagen preger vårt liv høyeste grad som gjør vårt liv mer komfortabel, lettere samt bryter distansebarrierene landene mellom seg. Den vestlige kultur er også i større grad preget av ikke-religiøse verdier og meninger.

     

    Det filosofiske

     

    For å bedre forstå hva et menneskelig sinn er må man ikke bare se det i et psykologisk sammenheng hele og alene, men må også gjør en entre i den filosofiske verden. Av observasjoner gjort under en His & Filo time hadde vi en mindre samtale som berørte, "hva er meningen med livet". Det som kom opp var følgende

     

    • Leve sitt eget liv
    • Realisere sine egne drømmer
    • Hjelpe andre
    • Få barn
    • Gjøre som man vil
    • Ha venner
    • Følge guds riktige vei og komme opp i himmelen

    Vi fant en fellenevner til alle disse, man kan bryte opp alle disse fem punktene til et ord, selvrealisering. Å hjelpe andre til å nå sitt mål, å leve ut sine drømmer og leve som man selv er alle forskjellige måter å oppnå selvrealisering som igjen gir lykke.

     

    Et vestlig paradis eller et evig søken etter det uoppnåelige?

     

     

    Det som kommer opp og opp igjen i den vestlige kulturen er krav til selvrealisering(Malsows øverste trinn). Dette kravet kan virke overveldende for de fleste. Man skal ha utdannelse, man skal ha jobb og man skal ha en god økonomisk tilstand. Ungdommer kan føle seg utelatt om man ikke følger den teknologiske fremskrittet, det er dog ikke realistisk at alle kan ha alt, og derfor kan man føle en frustrasjon og utvikle en depressiv sinnstilstand av mangel på materielle goder og karriere oppnåelse. Heldigvis er det ikke alle som ønsker å ha den beste jobben eller det største huset på toppen av åsen. For noen kan være tilfrets med å jobbe som butikk ansatt på Rema, så hvordan bli er tilfrets da? Svaret ligger nok på andre steder enn jobb og økonomi som, eks; ha mange venner, kjæreste, lidenskap for hobby m.m . Kanskje det som setter mest preg med et god liv i et vestlig demokrati er vår trygghet, likestillings idealistiske tanker om at alle er lik og sikkerhetsnett for de som faller igjennom. Dette er en vaksine mot de grunnlegende bekymringene (Maslows grunnbehov) som gjør at vi har andre bekymringer enn U-Land og fattige regioner i verden.

     

    De fattige delene av verden er preget av å overleve hverdagen. Fattigdom, mangel på mat og vann, frihet ect lager et helt annet grunnlag for bekymring og et helt annet ønske om et godt liv.

     

     

    Religion

    Å være religiøs kan også føre til lykke, å vite at det finnes noe mere enn bare dette livet. Å kunne ha en trygghet der du vet at noen alltid passer på deg, å kunne be om noe går galt. En slik lykke kan ikke eksistere under noen omstendigheter for en ikke-religiøse siden de ikke tror på det gudommelige, og derfor vil selvrealisering for en religiøs å komme til det himmelske paradis etter det jordiske.

     

    --

     

    Håper dette satte et lite lys på en litt utradisjonell tankegang. Men eller så har man eksistensial filosofien som mener at det ikke er noen mening med livet, dette har preget den moderne tankegangen for mange, bevist og ubevist..

     

     

     

     

    Å vite meningen med eksistensen sin er en glede. Å ha kjennskap til sin Skaper er også en glede. Spiritualitet og steinklar mening med livet er en glede. Dermed også å følge denne Skaperens instruksjoner for å oppnå på menneskelig topp-punkt av perfeksjon er den største gleden som finnes. I tillegg til alt det materielle.

     

    Går du ikke glipp av den gleden av å adlyde denne Skaperen for dermed å oppnå den perfeksjonen Han har skapt deg for? Gå glipp av spirituell glede, som ikke kan bli sammenlignet med materielle gleder? Gå glipp av det å gjøre seg klar for eventuell neste fase av livet som kommer etter vår bortgang fra dette livet? Om det viser seg for deg at dette stemte, hva har du å gå glipp av å tro på dette og faktisk være forberedt til dette?Det er ditt valg seff.

  2. Kan være slik, kan ikke være slik pga vi ikke kan bevise/motbevise noen av delene..

     

    Hallo Marius!;)

     

     

    Et reflekterende spørsmål her kan være: Hva anser jeg som bevis her? F eks: Jeg ser røyk stigende i været fra et hus. Men jeg ser ikke bålet eller fyr i huset. Men selvom jeg ikke ser selveste brannen, eller ilden så kan jeg utfra røyken være sikker på at det er noe der.

     

    Det er sagt av Guds Sendebud (fvmd): "Den som får kjennskap til segselv, får kjennskap til sin Skaper." Det største beviset er vår egen eksistens. Dette gjelder både biologiske kroppen vår, og det som ikke blir regnet som så veldig "bilogisk" f eks, kunnskap, tanker, osv. Det er for fantastisk til å være resultat av noe som heter tåkegassenes ferd over millioner av år. Ser vi på vår materiale så var vi en sædcelle.. urent flytende masse. Og fra dette kommer en celle som KUN iløpet av 9 måneders tid blir et ferdig utviklet menneske. Dette er en ENORM prosess! Det er 100% sikkert at denne prosessen ikke kan være resultat av "ikkenoe" eller "tilfeldighet". Den MÅ ha en start. OG den starten MÅ ha kunnskap, vidsom og fornuft i seg for å i det hele tatt klare å få til et slikt system. Og beviset på at den "starten" ikke er materiale er at det materielle er begrenset i tid og rom + livløs.

     

    Denne Skaperen av alt sammen har for 1400 år siden (da witenskapen langt fra hadde kommet noe langt) kommuniserte til menneskeheten gjennom Hans siste Sendebud (fvmd.) Slik er fosterets utvikling forklart i Qor`anen.

     

    http://www.youtube.com/watch?v=qbqnbAD183s&feature=related

     

    http://www.youtube.com/watch?v=Ic-7wJnXOu8

     

    http://www.youtube.com/watch?v=7dT1Wny1QuI&feature=related

  3. Og en ting er klart. Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

     

    Hva får deg til å tro at et argument ladet av følelser er nok til å riste grunnen under etablert vitenskap? Dette er ikke klart, nei, du snakker utelukkende av ignoranse. Er det ikke en regel om å sette seg inn i det man diskuterer...?!

     

    Argument ladet av følelser?

     

    Du nevner naturlover her. Jeg er enig i at disse lovene finnes. Men jeg velger å ikke tro at disse perfekte naturlovene har blitt til av segselv. Fordi disse lovene har en sammenheng med hele universet. Disse lovene er basert på fornuft, visdom og kunnskap. Disse lovene peker tilbake til STIFTEREN av disse lovene som har fornuft, vidsom og kunnskap. Sånne lover kan ikke bli til avsegselv.. eller av vandrende tåker i over milliarder av år for å si det sånt....

  4. Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

    Jeg synes ikke det er et hakk mer logisk at det sitter et allmektig vesen som bestemmer alt som skjer, men samtidig kan straffe mennesker for sine handlinger. Finnes det overhodet noen logikk i at det kan eksistere både en allmektig hersker og fri vilje?

     

    For ikke å snakke om: i et hav av religioner, hvordan skal man kunne bestemme seg for hvilken som er "riktig"? Det blir litt som konseptene ved Flying Spaghetti Monster, Invisible Pink Unicorn og Church of SubGenius - våsete religionsparodier som åpenbart er oppspinn (og aldri har vært ment som noe annet), men likevel ikke falsifiserbart.

     

     

     

    Spørsmål som dukker opp er: Hvorfor trenger vi religion? Mange mennesker.. som også endel av sitter her på forumet mener at dem fint kan klare seg uten religion. Og mange mener at dem ikke i det hele tatt er interessert i å finne noen grunn til om det er noen allmektig Skaper eller ikke? Hvorfor skal man egentlig tenke på det? En reflekterende spørsmål faktisk.

     

    Et menneske liker suksess! Den personen som sier at vedkommende ikke er interessert i religion mener også at suksess er noe vedkommende vil ha. Enda et spørsmål som dukker opp er. Er det bra med stor suksess? Altså suksess av en kraftigere og større grad, eller vil man ha liten suksess av lav grad? Fleste vil ha stor suksess og sliter hele livet etter å oppfylle denne mangelen.

     

    Her kan jeg egentlig spørre dere venner: Det har kommet endel mennesker her til denne verden som har gitt endel info om ENORM OG KRAFTIG grad av suksess, og ikke en suksess som tar slutt med menneskets matrielle kropps død, men faktisk starter for virkelighet derifra i en ny demensjon. Til de som tør å tenke, til de som tør å tenke nytt. Er det ikke verdt å engang bare TENKE (jeg snakker ikke om å starte å tro på Gud) men kun tenke og reflektere helhjerta over om at KANSKJE disse menneskene som har gitt denne type info har rett eller ikke? Nå snakker jeg om (Abraham, Moses, Budha, David, Jesus og Muhammed) fred være med dem alle.

     

    Om det å lure på hvilken religioner man skal velge det er spørsmål som kommer senere. Aller først er det kanskje lurt å disktuere i dybde om eksistenen til en Supermektig og Allviten Skaper som er årsaken bak alle evnene, all liv, all perfeksjon som finnes ....

  5. Hvorfor tenker vi over Gud og hvorfor prøver vi å kjenne skaperen av dette universet?

     

     

    Antageligvis fordi vi utviklet evnen til å spørre oss selv hva vi er, hvorfor vi er her, og hva er meningen, før vi utviklet metodene for å svare på dem. Da var det ingen andre muligheter enn å dikte opp historier. De fleste historiene er glemt for lengst, men noen få består den dag i dag (mange er inspirert av hverandre, og har samme opphav, jødedommen, kristendommen og Islam)

     

     

    Jeg skjønner hva du mener. Det at vi faktisk har mulighet til å reflektere over ting, viser hvor vanvittig komplekse vi er. Det er selvsagt vanskelig å tenke seg at det har blitt til av en tilfeldighet. Men ingen biolog med respekt for seg selv vil si at vi er blitt til ved en tilfeldighet. Jeg tror evolusjonen er grunnen til at vi er her, men hva som startet evolusjonen er jeg langt i fra sikker på. Om en form for Gud, romvesner eller noe annet vi ikke klarer beskrive startet alt vet jeg ikke.

     

    Men slik som du argumenterer så kan man trekke essensen av det slik: "Vi er så avanserte at noen MÅ ha laget oss..."

     

    Men saken er at vi kanskje bare har kommet ett par prosent på vei i forståelsen av en uintelligent start på og styrt evolusjon, så er det ikke rart vi fortsatt ikke klarer å forstå at vi kanskje er ett resultat av en fantastisk begivenhet. Om 50 år, 100 år, 200 år vil vi kanskje se tilbake på år 2010 da vi var svært uviten om hvordan vårt opphav henger sammen. Kanskje vil vi oppdage noe som er mer revolusjonerende enn oppdagelsen av DNA? Ikke vet jeg, men hvem vet hva vi enda ikke har oppdaget?

     

    Jeg klarer i alle fall ikke la eneste argument for å holde meg til en religion (hvilke er riktig da?) være at vi må jo ha vært laget av noen, vi er for perfekte.

     

     

    Denne diskusjonen er litt spennende. Som du sa så havnet vi uansett på det det "startpunktet" hvor vi blir nødt til å stille spørsmålet om hva som startet denne evolusjonen. (Om evolusjonsteorien er riktig i det hele tatt) Og en ting er klart. Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

     

    Ser vi på evolusjonsteorien så kommer den så lagt som at det var "The big bang" som var årsaken til at en stor masse plutselig eksploderte og ble årsaken til spredd materiale rundt omkring oss. Ser vi universet så er det så stort at lyset som passerer en hastighet på flere hundre tusen kilometer i sekunder, trenger vi å regne i LYSÅR for å regne avstand på planter og sterner i. Dette gir oss jo bare et lite eksempel på hvor enorme stykker av avstand dette handler om, og dette gir oss litt ide om hvor DIGER denne Big-Bang klumpen må ha vært. Spørsmålet om hvor logisk dette fremdeles kan være...

     

  6. Hvorfor tenker vi over Gud og hvorfor prøver vi å kjenne skaperen av dette universet?

     

     

    Antageligvis fordi vi utviklet evnen til å spørre oss selv hva vi er, hvorfor vi er her, og hva er meningen, før vi utviklet metodene for å svare på dem. Da var det ingen andre muligheter enn å dikte opp historier. De fleste historiene er glemt for lengst, men noen få består den dag i dag (mange er inspirert av hverandre, og har samme opphav, jødedommen, kristendommen og Islam)

     

     

    Jeg skjønner hva du mener. Det at vi faktisk har mulighet til å reflektere over ting, viser hvor vanvittig komplekse vi er. Det er selvsagt vanskelig å tenke seg at det har blitt til av en tilfeldighet. Men ingen biolog med respekt for seg selv vil si at vi er blitt til ved en tilfeldighet. Jeg tror evolusjonen er grunnen til at vi er her, men hva som startet evolusjonen er jeg langt i fra sikker på. Om en form for Gud, romvesner eller noe annet vi ikke klarer beskrive startet alt vet jeg ikke.

     

    Men slik som du argumenterer så kan man trekke essensen av det slik: "Vi er så avanserte at noen MÅ ha laget oss..."

     

    Men saken er at vi kanskje bare har kommet ett par prosent på vei i forståelsen av en uintelligent start på og styrt evolusjon, så er det ikke rart vi fortsatt ikke klarer å forstå at vi kanskje er ett resultat av en fantastisk begivenhet. Om 50 år, 100 år, 200 år vil vi kanskje se tilbake på år 2010 da vi var svært uviten om hvordan vårt opphav henger sammen. Kanskje vil vi oppdage noe som er mer revolusjonerende enn oppdagelsen av DNA? Ikke vet jeg, men hvem vet hva vi enda ikke har oppdaget?

     

    Jeg klarer i alle fall ikke la eneste argument for å holde meg til en religion (hvilke er riktig da?) være at vi må jo ha vært laget av noen, vi er for perfekte.

     

     

    Denne diskusjonen er litt spennende. Som du sa så havnet vi uansett på det det "startpunktet" hvor vi blir nødt til å stille spørsmålet om hva som startet denne evolusjonen. (Om evolusjonsteorien er riktig i det hele tatt) Og en ting er klart. Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

  7. Om gud gjorde alt så perfekt, hvorfor finnes det mennesker med handikap og mennesker som er stygge? Hva har de gjort for å fortjene dette? Er gud manisk eller er det en grunn for dette? Er det fri vilje som står for dette?

     

     

    Hei :)

     

    Det er virkelig trist å se mennesker som for eksempel er handikappede. Det kan stilles noen flere lignende spørsmål også. F eks:

     

    1. Hvorfor sulter så store deler av befolkningen i verden idag?

    2. Hvorfor er det krig i verden? osv.

     

     

    Her er det viktig å skille mellom noen ting. Det er Guds bestemmelser, og menneskenes valg. Gud har oppfordret gang i Qor`aan (og også tidligere åpenbaringer som Bibelen og Toraen) til å leve etter de spirituelle reglene som Han har gitt som instruks for oss. Gud har gang på gang oppfordret til å mate de fattige, og ta vare på de foreldreløse. Gud har også sterkt oppfordret til kjærlighet til den neste, og kjærlighet mot Hans skapninger. Samtidig har Han sagt i Qor`aan at det å ta et menneskeliv er som å ha tatt livet til "hele menneskeheten."

     

    Hele naturen følger Hans vilje og lover.. ttenom et vesen. Vet du hvem? Oss mennesker! Som faktisk ikke er blitt tvunget til å leve etter Hans vilje.. fordi vi har fått noe som heter fri vilje! Mennesket (som er et ekstemt lite del av den totale universale tilværelsen) klarer å drive imperalisme, koloniseing og ta mat av munnen må sultne mennesker. Mennesket av sitt frie vilje velger, tørstig etter å få mer territorium under seg, så angripe et fredselskende land med mennesker som var lykkelige. Mennesket med dette frie vilje skaper et uorden i naturens gang. Og akkurat som 1 celle kan utvikle kreft i en kropp, så påvirker dette menneskets skittne handlinger hele universet.

     

    Misdannelser, krig, sult er resutlat av menneskelig svikt og handlinger. Enten av foreldrenes feil, eller andre menneskers feil. (Japankrigen er et godt eksempel på det hvor millioner av barn ble født med misdannelser pga kjemikalier Usa brukte mot landet.)

  8. Hvorfor tenker vi over Gud og hvorfor prøver vi å kjenne skaperen av dette universet?

     

     

    Antageligvis fordi vi utviklet evnen til å spørre oss selv hva vi er, hvorfor vi er her, og hva er meningen, før vi utviklet metodene for å svare på dem. Da var det ingen andre muligheter enn å dikte opp historier. De fleste historiene er glemt for lengst, men noen få består den dag i dag (mange er inspirert av hverandre, og har samme opphav, jødedommen, kristendommen og Islam)

     

    Hei "Tenklitt"

     

    Likte nicket ditt fordi det ser ut som om du liker å reflektere, og det gjør jeg også ;)

     

    Anngående det du mener om at vi ikke hadde noen valg enn å dikte opp historier.... vel jeg er uenig her. Fordi de spørsmålene er årsaken til fornuft. Og menneskelig fornuft er neppe blitt til uten en komplett årsak. Det menneskelige fornuft er for vidunderlig, perfekt og komplisert til at det kan være resultat av en "tilfeldighet". Og når det er fornuften som får oss til å stille dette spørsmålet, betyr det at det er et svar for det også. Jo sikkert mange falske versjoner (ja som kanskje er oppdiktede også) men også et korrekt svar.. som VIRKELIG er årsaken til at dette spørsmålet er blitt installert inni oss

     

    PEACE!

  9.  

    Nei takk jeg klarer meg fint uten usynlige venner, og finner nye meninger som gjør livet interessant hver eneste dag.

     

     

    Selger relgionen min? Vet du hva det å selge betyr? Det er å få penger i gjengjeld til det man har "solgt". Bad jeg om noe fra deg? Om du ikke likte det så er det ditt valg. Jeg fikk ikkenoe tilbake fra deg utenom disseordene. Men uansett ønsker jeg deg alt godt fordi det er det jeg har lært av min tro.

     

    Du nevner det at du klarer deg fint uten det usynlige. Du glemmer kanskje at menneskelige feelings, hukommelse, tanker også er usynlig. Du glemmer kanskje også at kraften som får jorda til å gå rundt sin egen akse, og og beholder jordkloden på et bestemt avsand fra andre planetene heller ikke er mye synlig. Likevel er det noe som holder et perfekt kontroll på rotasjon av solsytemet vårt. Og ikke minst har denne kraften en perfekt FORBILDELSE med absolutt alt sammen. Den er ikke mye synlig den? Hva er den kraften? Og hvordan har den denne universale forbindelsen?

  10. Medien har igjen skrevet imot Islam og straffesystemet. Derfor vil jeg si litt om det til fritt-tenkede og logikksøkende mennesker uten fordommer.

     

    Hvorfor har vi lover og regler?

     

    Mennesket er et sosialt vesen som er avhengig av et godt miljø og et godt liv. Menneskets natur i seg selv liker frihet. Men for at denne friheten ikke skal ta andres frihet, og skape problemer i et samfunn, er vi avhengige av å ha noen prinsipper. For å unngå disse problemene, har menneskene utviklet lov og orden overalt. Dette kan vi se i absolutt alle samfunn, kulturer, og land. Går vi litt ned måleskalaen kan vi til og med se lover og regler for ethvert system hvor det er flere folk. For eksempel klasserom, organisasjoner, og til og med fotball og de fleste sport. Disse reglene er som sagt for å få til en normalt og problemfri relasjon i et offisielt samfunn. Er lover og regler best kun i samfunnet? Eller trenger menneskets lover og regler livet vårt også?

     

    Når det er klart at vi alle trenger lover og regler på treningen, på skolen, på organisasjonen, på t-banen og en lov for staten. Er logisk at vi som et menneske også trenger noen regler for livet vår for å klare å ha et suksessfullt liv på en best mulig måte. Vi kan se dette i menneskelig natur selv om vi ikke snakker om religion enda. For eksempel kan vi se at et menneske lager rutiner om hva vedkommende skal gjøre og hva vedkommende ikke skal gjøre. Et menneske lager regler og lover for sitt liv, og tar et valg om hva som er riktig og galt. Regler om når en bør sove og når en skal opp osv.

     

     

    Spørsmålet som dukker opp nå er følgende:

     

    Er det de lovene som er de beste, som vi selv lager for samfunnet eller vårt eget liv? Eller er det de lovene som er best, som den Skaperen som har skapt oss som er de beste og logiske for vår fremgang og perfeksjon? Om vi tenker kun litt så vil vi klart se at det er Guds lover som er de beste for oss.

     

    For eksempel: Et menneske har evner i seg som kan få mennesket til å gjøre feil. Som for eksempel mangel på kunnskap, lyster, sinne osv. Mens Gud som har skapt det perfekte systemet i universet, vil gi lover og regler som er fri fra feil, dermed vil de reglene og lovene KUN føre mennesket mot garantert fremgang og lykke. En troende vil ikke være avhengig av å kun unngå å bryte lover når vedkommende blir sett og observert, men derimot vil en ordentlig troende unngå å bryte lover og regler hele tiden fordi han/hun vet at han alltid blir sett og observert av Gud. Og Guds utvalgte leveregler for menneskene er ikke kun overfladiske, men er basert på flere demensjoner av nytte og perfeksjon, både i samfunnet, og for oss som individer.

    Straff:

    Som nevnt tidligere er det logisk å ha et straffesystem. Det ligger i menneskets natur. Og jo større og pineførende regelbrudd en person har gjort, jo større straff får vedkommende.

     

     

    For eksempel:

     

    1. En gutt jukser på eksamen og som resultat blir vedkommende utestengt fra eksamensforsøk for et bestemt tid.

     

     

    2. En person dreper den andre, og landets straffesystem fengsler eller gir dødstraff til den personen også, akkurat som han drepte den andre.

     

     

    STRAFFER I ISLAM

     

    Guds utvalgte lover og regler har også et straffesystem. Dette akkurat som alle de andre grunnene. For å holde orden, fred, kjærlighet og rettferdighet i samfunnet til ethvert levende menneske i denne verden. Ifølge Islam har ethvert menneske rett til å ha et trygt liv fult av rettferdighet, muligheter, kjærlighet, fred og harmoni. Mennesket som er Guds beste skapning er ikke skapt kun for et begrenset materielt progress og senere for å dø ut for alltid. Mennesket er Skapt av Gud for å oppnå store nivåer av perfeksjon både materielt sett og også i åndelighet for å da bli et komplett menneske på topp nivå.

     

     

    Hvorfor skal noen straffes ifølge Islam?

    Når noen mennesker med fritt vilje blir grunnen til å skape terrorisme, urettferdighet og gjør handlinger som ruinerer andre medmenneskers liv, skal de personene få en konsekvens for dette. Dette på grunn av Guds kjærlighet og Nåde ovenfor de menneskene som har vært ofre for denne ugjerningen og har fått hele dette vakre livet sitt ødelagt på grunn av en kriminell individs handling.

     

     

    For eksempel:

     

    Sara er 22 år gammel jente og en storesøster som er elsket av hennes yngre søsken og et forbilde. Hun er gift med en henne elsker sterkt, og har 2 vakre barn. Foreldrene er kjempeglade i henne. En dag kommer henne ikke hjem. Familien blir engstelig og får en vond magefølelse. Snart får dem en telefon av politiet som gir en trist nyhet om at hun har vært offer for en gjengvoldtekt. Livet til Sara, hennes mann, hennes barn og hele familien blir ruinert og aldri den samme igjen etter denne hendelsen. Barna hennes som var rene og uskjyldige barn, må få vite at deres mor har vært offer for en så skitten og brutal kriminell handling.

     

    Islam ser ikke denne hendelsen som en handling som kun har påvirket Sara. Islam ser på denne handlingen som har ødelagt livet til Sara, barna, mor, far, lillebror, lillesøster, mannen hennes nære, og ikke minst hele samfunnet rundt henne. Islam vil gi henne rettferdighet! Fordi hun var Guds elskede skapning, og et menneske, og det var hele familien hennes også. Samtidig vil Islam gjøre alt sammen i dets makt, til at en slik barbarisk og dyrisk ugjerning ikke finner sted i samfunnet igjen.

     

    Dermed er det stenge straffer for disse handlingene. Når pisking og steining til døde skjer offentlig er det Islams budskap på at ingen person skal voldta, drepe, torturere, terrorisere noens mor, noens søster og noens barn igjen. For å holde menneskene i samfunnet trygget fra brutale kriminelle som kan ruinere andres liv. For at ingen andre skal våge å gjøre slikt igjen.

     

     

    For eksempel:

     

    Og hadde vi spurt de pårørende eller foreldre til en jente som hadde blitt gjengvoldtatt og drept for eksempel hva slags straff dem ville at gjerningsmannen skulle få, da hadde de FLESTE gått for hardest mulig straff og noen hadde gått så langt som å si at ”Jeg ville torturert det svinet til døde!” Dette viser oss at et straffesystem av Gud er perfekt i takt med den menneskelige fornuft og for beskyttelse av et godt trivelig og ikke minst et trygt samfunn for alle sammen :)

  11. Hvorfor tenker vi over Gud og hvorfor prøver vi å kjenne skaperen av dette universet?

     

     

    1. Den nysgjerrige skapningen: Å elske noe eller noen bevist, og samtidig bli kjent med alt i denne verden ligger i naturen vår. Vi stiller flest mulige spørsmål som for eksempel, var det Han som skapte himmelen med alle de vakre stjernene som skinner i mørket? Var det Han som skapte denne jorda med alle de forskjellige levende skapningene som fugler, dyr, planter, fisk osv. Ble alt dette skapt av seg selv eller var det en mektig og dyktig kunster bak alle disse skapningene?

     

    De første filosofiske spørsmålene som dukker opp i intellektet vårt er; Hvor er det vi kommer fra? Hvor er vi? Hvor er det vi skal? Tenk dere om vi hadde visst svaret på disse tre spørsmålene. Hvor glade hadde ikke vi vært?

     

    Det er nettopp dette! Hvis vi visste hvor livet vårt startet, hvor det ville ende og hva slags oppgaver vi har, ville vår nysgjerrige del fortelle oss: ”Bare slapp av! Du vet alt.” Mennesker har behovet av å utforske ting og finne ut av det. Vi kan ikke sitte stille og vente på at svaret skal komme til oss.

     

    Som nevnt tidligere, så har vi noen filosofiske spørsmål. Vi kan se på de spørsmålene i lyset av et eksempel. La oss se for oss en person som har blitt utsatt for en bilulykke. Denne personen har blitt skadet og er ute av tilstand. Mest sannsynlig blir denne personen fraktet til sykehuset for behandling. Etter hvert som tiden går, blir personen bedre. Det første denne personen gjør, når vedkommende våkner opp tilbake til sitt gamle ”jeg”, er å stille spørsmål som: ”Hvor er jeg? Hvorfor tok dere med meg hit? Når kan jeg dra herifra?” Alle disse spørsmålene viser at ingen mennesker er forskjellige når det kommer til slike spørsmål. Alle har behovet av å utforske, både deg og meg.

     

    2. Den takknemlige skapningen: Tenk at dere har blitt invitert til et viktig samvær av en venn. Dere kjenner ikke verten, men vennen har sagt at dere er hjertelige velkommen. Det første dere vil gjøre når dere entrer dette samværet, er å finne verten for å takke vedkommende. Hvis vi sammenligner og ser på denne verden og alle de velsignelsene som har hendt oss; øyner som kan se, ører som kan høre, intellekt med fri vilje, psykologiske og fysiske egenskaper, forskjellige tanker om livet osv. begynner vi å søke etter Han som har gitt oss alt dette, og takke Han for alle velsignelsene vi har fått. Dette er en annen grunn for hvorfor vi søker etter Allah (swt).

     

    3. Livet er et mysterium: Tenk dere at vi er på en tur, og vi kommer til et sted der veien deler seg tre. Det er et skilt på dette krysset, der står at det er farlig å stoppe. Alle får forskjellige meninger om hvilken vei vi skal ta. Noen sier at vi skal gå mot vest fordi den veien er best, mens noen andre sier det motsatte. Og noen sier at vi skal følge veien rett fram fordi det vil redde oss fra fare og vi vil komme trygt hjem.

     

    Det spørsmålet som kan stilles her er, ville vi ha akseptert valget av en av veiene uten å vite noe om den veien? Ville vi ha akseptert å bare stoppe der? Selvfølgelig ikke!

     

    Vår visdom og intellekt forteller oss at vi ville ha forsket og funnet ut av hvilken vei vi skulle ta, ved å høre varsomt på de enkelte meningene innenfor turgruppen. Vi ville ha akseptert den som hadde hørt mest fornuftige ut.

     

    Det er slik realiteten og livet er, på denne jord. Vi møter ofte konflikter som vi prøver å finne løsningen på. Forskjellige religioner prøver å få oss til å følge deres vei. Men vår skjebne, lykke, ulykke, utvikling osv. avhenger av det vi har prøvd å finne ut og det som høres mest fornuftig ut. Det er obligatorisk for oss å tenke grundig gjennom dette, og hindre oss selv fra å ende opp i et liv med ulykke og vanskeligheter. Koranen sier følgende:

     

    ” De som lytter til ordet og følger dets beste anvisninger. Disse er det som Gud veileder. Disse har hjertets forstand.” [39:18]

     

    (Skrevet av Ayatullah Makarim Shirazi)

  12. Medien har igjen skrevet imot Islam og straffesystemet. Derfor vil jeg si litt om det til fritt-tenkede og logikksøkende mennesker uten fordommer.

     

     

    Hvorfor har vi lover og regler?

     

    Mennesket er et sosialt individ som er avhengig av et godt miljø og et godt liv. Menneskets natur i seg selv liker frihet. Men for at denne friheten ikke skal ta andres frihet, og skape problemer i et samfunn, er vi avhengige av å ha noen prinsipper. For å unngå disse problemene, har menneskene utviklet lov og orden overalt. Dette kan vi se i absolutt alle samfunn, kulturer, og land. Går vi litt ned måleskalaen kan vi til og med se lover og regler for ethvert system hvor det er flere folk. For eksempel klasserom, organisasjoner, og til og med fotball og de fleste sport. Disse reglene er som sagt for å få til en normalt og problemfri relasjon i et offisielt samfunn.

    Er lover og regler best kun i samfunnet? Eller trenger menneskets lover og regler livet vårt også?

     

    Når det er klart at vi alle trenger lover og regler på treningen, på skolen, på organisasjonen, på t-banen og en lov for staten. Er logisk at vi som et menneske også trenger noen regler for livet vår for å klare å ha et suksessfullt liv på en best mulig måte. Vi kan se dette i menneskelig natur selv om vi ikke snakker om religion enda. For eksempel kan vi se at et menneske lager rutiner om hva vedkommende skal gjøre og hva vedkommende ikke skal gjøre. Et menneske lager regler og lover for sitt liv, og tar et valg om hva som er riktig og galt. Regler om når en bør sove og når en skal opp osv.

     

    Spørsmålet som dukker opp nå er følgende:

     

    Er det de lovene som er de beste, som vi selv lager for samfunnet eller vårt eget liv? Eller er det de lovene som er best, som den Skaperen som har skapt oss som er de beste og logiske for vår fremgang og perfeksjon? Om vi tenker kun litt så vil vi klart se at det er Guds lover som er de beste for oss.

     

    For eksempel: Et menneske har evner i seg som kan få mennesket til å gjøre feil. Som for eksempel mangel på kunnskap, lyster, sinne osv. Mens Gud som har skapt det perfekte systemet i universet, vil gi lover og regler som er fri fra feil, dermed vil de reglene og lovene KUN føre mennesket mot garantert fremgang og lykke. En troende vil ikke være avhengig av å kun unngå å bryte lover når vedkommende blir sett og observert, men derimot vil en ordentlig troende unngå å bryte lover og regler hele tiden fordi han/hun vet at han alltid blir sett og observert av Gud. Og Guds utvalgte leveregler for menneskene er ikke kun overfladiske, men er basert på flere demensjoner av nytte og perfeksjon, både i samfunnet, og for oss som individer.

     

    Straff:

    Som nevnt tidligere er det logisk å ha et straffesystem. Det ligger i menneskets natur. Og jo større og pineførende regelbrudd en person har gjort, jo større straff får vedkommende.

     

     

    For eksempel:

     

    1. En gutt jukser på eksamen og som resultat blir vedkommende utestengt fra eksamensforsøk for et bestemt tid.

     

     

    2. En person dreper den andre, og landets straffesystem fengsler eller gir dødstraff til den personen også, akkurat som han drepte den andre.

     

     

    STRAFFER I ISLAM

     

    Guds utvalgte lover og regler har også et straffesystem. Dette akkurat som alle de andre grunnene. For å holde orden, fred, kjærlighet og rettferdighet i samfunnet til ethvert levende menneske i denne verden. Ifølge Islam har ethvert menneske rett til å ha et trygt liv fult av rettferdighet, muligheter, kjærlighet, fred og harmoni. Mennesket som er Guds beste skapning er ikke skapt kun for et begrenset materielt progress og senere for å dø ut for alltid. Mennesket er Skapt av Gud for å oppnå store nivåer av perfeksjon både materielt sett og også i åndelighet for å da bli et komplett menneske på topp nivå.

     

    Hvorfor skal noen straffes ifølge Islam?

     

    Når noen mennesker med fritt vilje blir grunnen til å skape terrorisme, urettferdighet og gjør handlinger som ruinerer andre medmenneskers liv, skal de personene få en konsekvens for dette. Dette på grunn av Guds kjærlighet og Nåde ovenfor de menneskene som har vært ofre for denne ugjerningen og har fått hele dette vakre livet sitt ødelagt på grunn av en kriminell individs handling.

     

    For eksempel:

    Sara er 22 år gammel jente og en storesøster som er elsket av hennes yngre søsken og et forbilde. Hun er gift med en henne elsker sterkt, og har 2 vakre barn. Foreldrene er kjempeglade i henne. En dag kommer henne ikke hjem. Familien blir engstelig og får en vond magefølelse. Snart får dem en telefon av politiet som gir en trist nyhet om at hun har vært offer for en gjengvoldtekt. Livet til Sara, hennes mann, hennes barn og hele familien blir ruinert og aldri den samme igjen etter denne hendelsen. Barna hennes som var rene og uskjyldige barn, må få vite at deres mor har vært offer for en så skitten og brutal kriminell handling.

     

    Islam ser ikke denne hendelsen som en handling som kun har påvirket Sara. Islam ser på denne handlingen som har ødelagt livet til Sara, barna, mor, far, lillebror, lillesøster, mannen hennes nære, og ikke minst hele samfunnet rundt henne. Islam vil gi henne rettferdighet! Fordi hun var Guds elskede skapning, og et menneske, og det var hele familien hennes også. Samtidig vil Islam gjøre alt sammen i dets makt, til at en slik barbarisk og dyrisk ugjerning ikke finner sted i samfunnet igjen.

     

    Dermed er det stenge straffer for disse handlingene. Når pisking og steining til døde skjer offentlig er det Islams budskap på at ingen person skal voldta, drepe, torturere, terrorisere noens mor, noens søster og noens barn igjen. For å holde menneskene i samfunnet trygget fra brutale kriminelle som kan ruinere andres liv. For at ingen andre skal våge å gjøre slikt igjen.

     

    For eksempel:

     

    Og hadde vi spurt de pårørende eller foreldre til en jente som hadde blitt gjengvoldtatt og drept for eksempel hva slags straff dem ville at gjerningsmannen skulle få, da hadde de FLESTE (fritt fra nasjonalitet eller religion) svar: ”Jeg ville torturert det svinet til døde!”

    • Liker 1
  13. Heisann Folkens! ;)

     

     

    Jeg er ny her på forumet. Interessante temaer som blir diskutert her. Har gjerne lyst til å være med jeg også. Jeg vil starte aller først med all respekt å gi svar til Kafir:

     

    Jeg vil starte med å si at det kom herksere som forandret mye av Jesus sitt vakre budskap. De kristne korstogene og dermed grilling av muslimske spedbarn på bål er bare et eksempel av det. Men betyr det at det var dette den EGENTLIGE kristendommen lærte? Langt ifra! Sånne avikere har alltid eksistert, som egentlig har "forurenset" det virkelige budskapet. Men dette kommer vi tilbake til senere.

     

    Å spre hat eller fordommer mot andre kommer man ikke langt med. Men det du har tatt opp er viktig tema. Det er om Islam virkelig tillater noe slikt noe i det hele tatt? Eller det det propaganda på høyt nivå?

     

    Ifølge Islam er det En allmektig skaper som har skapt alt sammen. Og den beste skapningen er mennesket. Ser vi på et menneskets oppbygning og og kompliserte, perfekte bilogiske og spirituelle oppsett ser vi selveste undre. Medisinen har ennå ikke klart å finne svar på hvordan menneskehjernen egentlig fungerer. Hva forskjellige deler gjør det har dem funnet ut, men funksjonen er forskningen stille på. Hver del av menneskets kropp er der for en oppgave. F eks: Hjertet pumper blodet rundt, nervene sender signaler, nyrene renser blodet, øynene ser vi med osv. Når hver eneste del ikke er der uten en mening, hvordan kan det være at menneskets eksistens i sin helhet er der uten en mening og oppgave? Og denne meningen finner man ikke andre steder enn fra den allvitne Skaperen som faktisk ER årsaken til all eksistens og perfeksjon.

     

    Denne Skaperen har gitt mennesket instrukser og en en nydelig mening med livet. Og det er å oppnå perfeksjon på topp. Islam har lært oss hvordan man skal spise, sove, drikke, utdannelse, familieliv, sex, moral, styrke spiritualitet, etikk, og osv.. u name it. Samtidig har Gud gitt oss det beste Han har skapt.. og det er menneskelig sunn fornuft. Det heter i Islam at "Sunn fornuft er ditt indre budbringer fra Gud"

     

    Ethvert menneske med sunn fornuft kan forstå at pedofili er en kvalm og helt barbarisk handling, som ALDRI kan være lov i Islam. Gud som har skapt mennesket, har gitt et komplett og perfekt livstil å leve etter, som går perfekt i takt med vår natur og eksistens. Og pedofili er LANGT ifra lovlig i Islam.Faktisk er det strenge straff mot udyr som begår slike handlinger (Det er noe annet at islam-fiender da også kommer og kritiserer, men denne gangen på straffene).. anyway

     

    Jeg vil raskt før jeg avslutter fortelle at akkurat som de krisne korsfarere gjorde kriminelle handlinger, var det korrupte ledere som tok makten RETT etter Muhammeds bortgang fra denne verden. Det disse herskerne eller "Khalifene" gjorde rett etter å komme til makten var å drepe Muhammeds egne familie. Det var disse såkalte "Khalifene" som satte igang egne meninger og barbariske lover og regler. Og faktisk var det også dem som ble de første til å brukte terrorisme i Islams navn. og vet du imot hvem? IMOT Muhammeds hushold. Noe som hadde langt fra noe med Islamske læren å gjøre. Følgere av dette korrupte lederskapet ble til en trosretning som idag blir kalt WAHABISMEN (og også sunnimuslimer) (Vi sjiamuslimer som tror på Muhamed og hans families sanne Islam, tar sterkt avstand fra slikt galskapet)Det er Wahabistiske udyra som står bak terrorisme idag også, Al-Qaida, Taliban, og disse overgitte videoklippene er av denne. Dette er et UGREN som IKKE tolker Qor`aan slik Gud hadde åpenbart det, og slik Guds utvalgte Sendebud hadde fortaltHåper det hjalp noe :)

     

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...