Ateisten

 

At Jesus Kristus med sin person i motsetning til GT formidler et riktig bilde av Gud er overhode ikke merkelig. Paulus sine brev handler om de første kristne, som var fortsettelsen av Jesu Kristi liv på jorden. I og med Jesus Kristus lever i alle de kristne, har alle de kristne kontakt med Jesus Kristus når de kommuniserer med hverandre, ikke noe merkelig med det heller.

Du har ikke dekning for å påstå at Jesus formidler ett riktigere bilde av Gud annet enn at du hevder at det er slik. Det kalles for Begging the Question, som er en tankefeil.

Paulus skrev mye rart, men veldig lite om Jesus. Det er riktig at han skriver om den kristne menigheten, men man burde forvente at den første forfatter (ja han var den tidligste) skrev mer om Jesus. Det kommer altså senere (av evangelikerne). For en til å lure på når Jesus-myten egentlig oppstod. Etter Paulus i alle fall.

At Jesus "lever" er selvsagt en henvisning til den levende ideen som Jesus målbar. Men derved å hevde at alle kristne har kontakt med ham, utenfor det bibelen faktisk sier må være blasfemi etter kristne tradisjoner.

Men uansett. Det er ikke dette denne tråden handler om. Det handler om hvordan kristne omskriver guds ord etter hva som er alminnelig akseptert idag. Tukte var alminnelig akseptert tidligere men ikke idag. Derfor har demagogien endret seg fra at gud oppfordrer til tukt ved fysisk avstraffelse til at det nå er mild irettesettelse.

Men denne utvelgelsen av de mest intelligente har jo ikke virket, og det ser vi på det faktum at det ennå er så mange lite intelligente mennesker som ikke kan eller vil tenke selv men tror blindt på evolusjonsteorien.

 

Maken til ironi skal man lete lenge etter. Enten troller du eller så er du svært lite opplyst. Og du skal være forsiktig med å kalle 150 år med doktorgrader for lite intelligente mennesker. Kom med bevis eller påstander som ikke allerede er debunket sønder og sammen så kanskje jeg kan ta deg seriøst. Jeg tør å påstå at du ikke har noen.

 

At noen har en doktorgrad trenger ikke nødvendigvis å bety at de er mer intelligent enn dem som ikke har en doktorgrad.

En annen ting er at hvis den kunnskapen du lærer er feil, så blir resultatet feil uansett hvor intelligent du er ellers.

Det interessante Baltazar94 er hva du har å tilføye når det gjelder evolusjonsteorien. Selv om vitenskapen ikke opererer med sannheter slik religionen gjør, så kan vi gå ganske langt i å hevde at evolusjonsteorien er en vitenskapelig "sannhet". Bevisførsel innenfor vitenskapen gjøres som kjent ved å avkrefte en hypotese, ikke ved å bekrefte den. Så langt har ikke kreasjonister og tilhengere av intelligent design lyktes i å avkrefte noe som helst. Det nærmeste vi kommer er påstanden om ureduserbar kompleksitet. Men denne påstanden er nå avkreftet. Det er altså bevist at ureduserbar kompleksitet kan overvinnes av organismer.

 

GT ble sett på som Guds ord (Guds budskap). Fra og med Jesus Kristus er det personen Jesus Kristus som er Guds budskap (Guds ord) til verdenssamfunnet, ikke det skrevene ord.

 

Alle kristne har direkte kontakt med Jesus Kristus. Jesus Kristus er en side av dem selv.

Jesus taler gjennom NT. Og de som har direkte kontakt med Jesus burde legges inn. For det er seriøst umulig.

Det er også en merkelig påstand at Jesus taler imot det som fortelles om i GT. Det er bare en person som hevder dette og det er Paulus. Og han snakker så lite om Jesus at man må lure på hvorfor han i det hele tatt er tatt med i NT.

Jeg vil gjerne høre alles meninger om følgende:

- Jesus menneske eller Guds sønn?

- Bibelen sannhet eller løgn?

- Døde Jesus på korset?

- Er Vatikan staten verdens største Mafia?

- Kom Mary Magdalene til Frankrike?

- Var Mary Magdalene gravid med Jesus?

- Andre ting som går under disse spørsmålene, som f. eks:

Nag Hammadi-skriftene, Mary Magdalenes Testamene, Priory of Sion

 

Ikke glemm at jeg stiller meg helt og fult nøytral i denne saken. Jeg tilhører ingen religion. Men jeg er heller ikke ateist eller en "Vet ikke" - person. Jeg er nøytral. Og ren.

Hvis Jesus har eksistert så var han menneske.

Det er umulig å avskrive hele bibelen som løgn, like lite som man kan avskrive et helt leksikon som inneholder feil.

De som ble hengt på korset døde.

Vatikanstaten i seg selv kan neppe være mafia, men kontaktene finnes nok.

Maria Magdalena dro neppe til Frankrike. De som hevder dette gjør dette på en veldig søkt måte.

Maria Magdalena (en av Jesu disipler) var ikke Jesu mor det var Jomfru Maria. Følgelig kunne hun ikke være gravid med Jesus.

At du er nøytral er tvilsomt. Nøytral i forhold til hva i så fall. Ateisme betyr ganske enkelt at man ikke tror. Det er det motsatte av teist som tror. Eneste mellomstandpunktet til dette er tja eller vet ikke.

Kristendom er kjærlighet ikke fysisk avstraffelse.

 

Paulus > Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med pisken eller med kjærlighet

 

Det er personen Jesus Kristus som er Guds Ord ikke hele Bibelen.

 

NT > I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Hvis vi skal ta treenigheten på alvor så lyder dette en smule søkt. Mener du at Jesus går imot seg selv her?

Kan ikke se hvordan Jesus kan være Guds ord utover det som måtte stå i bibelen. Med mindre du har direkte kontakt med ham da

Kristne vil si: "Guds ord er en evig sannhet og ikke noe som endrer seg med tiden og politikerne." Bibelens selvvitnesbyrd kalles dette.

Jeg vil argumentere for at dette er positivt galt og jeg vil demonstrere dette ved å vise til en triviell stridskjerne blant kristne, nemlig betydningen av å tukte den man elsker (Hebr. 12).

Ser man på diverse oversettelser så ser man at det faktisk vises til fysisk avstraffelse:

6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av. (DNB 30).

Hudstryke betyr ifølge Caplex: gammel straffemetode; piske til huden løsnet. Forekom i de nordiske land til inn på 1800-tallet.

I en nyere utgave av bibelen, samme skriftsted står det: slår deg med svøpe som ifølge ordboken betyr refse hardt. I den svenske bibelen har man lagt seg så nær "grunnteksten" som mulig. Her brukes ordet aga som betyr kroppsstraff med oppfostrende formål.

Det er med andre ord ikke noen vits i å benekte hva som faktisk står. Det er guds egne ord og han som ifølge bibelen definerer tukte: han hudstryker hver sønn som han tar sig av eller slår deg med svøpe eller kroppsstraff med oppfostrende formål.

Så til at dette hevdes å være noe som ikke "...endrer seg med tiden og politikerne."

På den ene side har du Pastor Jan Åge Torp som mener at fysisk avstraffelse kan være et greit virkemiddel. http://www.vl.no/samfunn/article8553.zrm

På den annen side har du frikirkelederen som uttaler seg i forbindelse med et foreldrepar som straffer sine barn med en tresleiv:

Lederen for den aktuelle menigheten sier at de ble informert om saken etter at familien var anmeldt.

- Vår lære er på linje med norsk lov. Vi tror ikke på fysisk avstraffelse av barn som noen løsning, sier lederen.

Han sier han har vært i samtale med ekteparet og gitt dem råd om at fysisk avstraffelse ikke er noe måte å løse problemer på.

- Når det står i bibelen om å tukte sine barn, så forstår ikke vi det på en fysisk måte. Vi tror på rettledning ved hjelp av Guds ord, sier lederen.

Faren sier de nå har sluttet å gi barna lett ris.

- Vi vil forholde oss til de lover som Stortinget gir, men vi vil forbeholde oss retten til å være uenige, sier faren.

Kilde: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Foreldre-straffet-barna-med-tresleiv-1125104.html

Her ser vi at tukte faktisk "endrer seg med tiden og politikerne." Guds ord blir feigt avskrevet i dette tilsvaret, mens pastor Jan Åge Torp står på Guds ord. Problemet er da at Torp henviser til noe som er ulovlig etter norsk lov.

Med andre ord: Guds ord er ikke evige og sanne fordi det er hele tiden kristne som finner det for godt å tolke teksten etter tidens tann og det som er politisk korrekt. Det er ikke korrekt lengre å fostre sine barn med fysisk avstraffelse ergo hevder kristne nå at Gud sier det samme som dem.

Hykleriet er grenseløs.

Den kristne guden og den muslimske er den samme.

Hvis man ikke tenker på treenighets crappet, så har alle de tre abrahamittiske religionene den samme guden

I så fall hadde de fleste troende vært jøder. Av diverse grunner, som er for langt til å gå inn på her, så kan vi si at guden ikke er den samme. Kilden er forsåvidt den samme, men religionene har utviklet seg i forskjellige retninger.

Pascals argumenter gjelder kun for kristne, og det er feilen.

Jeg er hverken agnostiker eller ateist. Jeg har en heller ubestemt holdning til religion. Men nok snakk om meg nå.

 

Det store spørsmålet er: Hvem er vantro, hvem har feil vinkling til gud, og hvem tror riktig? Hver eneste religiøse gruppe ser på alle de andre som vantro, eller med feil vinkling til religionen. Dette har jo selvfølgelig mye å gjøre med hvilken religion den bestemte gruppen følger. Derfor vil en gruppe alltid se på de fleste andre grupper som vantro, og motsatt. Likevel er det mange variabler inne i bildet. Man kan ikke telle alle religiøse grupper som en.

ROFL. Du må jo selvsagt ha ett av følgende standpunkt: tror, tviler, tror ikke. Hva kommer i mellom?

På det "store spørsmålet" er svaret ganske enkelt. Den religiøse teksten bestemmer +/- det de troende måtte mene. En religiøs gruppe blir gjerne definert ut i fra det de mener de har felles og som er det mest avgjørende. Akkurat som en gruppe mennesker definerer seg som humanister fordi de deler en rekke standpunkter. De kan jo selvsagt ha en rekke meninger som avviker uten at de utelukkes fra gruppen humanister.

Bare for litt info; Jeg heller mer over på den ateistiske enn den agnostiske siden. Uansett, du har mange gode poeng i det du skriver. Det du skriver om egne åpenbaringer er et av de bedre ateistiske argumentene jeg har sett. Likevel er det slik at mange religioner ikke forteller mye om hvordan "vantroende" skal behandles. Mye av dette går på kultur, og å følge strømmen. Hvis alle de andre i landsbyen din skal til å angripe nabolandsbyen for å drepe de vantro, vil du mest sannsynlig ikke så imot dem. Skillet mellom kultur og religion er veldig visket ut i mange områder nå.

Ok. Syntes jeg ante visse agnostiske trekk i dine argumenter. Agnostikere legger som kjent vekt på hva vi strengt tatt kan ha viten om mens ateister ser på argumentene til de troende.

Når det gjelder behandlingen av vantroende så er bibelen, koranen og Torah full av "praktiske" straffer for de vantroende. Men de færreste troende følger dette idag, særlig fordi det ofte omfatter dødsstraff. Men du har rett i at kultur og religion er blitt utvisket. Omskjæring av kvinner er f.eks. ikke påbudt men blir praktisert i noen land. Det er heller ikke religiøse påbud (så vidt jeg vet) når det gjelder kvinner og det å dekke til hodet. Men dette praktiseres også i mange kulturer.

Hva mener du med falsk dikotomi?

Men de fire første punktene kan også stemme for muslimer, er selv muslim.

Falsk dikotomi betyr at det kun finnes to valg: den guden man abonnerer på eller ingen (altså utelukker man alle andre guder som folk måtte tro på).

Ja de fire første punktene kan stemme for en muslim, men Pascal la til grunn den kristne guden (og ikke din). Ergo er ikke din gud et valg her. Det var slik han tenkte.

Interresant lesning, det der. Å trekke slutninger om saker som dette er en vanskelig affære. Begrepet "Gud", hvis en/flere eksisterer, kan tolkes på så mange forskjellige måter. En mann kan tro at gud er en gammel mann med skjegg som sitter på en sky, mens en annen tror at "Gud" er en slags universiell energi. Nettopp derfor mener jeg at dette er et vanskelig tema. Hva "Gud" er og hva "Gud" mener og bestemmer (hvis denne guden da mener og bestemmer noe i det hele tatt) er jo tross alt opp til hver enkelt persons tankegang.

 

Som du sier, nesten alle religioner kommer i konflikt, men det samme gjelder vær enkeltpersons oppfatning om religon og guddommer. Du kan ta to personer som går i samme menighet, og disse to kan ha vilt forskjellige meninger om hva deres gud er og mener. Da skapes det enda flere muligheter når det gjelder antall guder og "hvem som har rett", og da blir jo selvfølgelig dette temaet vanskeligere.

 

Personlig mener jeg fint lite om guder og religioner. I mine øyne kan ikke dette løses. Man kan umulig vite om det finnes en gud, og da er det veldig vanskelig å ta en personlig avgjørelse om dette. Jeg synes folk som tror på gud, burde få tro på gud, mens de som ikke gjør det, burde få være i fred. Dette med religion er et vanskelig tema, men jeg skjønner absolutt ikke hvorfor det skal være så mye uvennskap mellom religiøse og ikke-religiøse.

Du har rett. Det er vanskelig. Og jeg ser at du har et agnostisk standpunkt. Selv er jeg ateist. For meg er det mer snakk om hva den som hevder selv kan bevise. Fraværet av bevis for guder har glimret med sitt fravær så lenge vi har trodd på dem. Som regel handler det om egne åpenbaringer og de duger sjeldent som bevis for noe som helst.

Å reflektere over det faktum at folk tror på samme guden men legger forskjellig mening i dette eller at folk tror på helt andre guder er nyttig for å forstå og respektere andres tro. Dessverre er det ofte slik at en gruppe troende har liten respekt for "konkurrentenes" tro. Men så følger de som regel bare gudens påbud på dette området. Det er jo ikke greit når guden deres sier at den er den eneste de skal tro på og ikke skal ha noen andre.

Problemet er at han har utelatt flere andre muligheter som er like sannsynlige:

 

1. Det eksisterer en gud eller flere guder som belønner skeptisisme og straffer blind tro.

2. Det eksisterer en gud eller flere guder som belønner ærlig resonnering og straffer oppdiktet tro.

3. Det eksisterer en gud eller flere guder som verken straffer tro eller ikke-tro.

 

 

Disse tre alternativene er ikke like sannsynlige som de som ble nevnt før.

Hvorfor skulle en gud belønne noen for at man ikke tror på guden?

Tja, hvorfor ikke? Finnes det regler for hva guder aksepterer eller krever av sine troende?

 

Jeg sier ikke at det ikke er en mulighet, men den er langt mindre sannsynlig enn de fire første, som er 100% sikre

Ja, men da må du også akseptere at Pascal la til grunn en falsk dikotomi. De fire første punktene er sanne hvis og bare hvis det finnes kun EN gud - den kristne guden.

Problemet er at han har utelatt flere andre muligheter som er like sannsynlige:

 

1. Det eksisterer en gud eller flere guder som belønner skeptisisme og straffer blind tro.

2. Det eksisterer en gud eller flere guder som belønner ærlig resonnering og straffer oppdiktet tro.

3. Det eksisterer en gud eller flere guder som verken straffer tro eller ikke-tro.

 

 

Disse tre alternativene er ikke like sannsynlige som de som ble nevnt før.

Hvorfor skulle en gud belønne noen for at man ikke tror på guden?

Tja, hvorfor ikke? Finnes det regler for hva guder aksepterer eller krever av sine troende?

Er det smart å satse alle kortene sine på bare én gud? Det å tro på en og bare en Gud; være seg den kristne, jødiske, muslimske eller alle de andre guder som mennesket tror på, kan vise seg å være problematisk.

De aller fleste, av de forskjellige religioner, har en eller flere felles utelukkende standpunkt. F.eks. utelukker kristendommens dogme om tre guder i en – treenigheten, guden til jødene eller muslimene. Mens sistnevnte religioner utelukker en treenig Gud. I så fall er Jesus kun et vanlig menneske med profetiske evner.

Ingen religion kan hevde å være mer sann enn en annen. Det påstås selvsagt at det forholder seg slik, og alle som hevder dette kan ha like mye rett som de tar feil. Det er i realiteten et nullsumsspill. En sannhet kan utelukke en annen sannhet.

Det er mulig å tenke seg at det finnes flere guder med like stor makt, uten innflytelse over mennesket. Og det er like fullt mulig å tenke at det ikke finnes guder i det hele tatt. Det normale ville være å anta det siste siden ingen mennesker har kunnet ”bevise” sin gud. En ”unnskyldning” til dette kan være å hevde at det er sikrere å tro på Gud enn å la være. For dersom du tror på Gud har du ingenting å tape, uansett om denne guden finnes eller ikke. Dette gjelder jo selvsagt alle religioners guder.

Å tenke på denne måten er ikke nytt, det kan faktisk føres tilbake til 1600-tallets Frankrike (17. Århundre, Ulven!), til Blaise Pascal (1623-62).

I 1670, etter Pascals død, ble verket ”Pensées de M. Pascal sur la réligion, et sur quelques autres sujet" ("Hr. Pascals tanker rundt religion og andre temaer”) sluppet. Dette var basert på forskjellige notater ” Pensées” som han hadde etterlatt seg. Dette verket viser hvor sentralt troen på Gud stod i Pascals tanker og filosofi.

I notatene hans finner vi Pascals veddemål, som er meget kjent. Dette er ikke et bevis for Guds eksistens, men et argument rettet mot agnostiske ideer, slik at det skulle være lettere å ta de ”rette” valg. Argumentet hans baserer seg på spillteori og statistikk.

I veddemålet til Pascal har vi følgende muligheter:

* Hvis du tror på Gud og har rett, vinner du alt og kommer til himmelen.

* Hvis du tror på Gud og tar feil, taper du ingenting.

* Hvis du ikke tror på Gud og har rett, vinner du ingenting.

* Hvis du ikke tror på Gud og tar feil, taper du alt og kommer til helvete.

Som ateist kan man altså ikke vinne noe som helst og tape alt. Mens som troende kan man tape ingenting og vinne alt.

Og det er jo en besnærende tanke. Slik argumentet er satt opp så er det faktisk et gyldig resonnement. (Pascal tilla størst sannsynlighet for Guds eksistens framfor ikke-eksistens, men han innrømmer at dette ikke kan tillegges vekt, da det er slik at når du multipliserer et usannsynlig utfall (0) med uendelig (∞) så får du uendelige muligheter og således er sannsynligheten til det ene standpunkt framfor det andre, ikke av betydning for argumentet)

Men er det virkelig slik?

Pascal forutsetter at (den Kristne) Gud belønner tro. Hele argumentet til hans hviler på en falsk dikotomi (et oppkonstruert falskt dilemmaI) hvor de eneste to muligheter er:

1. Den kristne Gud eksisterer og straffer eller belønner som uttalt i Kristen teologi.

2. Den kristne Gud eksisterer ikke.

Problemet er at han har utelatt flere andre muligheter som er like sannsynlige:

1. Det eksisterer en gud eller flere guder som belønner skeptisisme og straffer blind tro.

2. Det eksisterer en gud eller flere guder som belønner ærlig resonnering og straffer oppdiktet tro.

3. Det eksisterer en gud eller flere guder som verken straffer tro eller ikke-tro.

Pascal forutsetter altså bare én (Kristen) Gud. Han overser fullstendig muligheten for at det finnes mange guder som mennesker tror på. Valget hans er med andre ord bygget inn i argumentene.

Det eksisterer et uendelig antall muligheter for andre guder, som tilbyr evig liv i paradis eller helvete. Mennesket tror på flere guder og det er ikke sikkert at den Kristne Gud virkelig er den som bestemmer. Og det er heller ikke sikkert at denne i det hele tatt eksisterer. Det er alltid en mulighet for at det kan finnes andre, ikke-kristne guder, som straffer Kristne fordi de ikke tror på denne guden. Et standpunkt som for eksempel kristne har mot jøder da de ikke tror at Jesus er Kristus.

Men selv om vi tilla den ene guden framfor den andre større sannsynlighet så er det slik, som vist over, at når du ganger et usannsynlig utfall (0) med det uendelige (∞), så får du uendelig mange mulige utfall. Alle religioner stiller likt og problemet blir altså enda større.

Derfor er det like klokt å tro på alle guder som måtte finnes, siden de er like sannsynlige eller usannsynlige. Dette er utenkelig for en person som tilhører en spesifikk religion. De fleste religioner krever en absolutt tro på guden som religionen opptrer på vegne av, og dermed er ikke Pascals veddemål relevant for disse troende.

Og det oppstår et annet problem når alle religioner stiller likt. De aller fleste religioner kommer i konflikt med hverandre, siden de opererer med forskjellige åpenbaringer fra deres egen gud. Åpenbaringen fra en religion vil være inkonsekvent og direkte strid med en annen religion, og de er dermed felles utelukkende.

Selv synes jeg ikke det er så stor forskjell på religiøse og folk som påstår at de ikke er det.

Objektivt sett er det en kjempeforskjell. Religiøse hevder å være bærere av SANNHETEN - ingenting over og ingenting ved siden. Ikke-troende, i alle fall for min del, forholder seg til det man vet og det man kan vite. Vitenskap er ikke sannhet men det vi til enhver tid kan vite. At noen forholder seg til vitenskap som endelige sannheter er deres problem. Vitenskapen er ikke innrettet slik.

Religion er roten til alt vondt

Kanskje ikke alt, men mye - det skal være sikkert og visst.

Tja..

 

Kanskje hadde det vært like så greit om kirken og KrF hadde blitt mer ekstreme i sine synspunkter; det at vi ser en moderering av de allerede moderate kristne i Norge er noe jeg tror kan bidra til at noen av disse punktene ikke blir endret:

 

• Stats-kirken
  
• Formålsparagrafen
  
• §12 i Grunnloven
  

 

Disse er prinsipielle punkt som strider mot all sunn fornuft dersom en skal ha et skille mellom kirke og stat samt religionsfrihet.

 

Særlig den grunnlovsfestede loven som nevner at mer enn 50% av stortinget må bekjenne seg til stats-religionen ser jeg som spesielt udemokratisk..

 

Dersom hypotetisk sett 95% av Norges befolkning hadde blitt ateister så ville dette blitt et stort problem.

Ikke så veldig hypotetisk å hevde at Norge er stort sett ateistisk. Knappe 8% av befolkningen er troende og bekjennende kristne. Hvilket også er forklaringen på hvorfor benkene i kirken er så nakne på søndagene.

Passer ikke inn i det hele tatt. Fred og kjærlighet betyr ingen ting for Muhammed.

Ikke ifølge tilhengerne. Men det er jo du står med bevisbyrden her. Var det ikke du som hevdet at tidligere religioner har blitt forlatt til fordel for Jesus? Når jeg ser meg rundt så ser jeg at mennesker har mange religioner.

Det er bare å innse deg, men Gud dør sakte men sikkert ut. For 24 år siden sa over halvparten at de trodde på Gud. Nå er tallet fire av ti. Fortsetter det i samme tempo så er Gud helt død i Norge om 100 år.

Ifølge Aftenposten: "I 1985 svarte 53 prosent «ja» på spørsmålet om de tror på Gud. Siden har gudstroen sunket i en jevn utforbakke til dagens 43 prosent.

Samtidig er gruppen som tviler og sier de ikke vet ganske stabil, mens andelen som sier et klart «nei» til Gud har steget fra 21 prosent til 34 prosent i løpet av de samme årene."

Samme artikkel kan fortelle at ytterfløyen blant kristne øker. Link: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3590579.ece

Og det blir ikke bedre av at den katolske kirke nå er i kjempekrise. Særlig når de i tillegg er så presset at de fornærmer jøder med å sammenligne krisen med jødeforfølgelse. Man "kødder" ikke med jødene ustraffet.

Og hvis du føler at det går for lang, så kan du jo forsøke følgende løsning: http://www.aftenposten.no/bolig/boligokonomi/article3589901.ece

Religionen er kanskje ikke død, men i alvorlige krampetrekninger. Så det blir interessant å se hvordan strømninger på ytterste fløyer samler seg for å gjøre motstand. Interessante tider.

-Ateisten-

Alle de greske og romerske gudene ble forlatt til fordel for Jesus Kristus.

Jesus Kristus er den desidert største, ingen har større kjærlighet.

Og hvordan passer Muhammed inn her?

Du må skille mellom Jesus Kristus og Bibelen. Jesus Kristus er en historisk person, bibelen er en samling bøker fra en rekke forfattere. Den som har kontakt med Jesus Kristus føler Hans fred og kjærlighet.

Hadde Jesus vært en historisk person så hadde det eksistert uavhengige og samtidige kilder som bekreftet Jesu eksistens. Det gjør det ikke. Og når det gjelder bibelens forfattere så vet man ikke en gang hvem de er, bare hvem de er tilskrevet.

Nei du. Den får du dra lengre ut på landet med gitt.

Det er ingen gud.

Helt enig!

Krf er både et festlig og sykt skummelt parti, det er basicly i mot alt som er gøy, de kunne liksom greit kalle seg gledersdrepe partiet.

Hehe. For noen tiår siden stemte de imot fargefjernsyn.

Fra 1. januar 2008 har homofile og lesbiske par hatt anledning til å gifte seg. Så langt har Den norske kirke sagt nei til å vie likekjønnede par, men en rekke prester har likevel utført eller vært villig til å utføre forbønns- og velsignelsesbehandlinger for lesbiske og homofile par. Det er nå 130 prester i Den norske kirke som tilbyr homoliturgi. Listen er voksende, ifølge Åpen Kirkegruppes leder Gard Realf Sandaker-Nielsen, men han er ikke fornøyd med den geografiske fordelingen av homovennlige prester. 97 av prestene tilhører Hamar, Oslo og Nidaros bispedømmer. Folkerike bispedømmer som Bjørgvin og Borg er bare representert med noen få prester. (VG)

I Aftenpostens intervju med KrFs andre nestleder Inger Lise Hansen tar hun til orde for en ny politikk overfor Israel, sier ja til borgerlig vigsel av homofile og går inn for å opprette polutsalg i hver kommune. I tillegg sier hun ja til EU og fronter ønsket om å fjerne partiets spesielle bekjennelsesparagraf.

I høst gjorde KrF sitt dårligste valgt noensinne, med tillit fra usle 5,5 prosent av velgerne. Selvransakelsen er i full gang, og Inger Lise Hansen mener det er på tide å diskutere viktige veivalg. Et rausere og mer åpent KrF vil ifølge partinestlederen kunne nå en oppslutning på 10-15 prosent ved valg. (VG)

Jeg aner sterke tendenser til sekularisering i Kristen-Norge. Selv om motstanden er veldig stor i visse deler av landet så er liberaliseringen sterkere i de landsdeler med større populasjoner.

Personlig ønsker jeg denne utviklingen velkommen.