Gå til innhold

yeidof

Medlemmer
  • Innlegg

    249
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av yeidof

  1.  

    Ok.

     

    Er det veldig store forelesninger med mange klasser samlet på samme måte som universitetet?

     

    Har gått en uke på universitetet nå og har jo blitt kjent med et par sånn tilfeldig, men ikke noen som egentlig går i "klassen" min.

     

    Regner med jeg faller litt utenfor ettersom jeg ikke har vært på fadderuke og også er en del eldre enn de fleste andre regner jeg med. Jeg er 29. Mesteparten er vel 19-20 år gamle jenter? :)

    Trodde du var litt yngre! Da har du vel nok av disiplin til å fullføre nettstudiet. Da har du kanskje litt ekstra behov for inntekt også, noe som gjør det mer attraktivt med deltidsstudiet. Det er vel enkelte forelesninger på kveldstid også, slik at du kan bli kjent med folk der også? Kommer helt an på om du faller utenfor eller ikke på dagtid.

  2. Takk for svar begge to.

    Tror jeg kommer til å ta et år på BI.

    Hva vil dere anbefale av nettstudier og dagskole?

    Heller litt mot dagskole på grunn av det sosiale, men tenker kanskje det er enklere å hente seg inn igjen og få med seg alt gjennom nett etter som undervisningen startet for over to uker siden. Selvdisiplin er null problem. Jeg har ikke noe annet å gjøre på enn skole og har erfaring som privatist med lange dager på lesesal. :)

    Har du så mye disiplin som du sier vil nettstudie gå fint. Det som har blitt gjennomgått den første uken er bare introduksjon. Forelesningene i matematikk kan du nesten droppe å møte opp i. Dette halvåret lærer de bare å løse opp parenteser og derivere enkle funksjonsuttrykk osv. Men møt gjerne opp i de andre fagene, for der er det litt mer nytt hvis du ikke har hatt det på vgs. Start gjerne fulltid på dagtid, så kan du bli kjent med noen også. Men da må du nesten gjøre litt innsats selv, for fadderuken er over og klassene er veldig store.

     

    EDIT: Meld deg gjerne inn i et utvalg, så blir du raskere kjent med folk!

  3. Noen spørsmål:

     

    1) Hvor tungt er første år på BI om man vil gjøre det bra? Jeg har R1/R2 matematikk, så forhåpentligvis blir det ikke altfor mye slit med matematikken.

     

    Kan man kombinere det med jobb?

     

    2) Noen tanker om nettstudium VS dagtidsstudent?

     

    Jeg vurderte å begynne som nettstudent på grunn av fleksibiliteten og muligheten for å kanskje jobbe litt mer, men det er kanskje best å være på skolen? Disiplin er ikke noe problem, tenker mer på at det kanskje kan være fint å være i et miljø.

     

    Men kanskje det er enklere å ta inn igjen tapt undervisning som nettstudent?

     

    3) Når må skolepengene betales? Jeg har fått studielån for et annet studie, men regner med jeg får godkjent for å gå på BI også, men kan kanskje ta litt tid å få behandlet søknaden.

     

    På forhånd takk! :)

    1) Snittet i de aller fleste fagene ligger på C. Det er ikke noe inntakskrav ved Bedriftsøkonomi, så omtrent alle om søker kommer inn. Matematikk på denne linjen er ren repetisjon av S-matte på vgs. Du kommer til å bli overrasket over hvor mye lavere nivået er sammenlignet med R-matte. Du lærer absolutt ingen ny teori. Matematikk og statistikk burde altså gå helt greit. Nivået på fagene du har førsteåret er lavt. Det er fag som er lette å forstå, men det krever mye arbeid hvis du sikter mot gode karakterer. Mye og lese og du har blant annet en veldig lang innleveringsoppgave høstterminet. Denne anbefaler jeg å starte på tidlig, ellers sitter du dag inn og dag ut med denne noen uker før innleveringen.

     

    2) Det er ikke kjempemange forelesninger, men som nevnt kreves det litt arbeid. Du burde vurdere å heller jobbe litt i helgene, og heller gå på skole i hverdagene.

     

    3) Faktura til studieavgiften har allerede blitt sendt ut til studentene. Man har en måned på seg å betale denne. Du får 90 000 i fullt lån hvis du går på BI, altså 50 000 mer enn du får på andre offentlige skoler.

  4. Ikke verdt noe kombinert med en ingeniørutdanning heller? Har inntrykk av at økonomi er i større grad relevant for byggingeniører. Tror faktisk HioA har et økonomifag for byggingeniører.

    Kan gjerne trekke tilbake noe av det jeg sa. Det er vel hovedsakelig rettet mot de som ønsker å jobbe innenfor de typiske bransjene for økonomer. Da burde man ha en Master. Men det kan absolutt være en grei kombinasjon med ingeniørutdanningen. Du går gjennom litt innenfor alle fagområdene i økonomi. Som nevnt går du ikke noe i dybden, men det kan være en fin vekker for din del om hvordan markedet fungerer og hvordan man best leder medarbeiderne. På den måten har du en liten fordel.

  5. 1) Noen som har noen erfaring eller informasjon om nettstudiet til BI? Tenker på en årsenhet i økonomi. Heter vel bedriftsøkonom og tilsvarer vel første året på bachelor i øk/adm med mulighet for å gå videre den veien.

     

    2) Er en årsenhet verdt noe som helst om man ikke går videre med det?

     

    Jeg skal kanskje gå byggingeniør neste år, så det blir eventuelt i kombinasjon med den, om jeg ikke fortsetter med øk/adm heltid eller eventuelt deltid.

    Årsenheter er ikke verdt noe. I dag er omtrent ikke Bachelor verdt noe heller - det er Master som er ettertraktet. Fagene du gjennomgår iløpet av førsteåret er kun introduksjonsfag, så du lærer ikke noe særlig. Du får kun et innblikk i hva du vil lære mer om senere i studiet.

     

    Men du oppnår riktignok to ekstrapoeng for fullført 60 studiepoeng, samt alderspoeng, så snittet fra VGS øker. Riktignok for sekundærvitnemålet.

  6. Du må nesten få studieplassen før du får innvilget støtte fra Lånekassen. Er det snakk om å starte på et studie nå til høsten? De fleste har vel startet allerede? Men man har gjerne litt tid på seg før man trenger å betale studieavgiften. Med nå ved studiestart kan det også ta litt tid før søknaden blir behandlet. Du får nesten kontakte Lånekassen og høre. Hør også med studiestedet om det er mulig for deg å utsette betalingen litt - at du venter på behandlingen hos Lånekassen.

     

    Jeg tror NAV kun gir støtte til studie dersom du er under 26 år og har nedsatt arbeidsevne.

  7. Les på noen av de tidligere trådene her:

    1. Søker: Mest ensomme jobben i verden. Link.
    2. Jobb for oss med sosial angst... Link.

    Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom det å være introvert/ innadvendt og det å ha sosial angst, men det kan hende du finner noe på disse forumene også:

    1. Dere som er introverte, hva jobber dere med? Link.
    2. Jobb for innadvendte? Link.

    Anbefaler deg riktignok å angripe problemet på en eller annen måte. Den sosiale angsten er noe som fint kan gå over. Du må finne deg en jobb der det ikke er altfor sosialt, men der du fremdeles er i kontakt med mennesker. Jobb deg deretter sakte oppover, så vil du etterhvert tilvenne deg det hele. Det viktigste er at du finner en jobb der du trives med de du jobber sammen med. Ellers vil den sosiale angsten bare forverres. Start altså i en jobb der det er mange med felles interesser slik at du får en positiv opplevelse.

    • Liker 1
  8. Lånekassen vil gi deg studielån. Du vil også kunne motta stipend dersom du oppfyller kriteriene for dette. Men da må du nesten få skoleplass først, slik at du kan dokumentere ovenfor Lånekassen at du faktisk skal studere. Lån får du altså uansett hva. Lånet trenger du ikke starte å betale ned før du slutter å studere, og det påløper heller ingen renter mens du studerer. Jeg anbefaler deg å søke om fullt lån og deretter sette inn de pengene du har til overs etter at studieavgiften er betalt på høyrentekonto og spare de frem til du må nedbetale lånet. Renten hos en høyrentekonto er nemlig ofte høyere enn den renta du får hos Lånekassen, så du vil faktisk tjene på dette.

     

    Søk altså om fullt lån + stipend. Er du heldig får du også innvilget stipend ettersom du er borteboer uten inntekt osv.

  9. Hvorfor ender G-en opp med 15? Fordi G er eneste uten tall?

    Hva om det hadde vært G^3?

    15G betyr bare 15 multiplisert med G. Se her for et eksempel:

     

    chart?cht=tx&chl=5 \cdot 4 \cdot 2=40

    chart?cht=tx&chl=4 \cdot 2 \cdot 5=40

     

    Rekkefølgen har altså ingenting å si. Svaret blir alltid det samme. Som fellcity nevner kan du altså plassere tallet 15 hvor du vil uten at det endrer svaret noe som helst. Du kan også endre rekkefølgen på bokstavene uten at det gjør noen forskjell. Det at det står chart?cht=tx&chl=G^3 utgjør heller ingen forskjell.

  10. Det hadde hjulpet om du forklarte tema/ problemstilling for oppgaven, samt om forfatteren må være norsk etc. Regner med at du ikke er på utkikk etter type krimbøker, men heller romaner som tar for seg personens tanker og følelser? Eller er du ute etter en bok som tar for seg hva slags påvirkning selvmord har for de pårørende?

    1. Selvmord; et personlig og samfunnsmessig problem av Nils Retterstøl. 2002.
    2. Mysteriet mamma av Trude Lorentzen. 2013.
    3. Men tankene mine får du aldri av Sverre Asmervik. 1984.
    4. Det er slutt mellom Gud og meg av Katarina Mazetti. 1997.
    5. Glassklokken av Sylvia Plath. 2004.

    Gi nærmere tilbakemeldinger om selve oppgaven, så kan vi hjelpe deg med å plukke ut de mest sentrale bøkene.

  11. Ja, det er fryktelig trist at folk nå til dags vil gjøre ting mest mulig effektivt. Det var bedre i gode gamle dager da vi gjorde alt for hånd.

     

    Gode bøker er forresten mye bedre enn spredd upålitelig tilfeldig informasjon man jobber for å finne på google.

    Hvorfor er Toppkaraktersystemet så pålitelig? To unge karer som er på utkikk etter raske penger. Mye erfaring innenfor fagfeltet kan man vel ikke påstå at de har?

     

    Poenget er at folk blir så naive og går på alt mulig slags tull. Hørt om blodtypedietten? Enkelte fronter denne dietten og selger bøker som bare det. Betyr det at det nødvendigvis er pålitelig? Folk er villige til å prøve alt mulig tull, og enkelte er smarte nok til å utnytte det. Toppkaraktersystemet er kun for slappe personer som ikke orker å lese før dagen før eksamen. Bruker du toppkaraktersystemet kan jeg nesten garantere at alt er glemt iløpet av to uker etter avgitt prøve. Er du kun ute etter gode karakter uten å faktisk lære noe, så vær så god. Men det sier mer om deg som person.

  12. Toppkaraktersystemet består av mer enn bare remorering. Men konklusjonen er altså likevel at dette er bortkast?

    Bortkastet å bruke penger på, ja. Les deg heller opp på Internett om hvordan du kan forbedre hukommelsen og hvordan du leser effektivt til eksamen. Trist å se at alle ønsker raske løsninger, men at ingen orker å jobbe for det. Jobben i denne sammenhengen handler om et enkelt Google-søk.

  13. Ja, jeg er helt enig med deg når det gjelder at man må forstå sammenhengene i de ulike fagene. Jeg føler at jeg lærer best av å skrive egne sammendrag, der jeg forklarer med egne ord og forklarer sammenhengen mellom ting for deretter å pugge de. På den måten har jeg oppnådd toppkarakter i samtlige fag.

    Er også enig i det du sier når det gjelder å gjøre oppgaver. Men hvordan man lærer best er en individuell sak, og jeg lærer best slik jeg forklarte først. - Da pugger jeg, men samtidig drøfter/reflekterer jeg og forstår sammenhengen og i tillegg lager jeg et "øveark" med fakta.

     

    Hvis dere har noen andre metoder, vil jeg gjerne høre :)

    Ser den. Jeg pleier også først å pugge de små detaljene, før jeg trekker sammenhenger. På den måten får jeg gjerne en bedre oversikt over hva jeg skal lære, men jeg får ikke en full forståelse før jeg ser sammenhengene. Husk at man ikke har lært noe som helst når man har pugget detaljene. Læringen oppstår først når man ser sammenhengene og forstår de. Definisjonen på læring er nemlig en relativ varig endring i en persons atferd. Du endrer ingen atferd hvis du ikke ser sammenhenger. Noen gjør kanskje det, men da er du heller relativt naiv og dum som bare hører på andre. Enkelte politikere er klassiske eksempler.

    • Liker 1
  14. Hmm...faktisk har jeg alltid drevet med såkalt "Remorering", pugger litt kvelden før, får en god natts søvn og leser igjen på morgningen. Jeg regner med at det fungerer siden jeg får toppkarakter på alle prøver ved hjelp av den metoden, så det er ikke noe nytt for meg.

     

    MEN, det holder ikke å bare pugge for å få toppkarakterer. Man må jobbe jevnt med leksene, slik at det ikke blir sånn at man bare pugger kvelden før. For at man skal huske det bør man gjøre noen oppgaver knyttet til temaet.

     

    I tillegg, når det gjelder fag som norsk, matte og engelsk så hjelper ikke "Remorering" stort. For at man skal få toppkarakter i alle fag kreves det at man jobber med faget jevnlig og gjør leksene sine. Jeg sier ikke at man skal sitte med lekser hele dagen, det holder med 1-2 timer hver dag. Dermed får man mer enn nok tid til fritid. Selvfølgelig- det finnes "mattegenier" som ikke trenger å gjøre stort for å få toppkarakterer, men man må jo lære seg stoffet på en eller annen måte.

     

    I matte må man nesten skrive ned regler og pugge dem (bruk gjerne "Remorering") i tillegg til å gjøre lekser. I norsk må man lese artikler, leserinnlegg, noveller o.l. for å klare å skrive slike tekster selv, i tillegg til å lese bøker eller tekster for å få økt ordforråd. Det samme gjelder engelsk.

    Toppkaraktersystemet er bare tull. Remorering fører kanskje til at du husker små detaljer bedre dagen derpå, men et par uker senere er alt glemt. Den eneste måten å lære noe som helst er ved å forstå sammenhenger. Du nevner at man i matte må skrive ned regler og pugge. Dette er jeg helt uenig i. For å forstå matte så må du forstå formlene og reglene. De er der for en grunn. Du kan ikke lære addering (pluss) ved å pugge hvert eneste regnestykke. Du må forstå hva som menes med addering, og deretter kan du løse hvert eneste mattestykke som dukker opp foran nesen din. Du må altså gjøre ting logisk for deg selv. Dette gjelder også ved ulike formler. Formler er bygd opp på en spesiell måte som viser sammenhenger i ulik grad.

    Dette gjelder i alle fag. I historie hjelper det lite å pugge hver enkelt lille detalj som har hendt gjennom tidene. Det beste er å forstå bakgrunnen for ulike begivenheter for deretter å se sammenhengene.

     

    Den ENESTE måten å faktisk lære seg noe er ved å gjøre pensum logisk, ved å forstå innholdet og trekke sammenhenger.

    • Liker 6
  15. Hei,

     

    har sett meg ut master i industriell økonomi på Høgskolen i Buskerud.

    Noen som har erfaring, eller hørt om studier et bra?

    Hva slags jobber kan jeg få, og hvordan er dette studiet sett i forhold til NTNU?

     

    to-årig master, har bachelor i økonomi og administrasjon.

    http://www.hibu.no/studietilbud/industriell-okonomi/#ingeniorjobb

    Litt vanskelig å svare på nøyaktig hva slags jobb du kommer til å få. Du vil selvfølgelig jobbe innenfor noe av det du har gjennomgått under Bachelor-studiet ditt hittil. Stilling kommer helt an på hvor ivrig du er og hvor målbevisst du er. Det er vel kun fantasien som setter grenser (med noen grenser så klart). Du kan bli konsernleder om du ønsker det.

     

    Mulighetene vil være store uansett hva du velger. Merk deg at de teknologiske emnene ved indøk gjerne blir gjennomgått iløpet av de tre første årene til Bachelor. Det er først ved Master de gjennomgår de administrative fagene. Du vil dermed ikke oppnå den fulle tyngden som de som går indøk sammenhengende over fem år da du har gått glipp av disse. Du oppnår noe av den samme kompetansen som Siviløkonomer, bare med en smule annerledes retning. Yrkesmuligheter blir vel noe av det samme uansett hva du velger. Spørs på fordypningen du velger.

  16. Sivøk er det samme som økad. Sivøk er bare en tittel.

    Mener selvfølgelig at han burde velge Økonomi og ledelse framfor Økonomi og administrasjon. På BI forkortes gjerne Økonomi og ledelse til sivøk, på samme måte som Økonomi og administrasjon forkortes til økad. Snakker altså om selve studiet, ikke tittelen.

  17. Ja jeg slet utrolig med ORG og bedriften ifjor, mens matte og finans var for meg de lettere fagene. Men med finans føler at jeg kun kan jobbe med aksjer eller som analytiker. Men samtidig tror jeg også at de som har studert dette har bedre jobb mulighteter og er mer ettertraktet. Jeg har ikke lyst til å bli noe kjempe stort, tjene haugevis med penger eller bli noe profilert. Jeg har derimot VELDIG lyst til ha en jobb, der jeg har mulighet til å reise litt. Føler nå med ØKAd at jeg kanskje blir sittende på et kontor.

     

    Nei jeg har sett på tidligere eksamensoppgavee, og de virker utrolig greie. Men foreleseren er jeg utrolig lite fornøyd. Han er veldig vanskelig å forstå. Han er veldig lite tålmodig og ser at flere faller av når han forklarer. Samtidig har han satt opp flere unødvendige arbeidskrav. Selv om jeg scorer høyt på eksamen, så sliter alltid med arbeidskrav. Og i tillegg har jeg han i to fag.

     

    Men nå begynner jeg å bli veldig usikker. For fag som matematisk analyse, kredittvurdering, verdipapirrett, mikro og makro vet jeg at jeg kan gjøre det godt i. Men det er fag som Financial Markets og Corporate Finance som jeg ikke liker.

     

    Tror du det er mulig å ta spesiasering i Finans mens jeg studere ØkAd? Har gjerne lyst på master også. Hva synes dere jeg bør ta det i?

     

    Vil du reise mye vil nok den aller beste utdanning være en bachelor innen PR og markedskommunikasjon. Da er du bedriftens ansikt utad og må stille opp på forskjellige konferanser rundt omkring o.l. Vil du reise mye kommer det veldig an på hva slags stilling du får. Reise er drømmen for alle, men ikke alle får muligheten. Men som Siviløkonom har du større muligheter og mer fleksibilitet. Finans er et av hovedfagene når du tar fordypning innen økonomi og ledelse, så det er fullt mulig. Da kan det være et fint alternativ.

    Har du muligheten til å velge sivøk framfor økad vil jeg anbefale det. Der er det fler "analytiske" fag med tall.

  18. Vet noen hvorfor det plutselig har blitt ekstremt dyrt å ta opp fag på BI?

     

    I våres tok jeg opp to fag, som kostet tilsammen 1720 kr.

    I år koster det plutselig 198 kr per studiepoeng, altså nesten 1500 kr for ETT fag!! :eek:

     

     

    Nå vet jeg hva jeg ønsker meg til bursdag - penger til konteeksamen :laugh:

    Ganske sykt at de øker prisene såpass mye hvert eneste år. Først avviklet de avtalen med parkerinshuset, som sikkert kostet litt. De tilbyr riktignok rabatterte priser litt unna, men de har sikkert spart inn litt på denne overgangen. De har også økt prisen på printing med 50 % dette terminet. Prisen på kontinuasjonseksamen har også nærmere doblet seg på noen få år.

     

    På BI lærer vi riktinok mye innenfor økonomi, men som forbrukere er vi ekstremt dårlige. Regner med at denne utviklingen ikke vil stoppe med det første. Etterspørselen etter utdanning er fremdeles høy, og med BI sitt rykte tiltrekker den seg mange. Egentlig på tide at vi sier ifra snart. Ganske kjipt å gå ut i arbeidslivet med gjeld på en halv million. Vil riktignok ikke være lurt å lage en stor sak ut av dette. Det vil svekke BI sitt rykte, og dermed også studentene sitt rykte. Men noe burde skje snart!

  19. Trives best med tall fag selv, og har kunne tall fag i år. Som valgfag er jeg mest interessert i matematisk analyse, kredittvurdering osv. Jeg tror bare at finans vil bli er hardt studie for meg, forventer ikke ØkAd til å være lettere, me kanskje mindre krevende.

    Du velger selvfølgelig selv. Med B i snitt vil det ikke bli noe vanskelig for deg på Finans. Med en smule ekstra arbeidsinnsats har du A. Etter mitt inntrykk gjennomgår ikke Finans nødvendigvis flere tallfag. Du spesialiserer deg derimot innenfor ett bestemt marked - nemlig finansmarkedet. Er ikke dette markedet alene noe du interesserer deg veldig for burde du selvfølgelig bytte. Det handler om dette er noe du ønsker å holde på med resten av livet.

  20. Ja det er utrolig mange studenter hos økad. Men planen har alltid vært å ta Master i Økonomi og Ledelse. Samtidig tror jeg at jeg vil lettere få gode karakterer i økad enn i finans.

     

    Som sagt finner jeg finans studiet litt slitsomt og veldig krevende. Selv om jeg kan tenke meg å fortsette med finans er jeg ganske sikker på at jeg vil få dårlige karakterer.

    Master i Økonomi og ledelse er selvfølgelig også et tryggere alternativ med tanke på senere jobbmuligheter. Bare husk at når du er ferdig med bachelor i økad så kreves det B i snitt for at du skal kunne gå videre til Master. Noe krevende vil det altså være.

     

    Kan virke som at jeg prøver å overtale deg til å fortsette med Finans, men jeg tenker at det må ha vært en liten interesse hos deg med tanke på at du endte opp med Finans som studievalg i første omgang? Håper ikke du har latt deg overtale eller bli skremt av andre som mener det er vanskelig. VGS virket også skremmende da man gikk ut av ungdomsskolen, men det var tross alt overkommelig. Det er først når man møter motstand man vet at man er på vei fremover. Dette er også noe arbeidsgiver tenker på.

  21. Fordi jeg føler null interesse for finans. I tillegg er finans et krevende og tung studie som krever tid. Ikke at jeg forventer at andre studier skal være lettere, men jeg føler at finans ikke er noe jeg vil jobbe med i fremtiden.

    Går du finans?

    Finans er faktisk en av BI sine prestisjelinjer - etter siv.øk. Finanslinjen hos BI er om ikke den beste i landet. Jeg ville valgt finans over økad. Hos økad er det altfor mange studenter. Det er ingen hemmelighet at bedrifter foretrekker sivøk framfor økad, så den eneste måten å skille seg ut er veldig gode karakterer + ekstra verv og jobb osv. Holder ikke med bare én av tingene. Men selvfølgelig er det interessen som må prioriteres! Får du gode karakterer osv så vil du klare deg fint! :)

×
×
  • Opprett ny...