Gå til innhold

infoerbra

Medlemmer
  • Innlegg

    293
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av infoerbra

  1. Står i forhandlig med utleier nå før evt. innflytting. Jeg forhandler om at utleier skal fornye endel av det elekstriske anlegget slik at det blir jordet. På kjøkkenet nå er det blanding av jordet og ujordet (stikkontaktene er ujordet) bl.a. og i stuen er ikke noe jordet. Har noe datautstyr + tv bl.a. som trives best med jordet anlegg.

    Utleier ønsker at jeg skal binde meg i 4-5 år, bl.a siden han har endel utgifter med oppgraderinger som jeg har ønsket. Utleier har hele tiden sagt han er velvillig til ønsker fra meg.

    Ønsker å ha et hyggelig samarbeid med utleier, men 4-5 års binding er litt mye.

    Ellers ønsker jeg en kontrakt der utleier ikke kan si meg opp fordi han skal leie ut til familie eller bruke det selv (med varighet 3 år ang. dette) og det har utleier ikke noe problem med har han sagt. Men hvordan formuleres dette i kontraten på en god måte?

    Råd?

  2. Jeg skal pendle litt da har barn i annen kommune.

    Regner meg å være hjemme i egen bolig 75% av tiden.

    I perioder kan det være annerledes med tanke på hvor lenge jeg er hjemme versus i leiligheten.

    Skal jobbe deltid i den andre kommunen ca. 10% stilling.

    Lurer på om jeg har rett til strømstøtte også i kommende leilighet i annen kommune (det jeg skal leie, regnes som vanlig bolig/ leilighet i et hus ).

     

     

  3. Jeg lurer på hva som er grunnen til at montører og fagfolk sier at en eldre varmepumpe (luft til luft)) ikke er noe vits i å bruke penger på å kjøpe brukt og få innstallert av autorisert innstallatør da brukte varmepumper har mye mindre effekt enn nye varmepumper?

    Er det slik at en varmepumpe blir slitt og gradvis har mindre og mindre effekt strømsparingsmessig og varme-effekt messig? Hva er det som blir slitt konkret i selve varmepumpen?


    Jeg ønsker en svanesertifisert varmepumpe og de eneste i markedet på dette er brukte varmepumper. Har spesielle helseutfordringer og en inntekt utenom normalen på grunn av dette.

  4. 11 minutes ago, nebrewfoz said:

    Hvis denne gulvvarmen går på en egen sikringskurs, så kan du jo prøve å slå den av og så på igjen etter 5 sekunder. Det kan hende at mikrokontrolleren i termostaten ikke fikk en skikkelig startup-reset da strømmen kom tilbake. Det blir forhåpentligvis noe annet dersom du bare kutter den ene kursen og så kobler den inn igjen.

    Takk for tipset, men dessverre det blinker selv etter å ha skrudd av og på sikringen og ventet i 5 sekunder mellom av og på sikring. Jeg så på bruksansvisningen, men fant ingen svar der.

  5. Termostaten går til gulv-varme på kjøkkenet, men har ikke vært i bruk på 4 år. Ble innstallert i 2016.

    Strømmen gikk i dag og ble borte i 3 timer. Når strømmen kom tilbake la jeg merke til at panelet startet å blinke av og på.

    Se bildet vedlagt. Altså blinker på slik bildet viser og så helt svart skjem (som skjermen har vært nå i de siste årene som AV).

    (prøve å laste opp video også, vet ikke om det funker i forumet her).......


    Prøver å trykke på av og på knappen. Ingeting skjer da tilsynelatende. Prøver så å holde av og på knappen inne i flere sekunder, men ingen ting skjer. Skjer ikke noe når trykker på de andre knappene heller annet enn:

    Når jeg prøver den øverste knappen og får opp da "testmodus" som tekst i displayet og det klikker litt i termostatet hver gang denne knappen og teksten "testmodus" kommer.

     

    Jeg får vel følge med på gulvet slik at den ikke plutselig har skrudd på varmen......

     

    Ellers noe råd?

    Haster det å få elektriker her eller kan jeg reise fra dette noen dager. Står på farten til å reise i morgen fredag 17.03.2023.

    Har egentlig ikke bruk for denne funskjonen da ikke bruker gulvvarmen på kjøkkenet. Har panelovn, foretrekker den.

    ElkoPanelSuper_Blinker.jpg

  6. De som brøyter prøve å unngå å brøyte når det er for kaldt (er det under - 10 kanskje)? Har vel med å gjøre at blir mer skade på utstyr da og vanskelig å starte?
    Med tanke på å unngå skader vei er det vel lurt å brøyte når det har vært kaldt noen dager , men hvor lang tid tar det for tæla å sette seg skikkelig i bakken?
    Hvor høye kanter kan man ta ned og flytte med freseren? Og når lønner det seg å bruke traktor-freseren? Når lønner det seg evt. å bruke traktorens skuffe?
  7. 21 hours ago, TAC-2 said:

    Det er ikke for mye snø til å brøyte dette, men det er jo forskjell på en ny traktor til noen millioner og en 80-talls traktor med bakhjulsdrift. Hovedproblemet hvis du får tak i noen som ikke har brøytet der før er at han ikke aner hvor veikanten er og heller ikke vet hvor det er ting som potensielt kan skades eller skade fresen.

    Når du bruker traktor og snøfres senker du som regel snøfresen ned slik at tyngdekraften presser den ned og drar den bortover. Du trykker den ikke ned med traktoren, du bare lar være å holde den oppe. Dersom det ikke er tele eller is så vil den dra med seg litt masse der kurvaturen på vegen gjør at slitestålet tar tak. Du kan velge å holde snøfresen litt i været, men da tar den ikke med seg all snøen og du må konstant sitte med en hånd og endre dybdereguleringen etter som veien går opp og ned. Dette er ikke noe som man vanligvis gjør.

    Takk så mye for at du tok deg til til å forklare mekanismene rundt dette med brøyting, det setter jeg pris på! Det som er litt rart er at akkurat det partiet som vanligvis blir skadet på veien som er ca. 4 meter langt på samme sted, der er det ganske flatt, bare litt gradvis helling oppover. Jeg skal se om jeg har noen bilder av dette......

  8. Bor på et lite sted. Bare en som brøyter her og han liker ikke å snakke så mye, eller å huske på om man har spesielle hensyn rundt brøyting, så om man sier "noe galt" til han , så har man plutselig ikke noe mer brøyte-hjelp. Har opplevd endel skader på veien og garasjen grunnet brøyting (spesielt naturlig nok når det ikke er så kaldt da tæla ikke er så hard). Skadene på veien er  fra traktoren og det er på samme sted hvert år,  noe som har medført at jeg har valgt å ta jobben selv via måking og freser. Klarte det greit i fjor vinter, men i år er snømengdene dobbelt så jeg er litt bekymret nå siden freseren ikke greier å kaste snøen så høyt, har jeg da måttet spa snøen høyt over kantene, men nå er kantene så høye at den jobben er blitt mye tid som går med. 

    Vurderer å leie inn en som brøyter litt lenger unna for akutt hjelp, men jeg er usikker på hva de kan gjøre med slike høye kanter da jeg aldri selv har brøytet med traktor. Kunne vel trengt litt hjelp til å åpne opp veien, nå er den ca. 2,20 meter bred. Jeg har mye å gå på spesielt på høyre side, da jeg tok bort kvist og kvast med gode marginer før snøen kom.

    Grunnen til at veien blir skadet med traktor er vel kanskje fordi de skal ta såla så det kjører på ekstra hardt nedover og da blir veien skadet?

    Kan man be de som brøyter om å ikke kjøre på så hardt nedover slik at de tar mer løs snø i overflaten?

    Forslag ellers?

    Vei_Snø_Brøyting_Måking.jpg

  9. Det er med tanke på evt. isklumper som faller ned rett på vindu sammen med hardpakket snø som gjør at jeg tenker følgende:
    Legge bobleplast på utsiden av vinduet tett inntil vinduet (så slipper også inn lys som er hyggelig + isolerer vel endel samtidig)? + et tykk plastfolie på yttersiden av vinduet som skrues fast i vinduskarmene som da blir det ytre laget som får tåle is og snø-klumper.

    Eneste som bekymrer meg er da kondensasjon. Det må kanskje stå et par måneder, ettersom jeg bor i et område med mye snø og sjelden er det under null grader, snitttemperatur er ca. - 7 grader ).

    Har sett via en youtube video at mange fester bobleplast riktignok på innside av vinduet så kanskje det er best med tanke på strømsparingen?

    Snø_Tak_Vindu.jpg

  10. 24 minutes ago, Frank Drebin said:

    Kan gjøre dette hvis du har noe mer info:
    - Alder på bolig
    - Type bolig (leilighet i blokk, sokkelleilighet i hus, osv)
    - Areal på yttervegger (og antall vegger som er yttervegger)
    - Areal på vinduer og ytterdører
    - Er gulv på bakken eller mot oppvarmet rom
    - Er tak mot friluft, mot kaldt loft eller mot oppvarmet rom
    - Hva slags type ventilasjon er det

    Hei Frank 😊:

    - Alder på bolig = 22 år ca.
    - Type bolig  = Enebolig
    - Areal på yttervegger (og antall vegger som er yttervegger), det er 3 yttervegger, yttervegger er 2,40 meter høye innvendig målt og Vegg A (ØST-stue) = 5,4 m + Vegg B (SYD-stue) = 5,7 m så kommer det en lettvegg til kjøkken som er delvis åpen og ytterveggen forsetter da i kjøkken VEGG C (Syd- kjøkken) = 3 M (ergo yttervegg syd = 8,7 M og vegg D (vest.kjøkken) = 3,2 M. Vegg D ender i en lettvegg mot et annet innendørs rom (teknisk rom)
    - Areal på vinduer og ytterdører = Det er 2 vinduer på kjøkken som er 87*97 cm i sin glassåpning og så 2 slike vinduer ved siden av hverandre i stue på vegg B (opptil lettvegg) og 3 større vinduer på Vegg A som står tett inntil hverandre på 105 cm x 150 cm.
    - Er gulv på bakken eller mot oppvarmet rom = Gulv er på bakken, men det er en slags isolerende "såle" vet ikke helt hva av
    - Er tak mot friluft, mot kaldt loft eller mot oppvarmet rom = Tak er mot kaldt loft
    - Hva slags type ventilasjon er det = Mekanisk ventilasjon med vifte og et varme-element som jeg har skrudd på min.

  11. 1 minute ago, Larzen_91 said:

    Åpen forbrenning som oppvarming er ikke heldig for inneklimaet. Men kan være et greit hurtigsupplement på de kaldeste morgenene. En annen langsiktig tanke er å investere i ekstra isolering i vegg og utskifting av vinduer/dører.

    Ja bra tips, takk. Tenkte på å legge astrofoil i vinduene, det er greit for meg, tenkte å beholde litt dagslys via toppen på vinduene så ikke dekke til hele i såfall.

×
×
  • Opprett ny...