Jump to content

infoerbra

Medlemmer
  • Content Count

    256
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

5 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. De som brøyter prøve å unngå å brøyte når det er for kaldt (er det under - 10 kanskje)? Har vel med å gjøre at blir mer skade på utstyr da og vanskelig å starte? Med tanke på å unngå skader vei er det vel lurt å brøyte når det har vært kaldt noen dager , men hvor lang tid tar det for tæla å sette seg skikkelig i bakken? Hvor høye kanter kan man ta ned og flytte med freseren? Og når lønner det seg å bruke traktor-freseren? Når lønner det seg evt. å bruke traktorens skuffe?
  2. Takk så mye for at du tok deg til til å forklare mekanismene rundt dette med brøyting, det setter jeg pris på! Det som er litt rart er at akkurat det partiet som vanligvis blir skadet på veien som er ca. 4 meter langt på samme sted, der er det ganske flatt, bare litt gradvis helling oppover. Jeg skal se om jeg har noen bilder av dette......
  3. Det er grusvei med blanding av litt små-steiner, men litt ned i veien, er det store steiner. Disse store og mindre steinene blir dratt opp når det brøytes på samme stedet i mildvær.
  4. Takk for inspirasjon til å formulerer meg tydligere. Jeg skal se på hovedinnlegget mitt over og omformulerer litt.
  5. Bildet over var før siste snømengde kom. Nå er det kommet ytterligere 70 cm før jeg tok dette bildet:
  6. Bor på et lite sted. Bare en som brøyter her og han liker ikke å snakke så mye, eller å huske på om man har spesielle hensyn rundt brøyting, så om man sier "noe galt" til han , så har man plutselig ikke noe mer brøyte-hjelp. Har opplevd endel skader på veien og garasjen grunnet brøyting (spesielt naturlig nok når det ikke er så kaldt da tæla ikke er så hard). Skadene på veien er fra traktoren og det er på samme sted hvert år, noe som har medført at jeg har valgt å ta jobben selv via måking og freser. Klarte det greit i fjor vinter, men i år er snømengdene dobbelt så jeg er litt bekymret nå siden freseren ikke greier å kaste snøen så høyt, har jeg da måttet spa snøen høyt over kantene, men nå er kantene så høye at den jobben er blitt mye tid som går med. Vurderer å leie inn en som brøyter litt lenger unna for akutt hjelp, men jeg er usikker på hva de kan gjøre med slike høye kanter da jeg aldri selv har brøytet med traktor. Kunne vel trengt litt hjelp til å åpne opp veien, nå er den ca. 2,20 meter bred. Jeg har mye å gå på spesielt på høyre side, da jeg tok bort kvist og kvast med gode marginer før snøen kom. Grunnen til at veien blir skadet med traktor er vel kanskje fordi de skal ta såla så det kjører på ekstra hardt nedover og da blir veien skadet? Kan man be de som brøyter om å ikke kjøre på så hardt nedover slik at de tar mer løs snø i overflaten? Forslag ellers?
  7. Det er med tanke på evt. isklumper som faller ned rett på vindu sammen med hardpakket snø som gjør at jeg tenker følgende: Legge bobleplast på utsiden av vinduet tett inntil vinduet (så slipper også inn lys som er hyggelig + isolerer vel endel samtidig)? + et tykk plastfolie på yttersiden av vinduet som skrues fast i vinduskarmene som da blir det ytre laget som får tåle is og snø-klumper. Eneste som bekymrer meg er da kondensasjon. Det må kanskje stå et par måneder, ettersom jeg bor i et område med mye snø og sjelden er det under null grader, snitttemperatur er ca. - 7 grader ). Har sett via en youtube video at mange fester bobleplast riktignok på innside av vinduet så kanskje det er best med tanke på strømsparingen?
  8. Finnes det noe man kan kjøpe og montere på for å få lengre håndtak til en snøskuffe? Det er konkret dette produktet, det er til?
  9. Hei Frank 😊: - Alder på bolig = 22 år ca. - Type bolig = Enebolig - Areal på yttervegger (og antall vegger som er yttervegger), det er 3 yttervegger, yttervegger er 2,40 meter høye innvendig målt og Vegg A (ØST-stue) = 5,4 m + Vegg B (SYD-stue) = 5,7 m så kommer det en lettvegg til kjøkken som er delvis åpen og ytterveggen forsetter da i kjøkken VEGG C (Syd- kjøkken) = 3 M (ergo yttervegg syd = 8,7 M og vegg D (vest.kjøkken) = 3,2 M. Vegg D ender i en lettvegg mot et annet innendørs rom (teknisk rom) - Areal på vinduer og ytterdører = Det er 2 vinduer på kjøkken som er 87*97 cm i sin glassåpning og så 2 slike vinduer ved siden av hverandre i stue på vegg B (opptil lettvegg) og 3 større vinduer på Vegg A som står tett inntil hverandre på 105 cm x 150 cm. - Er gulv på bakken eller mot oppvarmet rom = Gulv er på bakken, men det er en slags isolerende "såle" vet ikke helt hva av - Er tak mot friluft, mot kaldt loft eller mot oppvarmet rom = Tak er mot kaldt loft - Hva slags type ventilasjon er det = Mekanisk ventilasjon med vifte og et varme-element som jeg har skrudd på min.
  10. Ja de er fine, jeg har allarede en slik og og er godt fordnøyd med den.
  11. Kanskje infrarøde ovner kunne vært noe? Da opplever varmen mer umiddelbart og på en litt annen måte, da ikke det er luft-temperaturen som øker direkte, men det er strålingsvarme på et vis som kroppen føler umiddelbart så vidt jeg forstår.
  12. Ja bra tips, takk. Tenkte på å legge astrofoil i vinduene, det er greit for meg, tenkte å beholde litt dagslys via toppen på vinduene så ikke dekke til hele i såfall.
  13. Ja, godt tips, men så var det vel prisen på propan da? Ellers er jegfølsom for propanlukt ser du, har former for kjemisk allergi som en utfordring helsemessig.
×
×
  • Create New...