mr. papp

Nature sier det er antatt 90% i denne rørledningen. https://www.nature.com/articles/d41586-022-03111-x

Det er vel spor av andre gasser, men det er vel ca 98-99% metan mener jeg å ha hørt. Finner ikke igjen noen kilde dog.

Nei, det er i gassform. Naturgass (metan) kan ikke "komprimeres" til væske med mindre den er kaldere enn ca -83 grader celsius.

Jeg tror vi må ta høyde for at ID4'er oftere vil tas på langtur hvor hurtiglading trengs, enn kortrekkeviddebiler som Leaf. De med bil med kort rekkevidde kjører vel sjeldnere langtur, eller har en annen bil til den bruken. Noen kjører selvfølgelig langt med dem også, men jeg tror det hører mer til unntaket enn regelen, i hvert fall er andelen lavere enn for dem med biler med lengre rekkevidde, det er jeg sikker på. De med veldig kort rekkevidde må nok oftere hurtiglades i hverdagen, dog. Hvis jeg har rett i det, så vil ID4'ene hurtiglade mindre til hverdags, men mer på utfartsdagene, og det virker å være utfartsdagene som er dimensjonerende på ladenettverket.

Recharge tester kort, så nå får vi se: https://www.tv2.no/broom/dette-har-veldig-mange-savnet-pa-ladestasjonen/15145944/

Eller bare skyte litt med sporlys med gatlingen på de f-16-ene som tok videoen vi har sett i media…

"Laveste akseptable pris" er en forenkling. Jeg vet ikke om det er det du mener, men du får det til å høres ut som at selgerne sitter og sier "alt eller ingenting, her er prisen." De melder inn hvor mye de er villige til å selge gitt forskjellige prisnivåer. For eksempel 0 MWh under kr 0.01, 1MWh opp til kr 0.10, 3MWh opp til kr 0.50... Så vil kjøperne av strøm også melde inn hvor mye de kjøper gitt forskjellige prisnivåer på samme måte. Hvis ikke nok kjøpere er villige til å gi så mye for strømmen så blir heller ikke prisen drevet så høyt. Så er det nok sånn at de fleste kjøpere er mindre priselastiske enn selgerne, og en del må kjøpes uansett pris, så selgerne har nok størst påvirkning på prisen når det er underskudd. Akkurat som at kjøperne har mest påvirkning når det er overskudd: prisene kan bli ned mot 0 og sågar bli negative, og produsentene går på tap. Det går altså begge veier, men akkurat nå er vi i "selgers marked".

Joda, man trenger bare en fast tilkoblet kontaktor/rele, i sikringsskapet eller på veggen ved berederen. OSO sin styringsboks monteres vel ved berederen, men det trenger ikke være OSO sitt eget system.

Vi snakker nok forbi hverandre ja. Jeg har ikke snakket om å lade ved enhver lasting og lossing, ei heller at lading ved lasterampe er eneste lademulighet. Men for biler som regelmessig er ved samme rampe, f.eks. en eller to ganger om dagen, og som har begrenset kjørelenge, burde det være tilstrekkelig i normalsituasjonen (så må unntakstilfeller naturligvis håndteres pragmatisk, som f.eks. uvær, ulykker, stengte veier...). Du nevner selv ASKO/BAMA/Norgesgruppen, lokaldistribusjon for disse må jo være perfekte kandidater.

Jeg tror kanskje vi snakker litt forbi hverandre her. Hvorfor skulle logistikken rundt lasting og lossing bli annerledes ved at man har ladepunkter ved rampene? For ordens skyld, jeg snakker om å tilpasse lading til eksisterende logistikk for lasting/lossing, ikke å tilpasse lasting og lossing til nødvendig lading.

Men lenger tid ved lasterampa er jo bedre for denne situasjonen, er det ikke? Da kan man ha ladepunkter med lavere effekt (=billigere) ved lasterampene. Og ingen køproblematikk rundt disse laderne (utover den køen som allerede eventuelt måtte være for lasterampene i dag). Oppetid for ladeinfrastruktur ved laste/losseplasser vil nok være enormt mye bedre enn ved offentlige ladeplasser siden disse vil være kritiske for bedriften som har dem installert, og de har ansvaret for dem selv.

Jo, av og til så slår den inn selv om den ikke brukes, pga varmetap. Varmen som lekker ut av berederen må også erstattes. Dessuten, et lite forbruk, som for eksempel håndvask, er ofte ikke nok til å "trigge" den, det må litt temperaturfall (tapping av varmtvann) til. For eksempel et par håndvask og noen timers varmetap. En dusj kan være nok i seg selv. Så det er ikke nødvendigvis noe fast mønster på når på døgnet den kobler inn.

Oppvask for hånd bruker visstnok mer energi enn oppvaskmaskin. Men fordelen er jo at man kan flytte energibruken til et annet tidspunkt enn oppvasken tas. Tipper at det neppe er lønnsomt når man tar høyde for investeringskostnadene, men mulighetene er et enkelt tidsur i sikringsskap (som gir vvb strøm for eksempel fra 00:00 til 06:00, det burde holde) eller et dyrere fjernstyrt rele som også kan styres basert på strømpris/effektforbruk. Edit: VVB slår inn etter forbruk ja, ikke på faste intervaller.

Kutte strømmen helt noen ganger går fint det, det finnes andre leverandører som har mer automatiserte løsninger for dette (har en selv). Så lenge tanken får varmet seg helt opp minst en gang hver 14. dag er man trygg for legionella etc. Den største risikoen da blir rett og slett at det blir en kald dusj dersom man har hatt den for mye av og brukt for mye varmt vann. Fordelen med OSO sitt eget system og tilsvarende er at de overvåker temperaturen og sørger for å minimere sjansen for både kalddusj og legionella.

Det er ikke snakk om å drive med organisert vedsalg. Det er snakk om hvis jeg har for eksempel en halv favn med ved i garasjen som jeg har fått gratis eller hugd selv (eller kjøpt for blodpris for den del, det endrer ikke saken) så er det mer lønnsomt å henge opp en lapp på lokalbutikken med "halv favn ved selges for kr x, hent selv" og kjøpe strøm til varmepumpa, enn å fyre med veden og spare på strømmen. Gitt at man har både varmepumpe og ildsted selvfølgelig, og at begge deler kan dekke varmebehovet hver for seg, og at det er et normalt forhold mellom vedpris og strømpris.

Som har vært påpekt flere ganger i denne tråden: de kunne solgt den veden, kjøpt strøm til varmepumpa i stedet, og gått i pluss økonomisk. Man fyrer med ved fordi man må, eller liker sankinga, fyringa eller begge deler. Ikke pga økonomi. Hvis man tror noe annet, så lurer man seg selv. Jeg både hugger og fyrer med ved selv forøvrig. Men jeg innbiller meg ikke at jeg går i pluss på det.

Det har de helt sikkert. Men fastprisavtaler varer ikke evig, og må reforhandles innimellom, og helt sikkert på forskjellige tidspunkter for forskjellige steder. Nye ladepunkter krever nok nye avtaler. Så prisen et ladeselskap betaler per kWh vil uansett variere gjennom året totalt sett, og ikke minst vil forventet pris på nye/reforhandlede avtaler fremover også påvirke prissettingen. Og nå, med høye priser og utsikter til høye priser, vil det drive opp prisen på nye avtaler og forventninger. Så ser det ut som de fleste selskaper glatter ut denne prisvariasjonen over alle ladepunkter, for å gjøre det lett å forholde seg til.

Det ser ut som om de testet Kia Niro både med og uten sikkerhetspakke, til hhv 5 og 4 stjerner. I denne artikkelen er det sammenlignet med litt fler scores fra andre biler også: https://bil24.no/tesla-model-y-satte-ny-rekord-i-krasjtest/

Det har visst kommet i orden. Min far fikk nylig etterbetalt strømstøtte for hele 2022, for lading av bilen sin i borettslaget via en sånn operatør. Se for eksempel info fra en tilfeldig operatør her: https://elaway.io/no/elbillading-til-borettslag-og-sameie/stromstotte-for-ladekunder

Eller optimal belastning. Belastningen er vel så viktig for optimal virkningsgrad som turtallet.

Jeg synes han kommer med saklig kritikk av journalistikken, ikke prosjektet, og etterlyser mer informasjon om helt konkrete punkter. Informasjon han føler trengs for å kunne mene noe om prosjektet. Helt fair det.

Kjørte litt rundt i Danmark og Sverige i sommer. Synes det er ofte (også i Norge) at et eller to uttak på superladerne er i ustand, men sjelden noe problem med 10-40 uttak på samme sted. Men stod 10 min i kø i Sverige et sted i sommer, og opplevde at det ble kø andre ganger også etter at jeg hadde plugget i. Alle gangene var det noen uttak ute av drift, som skaper litt trøbbel utover lengre ventetid fordi folk tror de er bare ledige og kobler seg til, og så må de tilbake i køen igjen når de oppdager at den ikke virker. Et enkelt lyssignal med ledig/opptatt/ute av drift ville vært en enkel forbedring.

Ja, enkelt sagt. En klassisk VVB er veldig enkel: Den har en termostat som slår inn varmeelementet når vannet blir kaldere enn et visst punkt, f.eks. 80 grader, og så slår den ut igjen når temperaturen går over et visst punkt, f.eks. 85 grader. Derfor vil en kjapp dusj eller annet lite forbruk av varmtvann ikke nødvendigvis gjøre at berederen slår seg inn (kanskje dusjen senket temperaturen i tanken bare fra 85 til 81 grader). Samtidig vil det hele tiden lekke litt varme ut av veggene på berederen selv om varmtvann ikke brukes, så temperaturen går sakte nedover. Til sist, det kan gjerne være kl 5 om morgenen, så når temperaturen under 80 grader (i dette eksempelet) og tanken slår seg på en halvtimes tid for å varme opp litt. Det er ikke noe intelligens i dette og ikke nødvendigvis noe mønster heller, men dersom man har et fast forbruksmønster (f.eks. dusjer fast til en viss tid) så kan man se ganske regulære mønstre på når tanken slår seg inn.

Det blir litt unyttig å sammenligne forbruket på en F30 med forbruket på en E-tron siden det er to vidt forskjellige biler. Sammenlign heller med i4 i stedet. 16,9 kWh/100km gir 84,5 kr/100km ved 5 kr/kWh. Så selv ved den "blodprisen" så er elektrisk billigere.

Litt avhengig av hvordan strømprisen er der du bor og når du lader og hva slags rekkevidde det er på bilen, så blir det billigere siden du får 3-500 av de kilometerne med "hjemmepris" da, siden du starter hjemmefra med full tank. Men ja, hurtiglading er sammenlignbart med diesel/bensin. Heldigvis er hurtiglading bare en liten del av totalen for de fleste. Får du forøvrig en bensinbil som er sammenlignbar med E-tron som går 1000km på 58 liter, altså? Ikke verst.