Jump to content

mr. papp

Medlemmer
  • Content Count

    285
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

458 :)

1 Follower

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Nature sier det er antatt 90% i denne rørledningen. https://www.nature.com/articles/d41586-022-03111-x
  2. Det er vel spor av andre gasser, men det er vel ca 98-99% metan mener jeg å ha hørt. Finner ikke igjen noen kilde dog.
  3. Nei, det er i gassform. Naturgass (metan) kan ikke "komprimeres" til væske med mindre den er kaldere enn ca -83 grader celsius.
  4. Jeg tror vi må ta høyde for at ID4'er oftere vil tas på langtur hvor hurtiglading trengs, enn kortrekkeviddebiler som Leaf. De med bil med kort rekkevidde kjører vel sjeldnere langtur, eller har en annen bil til den bruken. Noen kjører selvfølgelig langt med dem også, men jeg tror det hører mer til unntaket enn regelen, i hvert fall er andelen lavere enn for dem med biler med lengre rekkevidde, det er jeg sikker på. De med veldig kort rekkevidde må nok oftere hurtiglades i hverdagen, dog. Hvis jeg har rett i det, så vil ID4'ene hurtiglade mindre til hverdags, men mer på utfartsdagene, og det virker å være utfartsdagene som er dimensjonerende på ladenettverket.
  5. Recharge tester kort, så nå får vi se: https://www.tv2.no/broom/dette-har-veldig-mange-savnet-pa-ladestasjonen/15145944/
  6. Eller bare skyte litt med sporlys med gatlingen på de f-16-ene som tok videoen vi har sett i media…
  7. "Laveste akseptable pris" er en forenkling. Jeg vet ikke om det er det du mener, men du får det til å høres ut som at selgerne sitter og sier "alt eller ingenting, her er prisen." De melder inn hvor mye de er villige til å selge gitt forskjellige prisnivåer. For eksempel 0 MWh under kr 0.01, 1MWh opp til kr 0.10, 3MWh opp til kr 0.50... Så vil kjøperne av strøm også melde inn hvor mye de kjøper gitt forskjellige prisnivåer på samme måte. Hvis ikke nok kjøpere er villige til å gi så mye for strømmen så blir heller ikke prisen drevet så høyt. Så er det nok sånn at de fleste kjøpere er mindre priselastiske enn selgerne, og en del må kjøpes uansett pris, så selgerne har nok størst påvirkning på prisen når det er underskudd. Akkurat som at kjøperne har mest påvirkning når det er overskudd: prisene kan bli ned mot 0 og sågar bli negative, og produsentene går på tap. Det går altså begge veier, men akkurat nå er vi i "selgers marked".
  8. Joda, man trenger bare en fast tilkoblet kontaktor/rele, i sikringsskapet eller på veggen ved berederen. OSO sin styringsboks monteres vel ved berederen, men det trenger ikke være OSO sitt eget system.
  9. Vi snakker nok forbi hverandre ja. Jeg har ikke snakket om å lade ved enhver lasting og lossing, ei heller at lading ved lasterampe er eneste lademulighet. Men for biler som regelmessig er ved samme rampe, f.eks. en eller to ganger om dagen, og som har begrenset kjørelenge, burde det være tilstrekkelig i normalsituasjonen (så må unntakstilfeller naturligvis håndteres pragmatisk, som f.eks. uvær, ulykker, stengte veier...). Du nevner selv ASKO/BAMA/Norgesgruppen, lokaldistribusjon for disse må jo være perfekte kandidater.
  10. Jeg tror kanskje vi snakker litt forbi hverandre her. Hvorfor skulle logistikken rundt lasting og lossing bli annerledes ved at man har ladepunkter ved rampene? For ordens skyld, jeg snakker om å tilpasse lading til eksisterende logistikk for lasting/lossing, ikke å tilpasse lasting og lossing til nødvendig lading.
  11. Men lenger tid ved lasterampa er jo bedre for denne situasjonen, er det ikke? Da kan man ha ladepunkter med lavere effekt (=billigere) ved lasterampene. Og ingen køproblematikk rundt disse laderne (utover den køen som allerede eventuelt måtte være for lasterampene i dag). Oppetid for ladeinfrastruktur ved laste/losseplasser vil nok være enormt mye bedre enn ved offentlige ladeplasser siden disse vil være kritiske for bedriften som har dem installert, og de har ansvaret for dem selv.
  12. Jo, av og til så slår den inn selv om den ikke brukes, pga varmetap. Varmen som lekker ut av berederen må også erstattes. Dessuten, et lite forbruk, som for eksempel håndvask, er ofte ikke nok til å "trigge" den, det må litt temperaturfall (tapping av varmtvann) til. For eksempel et par håndvask og noen timers varmetap. En dusj kan være nok i seg selv. Så det er ikke nødvendigvis noe fast mønster på når på døgnet den kobler inn.
  13. Oppvask for hånd bruker visstnok mer energi enn oppvaskmaskin. Men fordelen er jo at man kan flytte energibruken til et annet tidspunkt enn oppvasken tas. Tipper at det neppe er lønnsomt når man tar høyde for investeringskostnadene, men mulighetene er et enkelt tidsur i sikringsskap (som gir vvb strøm for eksempel fra 00:00 til 06:00, det burde holde) eller et dyrere fjernstyrt rele som også kan styres basert på strømpris/effektforbruk. Edit: VVB slår inn etter forbruk ja, ikke på faste intervaller.
  14. Kutte strømmen helt noen ganger går fint det, det finnes andre leverandører som har mer automatiserte løsninger for dette (har en selv). Så lenge tanken får varmet seg helt opp minst en gang hver 14. dag er man trygg for legionella etc. Den største risikoen da blir rett og slett at det blir en kald dusj dersom man har hatt den for mye av og brukt for mye varmt vann. Fordelen med OSO sitt eget system og tilsvarende er at de overvåker temperaturen og sørger for å minimere sjansen for både kalddusj og legionella.
  15. Det er ikke snakk om å drive med organisert vedsalg. Det er snakk om hvis jeg har for eksempel en halv favn med ved i garasjen som jeg har fått gratis eller hugd selv (eller kjøpt for blodpris for den del, det endrer ikke saken) så er det mer lønnsomt å henge opp en lapp på lokalbutikken med "halv favn ved selges for kr x, hent selv" og kjøpe strøm til varmepumpa, enn å fyre med veden og spare på strømmen. Gitt at man har både varmepumpe og ildsted selvfølgelig, og at begge deler kan dekke varmebehovet hver for seg, og at det er et normalt forhold mellom vedpris og strømpris.
×
×
  • Create New...