Eirik554

Ikke avspor tråden med sånt shite da. Jeg venter på at Imlekk skal svare på det siste innlegget til Mindmoover

 

Urealistisk i forhold til hva? Pacman?

Nei, heller motsatt. Realistisk i forhold til Pacman, men urealistisk i forhold til virkeligheten.

 

Poenget mitt er at kjønn ikke er en faktor når det kommer til hvor realistiske skytespill er.

 

Realistisk i forhold til hva som er mulig? Jo, forsåvidt.

Realistisk i forhold til hva som er "vanlig" og historisk? Nei.

Misforstod jeg denne setningen?:

"I den virkelige verden er det menn som bruker våpen, dreper, bygger, drar på oppdagelsesferd osv. "

 

Hvordan bør det tolkes i riktig kontekst?

 

Eller den at 90% av spillere er gutter når de faktisk er i underskudd i følge statistikk?

 

Hvis du skal lage et realistisk skytespill, vil det ikke være mer realistisk å ha en mannlig hovedperson enn en kvinnelig? Hvor mange kuler har ikke menn skutt sammenlignet med kvinner? Hvem er det som bygger bygningene vi bor i, smir sverdet vi svinger eller bilene vi kjører? Kvinner kan strengt tatt gjøre alt de også, men de gjør det ikke i det store bildet (liten prosentandel, ikke sant).

Du kan ikke bytte ut de 3 mannfolka i GTA 5 med 3 kvinner uten at de ville fremståt som totalt psycho. De ville virket ganske malplassert. En må gjerne fortelle historier hvor kvinner er hovedpersoner, men det er altså da en annen historie du da forteller. Skal du forankre din spillhistorie i virkeligheten (som de fleste som lager spill gjør), og det er et eller annet mission som skal gjøres, eller våpen som skal brukes, fiender som skal drepes osv. er det oftest mer realistisk å bruke en mannlig i hovedperson i den rollen enn en kvinnelig.

 

Hvis de aller fleste som spiller spill er menn bør vel det reflekteres i spillene også? Ingen vits at 50% av spillene skal ta kvinnelige perspektiv hvis 90 % er menn. Da er vel 90 % mannlige hovedkarakterer i spill bra også. Jeg synes uansett at det er bra der hvor du kan velge hovedperson og kjønn selv i f. eks Skyrim.

 

Men om vi ser på GTA 5, ville det vært en god løsning å ha en kvinnelig hovedperson der? Problemet er at historien er det aller viktigste og at den må henge på greip først og fremst, og være så spennende og interessant som mulig. Såklart kan en lage gode historier med kvinnelige hovedpersoner, men det blir en annen historie. Og jo mer reell den historien skal være med kvinnelig hovedperson jo flere justeringen må en gjøre. I fiction kan du skape hva du vil. I den virkelige verden er det menn som bruker våpen, dreper, bygger, drar på oppdagelsesferd osv. Menn er tøffere og råere. Å plassere kvinner i mange klassiske spillhistorier og verdener vil virke underlig.

 

Først litt statistikk å slå deg i hodet med. 

 

https://www.theguardian.com/commentisfree/2014/sep/18/52-percent-people-playing-games-women-industry-doesnt-know

 

Så for det andre synes jeg du har et ganske merkelig litt syn på kvinner. Kanskje du bør dra tilbake til 50-tallet hvor et slikt kvinnesyn hører hjemme? Ingen av disse tingene du beskriver er det bare menn som driver med. Dessuten er spill virkelighetsflukt. Jeg håper inderlig ikke at historien i GTA er så nært det du foretar deg til vanlig. 

 

Og du tror på det? Hvilke spill er det snakk om? Hvilke platformer? Hva slags metodikk er undersøelsen gjort under? Tror du politiske og sensasjonalistiske motiver har hatt noen innflytelse over hvorfor og hvordan den artikkelen ble produsert slik den ble?

Artikkelen er (blant annet) ment for å hjernevaske folk som deg til å tro at vi er likere enn vi er slik at du ikke skal utvikle stygge fordommer mot kvinner eller andre minioriteter.

Hvis vi snakker om kvinnelige hovedpersoner i spill er det ikke relevant hvor mange kvinner som spiller candy crush eller legger kabal. Det som kan være relevant er hvor mange som spiller First-person spill (at du selv er den personen). Men i hvilken grad det er relevant for spilleren at hovedpersonen er det ene eller andre kjønnet kan fortsatt disikuteres.

"Så for det andre synes jeg du har et ganske merkelig litt syn på kvinner. Kanskje du bør dra tilbake til 50-tallet hvor et slikt kvinnesyn hører hjemme?" Jaha? Forklar.

 

Hvis de aller fleste som spiller spill er menn bør vel det reflekteres i spillene også? Ingen vits at 50% av spillene skal ta kvinnelige perspektiv hvis 90 % er menn. Da er vel 90 % mannlige hovedkarakterer i spill bra også. Jeg synes uansett at det er bra der hvor du kan velge hovedperson og kjønn selv i f. eks Skyrim.

 

Men om vi ser på GTA 5, ville det vært en god løsning å ha en kvinnelig hovedperson der? Problemet er at historien er det aller viktigste og at den må henge på greip først og fremst, og være så spennende og interessant som mulig. Såklart kan en lage gode historier med kvinnelige hovedpersoner, men det blir en annen historie. Og jo mer reell den historien skal være med kvinnelig hovedperson jo flere justeringen må en gjøre. I fiction kan du skape hva du vil. I den virkelige verden er det menn som bruker våpen, dreper, bygger, drar på oppdagelsesferd osv. Menn er tøffere og råere. Å plassere kvinner i mange klassiske spillhistorier og verdener vil virke underlig.

 

For det første er det neppe så skeivt mtp hvem som spiller, og er det en nødvendighet at man må ha en mannlig hovedperson om man er en mann? Må man spille som en fyr som sitter foran PCen sin også, istedet for en som løper rundt og dreper, da det representerer spilleren bedre? Skjønner selvfølgelig at gjenkjennelse osv er faktorer, men jeg ser ikke helt en så streng kobling som du insiunerer mellom prosent av spillere, og prosent av spillkarakterer, men om man ønsker det, så bør det vel være flere kvinner i spill?

 

AtW

Kvinner spiller vel i større grad kanskje lettere spill (casual spill)? Og typisk jente spill som The Sims såklart. Men jenter vs gutter som har spilt og spiller Skyrim og Gta 5 tror jeg den godt kan være 90-10. Hvertfall ikke mer enn 80-20.

Er det nødvendig med mannlig hovedfigur? Vel, for noen. I noen grad. Og i mange spillhistorier virker det vel også mer rimelig/sannsynlig. Det MÅ ikke være det, men jeg ser ingen gode argumenter for hvorfor en skal putte inn kvinner i disse spillene hvis kvinner ikke spiller selv.

Uansett er dette markedsstyrt så om det hadde vært større etterspørsel for kvinnelige hovedpersoner i spill hadde det også vært flere slike spill.

Hvis de aller fleste som spiller spill er menn bør vel det reflekteres i spillene også? Ingen vits at 50% av spillene skal ta kvinnelige perspektiv hvis 90 % er menn. Da er vel 90 % mannlige hovedkarakterer i spill bra også. Jeg synes uansett at det er bra der hvor du kan velge hovedperson og kjønn selv i f. eks Skyrim.

Men om vi ser på GTA 5, ville det vært en god løsning å ha en kvinnelig hovedperson der? Problemet er at historien er det aller viktigste og at den må henge på greip først og fremst, og være så spennende og interessant som mulig. Såklart kan en lage gode historier med kvinnelige hovedpersoner, men det blir en annen historie. Og jo mer reell den historien skal være med kvinnelig hovedperson jo flere justeringen må en gjøre. I fiction kan du skape hva du vil. I den virkelige verden er det menn som bruker våpen, dreper, bygger, drar på oppdagelsesferd osv. Menn er tøffere og råere. Å plassere kvinner i mange klassiske spillhistorier og verdener vil virke underlig.

Mye oppgulp her. Eder og galle. Ekle mannsgriser!

Dette er et godt poeng i forhold til feminisme tråden på hvorfor det blir feil å lese mye og implisere utfra veldig snever statistikk.

Det viser jo hvor viktig agendaen er for noen når de presterer å feilrapportere kriminalitet gjort mot dem selv. Agendaen er viktigere enn sannheten. Bra hun ikke er journalist

Du kan ikke sammenligne 1970 tallet med i dag. Da var det klare normer for hva kvinner kunne gjøre og ikke gjøre, dagens generasjoner vokser opp med større frihet enn noen gang samt oppmuntringer fra flere hold om at menn bør bli sykepleiere og lærere og kvinner ingeniører og ledere. Den gang var det motsatt.

Jeg synes fortsatt dere diskuterer en virkelighet utfra veldig snevre statistikker. Og impliserer deretter. Verden er mye mer fargerik enn at det bare er to ulike kjønn. Kjønn er den enkleste form for oppdeling. Så hvis du skal bygge din teori om hvordan arbeidsmarkedet diskriminerer eller ikke diskriminerer kun vet å se på den type data så får du svar deretter altså.

Like muligheter for alle? Ja. Like rettigheter for alle? Ja. Slik jeg ser det svarer feminisme ofte et likhetsprinsipp som går utover disse spørsmålene og dermed beveger seg bort fra det logiske/rasjonelle. Det fordi feminismen skal bekjempe diskriminering og det som kan føre til diskrimingering. Agendaen blir ofte at kvinner og menn er så like at den eneste forskjellen er den vi kan se med våre egne øyne (fysikken). Ulik representasjon i godt betalte yrker er per definisjon diskriminering på et eller flere plan. Oppfatninger av ulikheter mellom grupper er det som splitter oss som mennesker, fører til rasisme, hat, diskriminering osv. Og det er det verste som er. Og det blir ok og lyve eller villede og generelt strekke seg langt for å hindre at folk tenker at det er forskjeller på folk.

Det kan hende mange av de mer intellektuelle feministene bare tillegger folk mindre disiplin, mer egoisme og motvilje psykologisk til at vi tåler den harde sannheten. Det viktigste er ikke hva som er sant, men hva menneskene i det hele gjør med det de tror er sant. Og det er et greit nok perspektiv, men jeg har større tiltro til menneskene enn det og tror at om vi ville fått servert den perfekte sannhet ville vi klart å håndtere det.

* Dersom det er enighet om at mennesker IKKE kan gjøre sannsynlighetsberegninger eller kvalifiserte gjetninger angående eksistensen av et mulig uendelig supervesen så lenge vi bare kan basere oss på begrenset informasjon og forestillingsevne : vil ikke en 100% nøytral språklig kategori egne seg mye bedre enn en kategori som i utgangspunktet favoriserer "Nei"?

Nei. Fordi jeg tror at vi kan gjøre kvalifiserte gjetninger, men at hvor fornuftige de er varierer avhengig av hva slags gudskonsept man har i tankene. Gitt et gudskonsept så vil det ofte ha implikasjoner for hva slags verden vi vil forvente å befinne oss i, blant annet. Man har også det at vi har gode forklaringer på hvorfor noen vil tro på en gud, som forklarer hvorfor vi har så mange tilfeller av gusdtro.

Her siterer du Mindmooover og ikke deg selv, fikk ikke helt til sitatet.

Det er vel her jeg er grunnleggende uenig eller ikke har riktig forståelse for hvordan du skal kunne gjøre disse kvalifiserte gjetningene som leder deg til å forstå at det er liten sannsynlighet for Guds eksistens. Synes det du skrev i #8 ikke er så presist svar på spørsmålet egentlig, eller kanskje jeg bare ikke forstod det ordentlig. Kan du forsøke å være litt mer konkret for hvorfor Gud sannsynligvis ikke eksisterer? Gud blir vel definert som "maximally great being".

Jeg vet ikke om universet er uendelig.

Nei, ikke sant. Og er ikke den mangel på viten det samme som i et gudsspørsmål?

Vil du si det er rimelig å kunne avvise en påstand (om en definert gud eller nisse) i mangel av bevis for å underbygge nevnte påstand?

Nei. Ikke i dette spørsmålet. Du kan bruke den logikken i om det finnes nisser på jorda, fordi du vet en del om jorda, naturen, fysikken osv. Du vet ikke noe om miljøet for eksistens "der ute". Du har ingen knagger å henge noe kunnskap på eller referanser å forhold deg til. Kort, sagt, du vet ikke hva du snakker om. Du kan ikke si at "gud fins sannsynligvis ikke", fordi du kan ikke vite noe om det. Skal du neglisjere en påstand om noe må du vite "rammeverket" for den påstanden, og det gjør du ikke i spørsmålet om Gud.

Såklart fins nisser der ute, universet er jo uendelig er det ikke?

Du tillegger meg tro, hvorfor? Tror du at jeg tror på Gud?

Jeg er en nissist. Jeg setter ut grøt på låven/uthuset hver kveld, spesielt rundt juletider. Nissen tar seg av gården når jeg ikke er tilstede. Jeg har ingen beviser å fremme for å underbygge dette, men det er min personlige overbevisning basert på tro. Jeg sier ikke at det er noe jeg vet absolutt. Jeg ønsker å påvirke andre til å også bli med i nissist-gruppen, for det er til deres eget beste at gården og huset blir tatt vare på. Det kan jo få riktig gale konsekvenser dersom jeg har rett og man ikke er nissist.

 

Jeg synes det blir absurd for en anissist som sier han ikke tror på min nissisme (noe jeg tolker til at han sier at nissisme er hundre prosent falskt i alle tilfeller og filosofiske fortolkninger uavhengig av mitt konkrete livssyn) å ha den posisjonen. Dette er holdningen til en lukket person som sier at han med sin anissisme ikke aksepterer min nissime, noe som jeg vil si at vedkommende tar et bevisst valg der han sier at han har hundre prosent viten om at jeg tar feil. Jeg er i en åpen posisjon siden mitt livssyn baserer seg på tro, selv om store deler av min virkelighetsforståelse og derav handlinger dreier seg rundt nissime. Jeg sier jeg tror, og jeg sier at anissisten sier at han vet. Det er jo klart hvem som er i den åpne posisjonen her.

Ok, tolker det som et svar til det jeg skrev i #75.. Skjønner ikke helt hvorfor den analogien skal være et relevant svar. Vi snakker om Gud, ikke om nisser, ulver, psykologi, natur eller noe vi finner på denne jorden og som vi vet noe om. Du har ingen anelse om hva som befinner seg "der ute", du kan ikke tillegge hva som fins der noen grad av sannsynlighet. I så fall, hvordan? Hva er begrunnelsen? Bare innrøm at du ikke har en anelse og at agnositisme er mer rasjonelt enn ateisme.

Hvor opptatt er dere av reviews og evt. metacritic når dere kjøper spill? Jeg merker at jeg har blitt veldig opptatt av det. Metacritic, hvis det er, skal helst være over 80 og reviews helst over 90%. Det skal veldig mye til før jeg kjøper spill med dårlige tilbakemeldinger.

 

 

 

Påstander uten bevis kan også forkastes uten bevis.

Når jeg skriver bevis så mener jeg "evidence", ikke "proof". Riktig ord på norsk blir nok noe lignende ledetråd. Har man nok ledetråder kan bli til et bevis, men er man helt uten ledetråder så har man heller ikke noe å gå etter, og påstanden bør dermed plasseres på sin default position. Ikke-trolig frem til vi har noe å gå etter. 

 

 

Skal du si noe som helst om sannsynligheten til Guds eksistens må bygge opp et logisk argument. Noe ala: Gud fins sannsynligvis ikke fordi da ville visst om det fordi fordi.. Gud eksisterer sannsynligvis ikke fordi universet sannsynligvis er sånn og sånn.. osv. Du sier at "fordi vi ikke vet, fins det troligvis ikke". Da må du forklare hvorfor det er et godt argument i seg selv. Hvorfor skulle vi visst noe? Og hvorfor er fravær av kunnskap og observasjon et argument mot Guds eksistens?

 

 

Nei.

 

Den som fremmer argumentet om guds eksistens er den som må bygge opp et logisk argument for på standen sin. Inntil dette er gjort så kan påstanden forkastes via sin egen urimelighet.

Du har flyttet bevisbyrden ved å påstå at det å forkaste en påstand som vi ikke har noen som helst informasjon om er en egen påstand, en påstand som er like feil som påstanden man besvarer - grunnet mangelen på informasjon man besitter.

 

Det er ingen som fremmet argumenter for guds eksistens. Det var TS som først sa at "Gud fins sannsynligvis ikke" og noen som var enige i det. Det eneste som ble sagt var at vi ikke vet noe om hans eksistens og som Mindmoover så godt poengterte:

"Helhetsinntrykket er : Sannsynlighetsberegninger har bare relevans innenfor lokale områder med relativt kjente typer fenomener vi kan forholde oss til basert på erfaring."

Hva med totalt ukjente størrelser av en potensielt uendelig kompleksitet og størrelsesorden? Her kan jeg ikke se at sannsynlighetsberegninger skulle være mulig.

Så da synes jeg dere bør forklare hvorfor dere mener at "Gud fins sannsynligvis ikke". Og ikke be oss forklare hvorfor vi holder alle muligheter åpne i mangel av argumenter som taler for guds ikke-eksistens.

 

Påstander uten bevis kan også forkastes uten bevis.

Når jeg skriver bevis så mener jeg "evidence", ikke "proof". Riktig ord på norsk blir nok noe lignende ledetråd. Har man nok ledetråder kan bli til et bevis, men er man helt uten ledetråder så har man heller ikke noe å gå etter, og påstanden bør dermed plasseres på sin default position. Ikke-trolig frem til vi har noe å gå etter. 

 

Hvorfor? Vi er ikke i en rettssak. Hvis du ikke vet noe om noe hvordan kan du si noe som helst om det? Å si at det er ikke-trolig at Gus eksisterer impliserer at du vet noe om Gud eller hans miljø. Så, hva er du det vet som gjør at du finner det ikke-trolig at han eksisterer?

Du må forstå at det ikke er det samme som å si at du finner det ikke-trolig at det lever et stort sjøuhyre på mange tusen meteres dyp som vi bare "ikke har sett" enda. Vi vet en del om havet, fiskene og skapningene som fins og hvilke begrensninger og muligheter fysikken og naturen gir for livet på jorda. Vi vet ikke sikkert at det uhyret ikke fins, men vi gir det liten sjangse (så vidt jeg vet) fordi fordi, ikke sant. 

Skal du si noe som helst om sannsynligheten til Guds eksistens må bygge opp et logisk argument. Noe ala: Gud fins sannsynligvis ikke fordi da ville visst om det fordi fordi.. Gud eksisterer sannsynligvis ikke fordi universet sannsynligvis er sånn og sånn.. osv. Du sier at "fordi vi ikke vet, fins det troligvis ikke". Da må du forklare hvorfor det er et godt argument i seg selv. Hvorfor skulle vi visst noe? Og hvorfor er fravær av kunnskap og observasjon et argument mot Guds eksistens?

Skyrim passer bra på norsk da det er så viking-preget. Vi trenger norsk voice-over også!

Kjernespørsmålet er derfor : Hva har ateisme å gi av verdi , hvilken funksjon tjener dette begrepet , som ikke allerede er dekket av agnostisisme? Har ateismebegrepet noe meningsfullt å tilføye en agnostiker? 

 

Helt enig i det du skriver, godt poengtert. Jeg kan ikke forstå annet enn at agnositisme må være det mest rasjonelle synspunktet, sånn generelt. Jeg tror ikke ateisme har noe spessielt å tilføye agnositisme, hva tror du?

Slik jeg ser det er likevel ateisme det beste alternativet til religion da det avskjediger religion som pr. definisjon er irrasjonell ideologi og ofte leder til sammenstøt mellom mennesker. Du kan ikke overbevise religiøse mennesker (i den grad du kan det) med agnositisme fordi man da på en måte er åpen til å tro og sannsynligvis vil velge å tro.

Så utfra et samfunnsperspektiv er ateisme bedre.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor så mange virker å ha samme instilling til bevis som de ville hatt i en rettssak f. eks. "Hvis det ikke kan bevises, fins det sannsynligvis ikke, og jeg skal hvertfall ikke tro på det." Drit i det, er du ikke nyskjerrig? "Gud" er definert som noe du ikke har de riktige sansene, referansene eller kunnskapen til å gjenkjenne. I hvilket som helst fall, ville du ikke visst om han fantes.

Kan ikke Storbritannia da bli medlem av European Free Trade Association; forkortet EFTA, og styrke EFTA sin forhandlingsevne? (som vil være bra for Norge ettersom vi er med der).

Mitt standpunkt er at det sannsynligvis ikke eksisterer en gud (så mer aktivt enn "fravær av tro"), selv om jeg syns gudsbegrepet er relativt vagt og dårlig definert. Hvorvidt det best kan beskrives som ateisme eller ikke er jeg mindre opptatt av.

Er ikke det en litt "endelig" måte å se universet på? Hvorfor skal det sannsynligvis ikke finnes en gud? Er det på samme måte det sannsynligvis ikke finnes alt mulig annet du kan tenke deg?

Er det ikke mer rasjonelt å bare si at du ikke har peiling da det handler om noe du ikke ville visst om uansett? Det er "sannsynligvis ikke en gud" baserer du egentlig ikke på noen ting som er relevant for å kunne vurdere guds eksistens.

Det er to ingredienser i en terroraksjon: Hovedingrediensen er en syk person. Den andre ingrediensen kan være tekst, ide, handling, traume. Altså noe som på et vis er overbevisende nok til at det rokker ved personen psykologisk og kognitivt og fungerer som en motivator. En ide og en overbevisning som på et vis gjør massedrap rasjonelt.

I Breiviks tilfelle var det ikke hans religion som var motivatoren for det han gjorde. I Orlando tilfellet var det hans religion som var motivatoren. Det er derfor urelevant å sammenligne med alle mulige andre religioner i den grad de ikke motiverer til terrorisme.

Ja de skal score ulikt hvis de er ulike, uenig?

Alle som har trekk som gjør de mindre egnet vil score dårligere.

Alle som har trekk som slår negativt ut i sosiale sammenhenger og ansettelsesforhold osv vil gjøre det dårligere der.

Du sier hele veien at "kvinner blir diskriminert imot fordi de er kvinner". Altså at hvis en mann og en kvinne stilte til jobbintervju og ALT var likt (nå er jo det umulig), så ville kvinnen fått jobben sjeldnere BARE fordi hun tilhøre gruppen "kvinner". Det er slik du leser dataene. Jeg påpeker bare at det ikke nødvendigvis er tilfellet, dataene er ikke bevis på det. Det kan være tilfelle, og flere ganger er det sikkert det, men de dataene har vi ikke.

Jeg mener ikke at individer ikke diskrimineres imot, jeg mener bare at den diskrimingeringen som dataene viser ikke nødvendigvis er en type utvelgelse som går bare på kjønnet. Som jeg sa så er kvinner mye mer enn kjønnet sitt. 

Nå tror jeg at jeg har gjentatt meg selv i de siste 10 innleggene...