Eirik554

Stoppe å snakke om et statistisk problem?

 

Liberale hvite lærere undervurderer fargede elever sine evner -- og evaluerer konsekvent fargede elever sine muligheter til å klare høyere utdannelse lavere enn hvite sine muligheter, OG TAR FEIL.

 

Rasisme og rasistiske stereotyper er så inngrodd at selv lærere som er overbevist om at de ikke er rasister diskriminerer fargede elever gjennom å undervurdere deres faglige kompetanse og muligheter.

De er vel så ingrodd at vi heller bør gjøre slik alt-right foreslår: etnisk homogene stater.

Jeg anbefaler du hører på resten av intervjuet og ser på videoen som viser hvordan han «snakker om rasisme»

 

http://www.latimes.com/85089623-157.html#

Hvor er resten av intervjuet da? Det der er jo et annet klipp.

Uansett, jeg tror jo ikke at han mener vi skal ignorere rasisme helt heller, men utfra hvilken situasjon Amerika er i, og hvor ofte rasisme trekkes inn som forklaring for det ene og det andre, ja da gir det mening at vi en viss kontekst heller bør "stop talking about it".

Det repeteres blant annet her: https://www.youtube.com/watch?v=msZ0Us6QHbg

Du misforstår Freeman, ser det ut. Han mener vi burde snakke om og kjempe imot rasisme men slutte å kalle hverandre hvite,svarte, gule og se på hverandre mer som individer enn etniske grupper

Hvor i klippet sier han at vi må snakke om og kjempe imot rasisme?

Barn trenger helt klart rollemodeller de kan identifisere med.

Og der gjør også samfunnet en helt elendig jobb for fattige fargede.

Hva mener du de bør gjøre?

Ikke glem at det finnes pro-diversity mekanismer i mange amerikanske institusjoner hvis oppgave er å sørge for at "fargede skal få seg jobb", som f. eks affirmative action på universiteter; anbefalinger eller "press" på ansettelses-prosesser for å øke andelen fargede i ulike sammenhenger osv.

Og det har vært mye fokus på å ta et oppgjør med rasisme mot fargede i lang tid. Personer som ytrer seg negativt til fargede kommer fort i fare for å miste jobben og anseelsen sin av media.

Jeg er forøvrig enig din konklusjon av det er flere ulike faktorer som reproduserer i negative spiraler. At det nødvendigvis er mulig og få bukt med alle de, eller at fargede noen gang vil komme på nivå med hvite er jeg mer kritisk til. Og jeg synes også at dette "problemet"  har fått nok oppmerksomhet allerede. Det finnes viktigere ting å fokusere på enn raser og deres representasjon i samfunnet. Min følelse er at vi allerede har passert det punktet der en kan si "jo mer vi snakker om dette nå, jo verre blir det". Enig med Morgan Freeman der.

Slik jeg ser det, nei. Det er ganske sedvanlig taktikk blant religiøse det å snakke om at dersom man ikke har et religiøst anker så forsvinner alt av mening og betydning. Men det er bare vås. Vi legger mening og betydning inn i ting selv, og det har vi alltid gjort, religiøse også. Det samme argumentet brukes om moral. "Du kan ikke ha sann moral dersom du ikke har et religiøst ankerpunkt". Men det er også vås. Å henvise til en gud for moralske holdepunkter blir den ultimate formen for subjektiv moral.

Det virker for meg som om du er svært påpasselig med å ikke være ettergivende overfor et argumentet bare fordi det kan tolkes for og være i favør av religion. Var det virkelig ikke noe i det han sa?

"Vi legger mening og betydning inn i ting selv" - vel, ok. Men det gjøres IKKE frivillig (forutenom på et veldig grunt nivå kanskje). Du har ikke fullstendig kjennskap til din egen hjerneaktivitet og psykologi. Du er "kastet" inn i en verden med begrenset bevissthet om deg selv så vel som med verden rundt deg. Og du er en etterkommer av flere tusen år med evolusjon, og seleksjon. Det meste som skjer i tankene dine er et produkt av implusene du får inn utenfra (kulturen, samfunnet) som tolkes utfra din medfødte (og delvis oppbygde) personlighet, intelligens osv. -  det er en funksjonell struktur som allerede FINNES. Hva selve essensen av et menneske er, er det ingen som vet. Derfor er det ingen som i siste instans skulle kunne redegjøre for hva de egentlig tror på.

Det skulle hovedsaklig bygges på filosofien til de store 1800-talls tenkerene Marx og Engels. Alle mennesker skulle få det de trengte, men samtidig yte det de kunne for samfunnets fellesskap. Rettferdig fordeling er stikkord, det samme er likeverd og likestilling. Ingen skulle hatt lov til å tjene tre ganger så mye som en annen person! Alle forsøk på undertrykking og utnyttelse av andre ville blitt slått hardt ned på!

Har en gammel Samsung Galaxy Note 4 som de siste 4-5 månedene har hatt en svakhet som gjør at den restarter og går inn i en "reboot-loop" hvor den aldri når lenger enn Samsung logoen før den restarter igjen - når jeg forsøker å åpne enkelte apper.. Dette problemet har blitt betydelig verre den siste tiden. De siste dagene har den restarta ved åpning av så og si ALLE apper, inkuldert kalkulator osv. Og nå har den kommet til et punkt hvor den restarter bare jeg tar ut laderen! (den fungerer fint så lenge laderen står i).

Har prøvd å søke litt og fant ut at dette sannsynligvis er pga. batteriet, og at det vil kunne fikses ved å kjøpe nytt.

https://www.24hshop.no/mobiltilbehor/samsung-tilbehor/samsung-batterier/batteri-note-4-3220mah?gclid=EAIaIQobChMIhsCXmZfi2gIVyJAYCh2nKQqIEAQYASABEgLlxfD_BwE

Så jeg vurderer nå å kjøpe det her. Bare tenkte å poste i tilfelle noen har vært borti noe lignende eller er mer kyndige og hva dere evt. tenker er best å gjøre.

 

Sverige er helt i verdenstoppen på det aller meste som betyr noe i et samfunn. Rett og slett et av de beste stedene man kan bo på i hele verden.

 

Jeg vil påstå at kultur, demokrati og ytringsfrihet er noe av det som betyr aller mest i et samfunn. Det å si at Sverige er et av de beste landene å bo i er egentlig ikke relevant så lenge de har den økonomien og historien de har. Det skulle de jo vært uansett.

Bare den artikkelen er jo relativt tung å lese. Hvor mange av de som ser Paul Joseph Watson sine videor tror dere klarer å ordentlig sette seg inn i hva mer sofistikerte artikler handler om? Eller å ordentlig kunne bedømme argumentene deres. Jeg tror grunnen til at akkurat den type videor "dominerer" youtube er fordi budskapet deres er mye enklere å forstå. Det er kort, konsist og intuitivt, imotsetning til mye av det journalistene produserer.

Jeg synes også det er litt rart og sammenligne med twitter. Du kan ikke lage en skikkelig sak på twitter. Mengden med tegn er veldig liten. Det er ikke det samme som en 10 minutter video hvor personen har lest seg opp på forhånd, satt seg inn i stoffet og presenterer det på en kortfattet og konsis måte.

Jeg tror ikke det er noe i veien for at ikke venstresiden skulle kunne gjøre det samme. Har du en god sak eller et poeng kan du lage video, har du ikke noe godt poeng blir det vanskelig.

Nå må dere gi dere. Dere understreker jo bare poenget hennes.

 

De som jobber med statistikk er de som er best egnet til å tolke statistikken. Resten av oss kunne trukket konklusjonen at man er tilbøyelig til å begå folkemord om man har bart, siden både Hitler og Stalin hadde det.

 

SSB lederen er klar over at forskning viser at kriminalitet er et produkt av fattigdom, ikke hudfarge eller religion. Men at når man ser på hvem som er fattige, så vil også innvandrere toppe statistikken for kriminalitet. De "enklere" av oss vil da åpenbart komme til feil konklusjon med statistikk som "bevis".

 

Og det er da vi ville stemt "basert på ignoranse".

De som jobber med statistikk er ikke nødvendigvis de som er best egnet til å tolke den.. De best egnede er de aller klokeste og de som klarer å ha et så rikt perspektiv som mulig. Det er sannsynligvis ikke SSB lederen.

Ja, du har rett i at statistikk kan og vil lede "enkle" mennesker til drastiske konklusjoner. Det er jo argumentet mot å føre statistikk. Jeg mener likevel at det ikke finnes sannheter de aller smarteste av oss (de vi burde kunne sette i system til å styre skuta egentlig) ikke burde ta med i sine vurderinger når de skal utforme politikk og samfunn.

Dette er et stort problem. Skal vi snakke sant eller skal vi snakke vennlig? Når vi bygger et samfunn er det et forhåpentligvis et poeng i å gjøre vurderingene utfra så mye kunnskap som mulig, og så riktig kunnskap som mulig. Problemet vårt et at vi bygger samfunnet foran alle, alle kan se hva som skjer i det offentlige rom (politikken, der samfunnet bygges). Noen sannheter er ubehagelig for noen og kan stigmatisere grupper av mennesker. Like fullt er det viktig kunnskap en vi kan ha nytte av i vår utforming av samfunnet. Skal vi bringe det inn i debatten og lage et samfunn basert på mest mulig fakta, eller skal vi ta den enklere veien og se bort fra de sannhetene som skaper mest "uro" i befolkningen?

Sikkert en del som benytter sjangsen til å være litt flørtete uten at de tar det så langt, men jeg tror de aller fleste norske menn har grunnleggende respekt for kvinner.

Ok, og så?

 

Hva om vi snur litt på flisa, og scenarioet heller er at: Ikke bare dør du, men den du er glad for ikke vite at du døde for henne, og hennes minne av deg slettes i det øyeblikket din sjel forlater jordens overflate. I tillegg får du vite at hun skal finne en ny kjæreste og de vil leve et tilsvarende lykkelig liv slik du levde med henne. Alle hennes minner om deg og hennes tidligere liv med deg slettes momentant idet du godtar ofringen. 

 

Vil det være like lett å godta et slikt scenario, som et generisk "ofre seg selv for en annen" ? Selvsagt ikke. Her vet du at ikke vil bli savnet, ikke engang enset en tanke etter din død. Ditt liv blir helt betydningsløst når du dør.

 

Jeg tror at etterdømme, vite at du har betydd noe for noen, vite at du vil bli savnet osv. gjøre det lettere å ofre seg selv for noen. Så det egoistiske perspektivet vil nesten alltid være det sentrale slik jeg ser det. Jeg tror emosjonalitet egentlig bare handler om hvor mye personer betyr for deg, enten det er i ditt eget hode eller på et mer overfladisk plan.

Nå er vi kanskje litt på siden av tema for tråden.

 

Men er det virkelig negativt dersom den du ofrer deg for klarer å leve et godt liv uten deg? Om det er snakk om kona eller kjæresten din, ville det virkelig vært et problem for deg om hun klarer å finne lykken sammen med noen andre dersom du er død? Er ikke nettopp dette selve poenget med ofringen? Eller ønsker du heller at personen skal leve et ulykkelig og trist liv, savne deg hver eneste dag, og aldri komme seg videre? Jeg innser at dette er en temmelig svart/hvitt illustrasjon av alternativene. Men jeg ville antatt at det første alternativet fremstår som bedre enn det andre, gitt at du faktisk er glad i personen du ofrer deg for. Om du er glad i personen, antar jeg at du vil det beste for denne personen. Jeg antar også at dette er selve grunnlaget for å ofre seg i utgangspunktet.

 

Om du tenker at du ikke ville ofret deg dersom personen levde et lykkelig uvitende liv om din ofring, så tenker jeg også at du uansett ikke ville ofret deg for denne personen. Hva ville motivasjonen for ofringen vært dersom du uansett ikke takler tanken på at personen lever et godt liv uten deg?

 

Nei, det er ikke negativt, men personen uten deg er jo også en annen person en personen med deg.. Jeg er bare usikker på om du kommer til et punkt der du vil stå igjen med en helt uselvisk og uegoistisk følelse for en annen. For alle mennesker vil vi relatere oss til utfra hvordan de fremstår for oss.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg tenker sånn, for bare mindre preferanser i personlighet osv. blant mennesker avgjør graden av empati jeg har for de. Altså mennesker jeg ikke engang kjenner, og som på ingen måte har kjent min innflytelse. Så sånn sett har du jo intuitivt rett.

Så hva tror dere vil skje fremover? Vil taxinæringen gå under og private Uber-sjåfører kjøre oss fremover? Og i så fall hvor lang tid vil det ta? (jeg antar at ingen vet dette sikkert, men spør dere som har satt dere mest inn i det hva dere tror).

Ta en "runner"

Det morsomme med disse hjelmene er slik jeg ser det. At om en kristen mener at dette beviser guds eksistens. Så motbeviser det i så fall at Jehova er den eneste guden som eksisterer (og gjør ham jo da til en løgner). Buddhister opplevde nemlig nærværet til Buddha, og muslimer likeledes Allah. Krishna og indiske guder med elefanthoder og slikt osv er visst også påtruffet. Og altså små grønne menn for enkelte ateister. Noe som vel bør være spikeren i kista på å skulle benytte dette som bevis for i retning av gud(er)s eksistens.

 

Implisitt: Det som egentlig skjer er at subjektets psyke blir stimulert og det oppstår noen slags "hallusinasjoner" utfra hva som ligger i underbevistheten.

Jeg skjønner ikke, TS og dere som tror på Gud, dere er altfor lite spørrende. Dere vet INGENTING om psykologi, altså dere kjenner dere selv så dårlig at dere ikke kan vite på hvilket grunnlag hallusinasjoner, sensasjoner, tanker osv. oppstår i deres hjerne. Dere har ikke sjangs i havet til å vite om Gud eksisterer eller ikke. Det burde jo vært utrolig slående hvordan mennesker tilkommer å tro på de Gudene som alle rundt de også tror på.. Hva forteller det dere?? Hvis du hadde vært 20 år tysk statsborger i 1940 hadde du vært nazist, og hvis du hadde blitt født og oppvokst i en muslimsk familie hadde du vært muslim. Hva forteller det dere? PSYKOLOGI har ALT å si!

Ville du ofret (altså ofret, ikke bare satset) livet ditt for noen du er glad i? Hvis ja, kan begrunnelsen umulig være utilitaristisk betinget. Du tjener ikke noe på å dø. Din død må nødvendigvis komme andre til gode, og da har vi allerede gått bort ifra Noxhavens forklaring.

 

Hva om vi snur litt på flisa, og scenarioet heller er at: Ikke bare dør du, men den du er glad for ikke vite at du døde for henne, og hennes minne av deg slettes i det øyeblikket din sjel forlater jordens overflate. I tillegg får du vite at hun skal finne en ny kjæreste og de vil leve et tilsvarende lykkelig liv slik du levde med henne. Alle hennes minner om deg og hennes tidligere liv med deg slettes momentant idet du godtar ofringen. 

Vil det være like lett å godta et slikt scenario, som et generisk "ofre seg selv for en annen" ? Selvsagt ikke. Her vet du at ikke vil bli savnet, ikke engang enset en tanke etter din død. Ditt liv blir helt betydningsløst når du dør.

Jeg tror at etterdømme, vite at du har betydd noe for noen, vite at du vil bli savnet osv. gjøre det lettere å ofre seg selv for noen. Så det egoistiske perspektivet vil nesten alltid være det sentrale slik jeg ser det. Jeg tror emosjonalitet egentlig bare handler om hvor mye personer betyr for deg, enten det er i ditt eget hode eller på et mer overfladisk plan.

 

 

 

Atferd motivert av kjærlighet kan ikke forklares med pragmatiske hensyn.

 

Vel da var jo det avklart. >.<

Hvorfor ekskluderer du muligheten for at praktiske forhold kan være en faktor som styrer og kanskje også skaper og er med på å ivareta det emosjonelle forholdet?

 

Jeg skjønte ikke det jeg heller. Hva er kjærlighet uten den pragmatiske delen? Ikke at det ikke er noe, men "kjærlighet" er jo din subjektivitet overfor et annet vesen og vil jo i stor grad avhenge av hva du selv får oppleve av sensasjonen.

 

Enkelthendelser her blir å regne som toppen av isfjellet. Når Milo drar fra universitet til universitet er det betydelig mengde motstand fra studentene som i hovedsak manifisterer seg som protester utenfor dørene.

Blir å regne av deg, ja, men det er en fortolkning fra din side. Vet du noe om protestantene i det hele tatt var studenter, forresten?

 

Nei, jeg vet ingenting. Det eneste jeg antar er at du ikke vet så altfor mye heller. Det jeg har sett virker å peke imot at SJW-kultur er noe som eksisterer og er problematisk. Derfor skjønte jeg ikke hvordan du kunne avfeie den så bastant. Men siden ingen av oss har statistikk å vise til, hva med å heller bare drite i å diskutere? Jeg kommer hvertfall ikke til å følge den digresjonen der!

Jeg har ikke bodd under en stein. Jeg har fått med meg at mange jamrer over dette, men jeg har ikke sett noen særlig gode tegn på at dette er en "kultur". Stort sett er det snakk om en helt vanvittig opphausing av obskure enkelthendelser, fordi det passer inn i ett eller annet absurd pseudokonspiratorisk politisk narrativ om "SJWs" og "politisk korrekthet".

Enkelthendelser her blir å regne som toppen av isfjellet. Når Milo drar fra universitet til universitet er det betydelig mengde motstand fra studentene som i hovedsak manifisterer seg som protester utenfor dørene.

Hvorfor? Vi ser jo ikke på oss selv hele dagen, vi ser på de rundt oss. Bra at de ser bra ut vel

Ikke for å være frekk, men er interessert i hvorfor du spør

 

 

Bør vi ha religion? Kanskje! Religion fungerer i en grad på menneskers psyke og kan ha makt nok til å få alle medlemmer til å bli bedre mennesker. Mer produktive, mer empatiske, mer filosifiske osv. Religion kan være et viktig instrument for å akselerere mennesker hvis psyke er det man "kjører" på. 

 

Det eneste vi trenger er den riktige religionen.. DVS. En NY religion!

Denne virker relevant her...

 

 

Og bare siden jeg har vært uenig med alle andre jeg har svart her...

 

Du sier at religion kan gjøre folk bedre, på mange måter. Men er det det sannsynlige utfallet? Ta for eksempel epistemologiske standarder og kristendommen. De kristne som prøver å argumentere for troverdigheten til påstanden om at Jesus sto opp fra de døde benytter seg for eksempel av grusomme epistemologiske standarder. Mer generelt, så legitimerer i praksis religion det å mene noe uten å ha fornuftig grunnlag for det. I disse dager, med flust av klimabenektere og andre konspirasjonsteoretikere, er det virkelig ikke noe vi trenger mer av.

 

Hvis du lager en god nok religion, en religion hvor målet er å gjøre folk bedre, så kan vel det funke?

Hvor mange kristne er det som skal argumentere fo den type påstand over de som vil utøve nestekjærlighet? Ja, du kan si at kristendommen legitimerer bruk av dårlig epistimologi på et plan, men det viktigstee er jo hva flertallet av kristne tar fra sin religion. Uansett så må vel isåfall målet være å lage en religion hvor det du nevner IKKE blir tilfellet.

Makten til religion ligger i det at folk får følelsen av være en del av noe større, og vil handle i trå med religionen sin. Kanskje ikke "religion" er det rette ordet uansett, kanskje ideologi er mer passende.

Bør vi ha religion? Kanskje! Religion fungerer i en grad på menneskers psyke og kan ha makt nok til å få alle medlemmer til å bli bedre mennesker. Mer produktive, mer empatiske, mer filosifiske osv. Religion kan være et viktig instrument for å akselerere mennesker hvis psyke er det man "kjører" på. 

Det eneste vi trenger er den riktige religionen.. DVS. En NY religion!