internaut

Enig med Lawliet, bare til å kjøre på. Jeg håper (og tror) at det kommer inn nok bidrag til å forsvare at alle får inn femti hver. Men om ikke det kommer inn nok bidrag er det jo bare å bruke de 20-25 som er rangert høyest fra hver.

Jeg vokste opp på gård, men tok ikke agronomiutdanning mye på grunn av at jeg ikke så fremtiden i det, og det å drive selv som bonde ble jeg frarådet med tanke på hvor mye og hvor hardt arbeidet er (er nok fortsatt det tyngste og farligste yrket). Stadige nedlegginger av gårder og avløserstillinger i distriktet har ikke gjort det lettere for bønder eller andre innen agronomi.

 

Men jeg tror dette vil snu ettersom levestandarden går opp over hele verden, og jeg tror at jordbruk vil få en oppsving i Norge når det blir større matmangel i Vesten. Samtidig må jordbruksfagene fornyes, man må tenke ut nye løsninger for effektivisering (f.eks vertical farming). Samtidig må ikke gamle kunster glemmes, og vi kan nok ha godt av litt mer tradisjonell gårdsdrift inn i biologi/naturfag på grunnskolenivå for å øke den allmenne forståelsen.

 

Personlig tror jeg at vi bør ha mer gårdsdrift her til lands, og det bør lønne seg mer enn det gjør nå, da vi har en fantastisk mangfoldig natur og enorme muligheter til å brødfø oss selv. Å få på plass det gamle kulturlandskapet igjen vil jo helt sikkert også hjelpe på turismen og har i seg selv en stor estetisk verdi. Og siden vi klarer å selge florlaks til utlandet klarer vi nok også å selge prima gårdsmat - dette avhenger selvsagt litt på bøndene selv og dems ambisjoner og økonomiske sans. Litt mer realfag i agronomiutdanningen hadde derfor ikke skadet. Mer statlig støtte er uansett nødvendig for å få de kreative hjulene i gang, slik det er nå har bønder knapt tid til å sove om natten for at det hele skal gå rundt.

 

Med økt landbruk vil det nok bli flere stillinger for de som utdanner seg innenfor agronomi. I mellomtiden vil nok de fleste som studerer agronomi slite med å få drømmejobbene, desverre. Det finnes selvsagt hederlige unntak.

Stemmer for topp 250 og femti filmer hver. Å lage en liste med bare tjue filmer blir for brutalt. Å lage sjangerlister er meget vanskelig.

 

Hvordan vurderer man kortfilmer og miniserier (ala Dekalog, Berlin Alexanderplatz)? Er disse lov å ta med?

Noen koselige dokumentarer:

 

Dear Zachary (2008)

- Hyggelig film om nestekjærlighet!

 

The Cove (2009)

- søte delfiner!

 

Earthlings (2005)

- Enda flere søte dyr! For hele familien!

 

Night and Fog (1955)

- Gammel fin kortfilm om noe folk på en camp, morsom!

 

Titicut Follies (1967)

- Sjarmerende folk!

Er mye bra sci-fi fra Polen. Fra østblokklandene generelt egentlig.

Gidder du å komme med noen anbefalinger? Har egentlig altfor mye på må-se listen min, men er alltid på utkikk etter god sci-fi.

 

The Thing (Carpenter) ble filmet stort sett på en parkeringsplass, men det er ikke noe problem å godta at den foregår i Antarktis. Eller Arktis, blander alltid de to der. Hvor vanskelig kan det være å lage en film her i Norge som foregår på samme sted, eller en annen planet? Vi kan jo ha en film ute i en skog eller på en myr og si det foregår i en post-apokalyptisk verden, og så videre. Tenk kreativt, Norge!

Helt enig, det burde kunne gå an. Vi er generellt for lite flinke til å bruke den flotte naturen rundt oss i norsk film, føler jeg. Allemannsretten burde i grunn gjøre det lettere for oss å bruke naturen rundt oss i film her enn i mange andre land, skulle man tro.

Dubstep - ingen som hører på dette er eldre enn 25

 

Gabber/speedcore/noisecore etc - de som hører på dette er enten på PCP eller har alvorlig hjerneskade, kanskje begge deler

 

Danseband - folk flest har nok er viss ironisk distanse til dette, men de som faktisk liker det har nok hørt lite på annen musikk. Hvem kan klandre dem, ute på de ytterste bygdene fikk man gjerne bare inn NRK1 + NRK2 (danseband jukebox) og P1 samt lokalradio under oppveksten. Ofte folk som mener at Iron Maiden og Metallica blir "for bråkete".

Bare gull så langt. Keep it up.

Miniseriene Blindpassasjer (1978) og Ta den ring (1982) er eksempler på norsk sci-fi. Disse er nå blitt kult-klassikere. Men ja, det er alltid litt risiko med å satse på sci-fi, man vet ikke om det treffer nok publikum. Jeg ser på dette som et enda større problem nå som det er såpass mange TV-kanaler og filmer på kino fra alle verdens hjørner å velge i. Stadig konkurranse med de større produksjonslandene gjør at få velger å satse.

 

Men jeg tror ikke dette er et særlig sjeldent fenomen internasjonalt. Den eneste sci-fi-filmen fra et produksjonsland på samme størrelse som Norge jeg kommer på i farta er polske Seksmisja (1984), som kan anbefales.

Dotten sa vel "mindre erfaring med eldre film". Det er vel ikke mange under 18-19 år som ser tysk stumfilm for å hygge seg, for å sette det på spissen.

Har ikke hørt hele enda, men dette var deilig.

Litt kino, litt jobbing med imdb-lista.

 

Filmer sett i Oktober

 

1. The Thin Blue Line (1988) 9/10

 

2. Alps (2011) 9/10

 

3. Rififi (1955) 9/10

 

4. Drive (2011) 8/10

 

5. Dog Day Afternoon (1975) 8/10

 

6. Jodaeiye Nader az Simin (A Seperation) (2011) 8/10

 

7. The Great Dictator (1940) 7/10

 

8. Shaolin Soccer (2001) 7/10

 

9. The Wrong Man (1956) 7/10

 

10. Nosferatu, eine Symphonie des Grauens (1922) 7/10

 

11. Shaun of the Dead (2004) 7/10

12. The Hustler (1961) 7/10

13. A Streetcar Named Desire (1951) 7/10

14. Ed Wood (1994) 6/10

15. The Hurt Locker (2008) 6/10

16. Nights of Cabiria (1957) 5/10

17. Who's Afraid of Virginia Woolf? (1966) 3/10

Det høres kanskje banalt ut, men jeg føler jeg bør nevne at engelsk er et nyttig fag på VGS. Å kunne snakke, lese og skrive engelsk godt gjør livet som student på høgskole/universitet enklere når man kommer så langt. Pensum er ofte på engelsk, artikler og tidsskrifter er også ofte utelukkende på engelsk og i mange tilfeller er også forelesningene på engelsk. Mange ord og uttrykk brukt i litteraturen finnes det ikke norske synonymer for. Dessuten har universiteter ofte utenlandske studenter, og da er det jo greitt om man kan snakke med dem.

Tips for vgs: Ta minst R1 matematikk, full fordypning i kjemi og biologi, muligens også geofag hvis du er interessert i paleontologi.

Helt enig med dette, har man dette i bånn før man begynner på bachelorgraden er mye allerede på plass. Matematikk virker kanskje litt unødvendig nå, men det vil lønne seg i lengden. Altfor mange biologistudenter er redd formler (som det er en del av), og skal man gå hele veien til å bli zoolog blir statistikk viktig, og da hjelper det godt med litt ferdigheter i matte.

 

Kombinering av rovdyr + zoologi + paleontologi går som hånd i hanske, men jeg er enig med Elgstuing i at man må studere lenge for å bli "zoolog" (doktorgrad minimum). Men jeg er sikker på at det finnes muligheter til å studere noe som er relevant for dine interesser på masternivå, og som allerede nevnt finnes det mange interessanne relevante fag å ta på bachelor. I Norge har det vært en rekke studier på hvilke rovdyr som har befunnet seg rundt der mennesker bosatte seg i tidligere tider, der man da blant annet har sett på benfunn. Riktignok går dette mer på de tradisjonelle rovdyra, men jeg er sikker på det finnes muligheter å studere mer eksotiske, særlig om man reiser utenlands.

 

Angående Bergen som studiested så er det mest fisk det går i der, i de siste åra har masterkullene bestått av cirka 90% som studerer fisk, meg inkludert. Satsingen er stor særlig på oppdrettsarter. Blant de gjenværende 10% er det meste botanikk. Jeg ville derfor sett på andre studiesteder om levende ting på landjorda er av interesse, selv om det faktisk finnes en del muligheter for zoologisk interesserte på det naturhistoriske museet i Bergen. Det går en rekke zoologer rundt i gangene her også.

Barneskole: En del VG-liste musikk tenker jeg. Gikk på musikkskole og fikk inn litt Beatles og Clapton samt svenske visesangere (Evert Taube, Cornelius Vreeswijk) gjennom det.

 

Ungdomsskole: Sluttet med synginga og begynte med rocken. Mye FM-rock. Metallicas Master of Puppets ble den mest hørte skiva. Tung, tung tid.

 

VGS: Ikke en tung tid, men tyngre musikk. Doom, sludge, post-metal, stoner-rock, svartmetall, hardcore punk, you name it. Også en del mykere saker som post-rock, alternativ rock/metal (type Tool). Beatles tatt inn i varmen igjen.

 

Universitet: Mer variert og mer villig til å grave etter gull fra tidligere tiår. Følger mer med på hva som blir gitt ut. Klassisk musikk inn for fullt. Ambient og psykedelisk rock kommer også inn. Fortsatt en god del diverse rock/metal sjangere, og mer post-rock.

The Wild Bunch?

Likte godt Drive selv, fryktelig godt lyddesign og soundtrack som er en relativt sjelden vare føler jeg. Den underspilte romansen fungerer også meget bra etter min mening, og Ryan Gosling gjør en bra rolle som en "mann uten navn" (scenen ved middagsbordet var særdeles vakker). Kunne gjerne sett mer av den filmen som åpningscenen ga seg ut for å være, men det plager meg ikke at Refn gikk over til en helt annen film med en annen stemning etter nevnte scene. Jeg synes også at Refn gjør en del modige valg underveis, noe jeg ofte setter pris på.

 

Når det er sagt er det en rekke små logiske brister i filmen, som blant annet

 

 

 

8/10 og får lyst å sjekke ut Pusher-trilogien.

Jeg har nok ikke den brede kunnskapen om sørkoreansk film du er ute etter, men kan anbefale Castaway on the Moon (2009). Meget fin film, selv om det er langt fra å være arthouse.

Hva heter den mythbusters episoden som det driver å kjører rundt med komlokk som hjul, tror de også prøver med bare felg også?

 

- På forhånd tusen takk.

Episode 168: Fixing a Flat

Tusen takk, har lett veldig lenge nå. Elsker denne tråden Hvilken sesong og hvilken episode?

Sesong 9 Episode 9

Kjøttfull gitar/bass, elsker det. Kvinnevokalen er jo ganske bra også. 9/10

 

Hva heter den mythbusters episoden som det driver å kjører rundt med komlokk som hjul, tror de også prøver med bare felg også?

 

- På forhånd tusen takk.

Episode 168: Fixing a Flat

Yess Devil Doll er fantastisk! Setter selv Sacrilegium høyest, men alt er jo knall.

Vet du om noen sånne låter hvor man umiddelbart tenker hippie? som er forholdsvis trippy og rolig i tempoet?

 

Hehe

Hmm... kanskje dette?

 

 

Nydelig sang du postet der forresten.

Chillout med klassiske elementer? Biospheres Shenzhou er vel kanskje noe i den duren. Basert på verk av Claude Debussy.

 

 

Eller skal vi nærmere Max Richter-land?

De som skriver sangene blir som regel kalt enten komponister eller songwritere. Sistnevnte hører gjerne til et produksjonsselskap. Ordet artist trenger egentlig bare å bety personer som kun fremfører skrevet eller komponert verk (vanlig i popmusikk), og er ingen beskyttet tittel. Men mange artister kan også være songwritere/komponister.

 

Rihanna er et eksempel på en artist som ikke skriver sangene sine selv, hun har blant annet fått hjelp av det norske produksjonsselskapet Stargate som da står for skriving av tekstene og lydbildet. Et helt annet eksempel er Leif Ove Andsnes, som er en pianist som fremfører bla komponerte verker av Edvard Grieg. Her er Leif Ove Andsnes "artisten" og Grieg komponisten. Det skal sies at Grieg også fremførte hans egne verker i hans levetid, så han var altså både en artist og en komponist.

Alps (2011) (BIFF)

 

"Don't you stop, it feels like heaven."

 

Hellas er for tiden i en økonomisk krise, men dette ser ikke ut til å ha preget Yorgos Lanthimos' nye film Alps, som bortsett fra litt for hyppige forandringer av fokus på kamerasiden for min smak er et stødig arbeid. Dette er med andre ord ikke en skuffende "oppfølger" til Dogtooth (2009), selv om den kanskje ikke er like i-ditt-fjes kontroversiell.

 

Som regissøren Lanthimos selv sa, så handler Dogtooth om personer som prøver å flykte fra en fiktiv verden. Alps handler om det motsatte - personer som prøver å komme inn i en. På samme måte som Dogtooth var en studie av menneskesinnet er Alps en interessann opplevelse fordi man ikke blir fôrt med teskje hele tiden, og det mest spennende er det uforklarte. Dette er en bisarr verden der det fleste sosiale konvensjoner blir lekt med og der de fleste karakterene er ko-ko, men Lanthimos har såpass kontroll på filmens progresjon at man ikke blir forlatt i et uforklarlig kaos. Det er en salig blanding av rare situasjoner og blodig alvor - ispedd svart komi med høy grad av pinlighet.

 

Jeg kunne ikke tatt hvem som helst med for å se denne filmen, ettersom den holder seg stort sett rundt den berømte kanten i nitti minutter. Likte man ikke Dogtooth vil man trolig ikke like denne filmen. Jeg synes derimot at Lanthimos fortjener enda en stjerne i boken for Alps. 9/10