internaut

Tenker litt på å overta en familiegård sammen med min bror.

Bakgrunn

- Overtar gård på under 500 dekar og under 25 dekar fulldyrket/overflatedyrket jord

- Gården har ikke vært drevet de siste 10 år

- Jeg overtar fra min far og vil prøve å sameie med min bror (50/50)

- Har ingen andre søsken

Spørsmål:

1) Hvordan blir boplikten avgjort?

2) Begge leier leilighet i en annen kommune enn der gården befinner seg, hva skjer da? Hva om bare en leier?

Hei, jeg leser noen rapporter om dyreforsøk og leter etter et engelsk ord for smertevoldende, et ord som går igjen og igjen i den norske litteraturen. Noen som kan hjelpe meg? På forhånd takk!

Min favoritt:

http://www.youtube.com/watch?v=qOwBclgJFIg

Mye å ta av, går for disse ti:

1. Seven Samurai (Kurosawa, 1957)

2. Smultronstället (Bergman, 1957)

3. The Enigma of Kaspar Hauser (Herzog, 1974)

4. The Return (Zvygintsev, 2003)

5. Amélie (Jeunet, 2001)

6. The Wages of Fear (Clouzot, 1953)

7. City of God (Meirelles & Lund, 2002)

8. Le trou (Becker, 1960)

9. Rififi (Dassin, 1955)

10. The Exterminating Angel (Buñuel, 1962)

Jeg har sett for lite norsk film til å delta her. Eller det vil si, antallet sette blir kun respektabelt om jeg tar med alle de norske Olsenbanden-filmene.

Noen som har erfaring med http://www.filmarkivet.no sin streamingstjeneste av norsk film? Kan det anbefales som et supplement til NRK sine nett-tv sider? Under sjangeren "Norsk" ser det ut til å være 945 titler tilgjengelig for øyeblikket (medregnet kortfilm og diverse småklipp antar jeg).

Er mye bra sci-fi fra Polen. Fra østblokklandene generelt egentlig.

Gidder du å komme med noen anbefalinger? Har egentlig altfor mye på må-se listen min, men er alltid på utkikk etter god sci-fi.

Her er noen som er verdt å få med seg:

 

Test pilota Pirxa

Es ist nicht leicht ein Gott zu sein

Pereval

Avalon

Takk takk! Avalon er jeg en smule skeptisk til basert på imdb-linken, men man skal da ikke vurdere noe ut fra et cover.

Vil bare kommentere dette kjapt. Ikke nødvendigvis rettet mot Splitter, da parasittisme er et tema som det eksisterer mange misforståelser rundt, hos både religiøse og ikke-religisøe.

@ Oddzen:

Vakker video, men det er ikke alt i verden som er like vakkert. Hvis vi skal tro at det eksisterer en gud som har skapt alt det gode, må vi også tro at h*n har skapt alt det onde. Dette er et bilde av hva David Attenborough snakker om. Hvilken god og allmektig gud ville skape noe slikt som dette? Og dette er bare en av tusenvis av arter som ser ut til å kun eksistere for å skape mest mulig lidelse og død for alle andre skapninger.

Parasitter eksisterer egentlig ikke med mål om å skade eller drepe mest mulig, men for å få mest mulig levedyktige avkom til neste generasjon. Slik som for alle andre arter med andre ord. At det gikk i den retningen for å få mest mulig avkom er jo en artig historie, men det var selvsagt ikke planlagt på forhånd. Det er selvsagt ikke slik at disse dyrene er sadister, ei heller dyr med menneskelig moral. For å sette det i annet perspektiv kan man jo si at mennesker er parasitter på naturen rundt seg, i tillegg til å være predatorer. Fæle dyr. Så dersom parasitter faktisk hadde vært tenkende individer, kan man jo tenke seg at de ikke nødvendigvis ser selv på det som et onde, da det er dette som virker normalt for dem. På samme måte som at barking av trær ikke har blitt sett på som parasittisme eller ondskap for oss før i nyere tid av ekstreme "treehuggers". Dette er en morbid og Greenpeace-aktig tankerekke kanskje, men jeg synes den kan være passende.

Det skal også sies at det er sjeldent at å føre mest mulig skade på det dyret parasitten sitter på/lever i er den beste strategien for å få mest avkom, men det kan skje for eksempel når verten er ny for parasitten eller når det er en høy tetthet av andre verter rundt, da trenger ikke parasitten å "spare på" hjemmet sitt.

En populær teori er at mange parasittarter vil bli mindre virulente (=skadelige) over evolusjonær tid ettersom det ofte kan lønne seg å være nærmest harmløs, at det gir mest avkom. Toxoplasma gondii som sikkert 30% av menneskets befolkning har til en hver tid, er sjeldent skadelig på mennesker (men det eksistere flere meget interessanne teorier om at de kan påvirke atferd hos folk). Likevel har den da altså ekstrem reproduktiv suksess. Det kan tenkes at for eksempel malaria en gang i fremtiden vil bli mindre skadelig, men vår moralkode sier vel at vi ikke kan vente på at det skjer. Malaria bør derfor bekjempes nå, med alle midler tilgjengelig.

Når dette er sagt er det vel svært få selv blant eksperter på området som ønsker å holde parasitter (særlig de som går på mennesker) i live. En del mener nok derimot at det er et "nødvendig onde" siden parasittarter i seg selv opprettholder mangfold i naturen, et annet argument for å holde i live parasittarter er at de er med på å drive selektivt press på sine verter som da øker sin genetiske diversitet. Høres sprøtt ut kanskje, men tanken kan ikke legges helt vekk før man kan forkaste disse teoriene til fordel for andre.

--

Å bruke parasitter i slike argumenter er derfor ikke særlig hardtslående i min bok, selv når det er snakk om som et slags bevis på at det ikke kan eksistere en Gud. Jeg brukte evolusjonsteori til å bygge opp dette siste argumentet her, men man kan egentlig komme frem til det noenlunde det samme uten dette skulle jeg tro.

A Gun is My Passport (1967, Takashi Nomura) - 5/7 fra 1967, bra for deg 1967

Anyways, fin liste.

Bortsett fra de tre første er det ikke mange filmer på min liste som sannsynligvis kommer til å holde seg høyt oppe på en fremtidig liste når jeg har fått sett mer sci-fi, men pytt pytt. Tok ikke med kortfilm siden ingen andre har det.

1. 2001: A Space Odyssey (1968, Kubrick)

2. A Clockwork Orange (1971, Kubrick)

3. Stalker (1979, Tarkovskij)

4. Inception (2010, Nolan)

5. Moon (2009, Jones)

6. WALL-E (2008, Stanton)

7. The War Game (1965, Watkins)

8. The Matrix (1999, Wachowski x2)

9. Donnie Darko (2001, Kelly)

10. Seksmisja (1984, Machulski)

For min del tenker jeg at alt er utrolig poengløst om vi bare levde vårt korte liv for så å bare forsvinne.

Legger ved et sitat av en langt klokere enn meg som beskriver hva jeg føler om dette tema:

"I would love to believe that when I die I will live again, that some thinking, feeling, remembering part of me will continue. But much as I want to believe that, and despite the ancient and worldwide cultural traditions that assert an afterlife, I know of nothing to suggest that it is more than wishful thinking. The world is so exquisite with so much love and moral depth, that there is no reason to deceive ourselves with pretty stories for which there's little good evidence. Far better it seems to me, in our vulnerability, is to look death in the eye and to be grateful every day for the brief but magnificent opportunity that life provides." -Carl Sagan

Du har selvsagt rett til å mene at menneskets relativt korte liv på jorden (i forhold til all uendelighet) virker meningsløs, men jeg velger å se på det motsatt: et uendelig liv ville gjort livet meningsløst.

The VICE Guide to North Korea, en interessant reisedokumentar fra 2008. Del 1 av 3:

http://www.vice.com/the-vice-guide-to-travel/vice-guide-to-north-korea-1-of-3

Teller A Clockwork Orange som sci-fi her? Hva med animasjonsfilm ala Wall-E? Kortfilm ala La Jetee?

Crinderman har postet en god del filmer jeg ikke har sett, men gleder meg til å se.

Filmer sett i Desember

Grei måned selv om antall filmer ikke ble allverden. Så Die Hard for første gang denne månenden - den levde opp til forventningene!

1. Voskhozdeniye (The Ascent) (1977) 9/10

2. The Man Who Wasn't There (2001) 9/10

3. Die Hard (1988) 9/10

4. Sátántangó (1994) 8/10

5. Source Code (2011) 8/10

6. Little Miss Sunshine (2006) 7/10

7. Gates of Heaven (1978) 7/10

8. Winter's Bone (2010) 7/10

9. Das Cabinet des Dr. Caligari. (1920) 6/10

10. Monsters Inc. (2001) 6/10

11. Limitless (2011) 5/10

12. Flawless (2007) 3/10

Forelesningsserie om menneskelig atferdsøkologi av Robert Sapolsky:

Resten av de 25 forelesningene finner man her:

http://www.youtube.com/watch?v=NNnIGh9g6fA&feature=list_related&playnext=1&list=SP848F2368C90DDC3D

For de som har hatt det grunnleggende fra før anbefales del 15 (evt. 16) og utover, som handler blant annet om menneskelig seksuell atferd og aggresjon.

Hadde noen gjennomlyttninger av Let England Shake da den kom ut, men hadde absolutt ikke sansen for spor 2, 3 og 11. Husker jeg var mektig irritert på det malplasserte signalhorn-klippet på The Glorious Land, noe som fikk meg til å tvile på hele albumet.

Må nok gi Let England Shake en ny sjangs. On Battleship Hill er jo ganske fantastisk.

Forøvrig interessant at ingen har M83 på sine lister, jeg har virkelig ikke skjønt hvorfor dette har fått så god kritikk over hele fjøla. Like langdrygt og kjedelig som Coldplay spør du meg.

Har ikke sett allverden fra 30-tallet, men her er min topp 25 fra før 1940 sålangt. Jeg har en greie gående der jeg prøver å se minst én stumfilm per måned, det er nok en grunn til at jeg har sett mer 20-talls film enn 30-talls f.eks.

1. The General (1927)

2. Mr. Smith Goes To Washington (1939)

3. The Man With A Movie Camera (1929)

4. Seven Chances (1925)

5. Metropolis (1927)

6. The Gold Rush (1925)

7. Sisters of the Gion (1936)

8. City Lights (1931)

9. Grand Illusion (1937)

10. M (1931)

11. The Adventures of Robin Hood (1938)

12. The Passion of Joan of Arc (1928)

13. Bride of Frankenstein (1935)

14. Sherlock Jr. (1924)

15. Po zakonu (1926)

16. Nosferatu (1922)

17. The Lodger (1927)

18. All Quiet on the Western Front (1930)

19. The Navigator (1924)

20. Modern Times (1936)

21. Terje Vigen (1917)

22. Battleship Potemkin (1925)

23. The Cabinet of Dr. Caligari (1920)

24. Gone With the Wind (1939)

25. The Lady Vanishes (1938)

Gått mye i stemningsmusikk og postrock for min del. Har egentlig hørt altfor lite på annen type musikk fra i år, særlig div. metalsjangere.

Men, men, tja, tja her er nå min liste uansett:

1. Oneohtrix Point Never - Replica

2. Giraffes? Giraffes! - Pink Magick

3. Fucked Up - David Comes To Life

4. 3epkano - Hans The Reluctant Wolf Juggler

5. Tim Hecker - Ravedeath, 1972

6. And So I Watch You From Afar - Gangs

7. James Blake - James Blake

8. Windmills By The Ocean - II

9. Blanck Mass - Blanck Mass

10. Bon Iver - Bon Iver

Sátántangó (1994)

"...and he told me everything and I'm plodding, plodding, plodding, plodding and plodding along... but there's a huge difference between plodding and plodding."

Jeg sto opp tidlig denne søndagen og tenkte med meg selv at i dag er den perfekte dagen å se den syv og en halv timer lange ungarske filmen Sátántangó, som jeg har hatt liggende i evigheter. Uten kjennskap til Béla Tarrs filmer hoppet jeg i det som er hans mest ambisiøse verk om et postkommunistisk gjørmehelvete langt borte fra resten av verden.

Det første som slår meg er selvsagt at Tarr er meget glad i lange tagninger. Det finnes vel ikke en film som har flere lange tagninger av folk som går. Her ser vi folk komme og gå lengre og kortere avstander, stort sett i sakte tempo og med tunge steg. Men det finnes forskjeller på disse saktegående gangene forteller en høyst irriterende fyllik i den lokale puben. Jeg velger å tro at Tarr satte inn denne karakteren i filmen for å si til filmpublikummet at "Ja, jeg er klar over at det er jævlig mye gåing her, men alle disse gåturene har noe unikt for seg." Noen går med et klart mål eller en klar destinasjon fremfor seg, andre går med et tomt sinn bortover mot noe, som kuer uten gjerder som holder dem på plass. De har friheten til å gå hvor de vil, men mangel på ambisjoner og frykten for det ukjente gjør at de ikke ender opp med klare mål. Da går dagene til endeløs drikking, spionering og loggføring av hva naboer gjør og dansing til dårlig musikk. I hvert fall om man skal tro denne filmen.

Når det ikke går i gåing får man servert et mysterium som handler om penger. Etterhvert som mysteriet utfoldes kan det virkes som om ting skal gå den rette veien da en person (Irimías) som man trodde var død plutselig dukker opp. Han ligner på en Jesus og tar med seg tolv (?)"disipler" på en ferd for å finne en ny sannhet. Men det kan se ut som om Jesusen ikke nødvendigvis har helt gode hensikter, jeg er ikke sikker selv. Tarr lar mye være ubesvart i Sátántangó, uten at dette plager nevneverdig.

Noe som plager meg litt med filmen dog er at en del scener fungerer bedre enn andre. I scener med mye lys der det regner ser regnet veldig klippet inn og uekte ut. I noen scener virker ikke lengden på tagningen å gi noen særlig mening. I noen mikrosekund ser noen rett i kamera. Normalt er ikke ting som dette noe som er med på å ødelegge filmopplevelsen for min del. Men her har vi en film der det ikke skjer allverden konstant, man har mye tid på å analysere, og da settes kritikerhatten på meg i tide og utide. Jeg har ingen filmutdannelse, så når jeg oppdager slike ting kan det tyde på at ikke alt er helt gjennomtenkt. Det beste eksempelet på dette er kanskje den lange tagningen gjennom en kikkert - for det første er det feil med to sirkler som møtes på midten, og for det andre mener jeg at kamera beveges flere grader enn det mannen som ser gjennom kikkerten har muligheten for å se fra vinduet sitt (mer enn 180 grader). Dette er ikke noe som vanligvis irriterer meg, men her bruker man så mye tid på det at jeg føler at det burde blitt gjort annerledes.

Når det er sagt glimter filmen til oftere enn den gjør meg kritisk. Det jeg liker aller best med Sátántangó er hvordan man ser situasjoner fra ulike perspektiv, og det blir en liten gjettelek å se hvor i filmen en tråd blir nøstet opp igjen senere. Det er også innslag av humor, blant annet trekkspilleren som ser muligheten og drikker opp alle restene av vodkashots etter at alle de andre har tatt kvelden. På et generellt plan er det ikke å stikke under en stol at filmen er styggvakker å se på, det minner ekstremt om Tarkovskys Andrei Rublev i sin mystikk. Det er en film som lett setter deg i en transe, jeg vil trekke frem lydsporet og den minimalistiske musikken som spesiellt bra virkemidler. Alt i alt en opplevelse av en film, men ikke en som jeg setter blant mine favoritter, uten at nødvendigvis lengden på filmen har noe med det å gjøre. 8/10

Tanken om at homofili er feil, bunner ironisk nok ut i evolusjonsteorien:D

 

(en homofil vil ikke få mulighet til å formere seg, ergo er genmaterialet flawed)

Ja, for så vidt. En organisme som bare har seg med sitt eget kjønn (gitt at man trenger det andre kjønn for å få avkom) vil jo ikke få avkom. Men man trenger bare en kopulasjon med det andre kjønnet for å spre genene sine videre direkte. Derfor kan homoseksuell atferd eksistere hos dyr. Forklaringer bak dette har vært mange opp gjennom årene; male/female-bonding, etablere dominans, skjev fordeling av kjønn (mange flere hunner enn hanner = hunner går sammen), kun for nytelse, indirekte reproduktiv suksess eller at man rett og slett tar feil.

Wikipedia har selvsagt en liste over dyr med homoseksuell atferd:

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_animals_displaying_homosexual_behavior

Peder A. Tyvand med boken Darwin 200 år - en festbrems kan vel nevnes her.

 

http://darwin2009.origonorge.no/index.php?module=pagemaster&PAGE_user_op=view_page&PAGE_id=11&MMN_position=20:20

Ikke noen intelligent designer bak den hjemmesiden i hvert fall.

Takk for innsiktsfulle og gode svar!

 

Mitt inntrykk er da at det er naturlig seleksjon som er hovedkomponenten, så vil de (i hovedsak) tilfeldige mutasjonene stå for de mer dramatiske legemlige utspringene.

Og der igjen, dersom et vesen med ny mutert legemsdel "versjon 2.0" viser seg å bidra til større levedyktighet, gjør dette at disse egenskapene beviselig har livets rett, og dermed blir videreført.

Dersom dette er riktig observert, er det ikke vanskelig å forstå at dette må ta usannsynlig lang tid; tusener og hundretusener av år.

Det er vel derfor man ikke kan "spotte" nøyaktige punkter i tidsregningen og si at "DER... akkurat der er årstallet der mutasjon X fant sted."

Jepp, der har du essensen i det. Å "spotte" hvor i tidregningen mutasjoner har skjedd blir vanskeligere ved at man har mange ulike måter mutasjon kan skje på, på ulike nivåer (DNA, gen, kromosom). Jeg gikk igjennom bare en av dem. Kanskje den mest dramatiske formen for mutasjon er genomduplisering, altså dobling av hele arvestoffet. Da kan det hende at ting kan skje raskt sammnelignet med punktmutasjoner, siden det oppstår ekstremt mange nye muligheter.

Artig snutt, skal se om jeg får tid til hele videoen.

Jeg regner at du må ha følt deg i samme båt som f.eks. Richard Dawkins og PZ Myers når du må forsvare evolusjonen ovenfor kreasjonister. Er det noe av standardargumentasjonen du har gitt et annet svar/annen vinkling på enn de to forannevnte? (beklager om dette ble et noget smalt spørsmål, ettersom det forutsetter kjennskap til Dawkins og Myers).

Først må jeg si at jeg ikke kjenner PZ Myers fra annet enn hans forsøk på sebrafisk. Jeg sjekket bloggens han nå litt og førsteuttrykket er at han i enda større grad enn Dawkins gjør narr av kreasjonister ved å sette fokus på alt det idiotiske de sier, og så "svare" på dette med rasjonell tenkning. Det er mulig jeg tar feil her. Dette er etter min mening en svært god måte å overbevise de som allerede tviler, men jeg tror ikke dette er den beste måten å komme i gjennom til de som står fast ved sin tro. Når man leser Dawkins-bøker kan det jo kanskje virke for troende som om han tvinger deg til å akseptere en lang rekke med argumenter (særlig i The God Delusion), men sluttresultatet er jo alltid ganske elegant og vanskelig å si noe på. Dessuten er det jo som alltid backet opp av en massiv mengde resultater fra forskning.

Argumentene er nok mye likt. Jeg har kanskje en litt annen vinkling med det at jeg prøver å appelere til nysgjerrigheten på en litt snikende og "snill" måte. Jeg kan for eksempel spørre "Hvorfor produserer dyr ofte flere avkom enn det de kan brødfø?" og se hva de svarer. Slik jeg fostår kristendommen er jo dette problematisk siden det fører til unødvendige lidelser som sult og død. Gud må da være en sadist siden dyr ikke alltid har optimal størrelse på kullene. Det burde jo være en enkel sak å fikse opp i om man styrer alt som skjer i naturen. Vitenskapen har klare teorier på dette spørsmålet, som jeg da prøver å forklare steg for steg. Naturligvis kan kreasjonister bortforklare seg litt på sånne spørsmål, men om det setter i gang en tankeprosess der man begynner å lure så har man kanskje oppnådd noe. Men man må kanskje være såpass direkte som Dawkins for å få kreasjonistene ut av sin komfortsone, på en annen side kan det virke noe sosialt uakseptabelt å slå så hardt i bordet som han hele tiden.

Kreasjonisme/ID-tilhengere er i stor grad er særamerikansk fenomen, og da med vitenskapsmenn i front (Discovery institute etc). Har du truffet på noe slikt i Norge/Skandinavia?

Det dukker opp en gang i mellom noen forskere som slår et slag for kreasjonismen. Det var vel en stor diskusjon om dette for noen år siden i Stavanger. Såvidt jeg vet er dette mer at enkeltpersoner lufter noen meninger mer enn at det er et slags korstog for grupper ala Origo. En tendens jeg har sett er at disse vitenskapsfolkene tror at en gud skapte evolusjonen etter den første cellen, det vil si at de ikke tar det som står i Bibelen om Noah's ark osv. bokstavelig. På en måte mener de da at gud skapte livet og at som skjedde etter dette er et resultat av genetisk driv og naturlig seleksjon. Som forsåvidt er en interesant tanke selv om den har en rekke problemer.

Det eksempelet soulless kommer med er mildt sagt meget spesiellt. Skremmende saker.

Har man definert hvilke betingelser som ligger til grunn for hva en programmeringskomponent eller trigger kan være når en mutasjon (evolusjon?) oppstår?

Oi, dette er et gigantisk og meget viktig og komplisert spørsmål om jeg forstår det rett! Først og fremst er det viktig å presisere at mutasjon er altså forandring i DNA. Gener er sammensatt av DNA. På DNA-tråder sitter det nukelotider (molekyler) som pares opp. Skifter man ut en nukleotid med en annen får man en punktmutasjon. Rekkefølgen av nukletider koder for ulike proteiner, derfor kan man da få helt andre proteiner om man skifter ut ett molekyl med et annet (adenin med guanin for eksempel). Dette kan ha en stor effekt på hele organismen til slutt, eller ingen effekt. Effekten om den er der kan være positiv eller negativ.

Men dette er bare en måte mutasjon kan skje på! Jeg tror ikke jeg skal gå inn på alle men de kan deles opp i storskala (kromosomtranslokasjon og inversjon) og småskala (punktmutasjon, rammeskift, silent mutation). Men det du egentlig spør om er vel hva som trigger mutasjoner med det første. Generellt sett kan det deles opp i tre årsaker:

1. Effekter fra miljøet (stråling, UV-lys, kjemikalier). Misdannede nyfødte barn etter Tsjernobylulykken er et eksempel.

2. Tilfeldige feil som blir gjort av maskineriet når DNA-tråder repliseres eller når kjønnsceller dannes (overføres til avkom).

3. Startet av organismen selv, hypermutasjon. Helst til adaptasjon av immunforsvaret. Viktig: disse mutasjonene kan ikke overføres til avkom.

Punkt 2 er den klassiske årsaken. Det virker jo kanskje rart ut at det er så tilfeldig. Men her må man huske på at mutasjoner står for variasjonen vi starter med. Naturlig seleksjon vi bestemme hvilke mutasjoner som blir selektert for, basert på hva som gir høyest reproduktiv suksess. Mutasjoner kan altså være nøytrale, positive eller negative.

Dette ble nok noe rotete og jeg er ikke sikker på hvor godt jeg traff med svaret...

Jeg har en veldig lekmanns forståelse/teori, og som et eksempel kan det gå ut på at jo mindre i bruk enn kroppsdel er, jo mer vil den forvitre og til slutt forsvinne. Vi kan jo kanskje se for oss lilletåas mørke fremtid...?

For at lilletåa skal forsvinne må det nesten være en aktiv seleksjon mot det - at folk uten lilletær får flere avkom og har dermed større reproduktiv suksess. De fleste vil nok mene at lilletåa er "nøytral", at den ikke gir store fitnessfordeler og har heller ikke store kostnader. Resultatet er da at man har mye variasjon uten at det peker seg i en viss retning (det oppstår (nøytrale) mutasjoner). Rent anatomisk har lilletåa trolig ikke forsvunnet fordi vi er avhengige av benet/bladet bak den for å kunne gå - lilletåa har altså bare "hengt seg på".

Dette var hyggelig lesning! Skal ikke plukke fra innleggene deres, jeg er ganske enig med det meste dere sier. Og ja, jeg står vel fortsatt for det jeg skrev i de små nattetimer. Posten min har vel kanskje i overkant "oppenfra og ned" holdning når jeg leser den igjen, men dette var ikke meningen. Jeg mente ikke med posten å utnevne meg selv til en ekspert på området, men det kan kanskje virke sånn ser jeg i ettertid. Når det er sagt er det bare å fyre på med spørsmål om det er noe innenfor evolusjon og økologi en lurer på. Jeg skal jo egentlig kunne mye om det etter mange år med skole. Men om man vil ha en best mulig og bred gjennomføring er nok bøker best, jeg kan jo glemme viktige ting og si ting som kan misforstås eller rett og slett være feil.

Men veldig hyggelig at noen finner nytte i det jeg skriver. Jeg finner selv blant annet nytte i å lese om astronomi på dette forumet, der mangler jeg en del kunnskap. Fantastisk å høre at noen har gått fra å være religiøse til å bli ikke-religiøse. Jeg aner ikke hvordan det må føles å gå gjennom en slik total forandring siden jeg kan ikke huske at jeg noen gang har trodd på en gud. Men det må jo ha vært helt enormt. Jeg tror foreldrene mine går gjennom det nå sakte men sikkert på sine eldre dager. Merker de gangene jeg er hjemme hos dem at diskusjonene rundt matbordet har endret seg en god del. Før var det slosskamp med ord, nå virker de geniunt interesserte i å faktisk debattere. Sånne ting gjør meg optimistisk for fremtiden.

Begynner tidlig med topp ti album fra i år:

2011

1. Oneohtrix Point Never - Replica

2. Giraffes? Giraffes! - Pink Magick

3. Fucked Up - David Comes To Life

4. 3epkano - Hans The Reluctant Wolf Juggler

5. Tim Hecker - Ravedeath, 1972

6. And So I Watch You From Afar - Gangs

7. James Blake - James Blake

8. Windmills By The Ocean - II

9. Apparat Organ Quartet - Pólýfónía

10. Scraps of Tape - Resident Flux