nirolo

Enig. Det største skillet mellom 172 og de to andre er vel forsettskravet. Derfor stusser jeg på denne vurderingen om å straffe med 172 som begrunnelse.

Om det ligger under 171 eller 173 har jeg ikke satt meg inn i, men 173 er vel for de groveste tilfellene. Ordlyden i 171 dekker i mine øyne hendelsen og det er uklart for meg hva som skal til for at 173 er riktig paragraf da 173 a) ser ut til å være nær identisk med 171?

I følge parkeringsklagenemnda så er hensikten

Sitat

..et ønske om en viss sirkulasjon av parkering. Dette medførte etter nemndas mening at man rent faktisk må frigi plassen etter endt makstid.

Det medfører at man da ikke automatisk har rett til å stå videre på samme plass selv om hjulene har rotert litt.

På den andre siden så er det parkeringsselskapet som må dokumentere at overtredelsen har funnet sted. Om du står på samme plass med hjulene i samme stilling dokumentert ved en ventilstillingskontroll så regnes overtredelsen som dokumentert. Om du derimot står snudd med hjulene rotert på en annen måte så kan neppe parkeringsselskapet dokumentere at du har opptatt plassen i mellomtiden og kan da ikke gi deg gebyr for å ha stått der lengre enn hva som er lovlig.
Parkeringsklagenemda presiserer nemlig at

Sitat

...det er virksomhetens ansvar å sørge for at kjøretøyet holdes under oppsikt under hele tidskontrollen. Det er virksomheten som har bevisbyrden for at kjøretøyet faktisk har stått parkert ut over maks p-tid. Dette kan enkelt dokumenteres av virksomheten ved bruk av foto, ventilstillingskontroll eller lignende.

Det medfører i mine øyne at en bil snudd motsatt vei må antas å ikke ha stått over tiden, selv om den opptar samme plass som den gjorde tidligere - med mindre de har dokumentasjon på at fraværet fra plassen var veldig kort.

Rhabagatz skrev (1 time siden):

Da kan man si at han ikke visste at det ikke var lov å verne om voldsofferets integritet ved å slette ydmykende bilder.

Å ikke vite at noe er straffbart er kun frifinnende om han ikke er uaktsom. At en politimann ikke kjenner til reglene rundt sletting av andres opptak, samt regler om å ødelegge bevis i straffesaker, er i min mening åpenbart uaktsomt, og dermed ikke frifinnende. Dette er rettsregler han må kjenne til. Fravær av kunnskap her er så drøyt at da er han ikke skikket til å tjenestegjøre som politi.

KANE2009 skrev (37 minutter siden):

Jeg så denne her og biter meg merke i at de kaller det grovt uaktsomt. Men er det grovt uaktsomt når det skjer med viten og vilje? Det er jo ikke som om han plutselig bare glemte at dette var bevis, han gikk bevisst inn for å slette bevis. Mulig jeg bare ikke skjønner juss-termer men dette er jo gjort med forsett? Og burde det ikke være skjerpende at det er en i politiet som kan dette bedre og har en viss opplæring i straffelovens bestemmelser (ihvertfall mer enn mannen i gata)?

Det virker åpenbart at det er forsettlig for meg også, men her hadde det vært veldig morsomt om en med faktisk juridisk kompetanse hadde kunnet komme med en vurdering.

Jeg har ingen sympati for politi som utfører grov uprovosert vold i tjenesten. Ikke for politi som prøver å dekke over for slik oppførsel heller. Å sy puter under armene på dem ved å gi dem atlernative stillinger etter at de har brutt all tillit mener jeg er bare tull. De får heller finne seg jobb uten særskilte rettigheter, som vekter eller sikkerhetsvakt.

Et tiltak er å gjøre spesialenheten til en enhet som ikke består i tildligere politi. Man trenger ikke politierfaring for å evaluere politiets opptreden. Om noe er det jus-erfaring som er nødvendig. Da svekker man bindingene mellom den som evaluerer og den som blir evaluert. Det er essensielt.

Et annet tiltak som politiet selv ivrer for, i f.eks narko-debatten, er at straff hjelper. Gi store forelegg hver gang noen i politiet  bryter loven. Om de sletter bevis, skriver usannheter i rapporter, unnlater å melde fra om lovbrudd begått av andre, gjør ulovlige ransakelser, ... Gi dem bøter som svir. Så får vi forhåpentligvis en reduksjon i den typen oppførsel.

Vi ser av polititmannens forklaring at han var redd for at offeret han overfalt skulle ta pistolen hans, han eskalerte derfor voldsbruken ihht egen forklaring. Det er åpenbart at politi som gjør slike ting ikke kan være fast (eller midlertidig) bevæpnet, da det fører til grover voldsbruk når de ikke egentlig har behov for våpenet. Politiet må derfor aldri ha bevæpning ut over særskilte situasjoner som krever det.

HeltUkjent skrev (1 time siden):

Dette stemmer ikke. SSA-B sier følgende "Konsulentens fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at de kan kontrolleres av Kunden. Overtid, utlegg og andre utgifter skal angis og dokumenteres særskilt."

Så overtid føres som normalt ut mot kunde, og det spesifieres og føres løpende. Jeg antar at du tenker på Bilag4 som beskriver at overtid ikke godtgjøres utover avtalte timespris, men SSA-B er jo bare en mal - hvis (konsulent)selskapet ikke har tatt høyde for overtid i avtaleverket mot kunde så er det (i bestefall) en kjempeblunder. 

Hvor har du dette fra?

Hvis du laster ned og åpner SSA-B enkel så sier den ikke det, men nesten:

Sitat

Konsulentens fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at de kan kontrolleres av Kunden. Alle fakturaer for løpende timer skal være vedlagt detaljert spesifikasjon over påløpte timer. Utlegg og andre utgifter skal angis særskilt.

Altså ordet overtid er ikke inkludert, kun utlegg og andre utgifter kan man tilleggsfakturere for.

Matsemann skrev (10 timer siden):

Men la oss si man har noe internt opplegg (rekrutteringsarbeid, faglige greier eller lignende). Man har fakturert 35t hos kunde den uken, og ført 10t internt. "Hvor" skal overtiden komme i fra? Kunden har jo ikke fått overtidsjobbing, så da bør de betale normal timespris. Eller om man har flere kunder med ulik arbeidsbelastning, og plutselig en uke jobber man 25t for en kunde og 25t for en annen. Hvem betaler overtidspris? Begge, ingen? At man er på flere prosjekter er nok ikke sååå vanlig, de fleste her er vel 100% hos en kunde. Men feks aktuelt i overgangsfaser mellom to kunder.

Man er voksen nok til å fortelle kundene at man ikke kan jobbe mer enn så og så mye pga andre kunder/internt arbeid/.... Da unngår man situasjonen.

Forøvrig er det arbeidsgiver som skal betale overtid og evt overtid kan kun pålegges av arbeidsgiver. Denne har oversikt over alle dine prosjekter og internt arbeide. Om denne får fakturert overtid ut på kunde er svært tvilsomt i dine eksempler og må da evt ta kostnaden selv. Men det er da et valg arbeidsgiver tar.

Salvesen. skrev (11 timer siden):

What, har ikke konsuletselskap obertidspriser? Vi har dette i de konsulent tjenestene vi tilbyr men jobber ikke i ett konsulent selskap

Nei, veldig ofte ikke. Veldig mange tar utgangspunkt i SSA-B enkel (både offentlig og privat sektor) og der er det ingen ting om overtid eller tilsvarende.

Nå er det 15 år siden sist jeg ble bedt om overtid, så noe stort problem synes jeg ikke det er. Faktisk flere kunder som nekter en å jobbe mer enn normal arbeidstid pr mnd.

Matsemann skrev (11 timer siden):

En junior tjener 300-400 kr timen. Selv med 40%, arbeidsgiveravgift osv er det fortsatt god margin til timesprisen kunden faktureres. Så selv uten at kunden betaler ekstrautstyr kan det være "gratis" penger for konsulentselskapet at man jobber overtid.

Selv en med 1.2 mill i lønn tjener bare 600 ish i timen. Da er man på ingen måte junior lenger. Selv med drøyt 100% ekstra for overtid, feriepenger, pensjon og aga vil man som regel fakturere mer enn vedkommende koster.

Jarmo skrev (6 timer siden):

https://www.huseierne.no/nyheter/beste-rente-pa-boliglan-desember-2021/

Den gangen var flytende og fastrente ca. lik i banken min. Akkurat nå er fastrenten billigere i banken min. https://www.ssf.no/prislister/no

Ja, nå er fastrenten di billigere. I perioden jeg nevnte hadde jeg lavere flytende rente enn den faste du nevner, men jeg har under 50% belåning.

Uansett så er poenget at fastrente er et sjansespill mot flytende, hvor man i snitt taper. Og at man alltid kan tape uavhengig av inflasjon og skattefradrag hvis den flytende renta er lavere enn den faste.

Jarmo skrev (57 minutter siden):

Tok rentebinding da styringsrenten var ca. 0%. fikk 5 år til 1,99%(nom.) og har over 2 år igjen.

Med skattefradrag og inflasjon kunne man ikke tape penger på fastrente den gangen.

Fra september 2020 til september 2022 så tapte du på fastrenteavtalen? Da hadde du sittet igjen med mer om du hadde hatt flytende rente (med forbehold om at jeg ikke vet noe om din belåningsgrad etc).

pHminmax skrev (31 minutter siden):

Maks fast rente du kan få i Norge har tidsbegrensning på 10 år.

Storebrand har fastrente i 20 år hvis du er helkunde.

pHminmax skrev (31 minutter siden):

Resultatet: Mange blør nå med stadig økende utgifter til boliglån og verre kommer det til å bli.

Men mange har også spart enorme summer de siste 15 årene når rentene stadig har blitt lavere.

Over tid er flytende rente som regel billigst, så hvis formålet er lavest mulig utgifter så er ikke fastrente tingen. Er du derimot i en litt trang økonomisk situasjon hvor du ikke kan håndtere rentehevinger så kan fastrente være et godt sikkerhetsnett.

The Avatar skrev (35 minutter siden):

eg tenkjer at det er innafor at politiet stiller spørsmål og opplyser om regelverket som ein del av sitt førebyggande arbeid

Selvsagt er det innafor, selv om noen kanskje synes det er irrriterende å bli belært av politiet. Men det er jo ikke det som problematiseres i denne tråden; Det er de ulovlige handlingene og de manglende konsekvensene dette har for politiet.

Mr.M skrev (16 timer siden):

det er tvilsomt motiv av politi å henvise til personvern, all den tid de overhodet ikke vet om opptakene vil bli offentliggjort mot den angjeldende person(ers) ønske.

Politiet har uansett ikke myndighet til å slette opptak som er gjort, selv om mobilen er ulåst eller om opptaket er ulovlig. Politiet kan derimot ta saken til retten som kan idømme sletting, men politiet kan ikke selv gjøre noe slikt. Det er straffbart, men ignoreres selvsagt av spesialenheten (som ca alt annet politiet gjør av straffbare handlinger).

Nå har det vært så mye fokus på denne saken at vi kan være heldige å få en reaksjon i form av påtale for slettingen, men at politiet føler seg berettiget til å gå inn på private telefoner og slette etter eget forgodtbefinnende er et tegn på at de ikke bryr seg om hva som er lov eller ikke.

For å få bukt med ukulturen i politiet må det tas ut påtale ved enhver straffbar handling, ikke feies under teppet slik det gjøres i dag.

knutinh skrev (13 minutter siden):

Vi burde selvsagt luke vekk slike politifolk tidlig i utdanningen og straffe dem som evt greier å komme seg ut i jobb og slår og dem rundt dem som dekker over dem. Folket skal ikke være redd for politiet men ha tillit til at de hjelper oss i vanskelige situasjoner.

Jeg synes nettopp dette burde være fokus framfor hvorvidt noen hadde en knyttet neve i lomma (ikke at det var du som tok opp det).

knutinh skrev (34 minutter siden):

Som jeg tidligere har vært inne på så er det antageligvis ikke _klokt_ å erte på seg politifolk. I beste fall blir de firkantet og vanskelig. I verste fall banker de deg opp og lyver om det. På samme måte så er det kanskje ikke _klokt_ av en jente på 20 å drikke seg full og gå lettkledd alene i et forlatt industriområde lørdag kveld kl 2. Men hvis noen da voldtar henne så er moralen entydig: den som voldtar har skylda.

Det er ikke klokt å lete etter "hva gjorde offeret" som en form for unnskyldning for ugjerningen eller for å peke på mangel på intellekt hos offeret.
Hvis man vil gjøre noe klokt kan man se etter hva samfunnet kan gjøre slik at det blir færre offere for ugjerninger. Relatert til denne tråden kan det f.eks være strenge straffer mot politi som bryter loven eller bodycam på politi til enhver tid. Der hvor video "blir borte" kan man straffe de som "mister" eller sletter slike videoer.

lada1 skrev (10 minutter siden):

Det bør ikke (moralskt sett) være fritt fram å provosere politiet og så legge all skyld på dem. Alle har et eget ansvar for å unngå unødvendig konkflikt. Du også 🙂

Så lenge provokasjonene er innenfor loven, så er det det jo.

En viktig del av ytringsfriheten er at andre kanskje ikke liker ytringene dine, men ikke kan bruke voldsmonopolet mot deg av den grunn.

Hvis du mener det bør være anderledes bør du heller kjempe for å endre lovene enn å pålegge offere et ansvar de ikke har.

lada1 skrev (23 minutter siden):

Jeg skrev om hva som er *smart* og ikke hvem "som har skylda".

Jeg tror ikke det er såå vanskelig å unngå klammeri med politiet.

Beklager, men jeg synes fortsatt det du poster er veldig dumt. Man er ikke dum når man blir angrepet, det er den som angriper som er dum.

lada1 skrev (2 timer siden):

... man må vel være idiot for å havne i tumulter med politiet?

lada1 skrev (1 time siden):

Jeg bare spør jeg.  Og min forståelse så langt er at du må ha ganske lav IQ for å komme i klammeri med politiet. Men en kan jo forstå bedre etterhvert 🙂

I mine øyne er det tilbakestående å skylle på folk som er offer for kriminelle handlinger.

Utgangspunktet bør aldri være "hva kunne offeret gjort for å unngå dette", da er man på bærtur og bør tenke seg grundig om.

Markiii skrev (9 minutter siden):

Generelt vitner de jo om ting som ikke har konsekvenser for dem. F.eks. oppdrag de har vært på og der det har blitt opprettet anmeldelse.  

Når de blir anklaget for straffbare handlinger så har det åpenbart betydning for dem, men de blir likefullt nesten alltid trodd og så og si aldri dømt.

Det er en av grunnene til at hendelsen i denne tråden fant sted. Hadde man tatt tak i slike handlinger ville ukulturen vært betydelig mindre.

Markiii skrev (2 minutter siden):

Nei, for Spesialenheten har åpenbart lagt til grunn at det har vært lovlige ransakinger. At det så kommer endringer/presiseringer i ettertid kan ikke ha tilbakevirkende kraft.

Det var kun en presisering av hvordan reglene hele tiden har vært og ikke noen tilbakevirkende kraft.

Alle andre må forholde seg til gjeldende regler, enten de forstår dem eller ei, bare ikke politiet, der er det straffefritt om man "ikke skjønte", "ikke visste" eller "det var gjeldende praksis". Dette er ikke ihht norsk lov og er en av grunnene til den relativt massive kritikken spesialenheten får.

Dette er dog tema for en annen tråd, men poenget om at det har vært utallige ulovlige ransakinger begått av politiet står jeg fast ved.

0laf skrev (20 minutter siden):

 

Vel, ikke alle. Pål S. Jensen, tidligere politimann, nå advokat, er altså uenig, og mener dette er helt "innafor".

Det har du rett i. Da moderer jeg meg til alle unntatt en.

0laf skrev (3 minutter siden):

Mange har nok fått med seg hvem politimannen er, men så fremt han ikke er identifisert offentlig, så er det neppe greit å skrive navnet hans her?

Man er tross alt uskyldig inntil det motsatte er bevist i en domstol.

Uavhengig av strafferettslig skyld så er han en offentlig tjenestemann som i tjeneste har utført disse handlingene. Det må han stå for. Han kan ikke ha forventning om privatliv når han utfører tjeneste som politi på offentlig sted.