duperjulie

 

Du kunne bare plottet dette inn på wolfram alpha, og fått det samme...

 

Om du faktisk lurer på HVORDAN man løser denne oppgaven og ikke svaret. så kan jeg hinte med substitusjon.

 

DOUBLE NINJAD

 

Åpenbart er ikke den deriverte av arcsin(x)=sin(x)

Men substitusjonenen står fortsatt.

Men det er ikke dette svaret man får på wolfram alpha... med mindre det er to sider av samme sak? Noe jeg ikke klarer å se

Hva blir integralet av e^arcsinx ?

Hvordan kan jeg vise følgende absoluttverdi alltid er mindre enn eller lik 2?

|sinxsin(sinx)-cos²xcos(sinx)|

Jeg vet jo at |sinx| og |cosx| maksimalt kan bli 1, men det fører jo ikke frem bare å sette inn det i uttrykket. Jeg må vel på en eller annen måte finne den største forskjellen mellom de to leddene, og at denne er to eller noe?

Det er vel nærmest det som er definisjonen av dekomponeringstemperatur? Definisjonen av kokepunkt er jo den temperaturen du må varme opp stoffet (væsken) til for at damptrykket skal bli likt med trykket i omgivelsene (1 atm hvis ikke annet er nevnt, men f.eks. på et høyt fjell vil jo kokepunktet synke pga. at lufttrykket er lavere). Da tenker jeg at dekomponering må defineres på lignende vis - uten at jeg kan huske å ha lest noe spesielt om det, riktignok.

Aha! Jeg har aldri jobba med dekomponeringstemperaturer før, og derfor ikke hatt noe forhold til det. Og det stod ikke noe om det i den store mursteinen av en bok jeg har, og var også vanskelig å finne noe på nettet. Men da får jeg bare akseptere det, og huske det til neste gang=)

Har følgende likevekt:

Ag₂O(s) = 2Ag(s)+1/2 O₂(g)

Kan noen forklare meg hvorfor det er slik, at for at sølvoksidet skal spaltes, så må partialtrykket av O2 bli høyere enn partialtrykket i lufta?

Holder på med en oppgave om gasser. Har tenkt feil ett eller annet sted, men er ikke helt sikker hvor.

Jeg har to beholdere som er koplet sammen med en ventil, som foreløpig er lukket. I den ene enden er det H2(g) og i den andre er det O2(g). De er altså først atskilt fordi ventilen er stengt.

Volumet i beholderen til H2-gassen, V₁ er 2 L, og trykket til H2, P_H2 er 0,5 atm.

Voulmet i beholderen til O2-gassen, V₂ er 1 L, og trykket til O2, P_O2 er 1 atm.

Så reagerer H2 og O2 fullstendig ved 533 K til H2O-gass. Jeg har regnet ut at n(H2) = n(O2) = 2,29 * 10^-2.

Og siden H2 og O2 reagerer i forholdet 2:1, vil det si at all H2-gass reagerer, men bare halvparten av O2-gassen.

Etter reaksjonen har jeg derfor 2,29 * 10^-2 mol H2O-gass, og 1,45 * 10^-2 O2-gass.

Så skal jeg finne partialtrykkene til disse to gssene etter reaksjonen.

Først gjorde jeg slik:

Tenkte at ventilen blir åpnet, og fant de nye partialtrykkene av H2 og O2 før reaksjon. Med nytt volum, ble begge de nye partialtrykkene 0,33 atm. Ergo er totaltrykket før reaksjon til H2O-gass 0,66 atm.

Så tenkte jeg at dette totaltrykket vil være det samme etter reaksjonen, også fant jeg molfraksjonene til de to gassene, og dermed partialtrykkene på den måten. Men det stemmer kanskje ikke at totaltrykket er det samme etter reaksjonen? Før reaksjonen er det

2,29 * 10^-2 + 2,29 * 10^-2 = 4,58 * 10^-2 mol molekyler. Etter reaksjonen er det 2,29 * 10^-2 + 1,45 * 10^-2 = 3,74 * 10^-2 molekyler. Aha. Nå fant jeg det egentlig ut selv. Så siden det er færre molekyler etter reaksjonen, vil totatrykket være mindre etter reaksjonen? Stemmer det?

Det er vanskelig å sammenligne direkte da både elektronaffinitet og ioniseringsenergi måles for atomer i grunntilstand.

 

Dersom man ser på energien som kreves for å legge til et elektron ekstra, samt den energien som kreves for å fjerne et elektron, altså;

 

X + e^- = X^- | E_a

X = X⁺ + e^- | E_i

 

så vil ikke |E_a| være lik |E_i|. Det kreves mye mer energi for å fjerne et elektron enn det kreves for å legge til et ekstra elektron.

 

F.eks så er E_a for Cl (Cl + e^- = Cl^-) 349 kJ/mol mens E_i for Cl (Cl = Cl⁺ + e^-) er 1256 kJ/mol.

Jeg tenkte egentlig ikke på motsatt som i den forstand at absoluttverdiene er like, bare i prinspippet motsatt. Men tusen takk for svar! Nå skjønner jeg prinsippet=)

I praksis så er forskjellen at elektronaffinitet er en egenskap som kun kan tilskrives atomer (i gassfase), mens elektronnegativitet også gjelder for molekyler og funksjonelle grupper i et molekyl.

 

Begge egenskapene beskriver atomets (evt. gruppens/molekylets) evne til å trekke på elektroner og forme negative ion. Forskjellen ligger i at elektronegativitet gis i en dimensjonsløs størrelse (som følger Paulings skala (0,7-3,98)) mens elektronaffinitet angis ved den faktiske energiforskjellen (kJ/mol, 0-349) før og etter elektronoverføringen, noe som dermed gir et direkte mål på gunstigheten til reaksjonen.

 

Begge metodene har sine styrker og svakheter.

Aha. Men er på en måte elektronaffinitet det motsatte av ioniseringsenergi? Ettersom ioniseringsenergi beskriver energien det koster å fjerne et elektron, mens elektronaffiniteten er energien som frigjøres ved å legge til et elektron?

Hva er forskjellen på elektronegativitet og elektronaffinitet? Begge deler beskriver vel evnen til å trekke til seg elektroner?

godt mulig man kan bruke van't Hoff eq. her. Men da trenger man vel delta S for reaksjonen?

 

Mener du kan bruke en analog tl Clausius Clapeyron eq. Vet ikke hva den heter.

 

Det er det der som er van 't Hoffs ligning. Men jeg fikk heller ikke beregningen til å stemme ...

 

Ja, det var denne jeg mente. Det er sikkert noe feil med løsningsforslaget. Men betyr det at den metoden de gjør i løsningsforslaget er feil? Man får jo to helt forskjellige svar med de to forskjellige metodene.

Har vært borti det før i forbindelse med sånne regneoppgaver, at man får ulikt svar ved å bruke van 't Hoff og å gå veien via delta G. Jeg vet ikke helt hva som er årsaken, kunne godt tenkt meg å finne det ut selv.

 

Det magefølelsen min imidlertid sier meg, er at det må være bedre å bruke van 't Hoff enn delta G-metoden, siden man i delta G også må dra inn delta S for reaksjonen, og dermed ta med flere (usikre) tabelldata. Det er ikke gjort noen approksimasjoner i van 't Hoffs ligning, så det skal ikke være noen spesiell feilkilde i å bruke den.

 

En forskjell fra 0,16 til 0,97 (eller hva det var) trenger ikke være noe stort problem. Dette er usikre tall i alle fall, og man er antageligvis på litt tynn is uansett når man antar konstant delta H over et så stort temperaturintervall. Men de to K-ene skal selvsagt ikke avvike med flere tierpotenser ...

Ok. Tusen takk for svar=) Det var litt beroligende. Så vet jeg ihvertfall at jeg ikke har misforstått helt.

godt mulig man kan bruke van't Hoff eq. her. Men da trenger man vel delta S for reaksjonen?

 

Mener du kan bruke en analog tl Clausius Clapeyron eq. Vet ikke hva den heter.

 

Det er det der som er van 't Hoffs ligning. Men jeg fikk heller ikke beregningen til å stemme ...

Ja, det var denne jeg mente. Det er sikkert noe feil med løsningsforslaget. Men betyr det at den metoden de gjør i løsningsforslaget er feil? Man får jo to helt forskjellige svar med de to forskjellige metodene.

Jeg skal regne ut en likevektskonstant. Jeg har følgende opplysninger:

K ved 298 Kelvin = K₁ = 2,96 * 10^-18

Temperaturen jeg skal finne K ved er T₂ = 1000 K

Reaksjonsentalpien: ∆H = 360 000 J (kan anta at den er uavhengig av temperaturen)

Kan jeg ikke da bruke Van´t Hoffs likning? Jeg har gjort det, og da får jeg at K₂ = 0,16.

Men løsningsforslaget har heller valgt å først temperaturjustere reaksjonsentropien ∆G ved formelen ∆G^o = ∆H^o - T∆S^o, og deretter bruke ∆G^o = -RTlnK. Også har de liksom fått svaret K = 0,97. Men når jeg bruker denne formelen med akkurat samme tall, får jeg K = e^-30,79 = 4,25 * 10^-14.

Hva er feil her? Jeg kan vel bruke Van´t Hoffs?

Tenker du i form av VSEPR-teori? I så fall krever dobbeltbindinger større plass enn enkeltbindinger, siden de har flere elektroner og dermed frastøter seg andre bindinger mer.

 

Hvis du tenker i form av bindingslengde, så er dobbeltbindinger derimot kortere. En dobbeltbinding er sterkere og trekker atomene tettere sammen enn en enkeltbinding, altså minker avstanden mellom dem.

Tenkte på VSEPR-teorien ja. Tusen takk=) Ser nå at det jo er det logiske

Hva krever størst plass av dobbeltbindinger og enkeltbindinger?

Absolutt konvergens av rekker.

Hva betyr det egentlig at en rekke konvergerer absolutt? Man finner jo absolutt konvergens ved å sjekke om absoluttverdien til rekka konvergerer. Så hvis man får at dette konvergerer, betyr det at bare absoluttverdien av rekka konvergerer? Eller betyr det at den konvergerer både hvis den alternerer og hvis den ikke alternerer?

Åh, hjertelig tusen takk alle sammen! Det her hjalp VELDIG. Jeg blir like overraska hver gang over hvor snille folk er som tar seg tid til å forklare. Igjen: Tusen takk=)=)

Tusen takk for svar begge to=)

Av fare for å virke helt noob.. nei vent nå litt, jeg er helt noob på motorer og sånn. Så jeg må bare spørre og grave litt til:

- Thorsen: Hva menes med forsyningsspenningen?

- Og jeg sjønner ikke helt hvordan bremseenergien brukes til å få rotoren i motoren til å rotere.

- Og er litt usikkerp å om jeg har forstått begrepet bremseenergi rett: Er det den energien som oppstår når bilen "bremser på gir", eller den energien som oppstår når man bremser med bremsen?

Kan noen forklare meg litt om bremseenergien i elbiler og hybridbiler?

Jeg vet at motoren fungerer som en generator når det bremses, og at den kan sende strøm tilbake til batteriet. Men kan noen utdype dette litt for meg?

- Hvorfor fungerer motoren som en generator når man bremser?

- Hvordan kan bremseenergien omvandles til elektrisk strøm?

Jeg har lett og lett etter informasjon om dette, men finner ikke særlig mye:S

Jeg driver med et uegentlig integral, og har kommet frem til at jeg må finne grensa når x går mot uendelig for følgende uttrykk: -e^(-x)(sinx + cosx), som jo går mot -'uendelig'(sin(uendelig) + cos(uendelig).

Men sin(uendelig) er vel ikke definert, etter som sin alltid svinger mellom -1 og 1, og det samme gjelder vel cos? Hva gjør jeg da?

Edit: Nei, vent litt. Jeg tenkte at -e^(-x) gikk mot - uendelig, fordi e^(-uendelig) gikk mot uendelig, men e^(-uendelig) må vel gå mot null, og da forsvinner problemet mitt med sin og cos.

Men uansett: Er det sånn at ikke sin(uendelig) og cos(uendelig) er definert?

Hvordan i all verden finner man inversen til

f(x) = x⁵ -3x³ + 5x + 1 ??

Vet ikke hva jeg gjør når jeg står med

x⁵ -3x³ + 5x = y - 1

og skal løse med hensyn på x. Det er jo så mange x-ledd :S

Jeg skal løse integralet av (cosx)/((1 + sin²x).

Ved substitusjon der u = sin x har jeg fått at dette er det samme som integralet av 1/(1+u²). Men så står jeg litt fast. Hva gjør jeg videre? Har prøvd å substituere på nytt, men ikke funnet noen substitusjoner som funker. Er dte noe delbrøkoppspalting eller noe sånt? Husker ikke helt hvordan det funker:S

Edit: Glem det! Fant ut (med litt blaing i gode gamle Rottmann) at integralet av 1/(1+u^2) er arctan(u) =)

Trigonometriske identiteter

cos²x + sin²x = 1.

Men hva skjer når man har: cos²2x + sin²2x ?

Finnes det en eller annen smart snarvei her?

Eller må jeg gjøre om ved å bruke forskjellige trigonometriske identiteter?

Har begynt å gjøre om sin²2x til (2sinxcosx)² (fordi sin(x+x) = sinxcosx + cosxsinx = 2sinxcosx) osv.. men det blir veldig langt og komplisert, og alt dette er inni et rottegn som jeg skal ta integralet av.

Noen forslag?

Edit: Nå har jeg kommet frem til 1, etter å ha omgjort mange ganger. Altså at cos²2x + sin²2x = 1. Stemmer det? Er jo egentlig logisk, siden (2x) bare blir en ny vinkel.

Om volumet fortsatt er 1L så får du totaltrykk på 3 bar. Daltons lov.

 

Om du skal ha det i en beholder på 2L får du totaltrykk på 1.5 bar, som kan enkelt regnes utifra den ideelle gassloven. pV=nRT. Jeg antok at systemet ditt holder konstant temperatur og stoffmengden ikke blir endret. Og da stod man igjen med P₁V₁=P₂V₂ hvor vi fra før av vet at i 1L beholder så er trykket 3bar. Så når du videre velger et nytt volum vil du enkelt kunne finne det nye trykket.

 

 

PS: Jeg tipper at i oppgaven din så skulle volumet fortsatt være 1L.

Tusen takk=) Det var jo ikke så vanskelig, bare var litt forvirra=) Det stod at totalvolumet ble 2,0 L ja, så da blir det 1,5 bar=)

Hvis man blander 1,0 L PCl₅(g) ved 1 bar trykk med 1,0 L Cl₂(g) ved 2 bar trykk, hva blir da totaltrykket? Blir det bare 3 bar? Totaltrykket er jo summen av paprtialtrykkene, men partialtrykkene til de to gassene vil vel ikke være henholdsvis 1 og 2 bar, når det nye volumet blir 2,0 L? Jeg har ingen informasjon om stoffmengden til noen av gassene, så da veit jeg ikke hvordan jeg skal regne ut partialtrykkene.

Indeks og subskript var det jeg tenkte på. Takk!

 

Julie:

Har du oppgitt dy og dx? Det hørtes rart ut.

Har ikke akkurat oppgitt dy/dx, men kan finne uttrykk for det. Er en oppgave med en kabel som henger mellom to festepunkter (henger som en hyperbolsk funksjon), også skal jeg vise at stigningstallet i et punkt P(x,y) er et gitt uttrykk. Har en vektor T for spennkraften i P, og denne vektoren ligger langs tangenten til grafen i P. Litt vanskelig å forklare. Men jeg kan ihvertfall finne et uttrykk for dy/dx, og når jeg bruekr det får jeg riktig. Men var litt usikker på om dy/dx er stigningstallet til grafen i punktet P. Det er jo egentlig stigningstallet til tangenten, med mindre dx nærmer seg null.