schtrongl

[quote name=Magnus ' date=' 1. juli 2010 - 21:40' timestamp='1278013253' post='15882885]

Det står også fint beskrevet i bibelen at de som ikke tror på jesus, havner i helvete.

 

Faktaorienterte mennesker som meg, må til helvete.

Er det noe av det Jesus Kristus sa, som ikke er fakta ?

Hvordan får du det til IHS? Lever vi i samme verden eller?

Nei, på ingen måte, du er i bakvendtland.

Det er helt typisk kristne å bare slenge ut noen gloser og så stikke av når de møter motstand.

De skjønner vel at hele sulamitten faller sammen totalt på sin egen urimelighet. Greit nok å tro på noe, men IHS fortoner seg som en som velger å tro blindt. Hvorfor han gidder å komme med slike kommentarer i stedet for å holde fingrene borte fra tastauret, skjønner jeg ikke. Samle heller din menighet til en forumkveld, kanskje de kristne som vet mer, eller som er smartere enn deg, og la de svare. Eller du kan oversende dette til presten din og se om han har noe vettug svar - han har jo tross alt en lang utdanning innen teologi, så mulig han eller hun kan svare noe mer fornuftig enn at de som stiller spørsmål på bakgrunn av informasjon som står i bibelen og andre religioner befinner seg i bakvendtland. Uansett, så er du i et tilsvarende bakvendtland i forhold til meg, og jeg tror det er flere og flere forhåpentligvis emigrer over til den andre siden.

For ca. to måneder siden var det også en litt spesiell hendelse. Faren til damen min som bor i samme hus, hadde noen landpapirer han ikke kunne finne, og hadde spurt damen min om hun hadde sett de. Hun hadde ikke sett de på en stundt og de lurte fælt på hvor de hadde blitt av. Noen dager etterpå mens han lå å sov, mente han at hans kone, som nå er død snakket til han om at det var svært viktig at han fant de, for det var folk som ville stikke av med de. Hun viste han i drømmen nøyaktig hvor de befant seg. Han var ikke før drømt ferdig, før han tok turen ut midt på natte. Han er 75 år gammel og ikke akuratt noen ungdom. Dette ble en times lang tur ut på rismarkene. Han fant det han lette etter nøyaktig der de skulle ifølge drømmen hans. Nemlig nedgravd i noen poser under noe som noen kvister. Det var den eldste datteren hans som hadde stjålet disse. De var både våte, mugne og delvis gått i forråtnelse i kantene da han kom hjem med de. Han viste seinere stedet til hun jeg er sammen med og hun også mente det var svært usannsynlig at han skulle gjette seg til denne plassen og finne den etter 1 timers gåtur. Om han hadde brukt 2 timer kunne man argumentert med at han hadde brukt tid på å leite, men dette var ikke mulig fra den tiden han gikk ut til han var tilbake.

Svært mange faktorer som spiller inn her som gjør at man ikke kan bevise noe som helst. Men det er igjen en sak jeg vil legge i arkivet mitt...

schtrongl,

 

Det er desverre ikke mulig å avkrefte eller bekrefte slike historier som du refererer til..

 

Ikke at jeg ikke tror på det du forteller, men du bør være litt klar over visse mekanismer i menneskehjernen som får mennesker til å se mønstre i hendelser som muligens ikke har noen mønstre.

 

Jeg husker å ha sett et veldig fint foredrag på youtube som beskriver dette, men klarer desverre ikke finne det igjen

 

Kanskje noen her inne som kan bistå..?

Jeg er kjent med dette mentale fenomenet. Jeg er nok en person som klarer å se mønster de fleste steder. Det er en del av min personlighet som jeg ikke kan gjøre noe med. Noen ganger er de riktige, andre ganger er de sterke antagelser, andre ganger svakere og noen ganger helt feil. Noen ganger ligger de å hviler til nye hendelser fullfører eller bekrefter de, og de blir aldri avvist før jeg vet noe sikkert.

Ut i fra de to eksemplene jo kom med, og uten at jeg vet helt hvordan man regner ut slikt, med alle faktorer som spiller inn, vil jeg likevel tro at det er høyst dårlige odds for slike sammentreff. At dette, på tross av å være svært statistisk usannsynlige sammentreff, skjer i samme tilstand i mitt hode gang på gang, kan en jo lure på om det bare er tilfeldigheter som spiller inn hver eneste gang noe lignende skjer.

Som sagt har de et svært åpent forhold til dette her nede, og det er mye lettere å snakke om dette med de. Det er også mye lettere å komme i forkjøpet i forhold til det man har drømt. Altså fortelle om drømmene sine eller hvordan man tolker de, uten å bli sett på som gal. Noe jeg knapt tør i Norge utenom på disse forum, i alle fall ikke til arbeidskollegaer og denslags bekjente.

[quote name=Magnus ' date=' 1. juli 2010 - 21:40' timestamp='1278013253' post='15882885]

Det står også fint beskrevet i bibelen at de som ikke tror på jesus, havner i helvete.

 

Faktaorienterte mennesker som meg, må til helvete.

Er det noe av det Jesus Kristus sa, som ikke er fakta ?

Hvordan får du det til IHS? Lever vi i samme verden eller? Hvor mange samtidige historier må vi vise til før du skjønner at historiene i Bilbelen langt i fra er unik? Jeg kan komme på en haug med forskjellige prototyper på Jesus, hans lære, og hans påståtte mirakler. Skjønner du ikke den esoteriske betydningen av disse historeiene, eller bare kødder du med oss?

Til og med da jeg gikk i mellom 2.-4. klasse på grunnskolen så jeg store likheter mellom såkalte hedenske ritualer som tilfeldigvis (i følge vår kristne lærer) landet på Kristne helligdager. Som f.eks Jul-aften, Påske og St.Hans. Alle disse høytidene er full av symboler som hører til hedenske tradisjoner, og som aldri hadde noe med kristendommen å gjøre. Også de andre symbolene som kristendommen har tatt til seg er jo dønn hedenske, som f.eks korset, slangen, fargesymboler, glorier, osv. Også historeiene er tatt fra andre religioner.

Med all denne informasjonen forran deg, hvordan i huleste klarer du da å tenke at den religionen og guden du forholder deg til er noe mer riktig enn disse andre. De sier jo nøyaktig det samme både esoterisk og eksoterisk - den eneste forskjellen er egentlig bare navnene.

Her er det The Encyclopedia Britannica skriver om likhetene mellom kristen og Mithraisk religion:

"The fraternal and democratic spirit of the first communities, and their humble origin; the identification of the object of adoration with light and the sun; the legends of the shepherds with their gifts and adoration, the flood, and the ark; the representation in art of the fiery chariot, the drawing of water from the rock; the use of bell and candle, holy water and the communion; the sanctification of Sunday and of the 25th of December; the insistence on moral conduct, the emphasis placed on abstinence and self-control; the doctrine of heaven and hell, of primitive revelation, of the mediation of the Logos emanating from the divine, the atoning sacrifice, the constant warfare between good and evil and the final triumph of the former, the immortality of the soul, the last judgment, the resurrection of the flesh and the fiery destruction of the universe--[these] are some of the resemblances which, whether real or only apparent, enabled Mithraism to prolong its resistance to Christianity,"

Igjen: hvordan klarer hodet ditt å bare velge å konsekvent sile dette ut, uten å ense det noen form spørsmål eller kritikk?

Vær så snill å forklar. Hadde også en lang avhandlingen noen inlegg tilbake som enda står ubesvart også. Det er helt typisk kristne å bare slenge ut noen gloser og så stikke av når de møter motstand. Jeg vil tro jeg skjønner et hav mer enn deg om religion, og som sagt er det den eksoteriske tolkingen du har fått med deg.

Eneste unike trekket kristendommen har som ikke de andre har, må vel være dette:

"That I do not, however, accuse the Christians more bitterly than truth compels, may be conjectured from hence, that the cryers who call men to other mysteries proclaim as follows: 'Let him approach whose hands are pure, and whose words are wise.' And again, others proclaim: 'Let him approach who is pure from all wickedness, whose soul is not conscious of any evil, and who leads a just and upright life.' And these things are proclaimed by those who promise a purification from error. Let us now hear who those are that are called to the Christian mysteries: Whoever is a sinner, whoever is unwise, whoever is a fool, and whoever, in short, is miserable, him the kingdom of God will receive. Do you not, therefore, call a sinner, an unjust man, a thief, a housebreaker, a wizard, one who is sacrilegious, and a robber of sepulchres? What other persons would the cryer nominate, who should call robbers together?"

Til NikkaYoichi.

Av stor nyskjerrighet lurer jeg på om du kunne tatt en liten utfordring og være så ærlig som du bare kan og svare så godt du kan med den selvinnsikt du mener å besitte.

Her er en personlighets-test som er bygget på Jungiansk filosofi. Og hva du nå enn måtte mene om slike tester eller ikke, vær så kul å ta utfordringen for jeg er genuint nyskjerrig på å vite hvilke fire bokstaver du ender opp med. Etterpå hadde det vert fint om du kunne postet dette resultat på forumet etter min tråd.

Nå søkte jeg bare kjapt på Google, og fant denne lenken:

Jung - Meyers-Briggs Personlighetstest

Se bort i fra alt mulig annet denne siden evt. måtte inneholde, for det er bare testen dus skal ta. Greit?

Andre må gjerne også ta den og poste resultet sitt her.

Gevær-kuler er vel noe man med gode grunner har prøvd å perfeksjonere i lang tid. Så denn formen med en spiss i ene enden ser jeg for meg må være ganske optimal. Spesielt hvis man i tillegg får den til å rotere rundt sin egen akse. Er dog usikker på om den flate enden på en geværkule er det ypperste i forhold til luftmotstanden. Vil tippe denne er formet flat for å ta opp mest mulig energi fra gassene som presser den fremover i geværløpet...

Det med spiss, er heller ikke optimalt. Se for det at du ser kula fra toppen, og deler inn det du ser i ringer med ulik radius, men lik tykkelse. Selv med lik tykkelse vil ringene ha ulikt areal, og dermed bør formen tilpasses sånn at vinkelen som kula møter lufta, er spissere jo lenger bort fra senteraksen du er. Det fører til den avrundete formen som en typisk kule har, den optimale formen er avhengig av farten.

Ja, ved nermere ettertanke er det nok en del andre egenskaper man fokusere på med en geværkule, annet enn bare luftmotstand.

Gevær-kuler er vel noe man med gode grunner har prøvd å perfeksjonere i lang tid. Så denn formen med en spiss i ene enden ser jeg for meg må være ganske optimal. Spesielt hvis man i tillegg får den til å rotere rundt sin egen akse. Er dog usikker på om den flate enden på en geværkule er det ypperste i forhold til luftmotstanden. Vil tippe denne er formet flat for å ta opp mest mulig energi fra gassene som presser den fremover i geværløpet...

Og der var impirska-meg-dø også NikkaYoichi med hans totalt utlærte visdom på plass også... Jippi..

Da er det vel egentlig bare å ligge diskusjonen død eller begynne å leite frem impiriske kilder på at spådommer finnes. Fordi mangelen på dette er et bevis på at all form for spådom er umulig.

Ellers, for første gang i mitt liv, drømte jeg om et tall her om dagen. Kjerringen og jeg bor nemlig i Thailand og de er spesielt åpen for alt som går på hekseri, trolldom, spådommer, drømmetolking, karma, reinkarnasjon, spøkelser og annet som i vesten for lengst er "motbevist"/avvist av slike som han ovenfor.

Jeg var nemlig litt lei av å høre på dette om at hun tilstadighet hadde drømt seg frem til de tallen hun vant lotteri med. Ungen hennes som bare er fire og blir ofte spurt om tall og det kommer kontant et tall (mellom 0 og 100) fra hun som ellers ikke har lært så mye om dette. Kjerringen kjøper så dette nummeret og veldig ofte vinner hun også. Sier ikke at det er noe mystisk her. Og jeg stilte meg svært kritisk til dette med å drømme tall, for jeg sa titt og ofte at jeg aldri kunne huske å ha drømt om tall generelt.

Derimot våknet jeg av en drøm runt 4-tiden om natten og selv om innholdet i drømmen raskt fordampet, husket jeg svært godt tellet 64. Dette var midt under byggeperioden så påfølgende dag hadde vi mye å gjøre. Mens vi satt på motorsykkelen til byen for å gjøre noen bestillinger av materialer, sa jeg til henne at i dag hadde jeg for første gang drømt om et tall og at det var 64. Hun tok det ikke så høytidelig som jeg hadde håpet, og det endte ikke med at vi kjøpte lotto den dagen. Derimot seinere på kvelden kom hun springene, etter å ha snakket med en av sine nevøer, som nettop hadde vunnet en god slant, den dagen med tallet 64. Hun ringte

til hun som selger lotto her, og hun bekreftet at hovedvinnertallet på dette ulovlige "eagle"-lotteriet var 64.

Rent tilfeldig kanskje, men også litt spesielt. Har verken før eller siden drømt om tall, men neste gang jeg gjør det skal jeg selvsagt kjøpe for en god sum ;-)

En annen gang mens jeg var i Norge drømte jeg om naboen hennes som er gift med hennes søster, som jeg bare til da hadde sett noen par ganger og som virket snill og rolig som et lam. Jeg husker ikke helt hva som ledet opp til dette i drømmen, men husker at jeg så han som en stor, rasende person, som kom gående kjapt mot meg.

Seinere på dagen ringte jeg henne og jeg fortalte henne om drømmen jeg hadde. Hun ble svært så ovverrasket for på morningen her nede hadde han klikket agurk mot henne og faren hennes fordi de hadde saget ned et tre som så hadde falt mot huset hans. Selv om det ikke var noen skade hadde det svartnet helt for han og han hadde løpt mot der og skreket. Han hadde også truet de med politi og at han rettslig kunne kreve så mye han ville for dette i form av penger. Det hadde blitt ganske så redd han, og kanskje med rette, for han hadde faktisk skutt søsteren hennes med en rifle to ganger for en god del år tilbake. Hverken før eller siden har han vert en del av noen drømmer i mitt hode.

Og nei, jeg kan ikke bevise noe av dette, ei heller utelukker jeg tilfeldigheter og nei, jeg tror ikke jeg på noen måte har noen spesielle evner eller at jeg kan se inn i fremtiden. Det vil derimot ikke si at jeg har en god forklaring på dette annet enn at hjernen kanskje fungerer på måter som vi enda ikke helt har forstått enda, og at verden også fungerer på måter vi enda ikke har forstått.

Nå vil jeg bare påpeke at dette med klarsyndte bare var et enkelt punkt av det denne modellen kanskje kunne spre nytt lys over. De andre var drømmer, hva underbevisstheten er, generell problemløsning, intuisjon (slik f.eks Einstein og andre har "sett seg frem" eller analysert seg frem til teorier som senere har vist seg å stemme. I det han fremsatte denne teorien hadde han lite beviser på at den var sann, men på et vis klarte likevel hjernen å vise han hvordan dette måtte fungere), innstinkter og tilsynelatende "nedarvet" informasjon som både kan være et hinder og en hjelp gjennom livet. Dette er jo ikke paranormale fenomener etter min mening. Dette er også fremsatt på grunn av den mangelfulle vitenskapen som enda råder når det gjelder hvordan hjernen og tankene våre henger sammen med den virkelige verden.

At denne så, kanskje, kunne belyse andre fenomener også, var bare et tillegg til dette, og for min del er det vanskelig å kategorisk avvise dette og håpe på at noen andre en gang i fremtiden tør å ta dette tema frem igjen og se på det i lys av evnt. ny forskning som er fremkommet.

Min filosofi er i alle fall å aldri binde meg opp i noen ting som vil hindre meg i å gjøre ting på egen hånd. Har ikke tall på hvor mange PC'er og duppedingser jeg har forlatt i andre land for å aldri å se igjen. Har jeg det bra i nuet er det det beste.

Jeg er glad for å ha Norge som en backup hvis alt går til helvete andre plasser - jeg tenker da ikke på Moland-French-gå-til-helvete. Men at jeg når som helst kan komme slukøret tilbake til Norge etter å i alle fall ha prøvd.

Problemet med Norge er som jeg har ramset opp tidligere: altfor høy skatt, korrupsjon, høye avgifter, veldig presist og preget av et høyt tempo hvor dagsorden endrer seg hver eneste time nesten. Man blir bombadert av intrykk i så høy grad at man ikke greier å fokusere eller å gå i dybden på så mye. Man er nødt til å jobbe dag iut og dag inn og man er bundet av alle slags påbud, forbud og ikke lenger overlatt til å ta egne valg. Staten skal altså tenke for en. Jeg har aldri respektert autoritetsfigurer bare fordi de er oppnevnt som dette. Jeg har aldri klart å respektere lover som ikke gir mening. Jeg har altid vert flink til å finne smutthull i regelverket. Jeg føler systemet i Norge er tungrodd. Så derfor eksisterer jeg bare der på midlertidig basis til jeg har nok penger til å reise igjen.

Det er selvsagt mange minus her nede også, men kombinasjonen av de to verdnene vil jeg si utgjør et en perfekt blanding. Altså mye og lett-tjente penger i Norge, for så å ta de ned her og 5-doble de.

Sidan eg støttar meg til empririsk vitenskap kan eg aldri påstå at noko ikkje eksisterar eller er umogleg, men eg baserar i utgangspunktet livet mitt på det som kan bevisast. Eg er apatheist, det involverar enkelt og greit at eg ikkje bryr meg, dersom noko ikkje kan bevisast ser eg ingen grunn til å la det påverke livet mitt.

At du ikkje har offisiell utdanning er egentlig ikkje relevant, eg er ein latsabb utan like og består stort sett eksamenane mine utelukkande pga. deduksjon (fleirvalsspørsmål). Eg sikta heller til at du (hvertfall i denne tråden) fokuserar på ting som ikkje (i augeblikket) kan testes, når det er meir enn nok av emner vi har moglegheit til å teste allereie i dag.

 

Kva anna emne er det du referar til?

Jaja, du og de -ist'ene dine. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle meg selv, har heller aldri prøvd å se meg selv ut i fra en slik bås. Igjen er dette et eksempel på at den personligheten man tilskriver seg lett blir selvoppfyllende.

Det er svært mye som aldri vil påvirke livet ditt, og med dine 3000+ poster virker det på meg som et paradoks at du er så apatisk i forhold til alt som rører seg rundt deg.

Emnet jeg ville frem til, var ang. alt pisspreiket jeg klarte å lire ut av meg tidligere i dag, ang. relegion i denne tråden.

Her er linken: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1201510&st=40

Her er klokken 03:35 nå, så det er på tide å få seg litt søvn...

Dersom det skal være verdt å sjekke opp i dette må det jo først være en grunn til å gjøre det, som f.eks en studie som viser en reproduserbar effekt av en paranormal evne, selv om det så bare er en statistisk forskjell.

 

Slike studier glimrer desverre med sitt fravær, på tross av 130 års gjentatte forsøk med å bevise paranormale evner. Her kan jeg gjerne referere til James Randi og hans One Million Dollar Paranormal Challenge.

 

Tror du ikke at dersom det i det hele tatt fantes en statistisk indikasjon på paranormale evner så det ville vært førstesidestoff verden over..?

Har du sett noen slike overskrifter på CNN? Har Reuters bare glemt saken muligens?

 

Jeg forstår ikke logikken din bak å føre lange teorier om kvantemekanikk i hjernen som jeg tviler på du egentlig forstår selv (den som tror han forstår kvantemekanikk, forstår det ikke), når det ikke ligger et fnugg av bevis til grunne utenom visse tredjepersons gjenfortellinger som det hverken er mulig å avkrefte eller bekrefte!

 

Jeg mistenker egentlig ganske sterkt at dette ikke dreier seg om "et åpent sinn" som du så fint beskriver det.

 

Jeg tror at ditt ønske om å tro på det paranormale er sterkere enn alt bevis som peker i motsatt retning, og det min venn, er ikke et åpent sinn, det kalles trangsynthet.

Jeg mener det av åpenbare grunner som jeg allrede har belyst vil være svært vanskelig å bevise det jeg her legger frem. Jeg er på ingen måte i stand til å gjøre det, og hvis jeg hadde kunnet det, hadde jeg ikke sitter her på forumet og snakket med dere for å si det enkelt. Dette dreier seg om en svært luftig teori.

Om man så skulle bevise helt empirisk at hjernen drar nytte av kvantemekaniske beregninger. Ville det jo på ingen måte bevise noe som helst av det andre jeg skisserer opp. Dette er ene og alene basert på egen intuisjon ut i fra den begrensede kunnskap og forståelse jeg har om disse temaer.

Men å dra frem slike fraser som "den som tror han forstår kvantemekanikk, forstår det ikke" synes jeg blir helt feil. Da setter man seg med en gang på bakbeina og sier: hvis jeg prøver å forstå dette vil jeg likevel aldri forstå det.

Når det gjelder den konkurransen så kan det være åpenbare grunner til at man aldri vil kunne bevise noe som helst gjennom en slik test. Jeg mener den rett og slett ikke er god nok i og med at ethvert tap like gjerne kan tilskrives at premissene for forsøket var feil eller urettferdige, siden de blir diktert av en person som mener sterk at slike fenomener ikke kan finne sted og at det dreier seg om store summer. Dette på tross av at den testede velger å gå med på testen med de premisser som er lagt til grunn.

Hvis en påstått klarsyndt mener å kunne se hva en person har skrevet på side 15 i en bok som er lukket, burde det jo være fult mulig for denne personen å bevise dette.

Jeg vil derimot tro at det er snakk om en viss intermenneskelig relasjon som må til for at slikt skal være mulig, og at ikke en hvilken som helst ubetydelig sak vil skape nok hva-vi-enn-skal-kalle-det, til å gi den klarsyndte noe informasjon. Altså i eksempelet lenger oppi tråden med hun som ble funnet i et ras, var det snakk om at hennes liv hadde gått tapt og at det dermed var mange følelser inne i bildet. Ikke vet jeg, nå fabler jeg igjen.

Men tro for all del at jeg tror på slike ting til dagen. Akuratt her er jeg litt schizofren. I det ene øyblikket kan jeg klart tenke meg at slike ting er mulig inntil en annen idè dukker opp som gjør at jeg igjen blir skeptisk.

Jeg vil ikke si jeg er trangsyndt for jeg har en fantastisk evne til å skifte mening opptil flere ganger om dagen om det så skulle være. Dette er rett og slett bare en slags filosofisk lek for min del, og lite annet. Jeg kan stå hardt på meningene mine, men det trenger på ingen måte å være noe jeg lever for eller lever etter. Det er bare snakk om å se seg litt rundtom, og heller ikke være redd for å drite seg ut om man skulle ta feil (ikke det at jeg tror jeg tar feil i denne saken altså).

[quote name=Magnus ' date=' 1. juli 2010 - 19:04' timestamp='1278011083' post='15882687]

Jeg misunner livet ditt ekstremt.

Men jeg føler at hvis jeg skulle gjøre det samme, så blir det for mye jeg legger fra meg her i Norge. Hvordan var det med deg?

Vel, jeg var gjeldsfri langt opp etter ørene. Jeg var 23 år, og bodde hjemme. Mens andre på min alder nå sitter med gjeld til de er 60 år, har bil, hus og unger, var jeg derimot litt treig til å sette i gang med alt slik. Jeg følte allerede da en sterk reise-trang. Så jeg hadde lite annet enn familie, hunder, katter og venner, som jeg kom til å savne. Utenom dette hadde jeg selvsagt mye annet stash, men som sagt var det bare stash. Har en bil stående i Norge som jeg bruker når jeg er der oppe. Men kan ikke si den er noe savn. Problemet er selvsagt avstanden mellom Norge og Thailand. De første ukene sender jeg SMS'er og ringer for å si at alt er vel, men de neste månedene har jeg bare sporadisk kontkakt med venner og familie over internett eller pr. telefon. Det holder for min del. Derimot er savnet til denne tilværelsen mye større når jeg er i Norge.

Det er også en viss logisk del av meg som sier jeg burde etablere meg i Norge og tjene opp pansjon og denslags, men i lengden får jeg meg liksom ikke til å gjøre dette selv om jeg begynner å nærme meg 30. Jeg har en god jobb som jeg vet jeg får tilbake hver gang jeg returnerer. Da jobber jeg intensivt for så å si opp, og ta turen tilbake her. Jeg liker vinteren, spesielt når det er snø. Så jeg reiser opp når det lir mot september/oktober og reiser ned rundt januar/februar. Det holder i mengder for meg. Det er passelig nok til å sette pris på det Norge har å tilby og jeg koser meg egentlig begge plasser. Men blir det særlig mye lenger, så får jeg fnatt og føler en sterk trang til å ta turen igjen.

Jeg tenker som så at i morgen kan jeg bli overkjørt av et vogntog og dermed aldri mer få denne muligheten.

Jeg vil legge til at jeg aldri har fått noe annet av mine foreldre enn bursdagsgaver, julegaver, skolesaker (da jeg gikk i grunnskolen), sykkel, en Commodore 64, samt illustrert vitenskap fra jeg var 7 år til jeg var rundt 13-14 og kunne betale dette selv. Vel og merke av materialistiske saker altså.

Har alltid klart meg ganske greit egentlig. For tiden bor jeg her, og får lønn på statens regning, gjennom en liten deal jeg har med de. Jeg er på ingen måte trygdet.

Som tidligare satanist har eg all tru på menneskeleg potensial, men eg holder meg for god til å kome med ville spekulasjonar og forvente at andre skal bry seg.

 

Det er vel heller du som sitter på gjerdet, og finn opp ville teoriar, mens andre, som meg, faktisk prøver å teste kurrante teoriar og bidra til utviklinga av samfunnet.

Hva er det du ser på som ville spekulasjoner da? Hva er det som tilsier at dette ikke skulle være mulig? Hvilken baggasje sitter du med som ikke får dette til å passe inn i ditt verdensbilde?

Jeg har aldri trodd på noe. Eller jo, da jeg var 4-5 år gikk jeg og brodern på søndags-skole fordi det minnet om vanlig skole. Jeg fikk vel 4-5 stjerner i boken, så en supermann-film, ba til gud om å få en slik supermann-drak i ca. 1 uke, drakten uteble, og jeg fant ut at dette med guder bare var noe tull.

Som 7-åring stjal meg og brodern Illustrert Vitenskap fra postkassesn til en gammel gubbe der vi bor, da hadde jeg allerede behersket lesing noen år og syntes det var svært interessant. Etterhvert oppdaget moren vår dette, og vi ble til min store frustrasjon den gang nødt til å levere de fint tilbake. Men hvis jeg var grei og lovet å lese de, skulle hun betale for de hver måned til. Grei deal det syntes jeg. Etter nesten 20 år som abonnent sa jeg til slutt opp bladet fordi det var svørt lite nytt å hente der mer. Jeg sa også opp andre publikasjoner og begynte heller å lese bøker og artikler på internett.

Vel vel, jeg har ingen offisiell utdanning, og det er nok temaer jeg kan mye mer om enn dette. Jeg gadd heller ikke å sette dette opp på en svært overbevisende måte med kilder i hytt og pine, da jeg egentlig bare ville diskutere det sånn helt løst for å lufte det.

Du har sikkert mye mer kunnskap enn meg siden du driver å tester teorier og gjør samfunnsnyttige ting med din kunnskap.

Ellers er du fremdeles velkommen til å svare i det andre emnet som jeg skrev tidligere til deg, som du så gjerne ville svare på. Jeg er nemlig litt nyskjerrig på hvor landet ligger...

For min del er Norge kun et land å eksistere i for å tjene gode penger.

Intet mer og intet mindre. Det er et bra å ha ene foten i Norge, men gud hjelpe meg hvor fort man blir lei. Lei drittværet, lei de lange strekningene, lei de triste og sure menneskenen, lei sytet til folk som egentlig ikke burde syte, lei av vinteren. Jeg har pollenallergi; så lei av sommeren også!

I stedet for begynte jeg å reise litt rundt. Først var det kun på svindel-oppdrag til andre land som Spania og Syria, men deretter fikk jeg tilbud om jobb som designer og webdesigner for et firma til en kompis jeg kjente i Thailand. Jeg hadde det tilnermet perfekt. Langt i fra rik, men det skjer liksom noe merkelig hver eneste dag enten man ber om det eller ikke. Det var/er herlig å bo i et land uten så mange lover og det hvor man må klare seg selv med det man er utstyrt med. Om jeg ønsker å kjøre på motorsykkelen min på hovedveien i 90 km.t bare iført t-skjorte, shorts og flip-flops, så er det opp til meg.

For noen måneder siden ble jeg stoppet uten hjelm da jeg skulle på en liten handletur, boten ble å kjøpe 5 flasker med energi-drikk til alle politimennene. Altså en bot på 10 kr.

Men nok om det. Nå har jeg flyttet ned her og bor hos familien til damen min. Dette er nesten midt utpå en risåker og jeg har det tipp-topp. De eier knapt nålen i veggen, men det er også litt av sjarmen. Jeg har vel og merke gjort ting litt bedre ved å kjøpe litt essensielle ting som kjøleskap, TV (ja, det er essensielt for en Thai), motorsykler, kokeutstyr osv. Holder også på å bygge et nytt rom, kjøkken og bad, men foreløpig er det slik jeg bor:

Her er kjøkkenet:

Her er badet/dassen:

Her er rommet:

Her er Data-huset mitt:

Skal selvsagt bli herlig å få seg et skikkelig kjøkken, normal dass og dusj, samt et skikkelig rom med aircondition. Savner så å si ingenting i avgifts- og skatte-norge. Greit nok jeg trenger ikke jobbe her nede lenger, og det kan være litt vanskelig å finne på noe her. Men siden jeg kan språket sånn noenlunde er det lett å gjøre ting på egenhånd.

Fattigdommen er uansett helt fantastisk her oppe og de står nermest i kø hvis jeg tilbyr de å stikke å kjøpe isbiter eller øl til meg for en 5-kroning. For de virker rikdom som alt i verden, mens for meg som kommer fra et rikt land synes jeg det derimot er herlig å slippe unna. Forskjellen fra meg og de er at jeg har et valg. Jeg vet også at jeg er forsikret og at jeg kan betale meg ut av de fleste situasjoner som måtte oppstå. Ingenting av dette har de. Her om dagen hadde ei av de som bor her bursdag, og jeg kjøpte en mobiltelfon til rundt 650 kroner i gave, som både hadde internett, touchscreen, 2 GB minnekort, radio, TV, spill og gode høytalere, mulighet for 2 SIM-kort osv. + 300 THB å ringe for. Hun begynte rett og slett å grine da hun så hva det var.

Da jeg så forholdene her, spesielt de hygieniske, var jeg i ferd med å bare snu. Her er hunder og høns overalt og ungene tar i alt mulig dritt de finner. Alt boss og søppel brenner de rett uti rismarken og vannet pumper de fra brønner. Det er altså harde kår for de, men som sagt må jeg si jeg liker meg godt, og at jeg på ingen måte savner Norge. Savner dog storbylivet her nede litt med alt det har å by på. En god tur på kino eller burgerking hadde vert digg. Eller forresten; norske kaker og desserter er fantastisk. Snop også, og ikke minst norske pølser. Det er vel det eneste jeg savner.

Som sagt; i norge eksisterer man - her nede lever man. Det skjønte jeg ikke før jeg hadde bodd her en stund og jeg først kom tilbake til Norge igjen.

Helt enig med de andre her.

For to måneder siden var jeg på skoleavslutning for førskole-unger, og 1-4 klassinger, på en skole der jeg bor. Alderen var vel rundt 4-9 år på elevene. Avslutningsfesten begynte rundt klokken 6 om kvelden. Da vi kom sto det en stor flaske Whisky, sodavann, 5 store øl og brus på bordet. Ble lettere sjokkert som den enkle nordmann jeg er. Folk drakk og koste seg, mens ungene hadde diverse dansenummer på scenen som de fremførte. Vi fikk også servert mye mat. Rundt ett bord satt 5 bevæpnede politifolk å drakk. Alt gikk rolig for seg, men etterhvert som klokken gikk mot 9 begynte et rockeband å spill på scenen. Både fulle folk og smårollinger svinget seg i dansen og alle så ut til å storkose seg. Vi gikk hjem sånn rundt midnatt, og begge ungene var helt utslitt av all dansingen.

Ellers merker jeg at ungene følger litt ekstra med når vi drikker. De blir lett skeptisk hvis vi gjør en tabbe som å miste noe. Da er det med en gang å spørre om man er full, selv om man bare har tatt en øl. Bortsett fra det er de generelt nyskjerrig, og liker å komme med dystre gloser som de har snappet opp ett eller annet sted om at det ikke er bra å drikke alkohol.

Selv drikker jeg nesten utelukkende øl og gjerne bare 3 store flasker, som er holder i mengder for meg. Har aldri likt følelsen av å bli full. Så de har enda ikke fått gleden av å se meg gå ustødig eller gjøre andre dumme ting som de forbinder med fulle folk.

Selv likte jeg heller ikke særlig fulle folk da jeg var liten. Husker det var noen ungdommer rundt om der jeg bodde som drakk en del i helgene og som likte å kødde med oss unger. Jeg husker jeg trodde de var farlige og sprang som bare pokker når jeg så de. Jeg var kanskje bare 4-5 år den gang og hadde lite forhold til fulle folk ettersom det bare var fattern som tok seg et par øl og dermed ikke kunne se noen ting på han.

Hans filosofi har også alltid vert å ikke drikke på høytidsdager som jul eller nyttår så lenge vi søsken var små.

La dette ene og alene bli hennes eget valg uten press fra noen som helst sider. Sannsynligvis vil hun om ti år når hun ser ungen ha vokset til innse at dette var hennes beste avgjøresle noensinne. Drit i karriærevalg og den slags piss. Hvis hun har kvaler og sliter med dette, er det mye bedre hun lar det stå til og leve sitt eget liv i lag med ungen deretter. Det vil altid finnes løsninger spesielt i et rikt land som Norge. Det er rett og slett et sykdomstegn mange fremviser ved å skrive mye av det de får seg til å skrive. Jeg er for SELVBESTEMT abort. I mitt hode betyr det at kun kvinnen selv bestemmer om hun vil gjøre det eller ikke, og det føler jeg ikke det blir lagt opp til med de forslagene som legges frem her. Det er hun som evt. må leve med anger kanskje resten av livet hvis hun velger å gjøre dette. Det vil alltid dukke opp løsninger på de aller fleste problemer er i alle fall min erfaring.

Hmmm... Liker det som blir sagt i posten rett over meg her. Mye sant der.

Ellers er det bare å innse at det rett og slett ikke er vits i å snakke så mye med mindre man har noe fornuftig å formidle. Kanskje du skal si dette til en av de andre, for jeg vil tippe du kanskje er bedre til å snakke når du har de på tomannshånd. Deretter vil dette spre seg til de andre og de vil sannsynligvis forstå dette.

Det er bare selv-sadisme å hele tiden prøve å passe inn alle mulige plasser. Å tro at de 150+ som du har på MSN er dine venner da må du spørre deg selv hva du definer som venn og bekjent.

Det er også slik at ikke alle er så fantastisk sosial av seg. Ikke det at du mangler sosiale antenner, for det tror jeg du absolutt besitter, kanskje mer enn de andre vennene dine faktisk. Du bør prøve å slå deg til ro med den du er og ikke på død og liv tro at alle er lik. Nesten samtlige du ser på TV og hører på Radio er utpregede sosiale vesner, som elsker rampelyset. Etter å ha sett på dette et halvt liv, kan jo dette fortone seg som normalen uten at det trenger å være det.

Selv elsker jeg mitt eget selskap og etter å ha vert i en sosial setting synes jeg det er avslappende å komme tilbake til mine mange hobbyer. Jeg kan utmerket godt sitte alene på en nyttårsaften uten å føle trang til å ta turen ut. Gjør jeg det er det rett og slett for å tilfredsstille andres sosiale behov og ikke mitt eget.

Jeg tror du er meget intelligent, og at du ikke får utløp for denne med de vennene du har. Kanskje når du får de på tomannshånd, men neppe når det er en sosial setting der flere bare preiker piss. Tror du rett og slett ikke gidder å tilføye noe, fordi det rett og slett er mindre viktig.

Søk på INTJ og se om du er denne personlighetstypen. Det kan hjelpe deg til å forstå hvem du er og hvorfor du stort sett føler deg inkompatibel med det store flertallet. På meg virker du i alle fall som en klassisk INTJ, og de utgjør bare henholdsvis 1,5% og 0,5% av den mannlige og kvinnelige delen av befolkningen.

Her er en link hvis du ikke gidder å søke:

http://www.mypersonality.info/personality-types/intj/

Vanskelig tema å ta opp i Norge dette, vel og merke ikke slik du poster det, men ut i fra det jeg vil si til dette.

Hør på alle gamlingene som hadde dette som en del av oppdragelsen sin - de mener det ikke var noe galt i dette, men derimot positivt i den forstand at de lærte av det. Det vil si at de gjorde noe galt og ble irettesatt i klare ordelag. Å derimot bli slått uten å få vite hva man blir slått for er derimot ikke så bra.

Hvis det er en liten ørefik eller klaps vil jeg bare kalle det syting. Sånt burde en 14-åring tåle. Hvis det derimot blir synlige merker er det vold.

Hvis klypingen vil si at man blir geleidet litt hardt i armen faller også min sympati bort.

Svært fint om du kan utdype dette litt mer for oss.

Hvilket forhold har du til din mor sånn ellers? Føler du hun slår deg av rein ondskap eller er det mer av frustrasjon? Har du gjort henne oppmerksom på at du ikke vil tolerere dette? Det kan jo hande hun tenker seg godt om neste gang, hvis du forteller henne at du ikke lenger vil akseptere dette. Da kan det jo hende at hun innser at det hun driver med kan føre til en dyp splittelse mellom dere når ballen først begynner å rulle med politi, barnevern osv.

Beklager hvis dette virker ufint skrevet, men jeg føler det fremkommer litt for lite informasjon fra deg.

Har faktisk en nabo som har kalt ungen sin for Cartoon, fordi han selv likte tegnefilmer.

(Jeg bor vel og merke i Thailand)

Uff, uff... Mye selvsadisme her inne gitt...

TS og h*ns like bør lære seg å være seg selv og ikke bekymre seg så mye om hva verden rundt de synes eller å prøve å få seg venner bare for å virke normal. Dette vil jeg kalle sadisme både mot seg selv og mot andre som man bruker som skalkeskjul for å fremstå som normale. Det kan jo hende den personen bare er høflig eller skjønner hva som er problemet og ikke vil være ufin ved å nekte deg samværet. Slik TS begynner de første postene skulle en jo nesten tro at han sitter å ser i veggen hele dagen. Det må da være noe, uansett hvor spesielt eller kjedelig det enn måtte være, som kan tiltrekke ens interesse. Om dette så er helt meningsløse ting som han vet ikke er spesielt, eller som ikke generer venner, hva så?

Selv er jeg ingen utpreget sosial person. Jeg hater å preike svada med folk og skyr folk som preiker svada til meg. Jeg har aldri hatt problemer med å få venner, men har aldri prøvd å få mange heller. Jeg merker at mange av de er uinteresante og så lenge jeg ikke føler det utveksles noe av relevans eller hvis det er fordi de må få litt sosial tilfredsstillelse kan du være ganske sikker på at jeg sakte men sikkert lar være å svare på telefoner eller har unnskyldninger klar på hvorfor jeg ikke har tid hvis jeg dulter borti de. Derimot er det noen som jeg synes er grei nok i små doser. Folk er forskjellige; noen forbruker energi i sosiale situasjoner mens andre derimot får energi fra dette. Jeg er en av de som føler jeg forbruker energi i sosiale situasjoner. Jeg liker også å diskutere med folk på tomannshånd, noe mer enn det føler jeg blir for uryddig.

Til og med ikke når jeg får alkohol innabords gidder jeg særlig mye pisspreik fra folk. Blir det derimot litt større mengder kan det meste bli interessant... Jeg respekterer fullt ut de som ikke føler for å drikke. Jeg har heller ingen problemer med å forklare folk at jeg rett og slett ikke gidder noen festing på nyttårsaften eller når firma har sosiale treff. Dette blir respektert. Jeg har det topp i mitt eget selskap for å si det sånn.

Jeg håper folk kan slutte å være en belastning for andre og forstå at det ikke er alle personlighetstyper som nødvendigvis trenger å være sosial konstant. Disse sosiale og mer eller mindre overfladiske svada-personene er ikke nødvendigvis noe å trakte etter.

Men husk, å sitte inne hele dagen setter betydelige begrensninger for hva en i teorien kan oppleve på det sosiale plant. Muligheten for å dulte borti noen som vil ha glede av ditt nærvær og som du har glede av, forsvinner nesten fullstendig.

Evt. kan man jo reise til et annet land, der man kan oppleve mye rart. Det er lett å starte litt løse samtaler ut i fra at du er i et annet land og fordi du kommer fra et annet land. Det er også ingen som kjenner deg der.

Etter mange forsøk har jeg endelig klart å funnet meg en dame det går greit å leve med. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har gjort det slutt med etter kort tid fordi de rett og slett krevde for mye av meg. Jeg følte jeg rett og slett ble kvalt. Ikke nok med at de skulle være sammen og "fikk sitt", men å hele tiden ha kontroll på hvor jeg er, hva jeg gjør på, se på hotel-cesar eller så på Titanic (som er grei nok første gang man ser den), reise på hytten til familien, gå på ski osv. Slike damer som vil ha alt du er og forme deg etter hennes forgodtbefinnende for så å lage drama når hun ikke får det som hun vil ble rett og slett for mye for meg. Tar heller til takke med ei som snakker logisk, har egne interesser og som tåler litt avstand uten å lure på om det er "noe galt" hele tiden.

Stå på dere som føler slik som TS, men for all del ikke vær så sadistisk mot deres egen natur. Det er slik dere er og det er ingenting galt med dette. Ta tiden til hjelp og beveg dere ut. Vent til dere kommer dere i arbeidslivet så skal dere alltids få utløp for deres sosiale trang, og kjenne hvor digg det er å sitte seg forran godstolen og nyte sitt eget selskap og vite at man ikke trenger å se trynet i noen før over helgen.

Det vil gå seg til...

Kvante delen av hjernen? Morsomme teorier men de har desverre ingen basis i virkeligheten. Minner nesten om kvantemedisin som ble utviklet av folk som ikke har peiling på hva kvantefysikk er for noe.

Hvorfor skulle ikke hjerneceller som mange mener er det mest avansert naturen så langt har laget, inneha disse egenskapene (funksjonell kvante-koherens) når selv planter beviselig har klart dette i millioner på millioner av år allerede?

Det er jo bevist i senere tid at planter drar nytte av slike egenskaper ved hjelp av proteiner som er med på å styre fotosyntesen. Tiden proteinet bruker til å nå dekoherens er innenfor den tiden man har kalkulert for proteiner i hjernen.

Dette viser om ikke annet at det er fult mulig i den levende verden og at det har en funksjon. Det er også foreslått flere kjemiske prosesser i hjernencellene som oppnår kvante-stadier. Om dette bare er meningsløse tilfeldigheter eller om dette aktivt brukes av hjernen er enda ikke bevist.

Å dernest dra de konklusjonene jeg gjør er derimot bare en teori jeg selv leker med etter å ha hørt på alle disse teoriene som prøver å forklare klassiske paradokser som man står ovenfor i kvantefysikken.

Jeg vil jo tro at en del informasjon kan ligge disponert i gener, men fra egen observasjon av naturen hver dag synes jeg det virker for spesifikt og avansert til å ligge kodet i kjemi alene - men for all del, DNA er gigantisk så hvorfor ikke?

Han som delvis motsatte seg lenger tilbake i tråden mot at folk er forskjellige, Steinerskolen osv. Vil jeg bare si at min omgang med dyr har vist meg at det er stor forskjell i personlighet også hos disse. Ingenting i deres miljø skulle tilsi at de er så forskjellige som de er, og da tenke seg at vi mennesker er like, er en kraftig undervurdering - hvis det var det han mente.

Hvis det virkelig bare er DNA og miljø som spiller inn, ville jeg ventet å sett en mye større grad av direkte arv på det personlige plan også. Men det jeg observerer er at unger ofte skiller seg mye fra foreldrene, både med tanke på evner, humør, væremåte, intelligens og tilbøyeligheter. Men også at brødre og søsken kan være vidt forskjellige i forhold til hverandre på det personlige plan. Mulig DNA holder på alt dette, men ikke vet jeg. Kanskje det er andre ting igjen som kan forklare dette?

 

 

Intill det foreligger empiriske bevis ser eg ingen grunn til å legge noko meir i det.

Slike mantra som dette må du gjerne begrensa dit hovud med sjølv. Og du er ikkje åleine på dette forumet. Det er berre du skjølv som velger kor mykje du vil forstå eller ikkje. Dette vil ikkje bli mogleg å dokumentera empirisk før ein kan ta opp tankar og spele dei av att, og kanskje ikkje eingong då kan ein empirisk bevisa at ikkje Snåsamannen sto og såg på at raset gjekk og var der like etterpå og såg kor denne kvinna låg. Ein må då ta opp eit heilt liv for å kunna bevisa dette. Du må gjerne sittja på gjerdet og vera avventande mens vi andre undrar og gjer oss opp tankar og filosoferar på eiga hand. Eg trudde det var noko av det grunnleggjande inne på ein forum-tråd som ligg under Religion, Filosofi og livvsyn. Kanskje du skulle gå i kvar tråd og skrive den setningen...? Men men...

 

Trur det er ein god plan å legge religionsdiskusjoned død no ja, ellers måtte vi gått laus på alt pisspreiket du klaret å presse inn i det innlegget.

Hvis diskusjonen no skal gå i retning av kollektiv bevistheit (i motsetning til kollektiv hukommelse, som eg trudde det var meininga vi skulle diskutere) og inkludere BS som klarsyntheit osv. trur eg eg trekker meg frå heile diskusjonen, det er nok meiningslause diskusjonar på forumet som det er.

Du er velkomen til å fyra laus på mitt innlegg (les: pisspreik) i "hva skjer med religionene om man oppdager liv i rommet?" kor eg har skreve så og seie nøyaktig det same.

Å trekkja inn klasyndte i diskusjonen ser eg ingen problemar med, sjølv om du måtte meine det. For meg var det heilt naturlig å ta det med ut i frå det andre eg lirte av meg angåande kvante-datamaskinar og moglegheiten for at hjernen kan ha eigenskapar som tillet den å bruka andre informasjonsvegar som gjerne er meir fordelaktige og raskare enn den tradisjonelle modellen ein opererar med der hjernen styras av elektiske og kjemiske signalar aleine. Hvis det finns eit slikt sanseapparat i hjenren som tillet å rekna med kvantar, er det då ikkje naturleg å tru at desse kan gjere kvatesprang og ha oppfatta fleire tilstandar i dei forskjellige univers enn det vi til vanleg oppfattar. Om kvanteinformasjonen då kan lausrivast frå den lingjære tida vi opplever kan det då tenkast at den ser fleire tidar på ein gong eller univers om ein vil kalla det det? Det er jo eit paradoks i kvantefysikken når ein opererar med at tid er realtiv, der ein slit med å forklara kva som skjer hvis du går tilbake i tid og drep din eigen far før du blir født. Ein forklarar dette med at ein då må operere med fleire univers. Du vil altså ikkje plutseleg forsvinne men i staden blir da danna eit paralellt univers der begge historiane for lov å utfalda seg. Om ikkje må det heile tida skje noko med historia som gjer at du ikkje under nokon omstendighetar klarar å drepa din far, altså er vi då inne på ein skjebne-filosofi, noko ein heller ikkje kan utelukka. Altså er tidsreisar og deira paradoks ein reell ting i kvantefysikken, og ein meiner at ein ser desse problema oftare i kvante-verden.

Som eg sa, er ikkje dette ein fullgod forklaring, men som sagt kan ein jo ikkje heilt sjå bort i frå den. Det måtte jo vera ein god ide for vår moglegheit til å overleva at vi heile tida kunne tappa inn i våre forfedres erfaringar. For oss normale vil det vere på eit genrelt nivå der ein stort sett er påverka av dei tinga som er livsfarlege eller som har vore livsfarlege for våre forfedre. Då meiner eg ting som edderkopp-fobi, høgdeskrekk, fobi mot blod og så vidare. Men det kan og vere at slik informasjon også kan hjelpa oss til å løysa praktiske problemar på ein enklare måte. Ein treng altså ikkje finna opp hjulet på nytt kvar gong. Forskarar har også bevitna rare samantreff når dei jobba med dyrking av ulike krystallar. Strukturar som ein gong var avanserte, og vanskeleg til å starte, blei plutseleg mykje enklare etterkvart, etter at ein hadde lukkast med første krystall. Men det mest merkelege var at uavhengige labaratorium som jobba med same problem ofte lukkast rett etter at eit av dei andre laboratoria hadde lukkast, utan at nokon av dei delte denne informasjonen først med einannan. Skjølv var dei ikkje heil i stand til å forklara dette fonemenet, men andre forskarar innanfor kvante-teori snappa det opp og for dei var det lettare å skjøna.

Leste også ein artikkel som laud noko slikt som Ein-Dag-på-CERN, der var det heilt vanleg mellom kollegar å framsettja det som på dette forumet heilt sikkert hadde blitt kategorisert som dei mest absurde hypotesar, av seriøse forskarar. Dei meiner ein bør ha eit åpent sinn på mykje av dei problema som oppstår når ein skal forklara paradoksa innanfor kvantemekanikken. Det er også slik at ingen til no har sagt at eit makro-system ikkje kan dra nytte av den verden. Det er heller fleira som meinar at det kan vera fleire linkar mellom dei to verda enn vi trur.

Sidan klarsynde ikkje ser ut til å la seg skremma av dei bevis ein legg fram heile tida, gjer jo at ein må skjå på alt som ein moglegheit i staden for å berre forkasta det utan at alle moglegheiter er sjekka opp.

La meg forklare dette enda enklere: Kollektiv hukommelse er bullshit! Svaksynte som jeg kaller dem kan best forklares med psykologi og psykiatri. Jeg tviler på at svaksynte er istand til å ta ibruk noe som helst annet enn cold reading, hvertfall ikke "kvante-delen av hjernen".

Helt greit å kategorisk avvise dette med bare den påstanden. Jeg tror også at jeg vet hvordan din forklaring ser ut. Det er ikke noe nytt for å si det sånn, og jeg er ikke engang interessert i den forklaringen, for den beviser ingenting, ei heller tilfører den noe nytt jeg som jeg ikke var klar over.

Her er i alle fall den saken jeg sikter til, og noen vil kanskje kalle det pur flaks, andre vil sikkert kalle det overnaturlige evener, og andre der igjen vil sikkert kalle det Bullshit. Jeg velger å være åpen for at slike ting kan være en del av det vi mennesker er i stand til siden dette på tross av alt vi kan og tror vi vet nekter å slippe taket i en ellers så moderne verden. De som opplever dette ser ut til å oppleve det som noe reelt, og jeg mener en person som ellers er tilregnelig bør bli trodd på det de sier inntil det er motbevist. Kanskje denne karen hypnotiserte han over telefon eller kanskje søkslederen allerede hadde funnet henne for så å ikke si noe til andre, og deretter ta en telefon til denne Snåsamannen og dikte opp en historie i lag for å lage enda mer publisitet om denne karen, ikke vet jeg, jeg holder det i alle fall åpent inntil jeg like kategorisk kan avvise det som deg.

Før den siste omkomne, Therese Mari Åkerøy, ble funnet på rasstedet ved Jamtfjelltinden torsdag hadde leder av skredsøket Oddgeir Johansen det han beskriver som en sterk samtale med Snåsamannen, skriver Helgeland Arbeiderblad.

 

Terese Mari (29) var den yngste av de tre Åkerøy-søstrene som omkom i skredet i Jamtfjelltinden 16.mai. De tre søstrene var en del av et følge på åtte fjellvante turgåere som var på tur i Jamtfjelltinden i Vefsn, da de ble tatt av to sørpeskred.

 

Fire personer overlevde, mens fire kvinner omkom i ulykken.

Funnet to dager før begravelsen

 

Therese Mari Åkerøy ble funnet en halv meter under snøen, omlag fire meter fra stedet hvor søsteren Bjørg Heidi ble funnet 21. mai. Da var det bare to dager til begravelsen.

21. april var letekasjonen forsterket med spesialmannskaper fra Svalbard som hadde med seg radarstyr, og en steam-maskin som kan smelte snø og is var også flydd inn i rasområdet i dag, samt utstyr for å spore opp mobiltelefoner.

 

Men den savnende kvinnen ble altså funnet uten hjelp av spesialutstyret.

 

De tre søstrene ble gravlagt fra Dolstad kirke i Mosjøen i dag.

Kontaktet av kjenning

 

Det var ikke Johansen selv som tok initiativet til kontakten med Gjerstad.

 

– Kontakten ble gjort av kjenninger av meg som er i Gjerstad-familien, sier Johansen.

– Ble paff

Han ble litt paff da han fikk beskjed om at han kunne ringe Gjerstad.

 

– Jeg ringte og vi snakket sammen en god stund. Jeg kjente et stykke ut i samtalen at det begynte å piple svette fra nakken. Da spurte Gjerstad meg om jeg ble heit i nakken. Det svarte jeg bekreftende på, og han sa da: Ja er det ikke rart, forteller Johansen.

 

Snåsamannen ba Johansen forestille seg at han befant seg i rasområdet.

 

– Så stedet

– Han forklarte at han nå så stedet og ba meg om å snu meg mot nord. Da kunne han ned til den minste detalj beskrive terrenget, fjellene rundt og hvordan raset så ut. Han anga deretter området der den siste omkomne befant seg. Jeg kan ikke tenke meg at han skulle ha noen forutsetninger for å kunne beskrive stedet så nøyaktig som han gjorde, sier Johansen.

 

Skredeksperten valgte å ikke utbasunere for søkemannskapene hva han var blitt fortalt, men sa det til et par av dem som deltok i søket torsdag.

 

Ønsker å være åpen

Politiet på Helgeland bekreftet overfor NRK torsdag at den savnende kvinnen ble funnet av en i letemannskapene som sa han hadde fått en innskytelse at han burde lete akkutat der.

 

Til Helgeland Arbeiderblad sier konstituert stabssjef Roar Tøgersen ved Helgeland politidistrikt at han ikke var informert om at beskrivelsen fra funnstedet kom fra Snåsamannen. Han synes historien er spennende.

 

– Det viktigste for politiet er at våre mål blir nådd, ikke nødvendigvis hvordan. Her var målet å bringe den siste omkomne tilbake til familien før begravelsen. Det klarte vi, sier Tøgerse