Gå til innhold

rockingchair

Medlemmer
  • Innlegg

    811
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av rockingchair

  1. Har nettopp vært på kristelig konfirmasjon og har begynt å tenke på at neste år er det min tur. Men jeg lurer veldig på om jeg skal konfirmere meg kristelig eller humanistisk! Jeg ser langt ifra på meg selv som kristen, så tror jeg heller litt mot humanistisk.

     

    Noen som har noe å si ang. valget? Positive/negative sider ved begge typer? Eller kanskje noen har opplevd begge deler og kan fortelle litt?

    8551501[/snapback]

    Konfirmerte meg Borgerlig. Kjempekjekt og bra opplegg. Isteden for å ha ekstra bibelundervisning, samlelesning og div. kirkestøttende greier så diskuterte vi etikk, lov og rett, seksualitet osv. Veldig kjekt og spennende med bra folk. Anbefaler deg borgerlig konfirmasjon som et kjempegodt alternativ til den kristne.

    Med mindre du tror på gud eller jesus eller føler deg spesielt kristen er borgerlig "the shit". Vi hadde også en koselig overnattingstur :-)

  2. Mulig det, men mat i Norge er ikke dyrt i forhold til lønnsnivået. Dessuten er det massevis av mat som jo ikke nyter godt av landbrukssubsider, uten at prisene der er voldsomt høye.

     

    I tillegg er det slett ikke sikkert matvareprisene vil øke noe særlig, dersom man samtidig legger til rette for effektiv drift, fremfor veldig små enheter.

     

    Edit: Et ytterligere poeng er jo at man istedet for å subsidiere landbruket, heller kunne fjernet matmomsen, og dermed redusert prisene. Hvis "rettferdig fordeling" var målet. (personlig er jeg ingen tilhenger av dette, men mener det bør være samme moms på alt).

    8543693[/snapback]

    Vel det er en diskusjon jeg på ingen måte skal hive meg inn i. Det er et alt for komplisert tema, men dog interessant. Hvor mye tar staten inn i moms? kontra hvor mye de 20milliardene eller hva det nå er som skal gå ut til bøndene?

  3. Overformynderi i at Staten regulerer produksjon, priser, kvoter, størrelser og alt annet.

     

    Reelle kostnader i at dersom det f.eks. koster 20 kroner å lage en liter melk, prosessere den, og få den ut i butikkhyllen + fortjeneste, ja da får prisen være 20 kr. Ikke 10 kr som Staten bestemmer at den skal være, vha subsidier.

     

    Man får ikke se de reelle kostnadene gjenspeilet i prisene, slik at det naturlige samspillet mellom kostnader og forbruk blir ødelagt.

    8543620[/snapback]

    Den mest åpenbare grunnen er at vi lever i en velferdsstat som dyrker "rettferdighet" som handler om at selv de inntektsfattige skal ha råd til mat. Det blir mer et fordelingsspørsmål. Et poeng med skatt (her i landet) er vel å flytte den relativt etter betalingsevne.

     

    Det samme kan vel dog sies om kinobiletter, sykehjemsplasser osv. Man betaler ikke det det "faktisk" koster. Men det blir fordelt over skatten.

  4. Det er sagt mye om matproduksjon osv. At det er mer enn nok mat, vi kan bare importere fra langt-vekk-istan.

     

    "Den totale matproduksjonen aukar, men ikkje nok. Matvareproduksjonen i verda må vekse raskt for å halde tritt med folkeauken. Ein reknar med at om lag 90 prosent av folkeveksten kjem i utviklingslanda. I 1984 var folkeauken for første gong større enn den totale kornproduksjonen på jorda. I 1993 var kornproduksjonen gått ned med 11 prosent per innbyggjar. FAO reknar med at matproduksjonen i dag må auke med 75 prosent fram til år 2030 for å brødfø det veksande folketalet. Det er vanskeleg å oppnå ein slik produksjonsauke ettersom det totale kornarealet i verda har minka etter 1981. 65 prosent av vassforbruket går med til å produsere mat, og arealavkastinga for dei viktigaste kornsortane er i ferd med å flate ut."

     

    http://miljolare.no/tema/forbruk/artikler/ress-jord.php

     

    Jeg mener det ikke er tull at vi av både rasjonelt og moralsk grunnlag bør kultivere og dyrke en viss del av vår egen matforsyning. Selvforsyning er en viktig del av vår nasjons uavhengighet og overlevelsesevne. Om jeg kan dra det så langt ut.

  5. Nå har jeg lest en ti tjuetalls sider i denne tråden og jeg må si at det er en interessant diskusjon og jeg er rimelig overrasket over den store interessen det er å diskutere landbrukspolitikk her på forumet :-)

     

    Før jeg hiver meg inn i den store diskusjonen vil jeg bare bemerke et par ting generelt. Jeg stiller meg kritisk til måten gården blir fremstilt som en ren bedrift. Med betegnelser som "parasitt" og andre beskrivelser osv blir brukt.

     

    "Verdsett bondens arbeid" var et slagord som bøndene brukte i gjordbruksoppgjøret for en del år tilbake. Og det føler jeg er noe som bør bemerkes. Etter mitt syn er ikke det å være bonde et rent yrke. Det er en livsstil. Å sammenligne bonden med elektrikeren, snekkeren eller bankmannen blir ikke helt det samme. Bonden jobber ikke 09 til 16, men kanskje mer 07 til 21, og det alle de 360 dagene i året med en under gjennomsnittlig årsinntekt. Dvs - med en forsvinnende lav timelønn.

     

    Bonden og gårdsbrukene rundt om i landet er en stor del av den naturen vi møter. Jeg blir alltid fasinert over synet av store voksende kornåkrer når jeg besøker østlandsområdene. Kuer, sauer og blomstrende epletrær er etter mitt syn en viktig del av det pene kulturlandskapet vi har her i landet. Matvare tradisjoner og norsk mat er også en viktig del av vår nasjonalfølelse og identitet. Disse tingene er langt ifra gratis, og frukter i seg selv ingen inntekt men er absolutt etter mitt syn en viktig verdi.

     

    Det er ikke bare bare å legge ned matprodusksjonen og importere fra alle verdens land. Det tar mange år å bygge opp et godt jordsmonn og en velldreven gård har en jord som trenger kultivering. Det koster mange ganger mer å starte en gård enn å slutte den. Landskapet over hele landet vil fort bære preg av mangelen på god drift, og det vil ikke være noe pent syn.

  6. Å si at det er en hersketeknikk er vel å missbruke begrepet til det videste. Å ro ser jeg mer på som en måte å vinkle en uheldig uttalelse mer diplomatisk eller på en bedre mer treffende måte.

    Som både kan misbrukes men også være nødvendig for å rydde opp i feiltolkninger.

  7. Er ubuntu raskere og mer fantastisk enn xp?

    Har prøvd det på min stasjonere men på ingen måte imponert (langt treigere enn en fresh xp-install)

    Og fremdeles alt for lite brukervennlig? Kan jeg koble meg til hvilket som hellst netverk og lett surfe på internett? Bruke netverksprintere delt på xp-maskiner uten å være l33t tweaker?

     

    Med mindre det er raskere og lite funksjonelt så er det lite lurt, for min del i allefall.

  8. Nå har jeg ingen erfaring fra forsvaret, men skulle tro den store majoriteten ikke vil ha noe problem med det. Kanskje de tøffeste bygdeguttene som ikke er vandt til å omgås åpne homofile.. Men jeg har såpass tro på verden at det ikke skulle by på større problemer :-)

  9. Jeg er sånn passe bra fornøyd. Man kommer alltid til å være på ett eller annet nivå missfornøyd med det til en hver tid styrende. Fordi det er så mange forventninger og ønsker hvor det må gjøres prioriteringer. Man kan vel egentlig ganske enkelt si at jeg er godt fornøyd med den sittende regjeringa fordi de enda ikke har gjort noe som har alarmert meg nevneverdig. Dessuten mener jeg det er et godt og balansert idégrunnlag og verdisyn som sitter i regjering nå. Og at alternativet er verre :-)

×
×
  • Opprett ny...