BeThomas

Flott! Kunstneren(e) har en visjon, den må de selv bestemme. Om noen er misfornøyde kan de pinadø lage seg ett eget produkt! Å klage på dette blir absurd i og med skaperne faktisk er japanere. De er ikke akkurat av "klassisk" europeisk utseende selv. Å anklage dem for rasisme eller lignende faller på egen urimelighet. Nå er det bare å vente på at første nepe skal kommentere "klassisk" europeisk utseende.

Null problemer. Spillet er nok fantastisk, kvaliteten på det de har laget blir ikke mindre pga at andre ikke greier å holde avtaler. Jeg gleder meg som en unge. Jeg håper seriøse spillsider holder seg langt unna å poste innhold fra lekasjene.

Her er du vel på like tynn grunn som Regenburg. Påstand mot påstand. Personlige erfaringer kanskje? Lite relevant i den store sammenheng. Hvordan definerer man nerdekultur? De som syter på twitter? De som spiller MTG? De som synes dataspill er fett? Ekte rasisme er forsvinnende sjeldent. Heldigvis.

Enig igjen. Deprimerende resultater 😕

Helt enig. Om det var en serie som hadde store muligheter for ett multietnisk cast må det jo være wheel of time. Det eneste som trengtes var å vente til karakterene fikk sett seg litt om. Helt uforståelig valg for meg.

Sannheten finnes som regel i dybden. Jeg har ingen problemer med skuespillere basert på noen som helst slags farge. Det jeg HAR problemer med er logiske brister. Dagens USA f.eks. er en kulturell smeltedigel. Ett naturlig resultat av relativt åpne grenser og FLY. Jeg hadde hatt litt større problemer med en fremstilling av...f.eks Sitting Bull og hans liv, med en indianerstamme bestående av 50% svarte skuespillere. Eller hvite for den saks skyld. "For representasjonens skyld". Problemet med å blande nasjonaliteter, både i Wheel of time og i Rings of Power, er etter min mening for det første at begge historiene befinner seg i verdener der reising tar LANG tid, og egentlig kun eksisterer for rikfolk. Det blir ikke mye smeltedigel av slikt. Både landsbyer og byer ville være mye mer homogene. Å caste fargede skuespillere (eller hvite for den saks skyld) side ved side gir ikke mening. Det gir mye mer mening å bruke forskjellige nasjonaliteteter for å representere de forskjellige nasjonalitetene i wheel of time.

Å hevde at begrepet woke ikke har noe med minoriteter å gjøre er tonedøvt. Rikelig med folk som kritiserer for eksempel Rings of Power utelukkende på bakgrunn av sorte alver og dverger, og kaller det woke av den grunn. Tilsvarende med serier og filmer med kvinnelige hovedkarakterer. Star Trek TOS var en ekstrem ujevn serie med minst like mange dårlige episoder som gode. Spesielt hele førstesesongen er ekstremt svak, så å hevde at det utelukkende har vært gode historier og dype moralske dilemmaer i Star Trek er også historieløst. Ser denne trenden gå igjen mye om dagen. Folk som kritiserer ting for å være woke (igjen, et idiotisk søppelbegrep) lirer bare av seg fjas de har sett på YouTube, uten å ha noe kjennskap om seriene de hevder skal være overlegne. Star Wars er et annet eksempel. Når man ser folk som sier at Star Wars er blitt for politisk, avkler de seg selv ganske greit all den tid det finnes videomateriale der George Lucas forklarer at Star Wars er en allegori for Vietnam-krigen, og USA er imperiet. Jeg kan prøve å gi deg ett eksempel om du synes woke er ett vanskelig begrep å forstå. Game of thrones var ikke woke. På tross av at serien flyter over av gode kvinnelige karakterer. Arya, Sansa, Cersei, Brienne...listen er lengre, men den er full av kvinner og jenter som er mer enn ett mannlig "anheng" eller en romantisk interesse. Og viktigst av alt, de er alle godt skrevne og tredimensjonale karakterer. Med gode og dårlige sider. Aldri fremstilt som bedre enn menn, samtidig som at menn ikke er fremstilt som bedre eller dårligere enn dem. Det at de er kvinne er kanskje det minst interessante med dem. Rings of Power er woke. Ta Galadriel selv for eksempel. I litteraturen er hun i stor grad en politisk leder. I Rings of Power er hun best i alt, hun er den som må redde de patetiske mennene hun har med på tokt fra ett istroll, hun er den eneste som "forstår" at faren ikke er over, hun er e den som har ide til hvordan man kan smi de magiske ringene (selv om hun ikke er noen artisan, og alvesmedene perfeksjonerer sin kunst gjennom årtusener.....). Hun er en patetisk flat karakter, kun ett kjøretøy for en politisk agenda som sier at damer kan gjøre alt menn kan og gjerne bedre også. En burde ikke trenge voldsom analytisk evne for å se at i visse serier eller filmer så skinner denne politikken smertefullt gjennom, og stort sett alltid på bekostning av en god historie eller mer interessante karakterer. Angående Witcher oppfattet jeg ikke andre sesongen som voldsomt politisk preikende, for jeg er ikke av den oppfatning at sterke kvinnelige karakterer er woke i seg selv, men det er ikke til å stikke under en stol at mye tid ble brukt på heksene og deres utvikling. Ikke noen krise i seg selv, da det er flere politiske krefter (in universe) i witcher som prøver på forskjellige ting, men Cavill har nok bedre oversikt enn hvermannsen over hvilken retning Witcher er på vei. Om han ikke likte det han så, så stoler jeg på Cavill. Han har gått i bresjen for å skape en fantasy serie som faktisk tar kildematerialet sitt seriøst. Som er mer enn hva man kan si om både Wheel of time og Rings of power. Edit: Diskusjon spiste formateringen. + kommentar om Wheel of time. Angående Wheel of time er det kanskje spesielt tragisk, da bøkene etter min mening kanskje er den mest feministiske (i positiv forstand) fantasy serien som er skrevet. Verdenen er full av mektige kvinnelige organisasjoner. Alt fra The Womens circle i landsbyene, til den internasjonale og styrende organisasjonen i det Hvite tårnet. Andor er styrt av en dyktig dronning, og blandt Aielene er det kvinnene som i realiteten styrer i alt bortsett fra navn. TV serien roter dette fullstendig til siden feminismen kommer fra karakterene selv i stedet for forfatteren. Mennene fremstår i stor grad som ubrukelige kløner mens kvinnene ordner alt. I bøkene er inntrykket at kvinnene rister på hodet over mennene, og mennene ler av kvinnene. Hvert kjønn har det klassiske problemet med å forstå hverandre, men det kommer kun til syne når de er i "sin egen leir". I serien blir overlegenheten til kvinner preiket ganske universalt.

Neiiiiiiiii, Witcher sesong 2 hadde store spor av noe virkelig fantastisk, spesielt episoden med Nivellen var helt STRÅLENDE, om serien hadde fortsatt å heve seg kunne den blitt noe helt spesielt....hva skjer? Har DC viftet med pengeposen? Hvem skal stå bak roret til neste supermann?

VR er kjempespennende, men det har to fundamentale problemer å løse før det vil ta av for alvor. 1: Det må bli enklere å bruke. Det fysiske faktum at jeg må ta på meg briller, muligens med tilhørende ledning, gjør at ALT blir mer styr. Kontrollen, interaksjon med virkeligheten, selve spillet....dette må bli mye bedre. 2: Det må gjøre noe BEDRE enn ett vanlig spill. Så langt er den ENESTE delen som er bedre på VR, selve innlevelsen i øyeblikket. Denne varer dog ikke lenger enn til at en må knote med dårlig UI, dårlig bevegelsessystem, eller lignende. Ett spill som super mario er like fantastisk i dag som for x antall år siden. Celeste eller Ori and the magic forest er en videreføring av denne perfeksjonen av plattforming. VR kan foreløpig se LANGT etter å konkurrere med denne typen konsentrert gameplay. Selv Half Life Alyx, som hylles som noe av det sværeste som har blitt laget innen VR kjedet meg innen kort tid. Gi meg heller HL2, ett flere tiår eldre spill. VR har alvorlig modning foran seg før man kan ta det seriøst. Det byr på en "realisme" man ikke kan finne noe annet sted, men det er ikke nok for ett medium som lever og ånder på hårfin kontroll over bevegelse og momentum. Meta virker som en VR verden for bestemor.

Første Witcher var FANTASTISK story, combat trenger en oppdatering. Jeg kjøper LETT en remake. Og ja takk til samlekortene man fikk av å harve over alskens møyer

Helt enig. Faktasjekking burde være det minste man kan forlange, ellers er det ikke nyheter, det er rykter/sladder.

Jeg mistenker PoE2 solgte dårlig fordi PoE1 rett og slett var litt kjedelig (min mening). Når man sammenligner det med Pathfinder foretrekker jeg dem mye sterkere. Jeg har ca 1000 timer til sammen i de to pathfinder spillene etter flere gjennomspillinger. Det kunne aldri falt meg inn å spille opp igjen noen av Pillars spillene. Party medlemmene var kjedeligere, historien og systemene var kjedeligere. Musikken dårligere.

Det må være lov til å stille spørsmål med hvorfor folk liker det så veldig, eller tåler ikke spillet det? Humoren var bra, spesielt i 3eren. Sverdkampene var minneverdige, musikken og VA var strålende. Til pek/klikk spill er de blandt kremen, og kommer fra en gullalder for slike spill. I tillegg er der nok ett snev av nostalgi med i bildet, men de fleste klassikere tåler tidens tann. I stor grad er det nok skrivingen som har sjarmert folk, og den må en ha ett visst modenhetsnivå for å sette pris på. Jeg var ganske ung selv da jeg spillte spillene, men gammel nok og flink nok i engelsk til å sette pris på det.

Da er du ikke fan nok Grafikken venner man seg fort til. Monkey Island er så mye mer enn grafikken Liker du ikke escape from monkey island så er du ikke fan nok. Grafikk og controls venner man seg fort til. Monkey Island er så mye mer enn grafikk og controls. Når dere finner en måte å måle fanverdi på får dere si fra. Selvfølgelig er spill mer enn grafikk, men man må være på bærtur for å undervurdere viktigheten av det. Og da mener jeg ikke at antall polygoner eller ray-tracing er det som trengs, men enn viss form for sjarm kommer godt med. Jeg kommer nok til å spille det etterhvert, men det visuelle alene fyller meg ikke med nysjerrighet og beundring.

Jeg er kjempegira, men jeg må si at den grafiske stilen byr meg direkte i mot. Det ser ut som en billig animasjonserie fra 90-tallets cartoon network. Smak og behag regner jeg med, men dette er ikke min smak iallefall. Spesielt ikke når man sammenligner det med den fantastiske 3eren og animasjonen der :\

Kortbaserte?

En video hadde gjort seg i denne anmeldelsen. Ser for meg at det er ett spill man vil se i aksjon. Men det er kanskje ikke lov?

Det eneste Battlefield spillet jeg har hatt det like mye gøy med som originalen er Bad Company 2. Små hus som raser rundt deg, et team som kan spawne PÅ deg, og doc'en som kan gjenopplive folk...det var fantastisk. Men ingenting slår originalen. Bombing med fly, å se spillere fly langt utover havet etter å ha blitt truffet av bombardement fra båtene....for ett spill.

Vel fortjent. En fantastisk serie på alle nivå.

Like greit, dette var noe forferdelig søl, selv til RE å være.

I det minste gir det mening i Last of Us. Handlingen utspiller seg i "dagens" USA som allerede er en heksegryte av forskjellige folkeslag og kulturer. Om serien er velskrevet og vellaget uten å skulle preike PK politikk til meg så driter jeg i hudfargen til de som spiller.

Flott! Det er ikke lenge siden jeg så The Last Duel. Fantastisk flott film på alle måter, men det skurrer i hjernen min hver gang noen presenterer seg med ett fransk navn på feilfri britisk engelsk. I samme gate kunne jeg gjerne tenke meg at nye Prey ble spillt inn på commanche, og heller dubbet på engelsk for de som absolutt trenger det. Ja takk til japansk i en japansk periodefilm. Det skulle bare mangle.

Det irriterer meg at spillmediet, som er så forskjellig fra filmmediet skal lage disse cinematiske trailerne. Jeg driter i alt dette cinematiske fjaset, om jeg skal bli hypet for ett spill vil jeg se GAMEPLAY, det er jo det som betyr noe. 90% cinematisk, 10% gameplay. Idiotisk. Det er ikke det, jeg setter pris på en god cinematic, men når jeg skal presenteres for ett spill er det jo ikke det som er sentralt.

Veldig kult, men også veldig uforståelig. Dette er jo en hel alternativ spillmodus. Det hadde jo vel økt salget når spillet ble sluppet. Hvorfor i alle dager skal man holde noe slikt hemmelig? :s

"Skape sine egne historier" Også kjent som, vi gidder ikke bruke penger på innhold. Nei takk. Sea of thieves er gøy det innimellom, men jeg vil gjerne ha en historie for å engasjere. Jeg betaler ikke full pris for en tom kasse. Samme hvor fin kassa er.