Da jeg var rundt 17-18 husker jeg at jeg tenkte mye på alt mine foreldre gjorde for oss barna, og hvor heldige vi var og hvor mye min mor slet og sto på i tykt og tynt. Jeg følte en takknemlighet, men siden vi ikke hadde så mye penger og slikt, kunne jeg ikke gi tilbake det jeg følte hun fortjente. Så da bestemte jeg meg for at gaven min til henne er at jeg skal ha det bra, at jeg ikke skal mase og syte, at jeg skal jobbe for å skape et bra liv for meg selv. Slik kan hun se at hun har lykkes med å oppdra sine barn, noe jeg tror er den største gleden en forelder kan ha. Og det har jeg gjort. Ellers har jeg pratet med folk som var langt nede, jeg har bært handleposer til en eldre dame opp i 5. etasje uten heis, jeg har ringt ambulanse da en eldre dame kollapset i mitt nærvær. Det er nok mye mer, men jeg vil ikke fremstå som noen helt, så tror jeg stopper.
Hva koker din tilværelse seg ned til, der du er i livet?