eriklovold

Dette er vel bare dårlig nytt for kameraprodusenter og folk som jobber i kamerabutikk. Og Akam da, siden de bare skriver om utstyr.

Skottland.

 

Tidenes mest latterlige omvei for noen, en givende arbeidsprosess for andre.

 

Sikkert, jeg begynte med film og mørkerom på midten av 80 tallet så been there done that.

 

Alt avhenger vel hva som er den egentlig interessen. Finnes folk som har skrudd på en bil det meste av livet som aldri kommer på veien heller.

 

Artig sammenligning. Jeg synes ofte det ble slik med digitalt - bytte av kamerahus og objektiver hele tiden, alltid noe å forandre på fordi det konstant kommer nye ting, noe som fører til mye skruing og prøveturer. Ingenting i veien med det, som du sier så handler det om hva som er den egentlige interessen. Personlig tar jeg bedre bilder når jeg bruker film, og det er i bunn og grunn det viktigste for meg.

Leica M3 er 60 år nå.

 

 

 

Fikk faktisk selv lyst på en slik en når jeg så den videoen. Kanskje en gang i fremtiden Det er en ting jeg begynte å lure på etter jeg hadde sett videoen, hvordan får man filmen digitalisert? Skjønner at man kan ha en egen film scanner, men vil man få ei fil ut av scanner og denne filen vil oppføre seg som ei digital bilde fil?

M3 er et flott kamera. Ta også en titt på M6, som har innebygget lysmåler. For å digitalisere film trenger du en skanner, og da vil jeg anbefale en dedikert 35mm-skanner om du ikke vil prøve noen større formater. Nikon Coolscan er gode skannere, både til 35mm og 120. Plustek har også noen gode. Styr unna Epson-scannere, de er ubrukelige til 35mm og bare middels til 120.

Fremkalling er enkelt, spesielt sorthvitt, men også farge kan man gjøre selv (les hvordan man kan fremkalle C41-film her). Det gir også en ekstra god-følelse å gjøre dette selv - det er alltid like tilfredsstillende å dra den våte filmen av rullene og se bilderutene på rekke og rad, før man henger de til tørk i vinduet.

Så det man gjør er egentlig tidenes mest latterlig omvei siden ett digitalkamera gjør dette når man trykker på utløseren. Men som alle andre interesser så dreier det seg om følelser og ikke fornuft ;-)

Tidenes mest latterlige omvei for noen, en givende arbeidsprosess for andre.

Techno <3

Hei Aetius, nei, jeg studerer ved Middlesex University.

Hei BerElg. Jeg studerer mot en BA i fotografi ved universitet i London, og er nå i midten av mitt siste av tre år. Kan dessverre ikke si mye om årsstudium, men jeg er glad for at jeg valgte å ta en BA. Grunnen er at man på tre år får god tid på å ikke bare bli mye bedre som fotograf, men til å bygge en god forståelse for mediets utvikling og posisjon i dag, og din plassering i hverdagen. Om du har lyst til å produsere en bra bok/zine så trenger du ikke bare å være flink teknisk og komposisjonsmessig, men du må kunne sette sammen bilder på en spennende måte og som fungerer helhetlig, og du vil også ha en god idé til grunn for boken, og da må du vite om hva som har kommet før deg.

Denne kompetansen tar tid å bygge opp. Det kan hende du har mer forhåndskunnskap enn det jeg hadde og at du vil trenge mindre tid. For meg, så var det ikke før i sommer (etter å ha avsluttet 2. året) at jeg ble klok på hva jeg vil gjøre med fotografiet.

Som student, ville jeg anbefalt opphold i en by med et godt gallerimiljø, med gode bokbutikker og hos en skole eller et universitet med et solid biblotek, anerkjente forelesere og flinke avgangsstudenter. Dine medstudenter vil være med på å forme deg som fotograf. Å være med i en gruppe av flinke fotografstudenter er utrolig gøy og lærerikt. Det er veldig viktig for din utvikling som fotograf at du lar andre se på og analysere arbeidet ditt, for å gi deg kommentarer og innspill. De beste fotografene gir ofte de beste rådene, og de finner du mange av i et universitetsmiljø - not so much på internett (å la tilfeldige mennesker på internett styre ens fotografiske produksjon er dummeste man kan gjøre).

Apropos bok/zine: Dette tar lengre tid enn du tror. Som regel vil det ta omkring 6 måneder før arbeidet er ferdig til du kan ha boka i hånda di, etter en designprosess, søknader om penger, prototyper osv. Det er dyrt og tar lang tid å få lagd ei høykvalitets fotobok hos et bra trykkeri. Jeg er i midten av et prosjekt som jeg startet i juni som vil ende opp som ei bok etterhvert, og selv om jeg er kommet langt så skal jeg jobbe ræva av meg for å ha noe bra klart til avgangsutstillingen neste juni. Jeg opplevde at det hindret meg å tenke for konkret om arbeidet og det ferdige produktet mens jeg fotograferte. Det kan gjøre ting for stivt og kjedelig. Hold dørene åpne for at prosjektet kan ta en helt annen vei enn det du opprinnelig trodde.

Håper det hjalp litt.

All honnør til Akam og Lars, kjempebra artikkel som viser frem noen historiske og viktige fotobøker. Fotoboken er uten tvil den beste måten for en fotograf å vise frem sitt arbeid på.

Dersom man vil utforske fotoboken nærmere kan The Photobook Vol I og II av Martin Parr og Gerry Badger anbefales. Det er et slags fotobok-leksikon, som går gjennom viktige titler opp i gjennom historien. I tillegg til å være utrolig lærerike, er de fengende og godt skrevet, og graver også frem mye obskurt (fra et vestlig ståsted), f.eks. japanske og sovjetiske fotobøker av særdeles høy kvalitet.

Man -må- ikke se på den, men det ligger i redskapets natur å gjøre det.

På samme måte ligger det i naturen til et digitalkamera å ta mange bilder fordi man kan, og det går raskt fordi man har autofokus og ikke trenger å bytte film. Mellomformat og storformat spesielt tvinger deg til å jobbe saktere og mer gjennomtenkt, ettersom alt må stilles inn manuelt og man har et begrenset antall ruter å jobbe med. Du må gjerne si at dette ikke stemmer, men da går du mot alt jeg har lært og opplever til daglig når jeg ser på bilder sammen med andre studenter.

Kjære deg rogkas, jeg sier ikke at film er himla mye bedre enn noe annet. Digitalkameraer er flotte verktøy til mange oppgaver, og jeg prøver å være balansert i vurderingen min. Jeg mener bare at det blir trangsynt å ignorere verktøyet som en avgjørende faktor i hvordan sluttproduktet blir seende ut. Til portrettfotografi mener jeg mellom/storformat film er det beste mediet (noe som reflekteres i resultatene til prestisjetunge konkurranser som Taylor Wessing Photographic Portrait Prize), mens til gatefoto, sport og konsert er digitalt overlegent. Forskjellige verktøy til forskjellige oppgaver.

Interessante innspill, ozone. Det er selvsagt noe nostalgisk ved å bruke film også. Og det er riktig at digitalt nok har mer korrekt fargegjengivelse - film pynter på virkeligheten i form av penere farger og mykere gjengivelse av lyset. Jeg har brukt plug-ins som VSCO for å prøve å etterligne dette med digitale filer, men resultatet blir dessverre ikke i nærheten en gang. Det stemmer også at det ikke finnes noen gode 1600 ASA filmer (ikke til mitt bruk, hvertfall). Dette tvang meg til å bruke stativ på kveldstid. Denne begrensingen gjorde at jeg nå bruker stativ til enhver tid fordi jeg oppdaget at jeg gir meg selv mer tid og komponerer bedre når jeg bruker det.

Jeg synes ting blir vanskeligere av å titte på bildene bakpå skjermen til enhver tid. Det gjør i mange tilfeller at man fotograferer uten å virkelig analysere lys og komposisjon på forhånd. I stedet ser man på skjermen for å se om resultatet blir bra. For dette oppdraget fotograferte jeg ca. 20 ansatte ved et hotell for en uniformdesigner. Jeg brukte 6x7 film, og jobbet sakte, tok ca. 3 bilder per person. Fikk tid til å prate med de, i stedet for å titte på en skjerm, og det setter folk pris på. Ikke fikk de sett hvordan de så ut heller, noe som sparte meg for mye tid!

Dette er ikke en enten/eller-debatt, det handler bare om å anerkjenne styrkene til de forskjellige måtene å jobbe på. Begge har sin plass i moderne fotografi.

Nei, det er feil, Erik. Jeg har ikke sagt noe om at det er sært. Tvert i mot har jeg sagt at sensoren ikke gjør annet enn å registrere lys, og å påstå ar den ene er særlig mye bedre enn den andre til det, ja det er sært. Bruk akkurat hvilken type du vil, det spiller ingen rolle for andre enn deg selv.

 

Jeg har også sagt at det er svært spesielt å mene at filmsensor er bedre egnet til å lære fotografering enn analog RGB-sensor. For det er mye som tyder på at man lærer fortere med et digitalkamera. Av ganske åpenbare årsaker.

 

I motsetning til deg har jeg ingen såre følelser eller religiøs overbevisning om den ene eller andre sensoren. Som allerede sagt, de skal ikke gjøre noe annet enn å lagre lys.

Det handler om mer enn lysfølsomt materiale. Det handler om begrensinger, og de positive effektene av disse, den mest fremtredende der er fraværet av en skjerm bakpå kameraet. Det handler også om uttrykk, farger, og gjengivelse av lyset. Det handler om forskjellige måter å jobbe på. Det er to helt forskjellige opplevelser. Det fortjener vel å påpekes uten å bli kalt "hårsår" eller "religiøs"?

Min interesse i fotografi er på det som kunst, ikke som teknologi og tall. Faktum er at prosessen har en dramatisk effekt på uttrykket. 35mm ser annerledes ut enn 120, 120 ser annerledes ut enn 5x4. Digitalt ser annerledes ut enn film. Forskjellige prosesser, forskjellige resultat. Det er ikke bare lysfølsomt materiale.

Den ser jeg, hadde nok tenkt i samme baner selv om jeg var digital Nikon-bruker.

Diskusjonen handler ikke om det, men det er vel et legitimt synspunkt? Hvis man skal være retro, hvorfor ikke gå for the real thing? Forøvrig er det ikke mitt regnestykke. Jeg regner med at alle forstår jeg liker film, da jeg benytter meg av enhver mulighet til å anbefale det i situasjoner hvor jeg mener det er fordelaktig! På samme måte bruker du hver mulighet til å påpeke hvor sært det er...

Artikkel. Hvordan er det mulig å være overrasket over at dette bildet har vært innom Photoshop (og hvorfor fortsetter tacky redigerte bilder å vinne slike priser)?