Euklid

Her er det mildt sagt mye rart å ta tak i.

Norsk landbruk kommer aldri til å gjøre det bra om energipriser øker – det finnes knapt mer ineffektiv produksjon; selv med en lang transportetappe er det langt mindre energikrevende å drive matproduksjon i andre land.

Peak oil-fantastene har alltid hevdet at det er ~30 år til verden går tom for olje, helt siden 1960. Foreløbig ser det ikke ut som om de får særlig rett. Vi har brukt en del av verdens oljereserver, men det meste er igjen, så gjennom teknologi og fornuftig politisk styring skal det nok være mulig å få pumpet opp en hel del.

Det er ikke attraktivt å være selvforsynt, period. Omveisproduksjon og handel basert på komparative fortrinn er berikende.

Oljeprisen burde ikke være 30 kroner literen – den burde være der markedsaktørene sørger for at det blir likevekt i markedet. Hvorfor i alle dager det skal være et premium på 70,- på bensin skjønner jeg heller ikke – det er jo ikke slik at selv peak oil-teorien innbefatter mangel på raffineringskapasitet, eller?

Hovedproblemet her er at markedsdynamikk ikke er en del av diskusjonen. Stiger prisen på oljeprodukter vil det gjøre alternativene mer lønnsomme. Forskning og utvikling på dette vil øke, svært høye energipriser kan endre bosettingsmønsteret (Manhattan er blant de mest energieffektive stedene i verden, uten at de som bor der har det spesielt fælt ...).

Til den som var bekymret for at vi ikke har olje å lage plastprodukter av; det vil være en del olje som ikke lønner seg å ta opp for energibruk, men som helt sikkert blir lønnsom å hente opp hvis man går tom for mer konvensjonelle reserver. Det kan kreve en del kløkt og investering, men ikke verre enn at det går fint hvis man faktisk har bruk for det.

For øvrig skal vi når oljen tar slutt leve av hverandres arbeid og investeringer, akkurat som i dag.

Hva er det som egentlig er problemet her? Hvis det blir mangel på olje øker dette dens relative pris, og gjør alternativene mer attraktive. Hvis knapphet på nordsjøolje tvinger oss til å importere råolje fra andre land, får vi gjøre det. De fleste land er nettoimportører av crude per i dag, og de klarer seg tross alt greit.

For øvrig tror jeg ikke trådstarters analyse av norsk sokkels modenhet er helt 100.

Hvis planen er å basere seg på kombinasjonen enkeltaksjer og flaks finnes det vel kanskje bedre investeringsobjekter.

Problemet med bachelor er at man ikke har tilgang til samme utvalg jobber når man er ferdig utdannet. Kunnskaps- og kompetansebedrifter som typisk satser mye på å utvikle nyutdannede tar kun inn studenter på masternivå og man får dermed en seleksjon som gjør at studenter som i teorien kan ha samme grunnleggende kvalifikasjoner (personlige egenskaper og intelligens) men som har forskjellig utdannelse (bba vs msc) får forskjellig utgangspunkt for videre læring og karriereutvikling.

9628098[/snapback]

I utgangspunktet enig i vurderingen, men det finnes tildels enkelte morsomme unntak – men det er jo her lagt opp til at man tar en master etter et par år.

Du kan f.eks. regne ut standardavvik for porteføljen ved å gange prosentandel med standardavviket til enkeltfondene og dele på 100. Lave standardavvik betyr lavere risiko. I tillegg kan du regne ut snittet av Sharpe-verdien på samme måte. Den sier noe om avkastning i forhold til risko, og bør være høyest mulig.

9445418[/snapback]

Bare en liten presisering: historisk volatilitet er på ingen måte det samme som faktisk risiko. Det at et fond har hatt stabil stigning i lang tid er ikke nødvendigvis en garanti for at stigningen vil fortsette, kun en (av mange) indikatorer på at det kanskje kan være tilfelle.

Nå følger jeg ikke GOGL særlig aktivt, så jeg skal ikke uttale meg på annet enn generelt grunnlag – men en aksje kan godt være overpriset selv med lav P/E. Fremtidige inntekter kan variere fra dagens; det er vel kanskje ikke urimelig å per i dag modellere enn rabatt på GOGL målt i P/E, gitt tilstandene i bulk-markedet.

Tilsvarende vil en enkel P/E-vurdering av tankselskaper lett kunne lede en til å mene at disse nå er overpriset med de lave spot-ratene, men de er selvsagt også priset basert på forventninger til fremtidig inntektsvekst.

Dette blir bare kvalitative utviklinger, relative kvantitative størrelser skal det mer til for å si noe om, ikke minst når en skal prise inn en risikopremie det er enorm uenighet rundt.

Og jeg har en musikksamling som ikke hadde gått inn på to iPod Classic. Jeg føler ikke behov for å ha et eget program for å organisere musikk/lyd.

9625854[/snapback]

Intet vondt ment, men med såpass spesielle behov er det ikke rart man føler at en test måler feil parametre. iPod/iTunes-kombinasjonen fungerer utmerket godt for de som ikke ønsker å fikle med noe som helst (dvs. de aller fleste).

At spilleren mangler støtte for sære formater (som sikkert kan være gode, for all del) blir ikke en uting når en ser det gjennom den rette lupen; det er en fordel som gjør spilleren enklere i bruk.

Men hvor nøye sjekkes dette? F.eks om jeg bruker en iPhone en laptop som er åpnet uten eske etc

9570277[/snapback]

Spør deg selv to ting:

1:Hvor mange går på grønt gjennom tollen med laptoper og telefoner per i dag?

2: Hvor mange av disse har med bevis på at de tidligere har ført varen ut av landet?

Konklusjonen gir seg selv.

Noen som vet hva man tjener på juss kontorer?

9560452[/snapback]

Med mindre du kjenner noen som kan hjelpe deg til å få en jobb på et advokatkontor har du nok rimelig godt med konkurranse fra jusstudenter som ønsker å få litt relevant erfaring. Selvsagt bare å prøve, men verdt å ha litt realistiske forventninger.

Det er altså både og med lav dollar.  Det som også bør bekymre er at krona er så sterk siden det går ut over norsk eksportindustri. Og det er tross alt den vi alle lever av når alt kommer til alt. Intet land kan i lengden leve av å handle med seg selv.

9555445[/snapback]

Dette blir på grensen til avsporing, men føler det belyser hva valutakurser betyr litt videre, og det kan alltids være verdt å få med.

Sett at norske eksportbedrifter sliter på grunn av vedvarende høy kronekurs, vil dette redusere bedriftenes fortjeneste. Dette vil gradvis føre til at avkastningen på kapital i Norge – realrenten – synker, og med dette også verdien av den norske kronen. Å snakke om konkurransedyktighet i et fritt marked grenser til å være komplett meningsløst; valutakursen er høy fordi norske bedrifter er konkurransedyktige. Informasjon i FX-markedet sprer seg rimelig raskt, så det skal nok ordne seg.

Dogmet om «mangel på arbeidskraft» er helt tilsvarende; det er ikke slik at norsk næringsliv kommer til å gå under på grunn av at lønningene nå stiger – lønnsøkningen er høy fordi bedriftene gjør det bra.

Euklid:

Sikker på at det er ”infrastrukturen” som setter grenser for utbredelsen av aksept for AmEx i Norge?

De som tar AmEx i sine butikker har jo dette på samme terminaler som Visa, MC og BankAxept? Og Teller leverer utstyr til å ta de tre nevnte kort.

Taxier, flyselskaper og hoteller har ingen problemer med å ta Amex, ei heller matvarebutikker som Ica og helelr ikke bensinstasjonene. Hvilken teknologiske systemer er det disse har som ville vært problematisk for andre å bruke?

Tydelig at jeg har vært litt upresis her, beklager det. Med infrastruktur mener jeg ikke her bare teknologi, men også konvensjoner og konsensusløsninger. Så lenge de aller, aller fleste ikke ønsker å benytte seg av AmEx i butikker, vil det ikke være rasjonelt for forretninger å skulle ta så solide marginer at de kan akseptere betaling med AmEx, fordi det ville skremme bort fryktelig mange av kundene som ikke føler for å betale ekstra for at en butikk skal kunne ta et dyrt kort.

BankAxept (Er det dette du hentyder til?) har jo sitt utspring i ”gjerrige” banker som ikke vil gi kreditt til sine kunder og ha betalingen gående med en gang.

Delvis enig i det du skriver om BankAxept, samtidig er det en del positive sider ved det som kanskje ikke er så åpenbare. Det norske systemet er svært enkelt og effektivt, med relativt transparente kostnader. Når butikker ikke trenger å betale mer enn et par øre per transaksjon, er det klart kortselskapene ikke har inntekter nok til å kunne tilby concierge, dyre forsikringer, gode oppgraderinger, vanskelig tilgjengelige billetter og annet. Imidlertid vil det også føre til at forretningene kan beregne lavere transaksjonskostnader på betaling. Finnes det egentlig noen rasjonell grunn til at det er AmEx som skal fikse konsertbilletter og bord på restauranter, utover at de har klart å skape et marked? Å betale for disse tjenestene via høyere priser i butikker virker for meg litt unaturlig.

Jeg syns det ville være mer praktisk med kort som fungerte overalt i hele verden, slik AmEx, Visa og MC i stor grad gjør. Nå må man jo ha med seg BankAxept/kombinasjonskort, samt egne kredittkort om man føler man ”trenger” slike.

Ihvertfall om man skal forholde seg til både Norge og utlandet.

Helt enig her, finnes mange nyanser. Det beste hadde vært ett kort til absolutt alt – inkludert bonusordning på flyselskaper, betaling, førerkort, pass og det meste annet. Imidlertid kan jeg vel ikke si jeg har opplevd det som noen stor byrde å måtte dra på AmEx, Diners, Visa og MasterCard, mulig jeg er litt enkel der.

Dessuten er AmEx-brukere typisk de med kontroll over økonomien, og de kan i større grad enn andre komme til å handle mer, og dette er jo butikker interessert i?

Spørsmålet er om de er så interessert i det at de ønsker å ta på seg kostnaden. Alle er interessert i økte inntekter, ikke alle inntekter øker såpass at de kan forsvare økt kostnad. F.eks. vil det nok jeg være et eksempel på en kunde der butikken tjener på å ikke akseptere AmEx/Diners. Jeg betaler med det når det passer meg, men velger aldri å ikke handle i en butikk fordi de ikke aksepterer det. Alternativet er for godt til å forsvare kostnaden for butikken, enkelt nok.

Neppe noe sjakktrekk å komme gjennom tollen med nye esker, bæreposer og kvitteringer alt for lett tilgjengelig, så du har nok oppfattet reglene rett.

Litt sur på NRK i dag ja, kanskje litt lurt å være kildekritisk.

9563347[/snapback]

Så sant du ikke hadde noen planer om å realisere noe i dag er det vel neppe snakk om noe langsiktig effekt – sånn sett bare en glimrende kjøpsmulighet.

To ord: investment banking.

«Problemet», i den grad det finnes, går ikke så mye på uvilje eller manglende satsningsvilje fra AmEx' side, men på hele infrastrukturen og etterspørselsforhold.

Det finnes definitivt områder innen betalingstjenester der Norge ligger noe bak en del andre land, men stort sett synes jeg faktisk det norske betalingssystemet fungerer beundringsverdig godt. Å stå i kø bak noen som holder på å betale med sjekk er ikke uvanlig i en del andre land – ei heller å få beskjed om at beløpet en skal betale er for lite til at en kan betale med kort. Når en i Norge har et system som fungerer så godt, og det til en overkommelig pris, bør det ikke overraske at alternativene sliter.

Per i dag er AmEx-brukersteder i Norge stort sett kun tilpasset de stedene man har behov for å betale i jobbsammenheng – dette er et enkelt resultat av manglende etterspørsel på alle andre områder. Det blir da ikke så rart at AmEx velger å ikke satse mye ressurser på et knøttlite privatmarked med gode alternativer.

Hvorfor man skal bli «sett litt bedre på» fordi man har et kort som er dyrt for brukerstedet og insisterer på å benytte seg av det selv om det åpenbart er et ukurant kort i det norske markedet blir et lite mysterium for min del. Har lite imot concierge, bedre middager, gode flyseter og annen moro – ikke ta innlegget feil, men føler noe av debatten her er litt på villspor.

Det ryktes at Fredriksen? er på vei ut av GOGL.

9534092[/snapback]

Mye morsomme rykter på gang – «if you're not inside, you're outside!». For øvrig en mildt sagt behagelig dag med Frontline-aksjer.

Har de av dere som handler en del på fritiden noen gode løsninger for å få markedsdata inn i Excel? Det finnes plenty av gode muligheter tilrettelagt for kommersielle aktører (dvs. de som opererer på det nivå der det ikke gjør noe å betale en del), men har ennå til gode å se noen fornuftige alternativer myntet på mindre kunder.

... akkurat som du kunne ha tapt penger om kursen gikk andre veien, eller endt opp i null hvis kursen sto stille. Det er selvsagt mulig å tjene penger på arbitrasjehandel, mitt poeng er så enkelt som at det er vanskelig å forutse hvordan valutakursene utvikler seg.

Om jeg var trådstarteren ville jeg tenkt mer på likdividetsbehov og relativ formuesskatt enn muligheten for arbitrasjehandel i valutakurser.

Den som klarer å spå valutakursutvikling rett blir steinrik. Økonomisk sett er det mer eller mindre meningsløst å si stort om hvordan dette utvikler seg, forklaringen er enkel (denne er litt vel enkel, de som vil ha det helt korrekt får studere litt videre).

Dersom det fantes et solid analysegrunnlag som sa at den norske kronen skulle styrke seg relativt til den australske dollaren, vill dette i et effisient marked vært kjent informasjon. Med rasjonelle aktorer i markedet fører dette til at investorer flytter penger dit de forventer å få økt sine reele verdier, og utjevner forskjellen – altså vil forventninger om fremtidig endringer i priser (her valutakurser) tas i betraktning når investorer tar beslutninger, og forventningen om fremtidig vekst vil allerede være priset inn i dagens valutakurs.

Det eneste jeg tør spå om valutakurser er at den norske kronen kommer til å styrkes eller svekkes – om da ikke kursen blir uendret.

Jeg vil gjerne ha noen pålitelige og nøytrale kilder om soldannelse og skydannelse og hvor mye effekt det skal ha.

9503330[/snapback]

Jeg kan gi deg en kilde som er langt fra nøytral – IPCC, FNs klimapanel, som har som formål å bevise at global oppvarming er menneskeskapt (ikke finne ut om det er det – utrolig nok!). I deres siste «rapport» nevnes det at solaktivitet og skydannelse er viktige fenomener for å forstå klimaet, men at en per i dag ikke klarer å modellere disse på en hensiktsmessig måte. I praksis betyr dette at forskeren som sitter med klimamodellen må velge et nivå på skydannelse manuelt; altså skjønner vi ikke stort av fenomenet, utover at vi vet det er viktig.

Etter å ha nevnt dette konkluderes det med at man bør stoppe økonomisk utvikling fordi panelet synes det virker som om CO2-utslipp har stått bak klimaendringer i det siste, uten å bry seg om begrensningene man nevnte tidligere i rapporten. Det er rett og slett utrolig at en stort sett samlet presse har gått på dette og at ingen kritiske røster tør/klarer å slippe gjennom.

Også litt usikker på hva det egentlig spørres etter, men Skandiabanken burde kunne dekke det trådstarter ønsker. Der skal det også være mulig å motta engangspassord på SMS, noe som løser det som kan virke som et problem, hvis jeg har oppfattet problemstillingen rett.

Vi ser at det er klimaendringer ved at på mange millioner år så har det aldri vært mer CO2 i atmospheren enn nå. Det tyder sterkt på at klimaendringene er menneskeskapt.

9495683[/snapback]

Spennende. Dette virker vel til og med noen hakk mer lettvint enn det IPCC har vedtatt etter ivrig kamp fra det norske miljøverndepartementet.

(Er det lov å skyte inn at CO2 aldri har endret temperaturen før, men at temperaturendringer har endret CO2-nivå?)

For å være litt mer konstruktiv; hvorfor skrives det intet om at skydannelse – som er svært viktig for klimaforhold – fortsatt er en eksogent gitt variabel i modellene man opererer med? Dette betyr i praksis at man bruker den presise måten «plukk et tall som gir riktig resultat» for å modellere skydannelse. Hvorfor nevnes det lite om at solaktiviteten er på et rekordhøyt nivå, og at dette (for å si det mildt) kan ha en viss påvirkning?

Videre er det fiffig hvordan den gode Sir Stern har klart å få monopol på oppmerksomhet rundt økonomien i utslippsredusksjoner. Enhver prioritering mellom nåværende og fremtidig forbruk forutsetter bruk av en rente, renten man har valgt å bruke i Stern-rapporten tilsier at vi som lever nå skal spare 97.5% av alle inntekter til fordel for fremtidige generasjoner. Hvordan kan man komme unna med et tall som ikke har noen rot i empiri, virker totalt uvirkelig og skaper resultater kjempelangt fra virkeligheten?

Hvilke markedskrefter er det som forhindrer at land X fyrer opp seddelpressa og trykker opp hemningsløst med egen valuta for å betale varene og tjenestene til land Y, slik at de får tjenestene gratis?

9497235[/snapback]

Markedskreftene blir i dette tilfellet først og fremst det at tilliten til landets valuta (og valutapolitikk) ødelegges, og at dette langsiktig får svært negative konsekvenser for økonomien. Pengesystemer er bygget på tillit, uten tillit er ikke valutaen verdt noe. I et land inngås det ekstremt mange kontrakter, svært få av disse utgjør en betydelig andel av landets utenrikshandelen.

Videre er det en del tilpasningsproblemer som kan oppstå i forbindelse med økning av pengemengden – om en er interessert i slikt kan en hvilken som helst introduksjonsbok til makroøkonomi anbefales, eventuelt Friedmans Capitalism and Freedom.

Det finnes en god del land som har rimelig spesiell valutapolitikk per i dag. Zimbabwe er et interessant eksempel; når norsk bistand går til Zimbabwe ender en stor andel opp som budsjettstøtte til Mugabe-regjeringen fordi valutaens offisielle verdi er milevis fra markedsverdien.

Da er vi nok enige. Ved månedlig sparing blir den kortsiktige risikoen i lengden neglisjerbar, mens den mer fundamentale, langsiktige risikoen fortsatt er der. Diversifisering og spredning over tid fjerner mye – men på ingen måte all – volatilitet.

Hvorfor skal man ha BSU-ordning om man ikke betaler skatt? Ordningen er da vitterlig attraktiv fordi den gir skattefradrag? Om trådstarter etter hvert får en jobb får han heller vurdere saken på nytt ved et senere tidspunkt.

Kan ikke helt se hva som menes med at en unngår markedsrisiko ved månedlig sparing – den risikoen i fondene og de underliggende verdipapirene er da vitterlig der uansett? Volatiliteten vil selvsagt reduseres ved langsiktighet og diversifisering, men det blir litt annerledes.

Pengemarkeds- og obligasjonsfond har som det blir nevnt en relativt lav risiko (sammenlignet med de fleste andre fondstyper), men det anbefales å sette seg litt inn i hva man faktisk kjøper før en utfører en transaksjon. I siste instans finnes det absolutt et fundamentalt usikkerhetsmoment i pengemarkeds- og obligasjonsfond; det er da også en grunn til at forventet avkastning er høyere enn risikofri rente.

Burde være mulig, men det å vise banken at du ikke har nok kontroll på økonomien til at du klarer å planlegge TV-kjøp gir neppe det inntrykket du ønsker til den dagen du faktisk trenger lån.