Gå til innhold

Juleniss1

Medlemmer
  • Innlegg

    6 521
  • Ble med

Innlegg skrevet av Juleniss1

  1. de som er rike i asia har en tendens til å flytte til andre vestlige land som canada, usa, england og bor der mann, det kan fortsatt være en del forskjell på rike og fattige men ikke i stor skala som i vesten

    Stor misforståelse. I fattige land er stort sett middelklassen liten, mens de har en stor underklasse og en svært rik overklasse. Til sammenlikning er majoriteten av nordmenn middelklasse, mens de rike er ikke så rike, og de fattige ikke så fattige fordi vi har omfattende omfordelingsprogram her.

     

    + det er lite kjøpepress, unger samles ikke i gjenger, ruser seg eller fester i stor skala som feks i norge

    Ja, du må ha litt penger i lomma før dette er et stort problem.

    • Liker 1
  2. dette er veldig vanlig problem som har hendt i flere land som  på 1960 og 70 talet i usa, i frankrike, sverige osv der minoritetsungdommer gjør opprør mot staten og brenner politibiler, butikker osv det underliggende problemet er hvordan systemet i samfunnet ble bygget, spesielt i vestlige land hvor det er stor forskjell på mellom fattige og rike, fattige føler de er slaver, har dritt jobb og tjener minstelønn, og føler de ikke kommer noen vei og derfor blir det problemer i familien og barn som vokser opp i slike miljøer blir derfor medvirket.

    hvis vi ser i fattige land som feks asia osv så har de ikke slike problemer fordi det er ikke såå står forskjell på fattige og rike, da de fleste er fattige, barn jobber og tar varer på besteforeldre, sitter barnevakt for foreldre osv

    Det er mye større forskjell på fattige og rike i disse fattige landene.

     

    Det vi ser her er nok et komplekst problem hvor fattigdom, identitetsproblemer, kulturkonflikter, dårlige fremtidsutsikter og ghettofisering spiller sammen og skaper kruttønner.

     

    Jeg er enig i at fattigdom er grunnpillaren her, siden man ser problemer som dette i alle slags fattige områder, også i Asia. Men det hele blir veldig forsterket og vanskeligere å bli kvitt når man har grupper som lett føler seg utenfor samfunnet.

  3. Vil IS kunne jage millioner på flukt i Midt-Østen og Afrika slik at de kommer som flyktninger til Europa hvor de har en uklar flyktninge-politikk? Og så får bl.a. Finland (men ikke Kina) skylda for dette?

     

    Forestillingen om human flyktninge-politikk i Europa kan jo innby til en strategi der man jager store folke-grupper på flukt og man kan forestille seg humanitære katastrofer som følge av en kombinasjon av Europas uklare/"humane politikk" (der en satser på en ryddig assimilasjon) og IS sitt  kyniske krigs-spill?

    Du er litt sent ute. Det er selvsagt at IS jagde folk på flukt, og at de gledet seg over at mange fant veien til Europa hvor de både skapte et visst kaos og økte andelen muslimer der. Men alt dette var jo mer en konsekvens av den brutale krigføringen de gjorde for å få makten der, og ikke hovedmålet på noen måte. Også begrenset hva de kan gjøre nå for tida.

     

    Vi ser også hvordan noen benytter seg av den allerede pågående krisen. Tyrkia åpnet slusene under flyktningskrisen i 2015, og satt press på europeiske land for å lukke den igjen. Men det er noe helt annet å faktisk starte en konflikt for å jage folk på flukt til Europa.

     

    Hva mener du med at Europa har en uklar flyktningepolitikk, når alle land i Europa har inngått en felles avtale vedrørende flyktningers rettigheter og håndtering? Hvorfor skal noen skylde på Finland? Hele tanken om at noen velger å gå til krig basert på hvilken politikk som føres i andre land finner jeg ganske absurd. 

    Det er vel en helt grei karakterisering av europas håndtering av flyktninger. Vi så det kaoset som oppsto da store mengder flyktninger strømmet inn i Europa i 2015. Det er laget for å ta imot enkeltflyktninger, ikke hundretusener.

  4. Da Obama ble president var det en viss eufori som spredde seg. Det ble sett som et symbol for starten på ei bedre tid hvor folk kunne legge fortida og forskjeller bak seg og heller jobbe sammen. Litt som man så på Sør-Afrika like etter at Mandela tok over.

     

    Jeg har liten tvil om at dette var mye av grunnen til at Obama fikk prisen etter noen måneder som president. I tillegg hjalp det nok at Jagland og resten av gjengen fikk lov til å hilse på denne flotte nye presidenten.

     

    Hvis vi sammenligner hva Obama og Trump faktisk har gjort så har nok ikke Trump gjort seg mye mindre fortjent en pris, men aldri i verden om han får den -- Heldigvis, kan man vel si.

    • Liker 1
  5. Ready Player One

    Mye action, svake karakterer og svak historie. Den animerte actionen føles ikke slagkraftig, og det er lite spenning bak det siden slikt krever tid til å bygges opp. Mulig jeg er helt utenfor, siden det tydligvis er slik action-blockbusterne skal være for tiden.

     

    Føles litt som å kikke på en 2,5 timer lang Overwatch kamp med noen av deres animerte klipp strødd inn her og der...Og da frister det nok heller å spille litt selv.

     

    5/10

  6. Ja, denne tråden tok litt av en vending.

     

    Vil si at det meste av oppmerksomheten dreads-dama fikk -- bra og dårlig -- var et resultat av at hun er en kvinne. Og det har likevel i liten grad å gjøre med kvinnehat.

     

    Når det gjelder Antifa i Norge så finnes det selvsagt, men vi har heldigvis lite tilstedeværelse av ekstreme grupper her i Norge. Enn så lenge i alle fall.

  7. Drap i Sør-Afrika er dagligdags og har vært det i lange tider. Hva som skjer der påvirker ikke oss i Norge i særlig grad. Det er ganske mange land der terskelen for å komme på norske nyheter er langt høyere.

    Dette er sant. Det er mye grusomt som skjer i Sør-Afrika, og lite dukker opp her. Det er selvfølgelig litt oppsiktsvekkende siden pressen elsker å skrive om rasistisk motiverte handlinger. Men på en annen side synes de det er vanskelig å klassifisere handlinger gjort mot hvite mennesker som rasistiske, så det er kanskje ikke så rart likevel.

     

    Uansett har det kanskje sammenheng med at dette er noe som blir ignorert i Sør-Afrikansk presse også:

    https://www.biznews.com/undictated/2017/03/20/media-coverage-herbst/

  8. The Last Jedi

     

    Noen ganger ser du en film som ikke falt helt i smak mens du ser den, men som i ettertid stadig dukker opp i tankene dine og blir en ny favoritt likevel. The Last Jedi er i stor grad det omvendte: En film hvor så mye skjer hele tiden at det er vanskelig å kjede seg, men som blir svakere jo mer man tenker på filmen. Filmen er et stort rot. Det føles litt som om de har stiftet sammen en håndfull kortfilmer -- Alle designet så at ikke en gang de uroligste av ADHD-generasjonen finner et saktegående punkt å kjede seg i. Det største problemet med dette er at vi heller ikke for noen oppbygging. Hvor er spenningen? Hvor er nerven? Det er vanskelig å en gang bry seg om flesteparten av karakterene fordi 150 minutter er tydligvis litt for lite til å bygge opp personligheter. Dette er også grunnen til at Rey og Kylo Ren-delen er det beste med denne filmen -- Her bygges det faktisk litt spenning før actionen starter.

     

    Filmen føyer seg litt inn i rekken av Disneys nå velsmurte rekke av action-filmer. Vellagede og trygge, men som skjuler svake historier og karakterer ved å være svært tettpakkede. Underholdende nok, men sjelløst og ikke spesielt spennende.

     

    6/10

    • Liker 1
  9. Den er i hvert fall et friskt pust i en smørje av superhelt-filmer som har kommet ut de siste årene, hvor det føles som du ser det samme hver gang, bare med andre helter. Kreativ og interessant historie er det også.

    Wonder Woman var mer kompetent laget enn tidligere DC filmer som har kommet de siste årene, men også mindre "frisk" siden den minner mer om Marvels samlebåndsproduksjoner med deres kompetente, men kjedelig trygge superheltfilmformel.

     

    Ellers en lite spennende og engasjerende film. Helt midt på treet.

    • Liker 1
  10. Ytringsfrihet er flott.

    ​Ytringsfrihet er, og bidrar til, flyten av informasjon og oppdatering av informasjon, og forbedringen av kunnskap og ideer på kryss av grupper, yrker og fagfelt i samfunnet -- og fører til at samfunnet blir smartere, mer effektivt og tolerant...

    ​...forutsatt at det som ytres er sant.

    Mye flott med ytringsfrihet, det er en av våre grunnleggende friheter, men det den kanskje først og fremst gir oss er en mulighet til å kritisere makten  -- og de som har den. Ikke overraskende er ytringsfriheten noe av det første som blir begrenset når autoritære regimer føler litt motstand. Det er viktig å forsvare slike rettigheter, for gir du maktapparater muligheten til å utøve slik makt vil de bruke den. Hvor mye feilinformasjon må til for at det er riktig å begrense ytringsfriheten? Og når du da har gjort det, stoler du på at ikke de som da sitter med makten til å tie deg begynner å gi ut feilinformasjon?

     

     

    Mange har i den siste tiden begynt å påpeke at enkelte som regner seg som liberale merkelig nok ønsker å sensurerer andre mennesker, og framstår derfor som mindre liberale i konservative sine øyne.

     

    ​Slike meninger som liberale mennesker ønsker å 'sensurere' består gjerne av fascistiske holdninger, religiøse dogmer, eller anti-vitenskapelige raseteorier.

    Så, ja -- De er bare ute etter å stoppe de slemme fascistene. Men her kommer du til et av kjernene av problemet. Venstreradikale har i lang tid fremmet sensuering av langt mer enn ekstremister. Vi ser blant annet anti-vitenskapelige holdninger (Harald Eias Hjernevask er et greit eksempel) og fremming av ekstrem identitetspolitikk med nettopp den unnskyldningen at de bare er ute etter å stoppe de skumle fascistene og rasistene. Det er grov skyts, men litt "collateral damage" er vel greit så lenge de som faktisk fortjener det blir stoppet? Dette er en skummel tankegang. Vi ser at dette er et våpen som blir brukt flittig for å bare skyte alle ideer til visse meningsmotstandere. Fordi de kan.

     

    Og ironisk nok ser vi fra USA at resultatet nå er at ekstremistene på begge sidene vokser. Ved å ikke la moderate stemmer få snakke, presser man folk mot de ekstreme sidene, og nå har vi en situasjon hvor de vokser av å peke på hverandre. Ikke en heldig situasjon.

     

     

    ​​Når løgner ytres, så kan de tilbakevises, og rasjonelle oppegående mennesker klarer å forandre oppfatning, i alle fall over tid og med nok påvirkning utenfra og gjennom modning.

    ​Men de fleste mennesker er ikke rasjonelle nok til å forandre feilaktige syn, simpelthen fordi de blir konfrontert med sannheten.

    Sant. Men er de rasjonelle nok til å få mye makt over andre mennesker?

     

     

    ​Hva gjør vi når miljøer med vrangforestillinger -- miljøer som oppfordrer til vold og videre spredning av vrangforestillingene -- faktisk klarer å vokse?

    Hvordan stopper vi noe vi ikke liker? Det er et spørsmål mange har spurt seg, men det er ingen gode svar på. Autoritære løsninger er ofte enkleste, og noen ganger den beste, løsningen vi har. Men hvor langt må man gå for å faktisk stoppe en idé? Ofte skaper det også nye og kanskje verre problemer, fordi de komplekse underliggende problemene aldri blir løst.

     

    Hva løsningen i dette tilfellet er, er et godt spørsmål. Men lærer vi noe av å kikke på hva som foregår i USA for tiden i det minste, så er det å ikke promotere de ekstreme motstanderne av disse gruppene. Fienden av din fiende er sjeldent din venn.

    • Liker 1
  11.  

    Det kan man selvsagt mene. Men det er i så fall en mening som er basert på statistikk uten å ta hensyn til andre variabler. Og dermed faller premisset for knopflerbruce. Man kan mene at idretten beviser at A: fysikk er genetisk, og at man dermed burde akseptere at B: intelligens kan være det samme.  Men det gjenstår å bevise for A, og det kan dermed ikke brukes som begrunnelse for B.

     

    Men igjen, og for all del, man kan synes det er sannsynli

     

    Spesielt når det kommer til statistisk analyse kan man aldri være helt sikker, det krever ekstremt mye data for å dra sikre konklusjoner. Det som er interessant med disse eksemplene er at statistikken er svært entydig. Etterhvert har vi fått svært mange løpere fra mange forskjellige land og miljøer, over en relativ lang periode, med ganske overveldende resultater.

     

    Som også nevnt er det plukket opp blant mange, og det er utført en del forskning på temaet og flere mulige forklaringer er kommet opp, som forskjell i muskelfiber og forskjellig kroppsbygning.

     

    Jeg tror, som du sa, vi stort sett er enig, men hullene er i ukjente og vanskelige variabler, ikke problemer med statistikken. Det jeg reagerer på her er at du er i overkant avskrivende. Det er ikke det at jeg mener det er sannsynlig, det er sannsynlig. Hvor mye det i så tilfelle faktisk utgjør er selvsagt et annet spørsmål.

     

    Når det kommer til om han kan bruke disse spesifikke eksemplene til å logisk sannsynliggjøre intelligensforskjeller i forskjellige menneskegrupper, mener jeg det er rimelig irrelevant. Selvsagt vet vi at det er fysiske forskjeller mellom menneskegrupper, og det medfører nødvendigvis en forskjell i noen evner. Men det medfører ikke nødvendigvis en forskjell, eller lik forskjell, i hjernekapasitet. Det eneste vi får ut av en slik logisk slutning er at det er mulig at det finnes slike forskjeller i hjernekapasitet.

     

     

    Slemt når det kommer noen og ødelegger en perfekt statistikk på den måten...  :wee:

     

    Ikke sant, men den var allerede ødelagt.

  12.  

    Takk for svar og kommentarer. Siden vi begge skriver langt og utførlig uten kilder, så står det vel som det står. Jeg er forøvrig ikke uenig i noe av det du sier. Tvert om. Kanskje er vi egentlige enige i virkelighetsbeskrivelsen, bare litt - eller mye - uenig i hva man skal lese ut av den? 

     

    Vi er på ingen måte uenige at det er vanskelig å si med sikkerhet hvorfor noen grupper dominerer i noen idretter og øvelser. Det er selvsagt svært mange faktorer inn i dette bildet, og svært mye om mennesket vi rett og slett ikke har noe forståelse for. Men det vi virker å være uenig om er at det likevel er et ganske klart bilde av øst-afrikansk dominans i langdistanseløping og vest-afrikansk dominans (først og fremst i form av afro-amerikanere) i sprint. Ser man på OL-resultater har noen fra sistnevnte gruppe vunnet nesten alle kortsprintøvelsene for menn siden 30-tallet. Sistnevnte gruppe har vært en stor faktor i langdistanseløping siden de har vært med i OL, og har fullstendig dominert de senere årene. De har vært dominante fra begynnelsen, og det har bare gått én vei fra den tid.

     

    Ta en titt på de som har løpt under 10 sek på 100m f.eks:

    https://en.wikipedia.org/wiki/10-second_barrier

    Lista er nesten bare afro-amerikanere og andre med vest-afrikanske aner. Vi har noen fra det sørlige Afrika (Sør-Afrika, Namibia og Zimbabwe), men ingen fra nord- og øst-afrika. De som skiller seg ut er én kar fra Kina, én hvit europeer og én halvt aboriginer fra Australia.

     

    Bildet er ikke helt klart, men det begynner helt klart å peke mot en forklaring med kroppslige fordeler.

     

    Edit: Glemte vår nyeste mann under 10 sek, Ramil Guliyev fra Azerbaijan.

  13. ​Jeg er først og fremst anarkist.

    Men menneskeheten er for dum.

    ​Så det fungerer ikke; Samfunnet bryter sammen om ingen forteller folk hva som må gjøres, og holder ro og orden.

    Jeg er dernest kommunist.

    ​Men menneskeheten er for egoistisk; Andre mennesker lar seg korruptere og kjøpe, og lager grupper og forfordeler til sine venner og bekjente.

    Så det fungerer ikke.

    ​Derfor er jeg funksjonelt sosial-liberal, og anti-fascistisk:

     

    ​Terskelen min for å utøve vold for å beskytte samfunnet mot fascisme er noe høyere enn Antifa sin;

    ​Jeg vil ikke utøve vold mot høyreekstreme nynazister eller høyreekstreme islamister, før det sekundet de rører uskyldige.

     

    ​...

     

    ​Men jeg kan heller ikke akseptere hatefulle ytringer og diskriminering;

    ​De som sprer hat fortjener reaksjoner.

     

    Problemet med kommunisme er først og fremst at det forutsetter at vi er en gjeng med helt like roboter. Det er derfor du ser de kommunistiske regimene prøve å gjøre folk til nettopp dette, kanskje best eksemplifisert av de kollektive storgårdene i Kina. Dette er ikke bare dømt til å mislykkes, men krever også ekstremt autoritære regimer for å i det hele tatt forsøke noe slikt.

     

    Antifa kan kalle seg anarko-kommunister så mye de vil, men det de faktisk fremmer er et autoritært helvete.

  14. For å svare litt mer på emnet i tråden...Det kan se ut som det ekstreme fokuset på rase og identitet blant en del på venstresiden har hjulpet å gi ny driv for de hvite nasjonalistiske grupperingene. Nå vokser begge sidene seg større og mer ekstreme av å peke på hverandre. Vanskelig å se hvor dette vil ende, men sannsynligvis blir de hvite nasjonalistene jagd tilbake i mørket de kom fra. Det er bare ikke generell sosial aksept for å være åpent rasist (blant hvite i alle fall), og det skal svært mye til for at de vokser seg spesielt store. De seneste hendelsene er et greit eksempel. Nå er det selvsagt spesielt og fryktelig når noen blir drept og mange andre skadd i et slikt angrep. Men det er nok tilfeldigheter at noen ikke har blitt drept i konfrontasjoner mellom demonstranter tidligere. Det hadde også vært like lite overraskende hvis det var noen fra antifa eller lignende som endte opp med å drepe noen på den andre siden...og da skal man se at det hadde vært mye mer populært å peke på volden fra begge sider.

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...