Arcturus2

Hva er dumt, helt konkret, med å ha et lavt blodtrykk da?

....det er jo bare godt å ha lavt blodtrykk?

Har du målt blodtrykket ditt?

Født med unormalt lavt blodtrykk! Kanskje det er der det ligger? Det skal visstnok være en av flere faktorer som bidrar til at de fleste i slekten blir over 100.

Roberttaksland: Jeg spiser sunt og godt med nok friske grønnsaker. Jeg tar derimot opp rådet og kjører på med vitaplex, leverpostei, og makrell i tomat. Det burde hjelpe.

Latskap er døden for ethvert forhold.

Da blir man:

Kjedelig.

Forutsigbar.

Slitsom.

Krevende.

Tungsindig.

Apatisk.

Irriterende.

Jeg tror du er inne på noe. Jeg er i mitt livs beste form. Ingenting er galt, verken syk, hostete, sliten, trøtt, eller ukonsentrert. Sover godt og normalt. Det er ingenting som skulle tilsi at jeg skulle ha skader av treningen min.

Samtidig er det en skummel følelse å oppleve at kroppen, som du så pent sier det, nedprioriterer til forde for kjernefunksjonene. Er det noen som har peiling på hvordan man kan lese pulsmålinger i forhold til om man er nedkjørt av trening eller klar for harde økter?

Føler meg jo frisk og fin jeg:)

Livet er for kort til å være i et deprimert forhold, spesielt når det ikke er unger og giftemål inne i bildet.

Dette støtter jeg meg til. Godt poeng.

Jeg tror det er viktig å være klar over at man i et forhold er "partnere". Altså samarbeidspartnere. Du (trådstarter) kan ikke fortsette å pøse på energi og ressurser inn i noen som ikke gir svarer med samme mynt. Du må nok ut av dette her før det forandrer seg. Jenta trenger å leve alene og lære seg at ting ikke kommer gratis. Per idag er du en ny mamma. Tenk litt på det. Du er service-personell. Vaskekone, kokk, hotell og bank.

Morn folkens!

Jeg går endel på langrennski, periodevis relativt hardt. Etter særlig harde økter (185 bmp maks / 160 gjennomsnitt) kan jeg slite med stjerner i øynene og blodrøde øyne. Noen som har noen formening om dette er farlig? Det føles ut som man blir halvveis blind. Skummelt.

En ting er iallefall sikkert: Dersom du velger jenta får du en forbanna kompis du ikke kan kalle kompis.

Jeg har kamerater som blånekter for å ha noe form for ansvar for troskap før man blir enige om at man er kjærester. Før man er kjærester er alt fritt villt. Det er kanskje litt strengt for meg personlig, men det setter tankene i spill. Det er umulig å prate om å være eksklusive før man blir enige om å være eksklusive! Da er man definitivt kjærester og forpliktet. Før man er forpliktet er det jo helt opp til ens eget hjerte hvorvidt man føler seg knyttet til vedkommende.

....så kan man diskutere om det er moralsk å holde på slik da.

Nå skal jeg ikke gå veldig inn på vitenskapsteori, selvom det er noe jeg elsker å prate om. Men et grunnleggende element i vitenskap er at det baserer seg på akkumulert forskning, gjerne større kvalitative og kvantitative statistiske undersøkelser. Det må i tillegg være mulig å gå resultatene etter i sømmene. Altså prinsippet om at det er "retraceable". Det holder med andre ord ikke at det er En psykolog som hevder noe. Det må være et forskningsmiljø, en serie uavhengige undersøkelser som støtter en påstand.

På den ene siden føles det ut som jeg taler i tunger til en døv forsamling. Dette er noe man må lære på et universitet, det holder ikke at jeg sier bruddstykker kort. Vitenskapsteori er tungt å få under huden selv for de med et godt hode. Det betyr derimot ikke at det ikke er viktig. Poenget mitt om at disse selvhjelpsbøkene er pseudo-science betyr ikke at det ikke fungerer nødvendigvis. Men jeg ville vært litt mer kritisk til grunnlaget. Det virker som dere kjøper historien uten å ha forutsetninger for å bedømme om det stemmer.

Når det er sagt skjønner jeg hele greia med sjekking altså. Få kontroll over en situasjon hvor man føler seg sårbar og underlegen. Til gjengjeld har jeg selv kapret den vakreste jenta i verden, og jeg har aldri lest en sjekkebok.......... Hvis man skal basere ting på erfaring tilsier det at sjekkebøker ikke fungerer. Just sayin.

For meg med forskerutdannelse fremstår dette som det rene pølsevev. Dårlig forståelse av empiri over hele fjølen. Spørsmålet jeg intuitivt stiller meg er hva som har kausal forrang om noen opplever suksess med disse selvhjelp bøkene. Er det troen på at det fungerer? (placebo). Eller forandrer det noe konkret i oss? Isåfall hva? Disse bøkene og artiklene gir rimelig bastante konklusjoner uten å forklare hvorfor.

Her er min største pekefingerkritikk i manglende grundighet eller forståelse av sosiale prosesser. Er vi grådige egoistiske nyttemaksimerende manipulative skuespillere som bruker hverandre for å trekke ut goder? Disse bøkene har dette som grunnpremiss. For meg, sett med samfunnsforskerbriller, er dette sjekke-stoffet pent sagt litt tynt. Lite gjennomtenkt ikke-kunnskap basert på mager empiri, eller i verste fall utelukkende egne erfaringer. Jeg stiller meg kritisk til hvorvidt vi bør fremme dette som velmenende råd til mennesker i utsatte situasjoner i det hele tatt. Mitt midlertidige svar er: Grundighet, grundighet, grundighet. "Sjekketips" tror jeg er å skrape overflaten av årsaken til et problem. Man går ikke dypt nok i å forstå hvorfor vedkommende sliter, eller selv oppfatter å slite, i utgangspunktet.

Sorry for å drite i salaten deres herrer.

Yo bro!

Jeg har vokst opp i Oslo og kjenner byen fra innsiden. Oslo er en spesielt vanskelig by å få venner fra ingenting i ettersom vi er et "stivt" folkeslag som ikke prater med fremmede. I en storby overlever man hverdagen ved at man har sin naturlige distanse til de rundt seg. I Norges "store" lille Oslo dobles dette fenomenet. Man prater rett og slett ikke med fremmede med mindre de er bak kassa på en cafe.

Men det er håp:

Begynn med en sport. Meld deg inn i en klubb. Her er noen eksempler:

Klatring:

www.klatreverket.no ligger på Sagene/Torshov og har gruppeklatring hvor fremmede blir satt sammen. Mange klatrer regelmessig, og det fine med klatringen er at det er bokstavelig talt umulig å klatre alene på tau. Det presser til å finne seg en partner effektivt. Det finnes også mer eller mindre private klubber av klatrere, eller selvstendige initiativ til møter. Hør med personalet! De vet alt om dette.

Ski:

Skliklubbene har felles treninger, treningsturer, sosiale get-togethers osv. Det koster ikke stort å melde seg inn, men du trenger relativt godt skiutstyr og en lidenskap for sporten hjelper. Klubber som www.heming.no, www.fossumif.no, www.lillomarkaski.no, www.kjelsaas.no, er noen eksempler.

Det er iallefall mine råd. Gode råd som faktisk hjelper.

Jeg tror det er helt andre ting enn detaljer på kroppen som er utslagsgivende for jenter. Alt innenfor normalen er gangbart materiale.

Sprøtt...

Tror sånne ting sitter i hodet. Det er nok ikke noe feil med deg fysisk ettersom du er knappe 21.

Noen som har noen teorier om mørketid? Jeg sliter hardt med døgnrytmen når det er mørkt hele døgnet.

Prøv en psykolog.

Jiiz, noen folk altså.

Ikke hør på *@lex*. Han er så ufattelig lite innsiktsfull at han innbiller seg at det virrvarr-systemet av hovne holdninger og kvinnefiendtlighet er kausalt til at han har fått seg en ålreit kjæreste. Klassisk årsak-virkning misforståelse, eller en typisk logisk feilslutning. (Vitenskapsteori kan jaggu brukes til så mangt.)

Chondrin: Hvem er du? Hvor i samfunnet vil du ende opp? Butikkansatt eller dataingeniør? Det du egentlig leter etter er jo lykke, ikke dame. Dame følger lykke. Lykkelig blir du av å bli noe. En dame ser deg når du er noe. Ingen kjæreste kommer rekende om man sitter å spiller xbox dagen lang. Følg resten av de gode rådene som andre har sagt tidligere, og legg til mitt råd om å forfølge en karriere. Forsett med utdanningen din og fokuser på at du forhåpentligvis blir noe ettertraktet. Jenter liker menn som har en fremtid. Punktum.

For de av dere andre som ikke har kommet igang, her er lakmustesten:

www.uio.no

www.uia.no

www.uib.no

www.uit.no

www.ntnu.no

www.hio.no

www.hibu.no

www.aho.no

www.bi.no

www.nhh.no

www.veths.no

www.umb.no

www.uin.no

www.uis.no

www.hials.no

www.hig.no

www.hil.no

Ingen grunn til å være en taper. Her er det bare gode ting å vinne. Universiteter

Det kan jo tenkes at det er en fase... Men! Man skal faktisk ta valget av partner meget alvorlig. Det tragiske og latterlige er at det hele en lek samtidig som det er en seriøs investering i fremtiden på lik linje med valg av høyere utdanning og bosted. Man vil jo sørge for at man velger så godt man kan?

- Hvem er dette mennesket man deler livet sitt med?

- Er man være fornøyd?

- Går man glipp av den gode kjærligheten?

Jeg tror man må tenke nøye og velge med hjertet. Ikke tenk praktisk. Glem økonomi. Mange har jo problemer med å i det hele tatt finne seg noen, så ikke ta kjæresten din for gitt. Hvis du må gjøre det slutt for å finne lykken så gjør du nettopp det. Livet går videre for dere begge. Samtidig må du tenke på om du virkelig er fornøyd med et liv sammen med din nåværende kjæreste. Det tragiske blir om du kaster bort tiden hennes. Ha respekt for hennes tid og personlige liv i så måte.

Dette rokker ved dype følelser rundt "oss" og "de andre". Fremmedfrykt, likhetstanker, etc. Man vil gjerne være likt av andre og valget av partner kan også være et ledd i å oppnå en form for anerkjennelse. De som tror valget av partner handler om å bare elske hverandre har skremmende lav innsikt i sosiale prosesser på samfunnsnivå. Ting foregår som vi ikke engang tenker over. Enhver sosialantropoligisk undersøkelse vil fortelle deg akkurat dette. Så har vi selvsagt gode og friske unntak, men min påstand er at hudfarge, religion, sosial status, klesstil, interesser, ja, alt mellom himmel og jord har effekt på valget av partner.

(Hopp over følgende utledning og gå til konklusjonen dersom du ikke er leselysten.)

La oss si at du f.eks har en viss stil. Du er en skater. Du er magisk flink på brettet, du har stilen til fingerspissene og du er sosialt anerkjent i skatemiljøet for å være en alle tiders inkluderende og ålreit type. Du er tilfeldigvis svart i huden. Så kommer skatejenta inn i miljøet og øyeblikkelig fanger opp din sosiale status. Da er min overbevisning at hudfargen din er totalt uviktig. Dette er kanskje et banalt eksempel, men jeg prøver å få deg til å se at det bare er et problem dersom du gjør det til et problem. Iranere som tviholder på hjemlandet og en streng religiøs praksis vil aldri få aksept som jevnbyrdig i min vennekrets. Samme i utgangspunktet iranske fyr/jente som coiner stilen, talemåten og etiketten vil omfavnes som likeverdig. Så enkelt likevel så ufattelig vanskelig. Her er det kulturelle koder man må klare! For de fleste er det omtrent umulig dersom man er vokst opp i en fremmed kultur. I Norge snakker man høyt om integrering kontra assimilering. Jeg tror ikke på det personlig. Full assimilering er den eneste måten man får aksept dersom man har et ikke-etnisk norskt/skandinavisk opphav.

Konklusjon: Takler du den sosiale koden er hudfargen din en ikke-sak.

(Jeg så en gammel bumpet post om akkurat dette med tannregulering. Jeg tenkte svaret jeg skulle skrive var litt mer interessant som en egen tråd enn som et svar. Here it goes:)

Jeg hadde regulering på ungdomskolen, men det skled ut helt i årene som gikk. Jeg fikk en henvisning fra min faste tannlege til en spesialist som setter på regulering på baksiden av tennene. Veldig artig, regulering både oppe og nede. Det syns ikke med mindre man stikker hodet inn i munnen min.

I begynnelsen var det ganske vanskelig å prate og bite. S'er og R'er var umulige, D'er og T'er ble daue. Det tok kanskje to-tre uker før jeg mestret å prate normalt. Sånn ser systemet ut:

Som dere ser brukes det gull som materiale. Det er mykere enn emaljen, tro det eller ei. Visstnok det mest effektive. Grunnen til at de er veldig store er fordi de er veldig tynne og flate. Jo flatere regulering, jo større flate for at det ikke skal knekke/bøye. (Basic ingeniørkunst.) Ståltråden de bruker er i ulike grader elastisk og byttes fra myk til hardere grad utover i prosessen. Reguleringen "strammes" ikke. Det brukes gummistrikker rundt de fremste bracketsene foran. Ellers gjøres rettingen av elastisiteten/rigiditeten av metallstrengen. Når man er ferdig festes en fast rigid stålstreng som stanser forflyttingen av tennene. Iogmed at prosessen gjøres gradivis i dette systemet går man glipp av de store smertene ved ordinær "stramming". Veldig deilig å slippe smerten.

Her er ulempen: 3M i Tyskland bygger reguleringen etter datamodell. Det koster rundt 30.000 per sett. (Oppe+nede). Så kommer tannlegebesøk hver sjette uke for å bytte streng, strikker, rense, etc. Totalpris kommer vel på rundt det samme som en brukt Honda før man er ferdig. Til gjengjeld blir det perfekt. Helt, helt perfekt. Det beste er at ingen ser det mens det står på. Jeg har i skrivende stund har på mine siden sommeren 2009. Det har gått stort sett smertefritt uten de store sosiale hindringene.

Smilet mitt anser jeg for å være en av mine styrker utseendemessig så jeg valgte å prioritere å få det perfekt. Noen kan kanskje kalle det detaljstyring med utseendet, men jeg leker ikke med utseendet mitt.

Det kan være sopp. Det fester seg rundt negler. Gå til legen du:)

reddit.com/r/seduction - les postene som er i "sidebaren". Seriøst, det kommer til å hjelpe deg STORT.

Haha, meget skeptisk! Alle som påstår å ha en åpenbarisk løsning på et dameproblem har misforstått hva et forhold dreier seg om. Beklager Nittutt, du er en av de jeg mener ofte har gode meninger, men her syns jeg du er på jordet.

Bedre å være litt Italiensk? Dra hjem til mamma?