Arcturus2

Sukker.no er den største i Norge, så om du ikke har fått det til å fungere der er det statistisk mindre sjanse for at de andre tilbyderne skal gi deg noe annet resultat. Dog, Match.com er kanskje mer nasjonalt, mens sukker.no er mer et byfenomen? Jeg vet ikke.

Whatever floats your boat. Dessverre er det nok slik at når man dauer så dauer man. Ingen himmel og etterliv involvert i det der.

Noe sier meg at dette må være kroneksempelet på seksuelt frustrerte menn i dagens samfunn. Et samfunn der noen menn velter seg i kvinners selskap og andre menn ikke får så mye som et blikk. Men for all del, salg av skittent undertøy er da vel relativt harmløst på liten skala.

Gstreng fra H&M: 50 kr,-

Gjøre den.. eh.. skitten: 0,-

Salgspris: 300,-

Fortjeneste 250,- minus frakt. (Det er vel bransjestandard at kunden betaler porto??)

Uansett, gitt at du klarer å selge 5-10, eller kanskje 30 truser om dagen, da har du en ganske digg timelønn.

Haha... Jaja. Jeg gav det i det minste et forsøk.

(..) kvinner går for konseptene mannene bærer preg av og ikke mannen i seg selv. Jeg har derfor heller konkludert med at kvinner bare er sex som jeg kun tilbyr sex.

 

(...)Menns kravløshet bidrar til kvinnelig hypergami

Hvis man fjerner et par av de bombastiske utsagnene dine, og du har åpenbart litt å lære av vitenskapens presise empiriske formuleringer, er jeg ikke nødvendigvis helt uenig med deg. (Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; Jeg deltar ikke på dette forumet som ledd i en slags popularitetskonkurranse. Mitt formål her er å trene evnen til argumenter. Argumentene får stå sin egen prøve, og min popularitet må være basert på det alene. Sånn sett har jeg ingen motforestillinger mot å være 100% enig med deg Kalkunkrøll, dersom du sier noe jeg er enig i. Det bør fjerne en del av konspirasjonen.)

Feminismen og likestillingen har pussige utslag. Jeg er enig i at mange damer kan være ørkesløse kjerringer. Det kan virke som det knapt nok finnes damer med hodet skrudd på skikkelig. I tillegg er det helt riktig at det finnes kvinner som velger mannen for hans ressurser, ikke for hans indre liv. Ingen liker å føle at man er en arbeidshest, og at man ikke blir sett. Følelsen av å være usynlig og bli brukt skaper en ensomhet så grunnleggende at det kan skape selvmordsbelegg. Det er for øvrig nytt at dette skal gjelde menn. Dette var tradisjonelt en husmors problemstilling. Tenk litt på det.

Hva skal så menn gjøre? I feminiserte samfunn der man kun kan brøle og være ape på et treningsstudio eller i Forsvaret, der TV-sendinger om babyer og mote preger beste sendetid kan det oppleves fra et mannlig ståsted at man blir formelig invadert av kvinnenes myke og mellommenneskelige interesser. En løsning er derimot ikke å anklage kvinners kjønn som en helhet, men å tilpasse seg. Det er fortsatt mulig å være macho. Mange kvinner syns også det er tennende. Men at samfunnet har beveget seg vekk fra ape-kultur hvor den sterkeste vinner må du antakelig leve med en stund. Ellers kan du selvsagt søke statsborgerskap i Afrika, Albania, Russland, Saudia-Arabia, eller andre land hvor likestillingen ikke har fått like stort fotfeste.

Hele poenget er egentlig at jeg overhodet ikke er den type utseendesmessig. Men eksen hans er slik! Jeg er typisk naturlig, klassisk pen, og eksen er slik bimbo, silikon som playboy jentene. Og jeg tenker at jeg vil ha en mann som tenner på slik jeg ser ut... Da er jeg jo ikke nummer 1 for han på en måte.

DET BETYR AT HAN SECRETLY VIL HA DE!

Nei. Ærlig talt. Dette er latterlig. Menn ser på bilder av nakne damer på nettet. Get over it. Det har ikke noe med deg å gjøre.

Jeg syns det er fabelaktig at du må ty til et forum for å få hjelp i masteroppgaven. Noe skriker dårlig planlegging Håper du får en A.

Man kan godt mene TS er en muskeljunkie med labert kvinnesyn og påfølgende vrangforestillinger. Det fjerner ikke den indre justisen som finnes på et treningssenter. Alle vi som har tilbragt noen år på slike steder vet at små detaljer betyr veldig mye. Du tar ikke vektene til noen andre, du respekterer en viss intimsone, og du forlater ikke en benk klissvåt av svette. (Å legge på plass vektene etter bruk er foreløpig ikke-eksisterende norm for adferd. Grr.) Jeg hadde også blitt ufattelig forbanna.

På den andre siden kan man godt gå litt over på makronivå og spørre seg følgende spørsmål: Hvorfor gidde å pumpe muskler i det hele tatt? Treningen er bedre om man driver med fjellklatring. Det trener hele kroppen. Samme med langrenn. Kjøp deg rulleski, verden er helt gratis å rulle i. Du kan stake til triceps brenner så hardt at de føles ut som de skal falle av kroppen, 6'packen blir så rå at du lurer på om du skal melde deg på en TV-shop reklame som skuespiller. Det beste av alt: Ingen hvite riddere, bare vinden i håret og pulsen som dunker i ørene. Muskler er i tillegg utrendy og gir konnotasjoner til dop, vold, rus og lav utdanning. Langrenn er forbeholdt de rike, og fjellklatring relateres til filosofien. Ha litt klasse folkens, litt klasse.

Trådtittelen er morsom...

 

Den får meg til å tenke på en mann som ønsker å reverse-engineere seg til en kjæreste.

Haha! Well put.

Men la oss nå for en gangs skyld prate konkret her. Hva fungerer? Hvordan får man seg kjæreste? Noen typer mennesker har serier med lange forhold. Den ene godbiten erstatter den andre. Hvorfor er det så enkelt og greit for disse, mens det for andre virker totalt umulig? Her kommer et par svar:

* Ikke ha usannsynlige krav.

En del jenter fra Oslo vest snakker om gutter som om de ikke har verdi uten status høy&mørk+sixpack. Jeg vet ikke om det er et nødvendig motsvar eller tendens i kulturen, for vestkantgutter har samme hangen til å søke det perfekte. Det perfekte finnes derimot ikke. Alle har enten for store lår, bollepudding-armer, kviser, dårlig ånde, krokete nese, hengemage, hengepupper, tynt eller uregjerlig hår, etc. Det finnes ikke perfekt!

* Kunsten å bli intim med et nytt menneske.

Det som kjennetegner de vellykkede kjæreste-menneskene er at de er ufattelig dyktige på å skape dype meningsfulle relasjoner. For å klare det må man være trygg på seg selv, by på seg selv, være omsorgsfull og pratsom, og ikke frykte fysisk og mental nærhet. De fleste som er evig single har en særlig frykt for å blottlegge seg selv. Det handler ikke bare om å ta av seg klærne. Man må takle å kle av hjernen og røpe sitt indre liv. De fleste finner det attraktivt når noen er ærlig (og kjærlig).

* Glem regler.

Single mennesker, eller mennesker har vanskelig for å lage dype forhold, er de samme som opererer med idiotiske regelverk og push-pull spill (hard to get). "Ikke ring før etter tre dager" er jo klassikeren. Meningsløs adferd som lager en relasjon med datostempling. Fellesnevneren for alle de jeg kjenner som er flinke på langvarige kjæresteforhold er at de driter en lang marsj i hva andre måtte mene om deres kjærlighetsliv. Det eneste som er av betydning er relasjonen til den det gjelder. Får du god respons på en søt sms etter en date, så kjører du selvsagt på! Får du derimot en kald skulder så bruker du gjerne ikke en eneste kalori på å grave noe mer i den suppa.

* Vær observant - ikke legg listen for høyt (attraktivitet).

Det sier seg selv at du ikke har suksess med en glamourmodell dersom du ikke har vært involvert i søknadsprosessene til Paradise Hotel, eller eier et utested. Og det er greit! Man vinner mye mer i en partner med en spennende hjerne enn et symmetrisk ansikt. Poenget er: Du må akseptere at du ikke kan velge fra øverste hylle dersom du selv ikke blir forfulgt av beilere.

Konklusjon:

Vær realistisk, og bruk språket. Skap en Connection.

Pff, han er bare forbanna på deg for at du har vært en kjerring de siste 9 månedene. Nå må du ta straffen. Per i dag sitter du i hundehuset. Ta misnøyen hans inn over deg og vis at du fortjener og aksepterer at han er sur. Det burde ikke ta lange tiden før han skjønner at du mener alvor og angrer. Da kan dere spille på samme lag igjen. Sånn som jeg ser det kan det være han har et behov for å ta igjen litt.

Det kan selvsagt være feil. En teori i alle fall. ^_^

Selv om tonen, å mange poeng er veldig,veldig feil, er det også treffende mange bra.

Jeg tror alle menn er i utgangspunktet redd for å bli brukt og lurt. Vi blir ikke lurt for vår penis over en het natt, men over bankkontoen vår. Jeg tror moralen i historien er å stille krav til damene. Dette handler jo mindre om kvinners råhet og mer om menns svakhet. De fleste er redde for å stille krav i frykt av noe uvisse reprisalier fra partneren sin. Men det er da ingen måte å leve på...

Men gitt at det jeg sier er en absolutt sannhet, altså at man ender opp som arbeidshesten til et kvinnfolk som forfaller mer og mer, både fysisk og empatisk/mentalt - hvorfor skal det da gi mening å tjene henne mer enn å tjene seg selv?

Det finnes ingen absolutte sannheter når man diskuterer mennesker. (På samme måte som det ikke finnes noen absolutt moral.) Dette blir dog veldig teoretisk. Jeg tar gjerne den debatten, men det blir på et litt overordnet teoretisk vitenskapelig nivå uten noen klare svar. Mennesker er noen uregjerlige vesner som det er nesten umulig å determinere. Det medførerer en rekke nødvendige umulige problemstillinger med en gang man sier "sånn er norske kvinner", av den komplekse grunn at vi ikke kan determinere menneskers adferd til et "sånn er de"-svar. Nok om det.

Dersom man får seg et kvinnemenneske som bruker deg ville jeg levd fetere singel. En partner, i mine øyne, skal være en som bygger meg opp og gjør hverdagen min enklere. Økonomisk sett dobbel inntekt, følelsesmessig dobbel lykke. Umulig? I think not. Sånn er det når man elsker noen. Det finnes ingen bunn i den bøtta. Om man mot all formodning ender opp med en kjerring som bruker deg rått for pengene du pumper inn i kollektivet til hennes forbruk og glede, da lyser varselslampene for alle menn med en halv hjerne. "Du er akkurat som jeg har planlagt" hørte en kompis av meg. Det er skummelt. For den typen damer er du en sjakkbrikke i spillet om å få de tingene hun vil ha. Det er jo feil innstilling. Det gjelder heldigvis ikke alle damer.

haha Fabelaktig.

Hva mener dere, er det verdt å etablere seg på sikt med en norsk kvinne, som kun lever for den neste fantasiorgasmen yngere spreke menn gir henne og de neste treatsa du som arbeidshesten kan skaffe henne?

Hehe! Artig debatt! Creds for morsomme poenger.

Jeg tror det kan være begge deler samtidig. Det kan både være slik at kvinnene bruker arbeidshestene sine helt ufattelig rått. Det kan også samtidig være at de er omsorgsfulle og genuint opptatt av sin manns velferd. Det ene utelukker ikke det andre. Dette er vanskelig for mange å forstå, men når vi snakker om mennesker er det et ubestridelig faktum at vi kan være flere ting samtidig: Rasshøl og engel, omtenksom egoist, utro og verdens snilleste, etc. Vi er avhengige av en form for sosial kontroll ovenfor partneren vår. Et langvarig forhold, eller særlig et ekteskap med barn involvert, innebærer store fysiske og mentale kostnader: Du kan ikke sjekke opp nye mennesker eller la deg forføre velvillig. Du kan ikke stikke av til Bangkok uten å si ifra, vi har forpliktelser ovenfor partner og barn hjemme. Dersom man ikke kan leve med slike ting er kanskje ikke et slikt liv noe for deg. Ingen skal si at det er mindre verdifullt å være singel og voksen. Alt handler om hvilke perspektiver og verdier man har.

Det finnes kvinner som er rasshøl mot mennene sine. Jeg ville gått på dagen dersom jeg ble brukt mer som en arbeidshest enn en likeverdig partner. Det er et krav jeg stiller personlig. Samtidig er det sikkert slik at hensynet til barna er større enn seg selv. Klart man kan være singel, pule rundt på andre single, og biffe musklene til det hinsidige og nyte oppmerksomheten. Men hva slags mening er det i en slik tilværelse da? Jeg ville personlig blitt grundig lei. Men jeg dømmer ikke. Alt handler om perspektiver.

Har prøvd å bli kristen siden denne tanken er så deprimerende, men får det bare ikke til siden idéen om gud er håpløst idiotisk.

Og du postulerer at du har et rått tankeaparat?! Hallo. Det der er første tegnet på en idiot for mine ører. Har du akseptert muligeten for at du rett og slett lider av vrangforestillinger? At ting Egentlig ikke er så fantastisk som det ser ut til?

Alt er avhengig av hvilket perspektiv du har:

Hvorfor er du ikke sammen med den fineste dama i vennegjengen? Det er jeg.

Hvorfor har du ikke en fanklubb? Det har jeg.

Hvorfor står du ikke i en posisjon der både fremtidig interessant jobb og lønn fortjener applaus?

Er du kanskje ikke så fabelaktig som du tror? Det er greit å ha et ydmykt forhold til dine omstendigheter. Du vinner så lite på å tro at du er bedre enn alle andre. Det du vinner på er å gå inn i ting med et åpent sinn og ydmyke holdninger. Så får de eventuelle bonusene som spaserer din vei være en hyggelig overraskelse / resultat av at du er en ålreit fyr. Ingen liker å bli lurt, og dersom du fortsetter med å være en kjip fyr innerst inne vil du etter hvert bli avslørt.

Høres litt ut som du har store issues med den eksen din. Det blir som en ond spiral hvor den ene tanken manifesterer seg på en ny, og til slutt går du i en ringdans hvor du ikke klarer å glemme vedkommende. Dette forsterkes antakeligvis over at du har noe uoppgjort med han. Hvorfor gjorde han som han gjorde?

Jeg ville ringt han og tatt en skikkelig prat. Snakket fra levra. Prøv å få noen svar på ting som plager deg, samme hvor dumt det nå enn høres ut å si det høyt. Når dette er gjort kan du begynne å gå videre uten noe uoppgjort bak deg.

Jeg vet ikke hvordan dating fungerer når man har tidligere barn med i bildet. Det kompliserer nok antakeligvis ting ytterligere. Tenk dog litt på hvem du dater? Som vi har sett gang på gang her på forumet er det massevis av karer som mangler dame. Har du vurdert nettdating? Det er jo selgers marked der ute for kvinner. Hvis du ikke da går for en ferdig polert herremann, men en som ligger litt mer mot midt på treet kan du jo kapre deg en skikkelig, skikkelig godbit. En snill og ålreit mann som kanskje er noe uerfaren, men med et hjerte av gull. Tenk litt på det:) Jeg vet hva jeg ville gjort, men så er jeg jo en rasjonell mann. Kvinner og dating vet vi godt at tidvis er den villeste irrasjonelle festen på planeten.

Jeg er ikke den som skriker høyest "dump ham" hver gang det er et problem på forumet. Men.. Finn på noe annet. Du kaster bort ungdomstiden din.

Du sier det for så vidt selv. Gi det litt tid.

Kjærligheten finner du etter hvert. Hvor gammel er du? Det burde da ikke være noe å stresse sånn med?

Jepp, nå følte jeg meg så mye bedre. Eller ikke. Fair points thought.

Haha, sorry mann! Sannheten gjør kanskje litt vondt. Men ikke fortvil. Det er så mye håp at du aner ikke. Her kommer et par råd som hjelper, iallfall hvis du bor i Oslo eller Bergen. Hvis jeg var deg hadde jeg gjort følgende:

1) Har du en sosial hobby? Noe du kunne tenke deg å begynne med? (Ikke-sosial hobby vil f.eks være dataspill eller sløyd.) Hva med fjellklatring? Det arrangeres camps, turneringer, konkurranser og generelle get-togethers gjennom ulike foreninger som turistforeningen, Klatreforeningen, etc. Dette er et naturlig eksempel fordi jeg selv holder på med dette. Jeg traff ikke kjæresten min nøyaktig gjennom dette, men det ble senere et hyggelig sosialt hjelpemiddel for at vi kunne tilbringe tid sammen før vi ble kjærester. Tenk litt på det.

2) Jobb litt med klesstilen. Bruk litt ressurser på å passe inn i settingen. Skal du på fjelltur så møter du opp med ålreit utstyr. Jeg er sånn måtelig interessert i klær, men jeg liker effekten av dressklær og halvformell mote ala Ralph Lauren, Gant, etc. Smell på en lyseblå skjorte og en slimfit navy dressjakke, et par Sebago seilsko og et par bankers beige chinos. Dette er en internasjonal standard som fungerer like gode i Oslo som i Dubai. Jentene elsker det. Hvorfor skulle de ikke? Alle andre gutter går i klær fra Jack&Jones og ser ut som mammaen deres har kjøpt klær på salg. Tro meg: Det har en effekt. En ser både mer voksen ut og bedre skodd, bokstavelig talt, enn resten av sauene.

3) Fiks en sveis som passer hodet ditt og tenk litt på skjegg vs ikke-skjegg. Ta det som passer anledningen.

4) Nyt livet.

Damene kommer! Du trenger bare riktig verktøy å jobbe med. Ta dog rådene mine med en klype salt. Det er basert på mitt eget sosiale nettverk som i stor grad består av mennesker fra Oslos beste vestkant. Det kan tenkes at klesveien min er en hindring om en bor i Groruddalen eller i de dype skoger av Trondheim. Hvis det er settingen din ville du antakeligvis vært bedre stilt om du speilet den lokale moten. Men igjen, jentene ser ut til å digge det, samme hvor de kommer fra. Dette faktum blir bevist gang på gang blant kameratene mine. Alle jentene elsker vestkanten, merkelig nok. Selv de som sier de ikke liker det. En digresjon.

Uansett, du er singel, du er ung. Om 30 år vil du ser ut som en punktert badeball i forhold til hvordan du ser ut akkurat nå. Du er på høyden! Nyt det. Kroppen er plastisk. Er det noe du er misfornøyd med? Fiskeboller på armene? Det kan forandres på 3-4 måneder i et treningsstudio. Det er rimelig kort tid. Bruk mulighetene! Carpe diem! Du lever bare en gang. Det er i det hele tatt en mikroskopisk sjanse for at akkurat du ble født. Dessuten, ikke tro at jentene er så uoppnåelige. De er ikke det. Egentlig er det vanvittig lett. Så lett at du skulle ikke tro det. Du må bare time det riktig, være på riktig sted til riktig tid. Tenk på damer og kjærlighet som logistikk og statistikk fremfor noen gudegitt gave.

Se slik ut. Det handler om riktig verktøy for jobben.

Bare å referere til: Rumpehår til besvær

Hahaha! Aldri ledd så mye i hele mitt liv! LOL

Ergo, det gir ikke mening for akseptable jenter å gå online. Og om de lager en profil, så vil de finne seg en mann rimelig fort, fordi de har så mange muligheter. Det betyr at det finnes nesten ikke akseptable jenter for langvarig forhold på internettdating. De som blir igjen er kvinner med altfor høye krav, kvinner med seriøse problemer og kvinner som ingen menn vil ha.

Jeg er enig i veldig, veldig mye av det du sier. Gode poenger! Creds.

Men det er viktig å presisere at når nettdating er såpass stort som det er generaliserer du ulovlig mye. Sist jeg leste en artikkel om det var det slik at 60% av alle faste kjæresteforhold i 2012 ble startet gjennom sukker.no. Det er jo et visst utvalg bak statistikken, og tallene kan sikkert være for høye. Jeg tviler derimot ikke på at særlig store deler av Oslos unge voksne driver med nettdating. Byen er i hvert fall full av creeps. Innvandrere som tar klyper jentene på rumpa, sleske vestkantpapegøyer med tilsynelatende for mye penger, og jenter som er så rå at en skulle tro de hadde hjerter av stein. Klart det frister med nettdating i et slikt kynisk samfunn. Enhver som leter etter lykken og kjærligheten på byen vet at det er et tapt prosjekt. I tillegg vil det kanskje være slik at ikke alle har et voldsomt sosialt nettverk å lene seg på? Jeg kjenner mange, mange, meget attraktive jenter med høy utdannelse som sitter hjemme i helgen. De tar seg kanskje et glass vin hos noen venninner. Det er helt klassisk. De forblir fullstendig sosialt isolert i sin egen mikro-vennekrets. For slike jenter er nettdating gull.

Du har helt rett i at mange på nettdating sikkert er helt høl i hodet. Men når det såpass stort utvalg av mennesker blir det for dumt å si at det er slik, uansett. Jeg tror man finner hederlige unntak så vel som akutte bevis på creeps, playere, geeks, harry tards, damaged goods, psycho bitches, ufattelige kjerringer, golddiggers, goodietwoshoes, tøser, partygirls, og alt annet imellom. Jeg har flere kamerater som driver med nettdating med tilsynelatende relativt ålreit output. Jeg har dog også venner som har holdt på med nettdating og aldri fått det til å fungere. Der noen karer hanker inn titalls forhold på bare noen måneder, er det andre karer som rett og slett ikke får respons.

Jeg tror man må tenke seg at nettdating ikke er noen generell løsning. De som får det til å fungere får også livet ellers til å fungere. Får man seg dame i det virkelige livet får man seg også dame over nettet. De geeksene som ikke tør å snakke med en dame kan dog lure seg selv til å få kontakt over nettet, noe de aldri ville turt ellers. Jeg er dog helt enig i at det er overvekt av menn på nettdating, slik tallene dine viser til. Menn som ikke får til damestyret ellers i livet bør være veldig forsiktige med å tro at onlinedating er noen løsning i det hele tatt.

Bedre?

Overhodet ikke

Det er etter min erfaring de smarte som henger seg minst opp i slike ting. Mens de som er mer usikker på sin egen kompetanse eller status har lettere for å se verden i sort-hvitt, og får andre til å føle seg mindre verdt. Uansett hvor mye du jobber og klatrer innet ett fagfelt vil du møte på personer som rangerer andre under seg. Det kan utarte seg ved at de f.eks. kommenterer hvem man er sammen med. Jeg er ikke fri for fordommer og usikkerhet selv heller, men jeg har begynt å kjenne igjen lusa på gangen og oppdager tidligere at "personen der har **** ikke greie på hva h*n prater om". Det er en del av livet folkens.

 

Helt enig i at personlighet betyr mest.. og deretter felles interesser.

Oi, her var det mange antakelser og postuleringer. Min hang for presise utsagn gjør at det klør i hjernebarken.

At man har gått lange studier gir ikke nødvendigvis mer intelektuelle samtaler. At det ofte øker egen tro på at man har mer intelektuelle samtaler er noe helt annet.

Jo flere argumenter man hører jo bedre opplyst blir man, og følgelig i stand til å ha mer spesifikke diskusjoner. En vitenskapelig utdannelse gir maksimalt output av antall ulike argumentasjoner. Det må dog et godt hode til for å tole og forstå argumentene man blir presentert. I en diskusjon mellom to like gode hoder, hvorav den ene har gått på et universitet og den andre er lagerarbeider av yrke og lære, så vil alltid vedkommende med en universitetsgrad vinne. Av den enkle grunn at han har hørt og lest flest antall argumenter og derfor stiller med større overblikk. I Teorien kan lagerarbeideren lese seg opp på fritiden, følge med i media og argumentere vanvittig retorisk godt. Men det gjør bare poenget enda bedre: Tenk hvilken styrke vedkommende ville hatt dersom han hadde hatt en universitetsgrad? Antakeligvis ville han blitt en genial akademiker.

Ergo velger jeg å se bort ifra hele poenget ditt. Jeg avfeier det som sludder og vås. Klart det kan være sporadiske unntak fra et faktum. Ingenting er skrevet i stein når det er snakk om menneskelig faktor. Det er dog visse samfunnstendenser det blir for dumt å si seg uenige i, som eksempelvis en universitetsgrad.