Gå til innhold

Urmaker

Medlemmer
  • Innlegg

    1 612
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Urmaker

  1.  

    Dette er hvordan læreren forklarte oss hva klang er, og det er det eneste hun forklarte:
    «Klang er korleis tonane høyrest ut»
    det kan ein godt seie!
    Ein kan også seie at det er tonen sin «farge» eller «kvalitet».
    Ein kan skildre klangen som td

    fin, rein, sur, spiss, mørk, skarp, grov, bråkete, osv.

    Men jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg vil beskrive klangen i sangen

     

     

    Fortsatt en uvanlig måte å beskrive popmusikk på. Da opererer man heller med beskrivelser av "sound" (evt. lydbilde). Men ja, det kan være lurt å bruke metaforer når man beskriver både klang og lydbilde. Her er det ikke noe fasitsvar heller - så lenge du begrunner valga dine, så skal enhver beskrivelse være god nok. Lytt til sangen og se om du klarer å gjøre opp noen mening. Litt cheesy å si, men kanskje du kan bruke beskrivelsen "sommerlig"? Eller lengtende? Dur og susakkorder på verset, uptempo og downbeatorientert rytme, en slags melankolsk flørt med moll på refrenget osv. Hvordan henger denne beskrivelsen da sammen med tekstens budskap?

  2. Ok. Da har du en inkompetent lærer. Haha!

     

    Men ja, bare for å illustrere dette, så kan du f.eks. se på introen, der det bare er gitar (+bass? husker ikke helt) og vokal. Gitaren har jo en del vreng, og vokalen er ganske kraftig, altså "forte" sånt sett, hvis du skal bruke begrepet tradisjonelt. Så kommer jo trommene inn etter hvert, samtidig som fingerspillet over akkordene skaper mer fart, altså mer dynamikk. Men volumet er jo så og si det samme, pga. kompresjonen i lydbildet. Så jeg ville kalt begge to forte.

     

    Ja, om det finnes noen dynamiske forskjeller her, så er det mellom forte og fortissimo. Igjen, må jeg si det er tåpelig av læreren din. I protest ville jeg ha gjort det så enkelt at du hadde sagt at sangen går i forte til trommene kommer inn, så fortissimo, så diminuendo til pianissimo ved fadeout.

  3. Er dynamikken piano (p), som betyr "svakt" eller forte (f), som betyr "sterkt" ?

    I mine øyne er det irrelevant å bruke slike begrep i rytmisk musikk - ofte er musikken uansett såpass komprimert volummessig at det er andre element som skaper dynamikk. F.eks. bruk eller fravær av trommer, vokalstil, rytmisk underdeling, etc.

  4. Hvorfor skal man analysere musikk? Det er vel det ikke-kreative folk driver med da.

    Som hardbarka musikkanalytiker kan jeg godt komme med mine tanker om det du skriver.

     

    Musikkanalyse er jo så mangt - til og med situasjonen der en "uskolert" gitarist plukker en gitarsolo på øret, kan omtales som musikkanalyse. Så finnes det folk som ønsker å sette ord på det - folk som er dyktige til å finne tekniske beskrivelser om hvorfor vi oppfatter musikken slik vi gjør.

     

    Du setter det litt på spissen når du sier at det er "det ikke-kreative fok driver med". (Det var jo åpenbart hensikten din også). Det finnes nok av dyktige og kreative kunstnere som også har en analytisk innfallsvinkel til kunsten deres. Likevel skal vi heller ikke legge skjul på at mange musikkanalytikere (meg f.eks.) ikke er skapende kunstnere. Men det trenger ikke å være utelukkende negativt. Hva hadde kunstneren vært uten kritikeren? :)

  5. Det er til skole

     

    På hvilket nivå? På ungdomsskolen kreves det ikke at du behersker begrep om tonearter, men på vgs. gjør det det.

     

    Anbefaler deg å sammenligne toneartene på vers og refrenget - den ene er mer mollprega enn den andre (selv om begge to delvis trekker i samme retning), og bridgen modulerer vel til en noe fjernere toneart, hvis jeg ikke husker feil.

     

    Ellers kan du se på hvordan underdeling (f.eks. med fingerspill) skaper rytmisk driv.

     

    Er det til ungdomsskolen, så kan du i hvert godt si noe om form - vers - refreng - vers, etc. Og kanskje tekstlig budskap.

  6. Samtidig må vi huske at Stoke har begynt å spille fotball nå - det er det sittende Stoke (m/ Pulis) vi tidvis har hatt problem med (selv om vi ikke har tapt mot dem siden 2011).

     

    4-0 gutta. Bokfør det.

     

     

    @Bendtner: Lasse har et poeng - vi må også se på lagstrukturen helhetlig.

  7. I sin siste tid som sentral spiss (det var vel det halvåret Ramsey brakk beinet?) så var han god. Scorte flere avgjørende mål den sesongen. Jeg håper selvfølgelig at Giroud holder formen og ikke blir skada, men det er usannsynlig at kan kan spille alle kampene i år, og Bendtner er jo det beste alternativet vi har pdd. (Walcott duger ikke sentralt).

  8. http://www.goal.com/en-gb/news/2896/premier-league/2013/09/14/4261684/arsenal-star-cazorla-out-until-october-with-ankle-injury?ICID=HP_BN_1

     

    For de som ikke har fått det med seg. Langtidsskader på Diaby, Vermaelen, Arteta, Chamberlain og Podolski før vi har spilt 10 kamper engang. Attpåtil har vi nå Cazorla ute i en måneds tid og Rosicky er trolig omtrentlig det samme.

     

    Helt absurd..

     

    Vermaelen spilte jo i dag. Han trener med laget fullt nå, selv om fitnessen hans kanskje ikke enda helt er på topp. Arteta er visstnok heller ikke så langt unna.

     

    Jada, det er litt tynt, men spillere vil komme tilbake fra skade, og vi har mange allsidige spillere i troppen (forsvaret har vist at de kan rotere ganske bra). Imø er det på spissplass vi har svakest dekning.

  9. Modal harmonikk har en ofte en svakere spenning med tanke på grunntonefølelse enn funksjonsharmonikk.

     

    For eksempel vil det å gjenta Dm og G etter hverandre være noe tvetydig - er det mixolydisk (fra G, altså med molldominant), eller er det Dorisk (fra D, altså med dur-subdominant)? Likevel er det i de fleste tilfeller mulig, ved hjelp av perioder/melodi/betoning osv. å kunne avgjøre hvilket modus det er. Uansett, det er ikke alltid så viktig å vite hvilket modus det er - det vil være nok å kunne si at musikken har modalt preg, så kan heller spørsmålet om hvilket modus det er, forbli gjenstand til drøfting.

     

    Ellers er jo det jo ikke sånn at harmonikk enten er modal eller funksjonal - man kan legge inn vendinger i modal musikk og sånt sett få en sterkere spenning mot et tonalt sentrum, som f.eks. Michael Jackson - Earth song, der vekslinga mellom molltonika og dursubdominant i første omgang skaper et dorisk preg, hvorpå han i siste frase går til durdominant, som i aller høyeste grad er funksjonsharmonikk (moll (melodisk/harmonisk).

     

    På samme måte kan modale farger oppstår i funksjonsharmonikk - f.eks. den utrolig fine F #11 (lydisk) i Wagners Tristan og Isolde-forspill.

     

     

    Ja, du får bare spørre meg i denne tråden om dette - jeg har skrevet en avhandling om modalitet.

  10. Jeg har også hørt at han har vært klar lenge, og det virka som om Wenger var sikker på å få inn en storspiller da han ble spurt om det etter NLD. Synes hele den derre "Levy venter med å selge Bale for at ikke Arsenal skal få kjøpt realspillere" virker veldig teit nå i ettertid. Om det er sant, så er det driti ut av Levy, og om det ikke stemmer, så er det driti ut av whinersene som rosa Levy for sin genialitet.

×
×
  • Opprett ny...