Urmaker

Du har mye bra på gang her, dvs et fundament (melodi og akkorder), men jeg synes det høres ut som du mangler litt erfaring med å skrive for orkester.

I starten savner jeg spenning mellom strykere og melodi - mye på grunn av parallellene på sterk betoning. Ja det er jo en melodidobling, og det har du vel også ment?

Alt i alt bruker du ikke strykeorkesterets muligheter godt nok. Det jeg i størst grad ville forandret er pianoets venstre hånd. Den kan du stryke helt bort de fleste steder. Fyll inn akkordene i strykere - bruk alle instrumentene, ja du vet hvilke instrumenter en strykeseksjon består av? Førstefiolin, andrefiolin, bratsj, cello, og kontrabass. Disse kan også skrives i "divisi", eller dobbeltgrep, for en tettere utfylling av akkordtoner. Husk at kontrabassen går veldig dypt, hvilket kan gi et stort løft. Benytt dette de stedene det trengs! Dessuten savner jeg klangvariasjon i stykket. Dette kan du oppnå ved å gi pianoet pause. Du kan med fordel da legge melodien opp en oktav (eventuellt i divisi oktavdobling i førstefiolin). Og hva med et høydepunkt?

Nei det var ikke meninga og "kille" deg helt. Du mangler bare endel av det håndverksmessige. Det kunsteriske er godt på vei. Bare lytt mer til orkestermusikk, og studer partiturer

edit: når det kommer til temaet rundt 0:10, så ville jeg ha lagt på septim på Bb-akkorden. Vanlig å gjøre for å få vekseldominantisk funksjon.

edit: liten septim altså (Ab)

Synes det er teit av folk som hører på musikk som lett kan spores tilbake til klassisk musikk sier at de hater klassisk musikk. Da tror jeg rett og slett ikke de vet hva de snakker om.

8740537[/snapback]

 

Det er i bunn og grunn veldig lite som ikke kan spores tilbake til "klassisk musikk", så jeg er ikke helt enig med deg der.

8756893[/snapback]

Kan det ikke? Jeg skal ikke si deg imot, det virket bare logisk at det var opprinnelsen til en del musikk. Jeg utrykket meg også litt feil, jeg burde putta inn en "jeg tror" der, fordi jeg vet ikke dette.=)

8760896[/snapback]

tror du misforsto hva jeg skrev. Jeg sa at det var lite som IKKE kunne spores tilbake til klassisk. Det meste av pop benytter vanlig funskjonsharmoniske virkemidler alá bach. Hør f.eks på Abba, Elton John, Beatles. Annen musikk som f.eks jazz, mye rock/metal, afrocubansk, flamenco +++ er også sterk påvirket av "klassisk" musikk. Poenget mitt var at i og med at påvirkningen er så stor som den er, så må det være lov å ikke like klassisk musikk.

For andre interesserte: sjekk ut liszt's faust symfoni. Tolvtonetema ca 70 år før schönberg og gutta

Synes det er teit av folk som hører på musikk som lett kan spores tilbake til klassisk musikk sier at de hater klassisk musikk. Da tror jeg rett og slett ikke de vet hva de snakker om.

8740537[/snapback]

Det er i bunn og grunn veldig lite som ikke kan spores tilbake til "klassisk musikk", så jeg er ikke helt enig med deg der.

Det er ikke en "sang". Heller et "stykke"..

Du har endel gode ting her. Du har tydeligvis også god teknikk. Men noe særlig jazz var det ikke. Anbefaler deg å jobbe med frasering, og kanskje prøve noe mindre rubato neste gang? Du bør utvide akkordene hvis du vil ha en litt mer jazza klang. Dessuten er det kanskje litt overdreven bruk av pentatonikk?

Husk at "ekte" vibrato bør være et resultat av forandring i tonehøyde (pitch), og ikke styrke (dynamisk), slik mange gjør. Ingen av delene er riktig eller galt, men det må nevnes at den siste ofte er et amatørmessig resultat av et forsøk på den første.