Noe jeg stusser litt over, for de som er religiøse og tror på et liv etter døden. Hvorfor ville man ikke brukt 100% av tiden sin på å sikre seg at man kommer til et godt sted? Altså ikke er så uheldig og havner i helvete eller skjærsilden eller noe annet kjipt sted for all evighet.
Selv de trodde kanskje det var en liten sjanse for at det var et liv etter døden, vil jo selv 1% sjanse være en skyhøy risiko. For man kan jo ikke gå tilbake og endre ting.
Hvis folk på noen måte trodde det var sannsynlig med liv etter døden (og det må jo nesten religiøse gjøre), og at livet etter døden ville vare i all evighet, er jo de 80 åra man lever i jorden ingenting.
Det er derfor jeg har litt problemer med å tro at folk faktisk er så religiøse som de sier. For i mitt hode hadde vært det er jo det eneste logiske å bruke all tid på bibelstudier o.l. og komme så nær man kunne å sikre at man kom til himmelen. For hele veien til himmelen er jo helt avhengig av riktig tolkning av denne teksten.
Men det er det jo nesten ingen som gjør det i dag.
Kanskje noen kan forklare hva jeg overser her.
