mrkorsnes

Jeg har enda ikke forstått om det å hevde seg innen golf er "større" enn

å hevde seg innen f.eks. langrenn.

Er det mange unge som satser all sin tid på å hevde seg innen golf?

Det er sikkert mange som har golf som hobby og bruker mye tid på dette.

Imidlertid, det at f.eks. mange pensjonister bruker mye tid på golfbanen

kan vel ikke brukes som argument for at det er hardt å hevde seg

innen golf?

For å illustrere:

Det er flere milliarder som går på sine føtter - men dette gjør vel

ikke kappgang til en "stor" idrett?

Men altså: er det mange som satser livet sitt på å hevde seg innen gold?

Jeg er uenig. Ikke bland inn tall. Det er også, i ytterpunktet, abstrakte begrep uten en knagg. Jfr. diskusjonen om tall eksisterer i seg selv eller om de eksisterer i kraft av bruken av dem (på samme måte som høyre/venstre).

 

Jeg ser dog tankegangen du har tenkt. Det å snu på figurer kan du f.eks. ta med deg videre. Vise to speilvendte figurer og få barnet til å forklare hvordan og hvorfor figurene er like. Mer kompliserte emner kan være knuter. Det kan også være interessant å se at barn har en viss forståelse for lukkede og åpne kurver. Selv om de fra ung alder kanskje ikke klarer å tegne firkanter eller triangler (noe som ligner), så har de fortsatt forstått konseptet om at figurene er lukkede, i motsetning til kors og slike figurer. Generelt sett har barn godt utviklet topologisk intuisjon fra ung alder frem til det blir "korruptert" av den euklidiske geometri. Dette kan kanskje utnyttes til en viss grad.

Takk for ideer. Jeg er altså ute etter å kunne teste for poetensielle matematiske kapasiteter der for eksempel språklige ferdigheter spiller minst mulig rolle. Dette gjelder bl.a. barn som ikke kan norsk.

"Visuelle ferdigheter" har, tror jeg, mye med matematiske ferdigheter å gjøre. Det lett å kunne "se" høyre side av en lekebil som holdes i vilkårlig retning (med bunnen opp etc) har med visuelle kapasiteter å gjøre - og en kan teste for slike kapasiteter uten å kommunisere mye via språk. Noen slike barn er også svært kreative og gjør stadig vekk nye/overraskende ting. Og arbeider man med barn som har vesentlige matematiske/visuelle kapasiteter men er språklig sent utviklet - så må en helst ta hensyn til dette i pedagogikken. Slike barn bør sannsynligvis stimuleres og bli sett anerledes sammenlignet med språksterke barn i 6-7-årsalderen (typisk jenter).

Slike "anerledes" barn kan være veldig intelligente. Enkelte lærere forstår dem ikke og behandler dem som "tilbakestående" - og dette kan lett utvikle seg til en forsømmelse. På skolen blir disse barna ofte møtt med krav om konformitet, urealistiske sosiale/språklige ferdigheter etc. Skolen vil jo helst ha "flinke piker" som gjør det som forventes av dem - men som dog får behov for nervepiller når de passerer 40 - i motsetning til de som utvikler seg til uavhengige personligheter :-)

Selv om teoriene til Dabrowski sikkert er kontroversielle, så kan

dette ihvertfall gi inspirasjon innen pedagogikken. Ikke alle barn

som skårer dårlig ved (språkavhengige) tester ved skolestart og

i barnehage bør bli gitt forhastede prognoser:

http://en.wikipedia...._Disintegration

Det er helt individuelt hvor godt logisk grunnlag et barn har, og hvordan barnet har fått anvende og utvikle denne logikken i hverdagen.

 

Jeg gikk på ungdomsskole med tenåringer som enda ikke hadde lært høyre og venstre.

Mitt poeng var altså å kunne finne ut om barnet har noen former

for matematiske evner og som det kan være lurt å vite om for

å forstå barnet og å lage stimulanser i den sammenheng.

Og hva med denne noe lignende oppgaven (nedenfor) ?

Vil det kunne være noen korrelasjon mellom å klare dette

ved første forsøk og evne til å utøve matematikk?

Anta barnet er 6-7 år.

Jeg prøver å lære om å kartlegge matematiske evner hos mindre barn.

Er det noen som kan si noe fornuftig om hvor gamle barn må være

for å meste følgende oppgave?

Det er én tolkning av begrepet "konservativt/forsiktig utgangspunkt". En annen, som jeg heller til, er "ikke trekk slutninger som du ikke har noen som helst form for grunnlag for".

Dette er dårlig beslutningsteori.

Dersom en finner en enslig koffert på en flyplass, så beslutter man å handle ut fra

den antagelsen at den inneholder en tikkende bombe. Dette gjelder selv om man

nesten er "helt sikker" på at den inneholder bare klær. Det er ikke noe paranoia i slik

adferd. Tilsvarende bør en anta at når utvalg "i hemmelighet for offentligheten"

bevilger store beløp rund om på vegne av andre - så vekkes udemokratiske tendenser.

Dette gjelder spesielt dersom beslutningstagerne føler seg helt skjermet mot kritikk.

Enkelte tror på engler, andre ikke :-))

Nei, det må den ikke.

Det er noe som heter å ta et "konservativt/forsiktig utgangspunkt" ved beslutninger :-))

Dvs man antar da det verst tenkelige om det man ikke vet. Poenget er ikke

å trakasere enkelt-individer eller å "kjøre korstog" mot noen.

Jeg liker kreftforeningen, men den hadde blitt enda bedre om den sikret

transparent praksis. Hadde jeg vært øverste ansvarlig der, så hadde

jeg blitt nervøs dersom beslutninger om bevilgninger ble tatt der medarbeiderne

var sikret mot innsyn fra utenforstående. Demokratisk kontroll koster - men

lukka systemer kan bli enda mer kostbart :-))

Det er signifikant for runeki fordi runeki driver korstog mot alt han anser som urettferdig behandling i forskningsmiljøet.

Og så ha vi den "halvoffentlige" folkehelseforeningen som, så vidt jeg forstår, også

bevilger store summer rundt om uten å sørge for skikkelig legitime/åpne rutiner som

impliserte/interesserte forstår. Dette angår kanskje ikke straffeloven, men det behøver ikke

være så langt unna?

Tdligere var f.eks. doping i idrett "bare et problem for idretten" og angikk

ikke straffeloven. Imidlertid så er det interessant hvordan dette kanskje er

i ferd med å endre seg. Doping i idrett kan sees på som økonomisk svindel/bedrageri -

og da kommer straffeloven fort inn :-)) Så synet på hva som er "lovlig"

endrer seg med tiden uten at lovtekstene endrer seg.

Det går forøvrig ann å ha akademiske interesser der en leker med

sterke eksempler fra det virkelige livet :-)) For tiden er man litt

opptatt av hva "mafia-loven" kan bety i praksis - og da må man

bruke eksempler fra samfunnet rundt seg.

Som det sies over her, kontrollen er jo ikke dårlig. Det er bare det at søker selv ikke er en del av denne kontrollmekanismen. Og jeg ser ikke hvorfor dette er spesielt signifikant heller.

Kontrollen må antaes å være svært dårlig når prosessene er "hemmelige" for utenforstående.

Det er da heller aldri den som søker som så og si noensinne er tiltenkt en kontrollrolle, hverken mer eller mindre sentral. Det være seg i søknader om drosjeløyve, sosialstønad, eller jobb.

 

Statens kontroll med statsstøtte er en kontroll med at statens midler blir brukt på de formål staten tilgodeser. Som for eksempel at statsstøtte til private skoler går til utdannelse, og ikke som fordekte overføringer til andre deler av konsernet for å bli tatt ut som utbytte.

Jeg har erfart at det ofte er en sammenheng mellom lovverket og hva

som virker rimelig og demokratisk. Intensjonen bak lover bunner jo gjerne

i almene hensyn og til forsvar for enkelt-individer. Men altså ikke alltid.

For å sammenligne:

I f.eks. Norges Forskningsråd (ikke privat) har de nå så smått begynt med mer åpne

legitime beslutnings-prosesser (men fortsatt er det mye gammelt hengende igjen før

gamlingene der stempler ut for siste gang). Legitimiteten baserer seg på bla fri konkurranse

og åpne beslutningsprosesser. Den som søker får tilsendt skriftlig vurderingene etc.

Den som prøver å ødelegge den frie konkurransen blir mer eller mindre kriminalisert/utestengt

(ihvertfall i teorien). Ideene kommer fra utlandet og EU ligger litt foran Norge for slik praksis.

I teorien kan ikke da noen beslutningstakere opptre lojalt overfor "mafia-lignende" aktører i

"sosiale nettverk" for slik for eksempel å få noen godord fra dem når en søker forfremmelser

og tilgang til ressurser. Slik påvirkning fra "ondskapens nettverk" blir da i større grad

utelukket.

Så langt som jeg forstår så foregår beslutningene i den "moralsk halvoffentlige" Kreftforeningen

på måter som ligner Kinas kommunistiske parti :-) Før de får mer åpenhet slik at alle

kan kikke dem i kortene, så må folk og givere være klar over hva dette kan bety.

Kinas kommunistiske parti gjør sikkert mye godt - men de sliter med korrupsjon og kostbart mafiavelde :-))

Statens kontroll med statsstøtte vil vanligvis ikke være dårlig. Staten betinger seg vanligvis svært så gode vilkår for støtte.

 

Du kan jo ellers lese her, hvor Kreftforeningen redegjør for hva de gjør for å sikre at midler går dit de skal.

Men altså: ingen innsynsrett for den som søker :-) Dette mørket KAN gi rom for missbruk.

Denne aktuelle studenten fikk tilbud om informasjon over telefon angående sin søknad - der sporene blir slettet etter endt samtale :-)

Statens kontroll med statsstøtte er vel bare en enkel økonomisk kontroll?

Dette gir ikke rom for å sjekke hvorfor student A (med onkel i kreftforeningen) fikk støtte mens student B ikke fikk.

1: Nei det er det selvfølgelig ikke. Man kunne nok skrevet side opp og side ned om innsynsrett i foreninger, uten at jeg har forutsetninger for det. Har jeg gitt inntrykk av at svaret mitt på noen måte er uttømmende?

2: Nei, det kunne du ikke. Foreningen har vedtekter, og en del givere ville muligens ha kunnet kreve tilbake sine gaver om de var gitt på sviktende grunnlag.

 

Poenget mitt var bare at siden kreftforeningen ikke er offentlig, så har som utgangspunkt ikke offentligheten innsyn. Kreftforeningen er ikke del av forvaltningen.

Du har sikkert rett :-)

Og dersom du har rett, så skal ihvertfall ikke jeg donere penger til dem.

Det å dele ut milliarder (?) på vegne av givere der det bare er "regnskaps-kontroll" -

det lukter ihvertfall ikke bra :-) Staten burde også holde seg langt unna noen slags

støtte når kontrollen er så dårlig som du antyder.

Nå synes jeg du blander epler og pærer. At en bedrift ikke er underlagt statsforvaltningens (og en dog kommunalforvaltningens) innsynsreglement, er ikke det ensbetydende for at de også er fritatt for andre bestemmelser. Her vil det være regnskaps- og revisjonsregler, skatteregler osv. som vil komme inn. Men dette er noe helt annet enn at en person blir nektet innsyn i saksbehandlingen av tildelingen av økonomiske midler i en privat forening.

Du mener altså at en ikke har noen innsynsrett i behandlingen av søknader til idielle foreninger

som deler ut milliarder (?) - og som også støttes av det offentlige direkte (?) og via skattelettelser (?)

Når man snakker om "åpenhet i forvaltningen" så er det vanligvis statsforvaltningen man snakker om, altså det offentlige byråkratiet. De som forvalter fellesskapets midler. Kreftforeningen er en privat organisasjon, og da stilles det åpenbart ikke samme krav til åpenhet som i forvaltningen.

Er dette alt en kan si (juridisk meningsfylt) om dette?

Kunne jeg få inn en onkel inn i dette systemet og få han til (helt lovlig) til å gi meg store summer helt til noen internt reagerte?

jeg har ved anledninger støttet kreftforeningen og mange

gjør dette i forskjellige sammenhenger (inkludert begravelser).

Kreftforeningen forvalter svært store ressurser og bevilger

store summer til forskjellige formål via søknads-prosesser

(til omsorg/støtte, kampanjer, forskning etc).

Her om dagen fortalte en fugl meg at kreftforeningen ikke

har noen åpne skriftlige prosesser i forbindelse med

behandlingen av slike søknader til dem. En ung student spurte

om å få tilsendt aktuelt skriftlig materiale i forbindelse

med hans søknad om støtte fra kreftforeningen. Da sa de at

dette kunne han ikke få - fordi dette skriftlige materialet

ikke eksisterte !!

Kan det være riktig at Kreftforeningen deler ut milliarder (?) uten

noen slags kontrollerbar skriftlig (anbuds-)prosess?

I fall dette er riktig, er dette lov på noe slags vis (juridisk sett).

Kommer Kreftforeningen under noen slags "forvaltningslov" og

krav om innsyn?

Forresten: kan private firma fritt overføre store verdier rundt om

uten noen slags skriftlig kontrollerbar prosess? Er det bare for

Røkke for eksempel å overføre penger fra et aksjeselskap han

eier store deler av og til sine egen konto? Eller må han kunne

gjøre rede for seg når han flytter store summer rundt om?

Huffa meg. Dette fikk jeg ikke til. Er det noen som vet noe å fortelle?

Hei,

er home.no nede nå - eller er det jeg som roter?

I fall home.no er nede, er det mulig å finne ut om når

en kan håpe de er oppe igjen?

Hei,

jeg undersøker juridiske aspekter ved ansettelser ved UiO.

I følge forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, etc:

http://www.lovdata.n...1-0102-001.html

blir det presisert at postdoktor-stillinger skal lyses ut og ansettelse

skje ved åpen konkurranse. Det er her også regler for hvordan ansettelse

skal foregå, så det er ikke bare å kalle hva som helst for "åpen konkurranse".

Dette burde være alment kjent og innarbeidet.

Nå fikk jeg atter høre en historie om en professor som ignorerte

denne forskriften og ansatte en postdok student helt på egen hånd (via bekjentskaper).

Han spilte på lag med administrasjonen som hjalp han

å "tildekke" hva som foregikk. Historien er som følger:

En student fikk bruke navnet til professoren til å lage en søknad

til Forskningsrådet om postdok stipend til seg selv. Poenget

var (anonymt) å "gjemme" seg bak professoren og slik unngå

å vise sin dårlige CV i konkurranse med andre som deltar

åpent i konkurransen. Forskningsrådet lar dette skje samtidig

som denne professoren får godkjent andre søknader til

Forskningsrådet. Idéen var at denne professoren skulle lyse

ut postdok-stillingen "pro forma" og gi postdok-stillingen til

den som skrev søknaden. Søknaden ble innvilget av Forskningsrådet.

I fagkomiteen (som vurderte søknadene på den pro forma utlyste

stillingen), så argumenterte de med at den som laget søknaden

var best kvalifisert - fordi det var han/hun som laget søknaden

(men fikk altså sendt den inn anonymt). Dette betyr at fagkomiteen

er godt "innkjørt" med slik omgåelse av konkurranse og at det

er "bekjentskaper" og "sosial dominans" som skal telle.

Så kom to overraskelser:

Overraskelse 1: Kandidaten som sto bak søknaden

og som altså skulle ha stillingen, trakk seg til fordel for annet arbeid.

Da "fikk" professoren plutselig en postdok-stilling til disposisjon. Ingen

på listen av kvalifiserte søkare fikk tilbud om stillingen. De som

søkte på stillingen fikk e-post fra administrasjonen og som sa

at "stillingen var trukket tilbake".

Overraskelse 2: Kort tid etter at de fikk e-post om at stillingen

var trukket tilbake så ankom det i stillingen en som ikke har søkt

på stillingen ! Dvs en løy om ansettelse-prosessen til de som

søkte på den aktuelle stillingen samtidig som at en ikke hadde

noen ansettelses-prosess i det hele tatt!

Er dette en "god sak" for noen som gjerne vil "se blod" og

få sparket noen ut fra UiO, og som mener at de bare kan

ignorere lover og regler og bl.a. lever ut sin "sosiale dominans"

som gjerne inkluderer seksuell trakassering, gratis medforfatterskap

på vitenskapelige artikler etc.

Det virker urimelig å spekulere på om ABB har asperger

når han har demonstrert at han kan lure andre trull rundt

både med kropp-språk og verbalt.

Jeg tror ABB er "normal" - og det er egentlig ille nok.

"Normale" mennesker kan være grusomme - og det har

historien mange eksempler på.

Å distansere seg selv fra ABB ved å leke med diagnoser virker søkt.

Han er vel som oss andre - og det kan være ganske ille når en havner

i den rette situasjonen som for eksempel isolert fra resten av samfunnet -

eller en havner sammen med ulver.

Husk at mange "gode nordmenn" ble torturister under krigen....

Men hvordan er det mulig å spekulere om ABB har asperger

når han har demonstrert tydelig at han både via kropps-språk

og verbalt klarer å lure andre trill rundt?

Forresten, diagnosen "normal" kan jo være ille nok dersom man

er ute etter å stille diagnoser. "Normale" mennesker kan være

grusomme og det er demonstrert gang på gang i historien.

Har man egentlig behov for å distansere seg fra ABB rent

medisinsk/biologisk?

Jeg lurer på om begrepet "asperger" bør sies på å være

skapt av dagens type samfunn og kultur. Begrepet

ingår vel i en sammenheng der dominerende

personer av en spesiell sosial type "shopper" arbeidstagere

som skal følge dem psykologisk. Aspergere er da ofte en

type normale og ressurs-sterke mennesker som

ekskluderes i slike sammenhenger. Da er det kjekt

å kunne kategorisere disse menneskene som "syke".

Begrepet "Asperger" blir brukt til å benevne en slags "funksjons-hemming".

Imidlertid så er denne "hemningen" så vanlig og kan ha så store

fordeler at en bør være seg bevisst at denne "sykdommen"

er noe på linje med begrepet "hekser" i middelalderen.

Begrepet "hekser" var et rent samfunns-fenomen der

hekse-jegere kunne boltre seg.

I et "opprinnelig natur-samfunn" slik som vi gjerne forestiller

oss steinalderen, som varte i kanskje over 100.000 år,

var det viktig at medlemmer av en stamme/gruppe var

forskjellige psykologisk. Noen måtte være oppfinnsomme,

noen konservative, noen nervøse (som oppdaget farer)

mens andre burde være modige og ha høy terskel for angst.

"Aspergere" var viktige for stammens overlevelse. De kunne

se anerledes på tingene enn de andre "sauene" i flokken.

Jeg tror altså at diagnosen "asperger" i stor grad reflekterer

et samfunns-fenomen der en ikke lenger godtar at folk er

forskjellige. Det har gått så langt at enkelte "samfunns-forskere"

mener at folk kan formes og er ikke fra naturen av forskjellige.

Da er det bare fritt fram å straffe og ekskludere de som er

anerledes. Slik skal de liksom formes og bli oppdratt.

Resultatet er at vi går glipp av store talenter.

Dette aktuelle samfunns-fenomenet (som har skapt begrepet

"aspeerger") på sees på som fremvekst av korrupsjon som

vi etterhvert må betale dyrt for. Denne korrupsjonen

utøves ved at "sosiale bekjentskaper" avgjør hvem som skal

få jobb og stillinger i det offentlig etc. For eksempel: skulle en

ikke nå ansette politimester i Oslo uten å lyse ut stillingen?

Det hele skulle foregå via "sosiel bekjentskaper"?

Eller var det en annen tilsvarende stilling dette angikk?

Skjer slikt, så er vi jo på god vei til å ligne på korrupte

araberland etc :-)) Flott å kunne bruke medisinske diagnoser

i slike sammenhenger :-))

Forresten: har ikke begrepet "asperger" noen ganger enkelt blitt

brukt på mennesker med høy IQ - for liksom å mariginalisere

dem? Noen prøver å få "vitenskap" inn i begrepet asperger.

Dette kan være tull. En kan selvsagt finne medisinske fenomener

som en kan knytte til begrepet asperger - men det er gjerne mer

interessant hvordan begrepet glir inn i sammenhenger der en

vil mariginaslisere og ekskludere talenter og hvor enkelte

dominerende "copycats" vil boltre seg og utøve korrupsjon.

Et "motbegrep" blir da å karakterisere *disse* menneskene

som syke :-)) Men det blir kanskje ikke mye vitenskap ut

av det - kanskje bare maktkamp :-))

Jeg mener at å trekke inn spekulasjoner om asperger i denne sammenhengen

er like ille som å trekke fram at ABB kanskje er homse. Man kan jo spekulere

på dette. ABB har jo litt feminine trekk og adferd. Men å trekke dette inn i

rettsaken virker som lavmål selv om det å være hemmelig homse kan være

utfordrende.

Det å trekke inn asperger og tourettes syndrom virker for tilfeldig i denne rettsaken.

En kan ikke trekke fram alt mulig som eventuelt er "anerledes", usosialt eller sjelden

med ABB og så bruke dette som en "forklaring". Svært mange sosiale mennesker

har gjort grusomme ting. Kan dette også brukes som forklaring eller "unnskyldning"

for grusomme handlinger? Bør sosiale mennesker helst bures inne eller mariginaliseres

på annen måte? :-))

Asperger er en del av et spekter av personlighetstrekk (dette må ikke bli forstått for

"vitenskapelig" men bli sett på som noe praktisk begrepsmessig). Svært sosiale

(uselvstendige) mennesker er typisk for de som jager i flokk. Ulver i flokk er farlige.

Hitlers, Stalins og Pol Pots håndlangere var sikkert svært "sosiale" og opererte i flokk.

Skal da slike personlighets-trekk brukes som "forklaring" på deres grusomme handlinger?

I så fall står en jo fritt til å trekke ut hyppige personlighets-trekk og kalle dette "sykt" og

bruke dette som "forklaring" på grusomme handlinger.

Nei, dette blir for tilfeldig etter mitt syn.

Mange blir vel urolige over den store innvandringen. Noen prøver

å legge lokk over diskusjoner om dette mens andre finner på masse

negativt om ikke-vestlig innvandring.

Et poeng er vel å få diskusjonen over til en diskusjon om farten/omfanget

på innandringen slik at ting får tid til å gå seg til. Store og fundamentale

forandringer på kort tid fører typisk med seg friksjon som gir seg utslag

som for eksempel terrorisme - der terroristene kan kan ha så mange slags

begrunnelser (som det helst ikke er noe poeng å henge seg opp i).

En ny "ikke-vestlig" befolkning opp til 10 prosent merkes ikke mye i et større urbant

område der folk uansett helst ikke snakker med naboen. Stiger dette nye innslaget

opp til 20 prosent så begynner dette å merkes. Øker denne prosenten til 40-60 prosent

så blir innslaget vesentlig og endrer karakteren til et område så mye at "vestlige"

nordmenn begynner å flytte ut. Furuset ved Oslo er et slikt område.

Noen "etniske nordmenn" liker seg der, men mange flytter dog ut.

En bærekraftig innvandring er en innvandring mindre enn det som samfunnet

kan assimilere og tingene kan få gå seg til. En kan kanskje gjøre lite for

å få integreringen til å gå så mye raskere enn nå. Mange ikke-vestlige

blir ikke "integrert" før etter 1-3 generasjoner - mens en vestlig innvandrer

er mer eller mindre integrert etter noen få år og spørsmålet om "integrering"

er da ikke relevant. Ingen etniske nordmenn flytter fordi det kommer noen

svensker til nabolaget - men de flytter altså fra Furuset og Tøyen fordi her

han det skjedd en "revolusjon". Så det vesentlige spørsmålet er farten

på innvandringen.

For å sammenligne med Oklahoma-bomberen, så hadde også han et "ideologisk grunnlag"

formulert i et slags manifest. Jeg har ikke lest dette manifestet, men en amerikaner som

jeg kjente, fortalte meg at dette manifestet inneholdt for han sunn fornuft slik som at en må

ta vare på hverandre og naturen. Og konklusjonen til Oklahoma-bomberen

ble at han sprengte et handle-magasin.

Jeg mener at det blir helt feil å prøve å finne opp "ideologisk motgift" eller konformitet

mot terror. Al-Quida kan sikkert også hevde mye sunn fornuft. Og er man bare litt enig

med dem - så må jo ikke dette bli tatt til inntekt for terrorisme ! Også Hitler, Stalin, Mao

og Nord-Koreanske ledere kunne sikkert snakke sunn fornuft :-))

Verden er i rask forandring og jeg tror at man også kan se på (analysere) ABB i lys av dette.

Det er kanskje illusorisk å tro at store forandringer kan skje uten friksjon.

Vi lever i et samfunn der folk har forskjellige verdier og følelser.

Jeg ser for meg en framtid for meg og mine barn der vi lever individualisert og som i en internasjonal og mobil overklasse. Dette er vel en urealistisk ide om usårbarhet.

Ikke alle har slike ideer :-)

Norge er blitt en del av verden og vi må ikke tro at snakk kan redde oss fra vold.

Imidlertid så tror jeg at det er farlig å drive å ekskludere og marginaliserer "annerledes"

personer og hindre dem i å bidra i samfunnet. Hadde ABB ikke blitt ekskludert

slik som han ble, så hadde han kanskje ikke blitt terrorist?

Jeg tror ikke at det er et stort poeng i å få definert ABB sin "ideologi" for så å "løse problemet"

med å "vinne" over denne "ideologien". En kommunist sa en gang til meg at uenighet løses

ved at den sterkeste part vinner. Sannhet og ideologi er altså i så fall et spørsmål om

*hvem* som "vinner" på forskjellige måter. Det er en kjent sak at seierherren skriver

historien og råder over sannheten - som i noen samfunn altså ikke lever sitt eget liv men

må bli forstått politisk og sosialt (kanskje som organisert løgn). Den som marginaliseres

i slike sammenhenger, og ikke føler seg som del av fellesskapet, kan kanskje se på rå vold

som eneste mulighet til å vinne fram? En kan finne mange eksempler på det i historien.

Jeg tror at det er farlig å kjøre fram "ideologier" om et "nytt (multikulturelt) Norge"

som følge av en slags "økonomisk revolusjon". Mange kan få fryktelige assosiasjoner

i forbindelse med dette. Internasjonalisering byr på utfordringer og dette bør kunne håndteres rasjonelt og menneskelig - og ikke som et tabutema - og helt uavhengig av ABB.