Flin

The Avatar skrev (På 21.1.2024 den 2:37 PM):

Om ein legg til grunn dei same premissa for anullering som ein gjer for andre juksesaker der eksamenen ikkje får sensur og studenten blir utestengt så kan eg ikkje forstå at graden får stå utan at det blir levert ny oppgåve. 

Eg synes likevel at det er strengt. Min personlege meining er at universiteta i større grad bør legg til grunn alvorlegheita av det som er kopiert utan referanse. Delar av den teksta som det blir vist til er tross alt ganske vanlege formuleringar innafor dei aktuelle fagmiljøa. For sjølv om ei setning eller avsnitt er saksa inn så er det jo oppgåva som heilheit som skal vurderast. Eg trur ikkje at dagens ordning med krav om referanse og opphavsperson på alt som blir skrevet kan halde seg oppe i ei tid der KI har komt som eit verktøy som regelrett stjel åndsverk. 

Du tuller, ikke sant? Det er snakk om store deler av teksten som er kopiert ord for ord, skrivefeil og alt. Kravet er at man skriver teksten selv og henviser til kilder hvis man siterer andres tekst. Det finnes kanskje bare så mange måter å si en ting på, men antallet er større enn en. At man lar seg inspirere, sier noe andre har sagt før og bruker hjelpemidler til å skrive teksten er helt innafor, klipp og lim er på ingen måte greit og det er ikke strengt å slå ned på det.

Der var det ja, takk takk.

Med tanke på gårsdagens nyheter, hva skal til for å miste en grad i Norge? Er dette regulert av loven eller er det opp til universitetene og høyskolene?

Det er faktisk relativt lett å lage sin egen radio som kan lytte på mange frekvenser.

Det du i alle fall ikke burde gjøre er å spørre om råde på diskusjon.no, noe som burde være tydelig ut i fra svarene som du allerede har fått her.

Nasjonalisten skrev (På 8.11.2023 den 12:39 AM):

Når folk sier de ikke får barn pga klima, så handler det nok mest om at de aldri ville ha barn av andre grunner, eller er kronisk single og ikke har muligheten, og bruker klima som en god unnskyldning, slik at folk ikke kan ''klandre'' dem for å være lat/ego/udugelig. 

Det er definitivt en kombinasjon av faktorer. Jeg vet ikke hvem av de som er verst.
1. Barn er ikke lenger resurser i alderen 5-15 som de var på gårdsbruk.
2. Kulturen oppfordrer ikke til det, forventinger om kjæreste og barn stilles ikke fra foreldre eller samfunnet.
3. Det er mye forakt for barn blant ungdom og unge voksne.
4. Store deler av befolkningen er feite, slik at store deler havner nærmest utenfor dating-markedet.
5. Kvinner bruker sine mest fruktbare og attraktive år (20-årene) på karrière og utdanning, og når de er 30 så beholder de samme forventningene, men mannfolka de søker vil ikke ha dem. I tillegg forventer de ofte også utdannede menn, samtidig velger utdannede menn ofte u-utdannede. 
6. Sosiale medier/filter/sminke skaper skyhøye forventninger til hvor spennende livet skal være og hvor pene folk gjennomsnittlig er. Sosiale medier og apper forverrer nok også utroskap/brudd.
7. Folk virker mye mer hedonistiske og kort-tenkende enn før, foreldrerollen er meningsfullt og langsiktig, det stikk motsatte. 
8. Prevensjon og Abort gjør det slik at ingen familier starter ved uhell, som var veldig vanlig før.Selv om graviditet er ved hensikt, så har du mange uker på å angre.

Det er definitivt andre årsaker, men jeg vil påpeke de sterkeste, det dreier seg mye om hvordan barn anses av indivitet og kulturen, hvor stor nytte/byrde de tilbyr, hvor vanskelig det er å innlede varige forhold.

Så fint at du vet hvordan andre tenker og hvorfor de tenker slik, til og med bedre en de vet selv.

Skulle akkurat til å linke til

https://www.esa.int/Science_Exploration/Space_Science/Euclid/Euclid_s_first_images_the_dazzling_edge_of_darkness

Jeg tror mye av problemet er vi ikke møter på det i dagliglivet. Om vi tar Einsteins teorier for god fisk, tyngdekraften er jo mildt sagt like forvirrende. Masse og energi krummer tid og rom slik at selve geometrien forandrer seg. Hva i alle dager skal det bety? Hva er tidrommet? Hva betyr det at det krummer? Det er også nesten umulig å forstå i sin helhet uten å forstå matematikken, men det svært få som har problemer med å akseptere at epler faller fra trær. Sånn er det bare.

Like fult, slik er det bare med partikler også. Eksperimenter viser at partikler er best beskrevet av kvantemekanikken og der er bølgefunksjonen sentral og den har altså både bølge og partikkel egenskaper. Slik er det bare. Vi observerer at det er sånn.

Det fører til en del kompliserte fenomener som ofte kan være vanskelige å forstå, fordi vi ikke har noen intuisjon om denne typen ting. Vi møter rett og slett ikke på disse tingene i dagliglivet. Heldigvis har vi matematikk og vitenskap som hjelper oss med å sette ting i systemer og forstå ting som går på tvers av det vår intuisjon forteller oss.

Jeg vil påstå at matematikken bak kvantefysikk egentlig ikke er så vanskelig, det er mange ting som er mye mer komplisert og mye vanligere å regne på (det har iallefall vært min erfaring). Hvis jeg kan lære meg å regne med bølgefunksjoner og forstå kvantemekanikk så kan alle det. Det er selvfølgelig bare min mening og basert på mine egnene erfaringer så jeg har ingen god datapunkter eller solide argumenter for denne påstanden, men kvantemekanikk er ikke så vanskelig som mange skal ha det til. Det vanskeligste er å gi slipp på bagasjen man har med seg.

Det er snakk om det man kaller superposisjoner og at et foton befinner seg i en superposisjon. Du kan tenke på det som en kombinasjon av alle mulige tilstander og at du har en gitt sannsynlighet for å finne fotonet i en gitt tilstand når du gjør en måling. Før du gjør en måling er ikke fotonet i en bestemt tilstand, men en superposisjon av alle. Det er ikke snakk om en sannsynlighet for at en partikkel tar en bestemt vei, det er en klassisk (klassisk betyr her egentlig bare vanlig fysikk vi er kjent med fra hverdagen) måte å tenke på som ikke passer overens med kvantemekanikk.

Det er et ganske komplisert tema, noen kilder som kanskje forklarer det bedre en jeg evner

https://en.wikipedia.org/wiki/Quantum_superposition
 

Kinski skrev (9 timer siden):

Var det kun snakk om ren sannsynlighet for hvilken rute et foton ville ta, burde ikke det velkjente mønsteret man kjenner fra dobbeltspalteeksperimentet kunne dannes. 
 

Men det er ikke kun snakk om sannsynligheten for hvilken rute et foton vil ta.

Altså, det er energi-tettheten som viser seg i Einstein-ligningene, så energi gir opphav til gravitasjon. På den andre siden, jeg klarer ikke å se at det trådstarter skriver om skal ha noe for seg. Jeg skjønner, for å være helt ærlig, ikke alt trådstarter skriver.

Kinski skrev (På 28.10.2023 den 2:53 PM):

Om det handlet om at alle mulige retninger ble tatt på en gang skulle mønsteret i stedet hatt samme fordeling som om det kun var snakk om partikler.

Er du sikker på det? Jeg regner med at du referer til vei-integral formalismen, som gir en helt korrekt beskrivelse av det vi observerer.

Så langt vi vet, nei det finnes ingen grense for hvor langt et foton kan bevege seg i tomt rom. 

SeaLion skrev (På 28.10.2023 den 10:04 AM):

• Hvor lang tid hadde reisen til vår nest nærmeste stjerne Alpha Centauri Proxima ta hvis vii akselerer med 1G til vi kommer halvveis og deretter bremser med 1G? (Den nærmeste stjerna vår er selvsagt sola)

I hvilket referansesystem? Akselerasjon er, også innenfor den spesielle relativitetsteorien, definert som endring i fart per tid. Så hvis skipet kan akselerer med 1G i sitt eget system så vil det bare ta c/g tid i det systemet.

Sjørøver skrev (4 timer siden):

Hva er egentlig argumentet for at kunst skal provosere? 

Hvem har fortalt deg det? Virker veldig bygrensene. 

Kanskje dette er et sted å starte?

https://new.abb.com/products/measurement-products/level/a-dozen-ways-to-measure-fluid-level

Selfuniverse skrev (2 timer siden):

Al Gore var veldig på at han skulle repetere dette uvitenskapelige begrepet 'konsensus' mange ganger. I astronomi og kosmologi kan man ikke forsøke å legge dårlig samvittighet på folk for å undertrykke og manipulere dem ennå, heller ikke i geologi, oseanologi, eller biologi. Så i slike forskningsomeråder er det merkelig nok ingen som sier at det er konsensus. Det er visst bare når man trenger å presse meninger på verdens befolkning at dette ordet er viktig.

 

Joda, det er det.

For eksempel, konsensusen i kosmologi er at universet utviklet seg i big bang modellen, hvor inflasjon er sentralt, men det finnes de som jobber med alternative teorier og utforsker observasjoner som kan være i konflikt med for eksempel inflasjons delen. 

Konsensusen er at lyspartikler er masse-løse, men det er ikke helt sikkert og det finnes teorier og eksperimenter som forsøker å takle den utfordringen. 

God vitenskap utfordrer ofte anerkjente prinsipper, men ikke alt som utfordrer konsensusen er god vitenskap.

Confirmation bias 

Det man må spørre seg er, hvorfor velger jeg å legge vekt på denne ene artikkelen? Det er ikke alltid lett å forstå alle detaljene i en slik artikkel og det er ikke lett å identifisere eventuelle problemer med studien. Det tar tid og det tar energi. De fleste av oss har ikke den nødvendige bakgrunnen som kreves til å lese gjennom den artikkelen og fult forstå dens betydning etter en gjennomgang. Samtidig har det vært gjort mange studier og diskusjoner og konferanser har blitt avhold. Konklusjonen er at global oppvarming er en ting. Så hvorfor velger man å legge vekt på en artikkel man ikke forstår versus tusenvis av artikler man ikke forstår? 

Det er ganske åpenbart hva konsensusen er. Man må inn i konspirasjonsteori territorium for å tvile på den. Selvfølgelig, menneskeheten har tatt feil før og man må tenke kritisk, men ikke for kritisk.

Det finnes masse gode videoer på youtube, bare søk på fysikk 1.

Fysikk handler mye mer om forståelse enn matematikken, du må tenke over hva du gjør og hvorfor du gjør det. Det er nesten alltid en fordel å tegne en tegning av situasjonen du har. Tenk over hvilke prinsipper og lover du kan bruke og formuler problemet du må løse.

SeaLion skrev (På 20.9.2023 den 4:11 PM):

Omtrent fem ganger så mye (25%) utgjøres av mørk materie og hele 70% av massen i universet tilskrives den mørke energien, som igjen understreker at energi faktisk veier noe.
 

Mass-energitettheten om man skal få være litt vanskelig. En kosmologiskkonstant type mørkenergi er tilsvarer vel effektivtsett en negative masse. Om man kan prike enda mer, før man sier at energi veier noe så er det viktig å definere hva man mener med vekt. Vekt er egentlig ett litt uklart begrep. Men, joda.

SeaLion skrev (På 20.9.2023 den 4:11 PM):

Når så lite av den kjente materien faktisk utgjøres av selve elementærpartiklene, så er det prlutselig veldig sannsynlig at universets opprinnelige kvark-gluon-plasma kunne være svært komprimert/tett ved universets begynnelse. Spesielt når man tar med den store tomheten mellom elementærpartiklene i atomene. I forhold til størrelsen kunne man skalert opp atomkjernen i hydrogenatomet, altså ett proton, til en vannmelon med diameter på 30 cm. I en sånn målestokk ville elektronet vært et rusk på under ½ mm med en snittavstand på over 1 km fra melonen.

 

Gitt at det var tilstanden til universet. Jeg vet ikke om det gjør ting mer sansynelig, litt usikker på hva du mener faktisk.

MR SPEED skrev (På 15.9.2023 den 3:37 AM):

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kan-ha-funnet-tegn-til-liv-pa-fjern-planet/16042537/

Hørte rykter om at det forsvant i errorbars, men håper det er feil.

Om vi stoler på SNL så har bakterier en størrelse på mikrometer nivå

Sitat

Størrelsen på bakterier varierer fra 0,2 til 10 mikrometer. De er så små at det er nødvendig med mikroskop for å se dem, og kalles derfor mikrober eller mikroorganismer. Encellete alger, protozoer og noen sopper er også mikroorganismer.

Det tilsvarer 0,000001 m. Teleskopet du linker til reklamerer med at de har en forstørrelse fra 4x helt opp til 100x, noe som nok ikke er nok til å se bakterier i enorm detalj. Google sier at du må opp mot 1000x.

https://www.westlab.com/blog/what-magnification-do-i-need-to-see-bacteria

Galaksen  M51 som sett med James Webb. Et sammensatt bilde der rød viser støv, mens oransje og gult viser gass.

https://esawebb.org/images/potm2308a/

Høy res

https://esawebb.org/images/potm2308a/zoomable/

Nimrad skrev (11 minutter siden):

Det er ikke riktig. Det er nok av logikk, fornuft og bevis som brukes av troende for å overbevise seg selv. Det er jo i mine øyne irrasjonelt, men hvis du tror at mennesker tar valg basert på all tilgjengelig informasjon og velger 100% rasjonelt så lurer du bare deg selv. Vi er alle produkter av våre omgivelser. Min erfaring er ikke at troende i særlig stor grad har manglende logisk sans eller fornuft. Jeg har også kjennskap til mange som tvert i mot er laaangt over snittet hva gjelder logisk tenkning, behov for bevis og å kunne forklare hva de tror og forklaringer til det de tror på som går i mot etablerte sannheter. Av den grunn finnes det mange fornuftige "bevis" på det at eksempelvis skapelsen/big bang har hatt involvering av en høyere makt. Men de søker andre kanaler enn etablerte tidsskrift typisk.

Jeg har vel ikke påstått at mennesker er 100% rasjonelle, hadde vi vært det så hadde ikke religion vært en greie i det hele tatt. Det jeg sier er at gudstro er beviselig irrasjonelt. Tror man på gud er man irrasjonell, selv om man evner å tenke kritisk om andre aspekter av ens liv.

Det finnes ingen fornuftige bevis, bare en masse folk som forsøker å bevise påstanden de startet med og vil at skal stemme. En masse folk som bedrar seg selv. De som fremsetter bevis for gud eller ser gud i vitenskapen bedriver intellektuell-gymnastikk på et nivå man sjeldent ser andre steder.

Valg er noe man tar basert på hvilken situasjon man befinner seg i og med den informasjonen man har tilgjengelig. Et valg representerer en endring. Du kan selvfølgelig endre mening basert på samme informasjon, fordi du tenker over situasjonen og innser at din originale evaluering var feilaktig. Det er vel også en ganske dagligdags ting?

Men det representer vel en endring og utvikling som person. Du har igrunn en litt rar oppfatting av hva et valg er. Hvordan kan man ta et valg hverken en selv eller informasjonen man har forandrer seg. Kan en stein falle fra et fjell uten å bevege seg? Hvis den bare ligger på stedet hvil.