Gå til innhold

Tobias Abrahamsen

Medlemmer
  • Innlegg

    745
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Tobias Abrahamsen

  1. Noen andre steder jeg burde stikke innom i Oslo for å kjøpe espressobønner? Har prøvd Kaffebrenneriet, Stockfleths, Meny og Wendelboe. Er det noen andre som har nye spennende smaker?

    Tim kan sine saker, men har valgt en særegen stil. Jeg var f.eks. på siste Nordic Barista Cup og da skulle vi kåre det beste brenneriet. Det var seks-sju brennerier som vi blindcuppet. Jeg gav min stemme til den som jeg syntes var best, den vant og jeg "viste" at det var en av Tims kaffer, og det var det. Han har funnet en særegen stil som utmerker seg i forhold til det meste. Tim ble Nordic Roaster for 3. året på rad!

     

    At spesialkaffeverdenen har "gjenoppdaget" svart kaffe er meget posetivt siden det er den måten folk flest drikker kaffe. Det er sandelig på tide at kvaliteten på "vanlig kaffe" blir løftet en 10-20 hakk. At mye fokus er på svart kaffe betyr ikke at Tim eller noen andre glemmer espresso, men espressobrygging har også forandret seg de siste årene. En av de mest markante tingene er dosering og volum. For noen år siden brukte jeg 14-16 gram til 60 mil espresso, i dag bruker jeg 23g bønner til 45g espresso. Smaken blir etter min mening mye søtere, fruktigere og renere. Tims kaffer kommer også bedre frem med slik dosering. Når det er sakt så tror jeg ikke at Tim fokuserer så mye på melkedrikker. Hans espressoer er nok mest tengt til å drikkes ublannet!

     

    Selv putter jeg alle typer kvalitetsbønner i espressomaskinen og drikker dem også som svart kaffe brygget på forskjellig vis. jeg er fasinert av hvordan samme bønne/brenning/dato får forskjellig karakter etter hvordan du brygger den. Det er klart at mange av disse vare, florale, søte og fruktige kaffene ikke kommer så klart igjennom i melk, men jeg har lært å gjenkjenne de subtile og fantastiske smakene som kan finnes i en cappuccino laget på en av desse nymotens kaffene. Hvoror skal en espresso hoppe opp å slå deg i kjften? Jeg liker heller en kaffe som kjennes som et vått kyss mot leppene ...

     

    Du skal teste ut kaffe fra Suprime Roastework. De selges flere steder i Oslo, du finner stedene om du sjekker ut nettsiden deres. I morgen skal jeg til KAFFA for å finne kaffe til NM. Kaffa er min personlige favorittbrenneri og de har i alle fall én bar i Oslo under navnet Java.

     

    God jakt!

  2. Friele og Kjeldsberg sine vanligste hele bønner er de billigste (rundt 100 kr/kg nå) men de synes jeg er litt pregløse. Kaffemestern har flere varianter med hele bønner (sølvfargede 1kg-poser), som selges for rundt 170 kr/kg i noen dagligvarebutikker. Coop har selger vist de samme posene med samme innhold og Coop-etiketter for 139 kr/kg. (Før jul hadde de tilbud til 99 kr/kg). Det synes jeg er knakende mye for pengene. Jeg synes i hvert fall de er på høyde med Illy hele bønner til nærmere 400 kr/kg.

    På grunn av en fryktelig innkjøpsavtale trues restauranten vår med å brgrenses på kaffevalget. I den anledning cuppet jeg de seks variantene fra "Kaffemesteren" i går. Beklager Simen1, men etter min mening er denne kaffen utrolig skuffende. Jeg er nok bortskjemt med velsmakende kaffe og hadde glemt at det fantes så dårlig og intetsigende kaffe. Kaffen var 4 mnd. gammel (Joh. Johnsen/Kaffemesteren oppererer med 6 mnd. best før dato). Luktene som møter deg er nesten ikke ekssterende, og det mest utpergede lukten hadde columbianeren som lukktet striesekk. Jeg klarer ikke engang å beskrive hvordan Malabar luktet. Etter kverning kom luktene bittelitt tydligere frem, men de var totalt døde om du sammenligner med kvalitetskaffe som har hatt god lagring som råkaffe og er nybrent (max 2-3 uker). Å beskrive smakene er også fort gjort; de smakte omtrent ingen ting! Om jeg legger godviljen til og fordi det var skrevet på embalasjen at det var en kenyaner kunne jeg vagt, oppdage en mikroskopisk antydning til solbær, men ingen syrlighet. Ellers smakte det striesekk og minimalt annet. Muligens smaker denne kaffen bedre når den er fersk, men det er desverre ingen systemer for å distrubiere denne kaffen som ferskvare .... :-(

     

    Kaffemestern = gammel død kaffe! Om jeg ikke har råd til å drikke skikkeliig kaffe, vil jeg heller være uten kaffe. Livet er for kort til å drikke dårlig kaffe!

  3. Hallo' er det ingen som har lest testen til Norsk kaffeinformasjon? Alle som har lekt litt med kaffe vet at dosering, tid, temperatur og volum er ekstremt viktig for resultatet. Når alle kapsel/pod maskinene untatt en stryker på nevnte variabler sier det seg selv at disse djevelmaskinene er skapt for å få folk til å tro at kaffe skal smake surt og bittert. Det er fysisk umulig å ekstraktere balansert espresso på 9-15 sek - fysisk og kjemisk umulig! Smakstoffene i kaffen rekker ikke å løse seg opp, og derved blir kaffen ubalansert og sur.

     

    Jeg smaker rett som det er på djeveldrikken, men angrer altid. Det provoserer meg så volsomt at slik misshandlig av kaffe skal være lovlig!

  4. Det gleder meg at kapseldjevelen blir avslørt her på dette forumet! Også på det sorte svenske forumet riktigkaffe.se går det hett for seg for tiden. Med bakgrun i Norsk kaffeinformasjons store slakt av kapselmaskiner argumenterer jeg for det er en fysisk umulighet at slike maskiner kan lage god kaffe!

     

    Les innleggene mine her:

    http://www.riktigtkaffe.se/showthread.php?33473-Kapselmaskin-testet&p=441515&viewfull=1#post441515

  5. http://en.wikipedia....g#Blind_tasting

    Han her forklarer selve eksperimentet bedre men kommer ikke med noen kilder selv:

    http://scienceblogs....ity_of_wine.php

    Starten på en artikkel, du må betale for å se resten:

    http://www.boston.co...e_expectations/

    http://www.seattlewe...ob-scandal.php/

    OK, jeg tror at denne testen virkelig har funnet sted! Forventning er altså enda et element som spiller inn ved sensorisk analyse. I tillegg til genetikk, språkproblemer spiller altså sensorens forventninger inn, når det skal gjøres en beskrivelse av smak, lukt og struktur. Ikke rart at det er vanskelig å kjenne igjenn beskrivelsene på forskjellige etiketter!

    :hmm:

  6. For å dra en parallell til vinverdenen. For noe år tilbake var det en forsker som utførte et interessant eksperiment.

    Han satte 20 vineksperter i et rom. Han ga hver to glass vin, som begge inneholdt samme vinen.

    Forskeren sa at den ene vinen var fryktelig dyr og ekslusiv, og at den andre var en typisk billigvin.

    Han spurte så hva de syntes om forskjellene. Samtlige av vinekspertene mente at den dyre vinen smakte utsøkt, og de forbandt den med en rekke forskjellige eksklusive smaker. Den vinen de trodde var billig fikk derimot utrolig dårlig kritikk, og de mente at den smakte kork og papp, når det i realiteten var den samme vinen.

    Forsøket har blitt gjentatt mange ganger, med forskjellige vrier, og alle får samme resultater.

    Passende historie, men inntil den er dokumentert med navn og publikasjon tror jeg at dette er en vandrehistorie uten grunnlag i virkeligheten!

     

    Jeg tror ikke jeg er verdensmester, men jeg kan forstå at sensorisk analyse er et vanskelig felt. Smak, lukt og følelser kan ikke beskrives med meter, gram og volum (objektivt). Disse opplevelsene må beskrives med språk, og da er problemet at vi ikke har de samme refferanser og erfaringer. Om noen sier at det smaker som eple, gir det forskjellige asosiasjoner. Noen epler er svært sylige og andre er meget søte - og alt imellom. Om dette ikke er nok så er sensorisk analyse vanskelig også fordi vi genetisk er utrustet med varierende evne til å oppfatte forskjellige smaksstoffer. F.eks. jeg reagerer svært lett på bitterhet. Derfor er det mye kaffe som jeg aldri klarer å få ned. Båder språproblemer og genetiske forskjeller gjør derfor sensorisk analyse nærmest umulig, men jeg mener det allikevel er nødvendig.

     

    For den som er interesert i å vite om de er genetisk "godt" eller "mindre godt" utrustet for sensorisk analyse, anbefaler jeg å skaffe seg PTC-strips.

    http://www.vinforum....e=216&type=news

    http://en.wikipedia....ylthiocarbamide

    http://en.wikipedia....iki/Supertaster

  7. Hva er det som er litt frustrerende med Rancilio Silvio + Rocky kombinasjonen? Vurderer å kjøpe den kombinasjonen selv på nyåret.

    Kombinasjonen er helt topp! Det som kan bli frustrerende er at du kan komme i fare for å bli "hekta." Fantastisk espresso er et vanskelig håndtverk, og små detaljer kan gjøre endringer i resultatet. Med Silvia/Rocky kan du komme til å lage fantastisk espresso den ene dagen, og neste dag er det bare litt som ikke stemmer helt - det er frustrerende!

     

    Lykke til alle dere som ønsker dere Silvia/Rocky! Dere kommer inn i en "sekt" som har tusenvis av filmer, vellmente råd og diskusjoner på nettet. Det kommer til å bli skikkelig gøy!

  8. Hei

    Må inrømme at jeg ikke har lest alle postene i denne tråden. Er i ferd med å bestille en Rancilio Silvio + Rocky. Noen her som vet hva jeg må ha med for å kunne være oppe og gå? Vet jeg trenger stamper, melkemugge og renseutstyr. Hva med filter for en og to kopper? mer jeg trenger?

    Filterne er med i pakka! Du har gjort et klassisk og godt valg som kommer til å gi deg mye glede (og litt frustrasjon).

  9. Å lage en brenneprofil for en kaffe er en kontinuerlig prosess. For det første forandrer kaffen og dens fuktighetsnivå seg gjennom sin levetid etter ankomst i Norge. For det andre forandrer temperaturen og luftfuktigheten seg utenfor fra dag til dag og spesielt årstid til årstid.

     

    Alle kvalitetsbevisste brennerier etterstreber kvalitetskontroll i form av produksjonscuppinger, hvor man smaker si denne ukens brenninger av hver kaffe, tar notater og jamfører med detaljer fra brenningsloggen (temperaturkurver, gasstrykk, sluttvekt, sluttid, osv), og korrigerer deretter. Ofte velger man bare en tidligere brenning som mål til etterfølgelse inntil videre; andre ganger kan man velge å emulere brenningen av en annen, lik kaffe for å se om visse forandringer man ønsker kan oppnås.

    Ave-ave! Vi har en skikkelig brenner i vår midte! Det er ikke ofte at dette forumet blir gjestet av en slik kopetent person - takk for at du tok deg tid til å skrive her.

     

    Jeg har lenge forstått at kaffebrenning var en komplisert prosess, men skikkelig ærbødighet for profesjonen fikk jeg etter TW's forelesning under Nordic Barista Cup i høst.

     

    BTW: Jeg skal til S/H å smake forskjellige amerikanske brenneriers espresso på torsdag, kommer du?

  10. Godt brent kaffe (andre eller tredje popp) ofte kjent som "italienskbrent", må kvernes grovere enn franskbrent (første popp) for å unngå bitter smak.

    Å deffinere brenning etter navn som italienskbrent og popp er utrolig ukorrekt siden temperatur og profil + en hel del andre ting påvirker resultatet av brenningen, men det er en diresjon.

     

    Påstanden om at sterkere brendte bønner kan kvernes grovere enn lyse for å ungå bitterhet høres logisk ut. Brenning er forkulling! Brennes bønnene lenge nok ender du opp med kull, og det smaker ikke godt? Kverning av kaffen påvirker slik at vannet får lettere tilgang til de vannløslige bestandelene i kaffen (sammenlign med hvor mye lettere strøsukker løser seg opp i vann, kontra en fast sukkerbit). Ved gorvere kverning vil det derfor ta lengre tid for at alle de vannløslige delene i kaffebønnen skal trekke ut i vannet (ekstraksjon), derved kan kaffen bli mindre bitter.

     

    Det høres logisk ut, men det kunne vært interesant å testet dette litt mere vitenskapelig

  11. Gå til Coop Bygg og kjøp Blårens. Så dypper du en bommelpinne å rens. Blårens fordamper og han trygt benyttes på el. komponenter. Den også sterialiserer.

    Men, er det ikke slik at "problemet" har trengt lengre inn i pluggen enn det en Q-tips kan komme. Det går vel ikke å dyppe hele bluggen i Blårens, er det ikke en membran inne i pluggen som kan skades?

  12. Dette begynner å bli trivelig!

     

    Barista er vell egentlig den italienske yrkestittelen til de sm arbeider på bar (bar-ista), og har i utgangspungtet ingenting med kaffe å gjøre. De fleste barer serverte også kaffe, og når espressomaskinen fikk gjennomslag ble den et populært innslag i barene i Italia. Den kaffebar-kulturen vi kjenner i Norge ble utviklet i USA, og spredde seg til oss her på berget. Baristatittelen er et arvegods fra våre italienske bararbeidere, og har egentlig ikke noe med kaffe å gjøre i det hele tatt.

     

    Kaffe kan lages (ekstrakteres) på mange forskjellige måter, espresso er bare en av mange muligheter. Forskjellige metoder får frem ulike karrakterer i kaffe, men ingen metode i seg selv er "bedre" enn den andre. Alle metoder står på egne ben og tilbyr konsumenten ulike opplevelser, og ingen er "dårligere" enn den andre. Jeg arbeider i restaurant og jakter nå på en bønne som jeg kan bruke både til espresso, trakting og siphon/vakumbrygging. Noe av prosjektet er nettopp å vise at ekstraksjonsmetoden kan få frem forskjellige karraktertrekk ved samme bønne.

     

    At Tim rokker ved noens oppfattning av hva en barista er, er bare bra! Selv om spesial/kvalitetskaffe har utrolig mye å takke espressotrenden for, så må vi ikke glemme at kaffe er MYE mer enn espresso. Hos meg selger jeg sikkert 95% traktekaffe og resten fordeler seg for det meste på cappuccino og late. Jeg selger noen yterst få rene espresso, og siphon har jeg ennå ikke satt på menyen (men den kommer!). Selv om dette er noe andeledes på rene kaffebarer, så er ikke forskjellen veldig stor. Vi må ikke glemme at den foretrukkene måten å drikke kaffe på er traktekaffe. Og siden traktekaffe er så viktig i de fleste menneskers hverdag er det utrolig viktig å heve standard og kvalitet på denne kaffedrikken. Selv om "alle" drikker traktekaffe er det ikke mange som hvet hvor fantastisk denne drikken kan smake. Det Tim og andre i bransjen gjør er å ta den kunskapen vi har fått gjennom espressotrenden og bruke den til å løfte folks hverdagsdrikk: traktekaffe! I spesialikaffemarkedet er det spennede å se at flere av barista-verdensmesterene har åpnet kaffebarer uten espresso, og bare serverer enkelbrygget kaffe.

     

    Espresso er bra, spennende og vanskelig. Til frokost i dag kasta jeg ut det første "shotet" fordi den rant litt for fort. Jeg skrudde litt på kvernen, men fikk nesten samme resultat. Jeg drakk dette som shot og til cappuccino. Det smakte slett ikke ille, men det var ikke helt "sweet spot". Kvaliteten var langt over det meste av kaffebarer runt omkring, men altså ikke "perfekt". Dette forteller jeg for å illustrere hvor vanskelig espresso er å få til helt perfekt. Verdensmester James Hoffman sier at av de 1000-vis av shot han har drukket, er det bare noen få som var fantastiske! Mennesket er utstyrt med meget fine smaksorganer. Traktekaffe med 98,5% vann oppleves f.eks. som å være en meget sterk kaffe. Dett forteller at vi kan oppfatte meget delikate smaksnyanser fra traktekaffe og trenger ikke å drikke den konsentrerte espresso for å oppleve kaffens komplekse smaksunivers (btw: espresso inneholder ca 90% vann). Vi skal selvfølgelig fortsette å drikke espresso, men den er ikke bedre eller dårligere enn andre måter å brygge kaffe - den er bare vanskeligere!

     

    Den som ønsker det kan selvfølgelig tolke at Tim nedvurderer espresso når han kaller den for en vulgær drikk. Kan hende at det var et uheldig valg av ord, men de fleste vil nok være enig i at mindre konsentrert kaffe er mer elegant. Bildet er ikke helt perfekt, men det kan godt sammenlignes med vin og druebrennvin. Begge drikkene kommer fra samme utgangspungt, men oppleves og nytes på forskjellige vis. Espresso drikkes som "shot" og traktekaffe (av forskjellige slag bryggemetoder) drikkes på samme måte som vin - som hyggedrikk. Tim nedvurderer ikke det ene eller det andre han bare gjenspeiler det som har skjedd i spesialkaffeverdenen de siste årene - vi har gjennoppdaget og refokusert på andre bryggemetoder (uten å glemme espresso).

     

    Selv kaller jeg meg "kaffekoker," for jeg både elsker og lager kaffe på mange forskjellige måter.

    • Liker 2
  13. Jeg tror ikke plukkerne får så mye mer enn før. Dessverre.

    Kaffeverden er stor og det er slettes ikke slik at all kaffe kommer fra store plantasjer som leier inn haugevis med plukkere. Det er så mange milioner mennesker som lever av kaffeproduksjon, i så mange land og under så mange forhold at det ikke er rettferdig å generalisere. Men, svært mange steder er kaffeproduksjon familiebedrifter, og der kan økte priser på råvarebørsen sive ned til produsenten, i alle fall noe av den.

     

    Når det gjelder den diskuterte prisoppgangen så handler det om prisen på den internasjonale kaffebørsen. For å sikre seg råvarer, og for å kunne ha forutsigbare kostnader forhåndskjøper kaffeleverandørene på børsmarkedet. Om jeg drev forettning og trengte 100-vis av tonn kaffe, hadde jeg kanskje også gjort det på samme måte. Det er denne kaffen som du finner på supermarkedet.

     

    Er du virkelig opptatt av god kaffe, og ønsker at produsenten skal få godt betalt kjøper du det som kalles spesialkaffe. Dette er kaffe som oftest selges av små gurmet brennerier, og hvor du må betale 80-100 kr. for en kvart kilo. For denne kaffen betales det oftest mangedobbelt av børsprisen på grunn av den gode kvaliteten. Disse brenneriene reiser rund i verden og kjøper den beste kaffen, ofte direkte fra bonden. Denne formen for handel kalles for direktehandel. Slik handel oppmuntrer til, og utvikler kvalitet fordi bonden får godt betalt når kaffen er bra. Produksjon til børsmarkedet belønner bare kvantitet, ikke kvalitet. Desverre er spesialkaffe et lite marked (bare noen få %), derfor oppfordrer jeg alle til å kjøpe all kaffe fra produsenter av spesialkaffe.

     

    Om noen vil vite mer om hvordan spesialkaffe-markedet virker så kan dere lese den siste artikkelen til Tim Wendelboe. Han er norsk og barista verdensmester fra 2004. I artikkelen oppgir han nøyaktig hvor mye han har betalt for hver kaffe:

    http://timwendelboe....-coffee-prices/

     

    Det er ikke bare Tim Wendelboe som driver med denne typen av handel. Personlig er jeg svært begeistret for KAFFA, men det er også Den Gyldne Bønne, Suprime Roastwork og Solberg Hansen, for å nevne noen.

     

    En bra link er denne:

    http://www.blackgoldmovie.com/

  14. Dårlige nyheter, fellow kaffe-aficionados. Kaffeprisen stiger mot nye høyder,

     

    post-206725-1283686283,1664_thumb.png

    Nå blir jeg sint!

    I følge Norsk kaffeinformasjon trengs det 5000 kaffebær for å lage 1 kg kaffe. Når disse bønnene skal håndplukkes 1 og 1, sorteres, prosesseres og pakkes synes jeg kaffeprisen er alt for lav. Det er noen av de fattigste menneskene i verden som lever av å lage kaffen vår, så når disse stakkarne får en bitteliten ekstra skjerv skulle vi juble - ikke klage! Når vi i tillegg vet at grunnen til at prisen har steget litt er at det har vært uvær i Mellom-Amerika slik at avlingene har blitt ødelakt, og farmerne derved ikke har noe å selge - burde vi gråte ....

  15. Vel, jeg er ikke konkurransebarista, jeg er bare en vanlig mann med litt over gjennomsnittet interesse for kaffe, og jeg smaker forskjell. Jeg var med på en blindsmaking hos Tim Wendelboe og fikk to kopper. Jeg påpekte at de var ganske like, men den ene hadde en friskere, fruktigere syre mens den andre hadde litt slappere og "surere" syre. Baristaen påpekte at det var den samme kaffen, det var bare at den ene var to uker eldre enn den andre..

     

    For all del, det er ikke sånn at kaffen blir vond etter tre uker, men det er faktisk en merkbar forskjell.

     

    thumbup.gif

  16. Mye bra i den linken, men stusset litt da hun sa at hele bønner bør brukes innen ti dager. Jeg mener bestemt at både Tim Wendelboe og Kaffa sier at nybrent kaffe bør "hvile" litt og er best mellom en og tre uker etter brenning.. hmm.gif

    Med "hvile" snakker Tim og Kaffa ofte om ca 5 dager. Behovet for hvilen er at under brenningen dannes det ikke bare god aroma - det dannes også uønskede gasser. Disse gassene er kraftigere tilstede dess mer det brennes. Derfor trenger mørk brent kaffe lengre tid til avgassing enn lysbrent kaffe. I boken sin skriver Tim om at enkelte lysbrente allerede "topper" etter en uke. Dette har jeg også erfart, så tipset om å drikke kaffen innen 10 dager er ikke så dumt.

     

    Det er veldig få absolutte regler i kaffeverdenen. Kaffe er et levende produkt, smak og opplevelse påvirkes av uendelig mange variabler. Selv drikker jeg gjerne daggammel kaffe. Det er nemelig spennende å se hvordan den utvikler seg utover uka etterhvert som posen blir tom ....

    dribble.gif

  17. Er det mulig å bastant si hva som er best av filterkaffe og presskanne-kaffe?

    Naturligvis går dette på smak og behag, men veier den kaffe-entusiastiske oposisjonen hovedsaklig mot en av delene? Eller er det hip som hap. Selvsagt ved bruk av nogen lunde samme kaffe og like bra utstyr.

    Vannet løser opp cellestrukturen i kaffekornene, og partiklene blander seg med vannet. Papirfilteret fanger opp flest partikler, og en del av fettstoffene i kaffen. Presskannen har et grovere metallfilter som ikke filtrerer ut like fine partikler, og heller ikke stopper oljen. Derfor får optimalt brygget traktekaffe en renere og klarere smak enn presskannekaffe. Preskannekaffe har flere større partikkler og oppleves derfor fyldigere i smaken.

     

    Poenget er at forskjellige ekstraheringsmetoder gir forskjellig karakter på brygget. Her er det ingenting som er "best" men alt er lov. Om det skulle være noen lov så burde det være at: Alt skal prøves!

  18. Den var nok i drøyeste laget ja, og det var heller ikkje ein nespressomaskin. Ingen som har tips om kva nespressomaskin me bør gå for?

    For de fleste av oss kaffe-nerder er det umulig å anbefale en eneste nespressomaskin! Min erfaring en at de produserer lunkent brunt vann. I et øyeblikks åndsfraver kan det muligens sammenlignes med dårlig traktekaffe, men espresso er det i alle fall ikke. Helt objektivt så bommer nespresso på minst fire ting: 1. Temperaturen er for lav. 2. Det er for lite kaffe i kapslene. 3. Ekstraksjonstiden er for kort. 4. Det kommer ut alt for mye vann i relasjon til kaffe i kapslene.

     

    Om du ønsker deg en lett og praktisk måte å drikke lunkent brunt vann, og du blåser i om Nestle underbetaler de fattige kaffearbeiderne - kan du kjøpe hvilken som helst av maskinen deres. Men, er du genuint interesert i kaffe må du begynne et helt annet sted. Det smarteste er kanskje å skaffe en kværn og kjøpe råvare med skikkelig kvalitet.

     

    Norsk kaffeinformasjon har testet mange kapselmaskiner, deriblant noen av disse Nesoresso-greiene:

    http://www.kaffe.no/...=5&ls=156&h=240

  19. Dampdysa har to høl. Ett som kommer rett ut av røret, og ett høl på siden av utløpet.

    Med hva er grunnen til at det fungerer så dårlig når jeg starter med damperen nedi melken?

    Makinen din er en liten dampmaskin med trykktank. En varmekolbe varmer opp vannet som blir til damp. Kolben er syrt av en termostat som slår seg av og på. Trykket i maskinen din er størst idet varmekolben har slått seg av, og kraften i trykket henger sammen med hvor på oppvarmingssyklusen maskinen er. Store maskiner har vanntanker på 10-15 liter og kan derfor produsere mye damp og da blir steamingen stabil. Din maskin har kanskje en vanntank på 1 liter og derved kan den ikke produsere like mye eller nok damp til å få skikkelig fart på melken. Det er ikke derved sakt at du ikke kan få til grei melk med maskinen din, men det kreves kanskje svært mye prøving og feiling.

     

    Når det gjelder hull er det slik at om du har et hull som spruter ut all dampen eller om du har fem hull oppfører melken seg forskjellig i muggen og teknikken må justeres noe. Om det er lik at du har et hull neders i mitten og et hull lengere oppe på steamarmen så har du en slik dings som skal gjøre det "letter" å skumme. Har du en slik plastgreie kan du ikke benytte de teknikker som vi bruker på profesjonelle maskiner. Har du en slik dings står det sikkert i instruksjonheftet at du skal holde tupen av steamarmen under melken og det øverste hulet skal være over melken. Da vil det øverste hullet trekke luft ned i melken, og når du har oppnådd rett struktur senker du begge hullene under melken og forsøker å blande skummet med den øvrige melken slik at resultatet blir nogenlunde homogent. Plastdingsen kan sikker dras av for renhold og muligens kan du også bruke steamarmen uten den greia, og da benytter du klassisk steamteknikker.

  20. Noen som kan fortelle meg litt om hva slags teknikk jeg burde dampe melken med på en hjemmemaskin?

    Det er en del forskjellige teknikker i baristaland, og kapasiteten på maskinen og antall hull i steameren kan kreve litt forskjellige teknikker. Noe av det som er felles for de fleste teknikkene er å skape rotasjon/sirkulasjon i melken. Jeg vil anbefale deg å sjekke ut You-tube. Der er det 1000-vis av steamefilmer og du vil få mange gode ideer. En film kan kanskje nettopp handle om din maskin.

     

    Du trenger ikke å bruke melk til å trene steaming, men en liten dråpe oppvaskmiddel gjør samme nytten i kaldt vann. Med denne blandingen kan du øve 1000-vis av ganger uten at du trenger å flytte til et meieri. Siden du har en liten hjemmemaskin vil jeg også anbefale deg at du ikke bruker for stor mugge, og jeg vil minne deg på at steaming er en av de vanskeligste kunstene å mestre.

  21. Hehe....uff, så blond er det lenge siden jeg har følt meg!

     

    Ja - jeg har latt kaffen stå på presskanna, og ja, selfølgelig er det derfor, det er jo logisk som rakkern og aner ikke hvordan jeg ikke så den! Med termokanne mener du vanlig kaffekanne da eller? Skal kjøpe en asap. Evt. termos.

     

    Takk skal du ha Tobias!

    Termokanne - kaffekanne - TV kanne - termos. Kjørt barn har mange navn .....

×
×
  • Opprett ny...