ole_marius

japp, god oppklaring

svaret ligger nok i en upartisk måte å beskrive hendelser. Du trekker frem fysikk, gjennom matematisk metode kan man beskrive og etterbevise hendelser. Mye av geometrien man har og bruker finner man også i naturen.

Som eksempel.

Vekt av atomer er satt for silikon. Nå som man har en kule med gitt volum er dette nå ny universal måte å definere 1 kg vekt. Du kjenner volumet, og du vet maks antall atomer i objektet. 

Matte er bygget på mange lag med definerbare og målbare byggestener.

I såfall skal jeg redigere bort tekst, men merkelig at når jeg har kjøpt fond at det går ila noen minutter. Bra du kommer med korrekt tilleggsopplysning.

Slettet ukorrekt tekst:

Gammel tekst

Svarer igjen på bakgrunn av Nordnet. Det er momentant, med mindre du velger en helt annen pris enn hva som er markedspris. Tror utlandske ETF'er kan ta noen minutter lengre.

Salvesen. skrev (1 time siden):

Ja det er gratis, for de fleste da stipend dekker kostnadene og vell så det. 

Dog er det unntak om en tjener for mye etc. Men kostnadene er relativt lave uansett 

Bare for å være litt pirkete. Stipend er ikke gratis, 60 % av det du tar i stipend er et lån og derav koster penger. Dvs. Stipended er ikke gratis. Helt enig at det er kanskje det beste lånet du vil noen gang ta i livet pga. invistering i å kunne ta en utdanning. 

Om du er norsk, ev. oppholdstillatelse (andre må korrigere meg her).
Du har semesteravgift på ca. 800,- NOK per semester. Dvs. ca. 1 600 ,- NOK avgift per studieår. Hvis du trenger studielån for å komme deg igjennom studietiden vil du måtte ta opp et lån på ca. 400 000 - 500 000 NOK som skal tilbakebetales norske stat.

Om du er utalandsk statsborger som ønsker å komme hit for å studere, så mener nå jeg å huske at det vil koste ish, ca. 100 000 i studieavgift per år til universitetene.

En del av å emigrere ut er å ta de reelle kostnadene. Det er hensikten med min kommentar. Fult for å flytte ut, men ha med f.eks. kostnader som helseforsikring, rain day found om noe skjer, skal barn studere i privat skole, hva koster høyere utdanning for barnet etc.

Å kun se seg blind på hva en liter melk koster i Norge og i utlandet er håpløst utgangspunkt.

F.eks. sør Afrika. Billigere å kjøpe seg hus, men med 10 % rente + helseforsikring gjør at dette landet flytter man først når man har kapital for å unngå de verste utgiftene for nedbetaling av boliglån

DukeNukem3d skrev (45 minutter siden):

Tenkte Philippinene, men jeg er villig til å prøve og feile litt. 

Så lenge du er aktivt bevist på trygderettigheter, hva du får i utbetaling hvis noe skulle skje (sosialpenger), skatteregler samt behov for helseforsikringer. Gjør noen tanker rundt dette, lag div budsjetter og se ann hvorhen det er lurt å flytte.

Vi vurderte Danmark, Spania, Italia, Portugal og Sør-Afrika. Etter litt tallmagi endte vi opp med å bosette oss i Danmark. Er vanskelig å flytte ut av et land, så det å være bevist på faktisk levestandard etter utflytting er viktig. Alltid sett opp positive og negative ting per land. Det å plutselig oppleve det ene eller det andre etter man har flyttet vil gi harde konsekvenser.

Denne er allerede eksisterende. Har selv flyttet til Danmark, har egentlig ikke helt satt meg inn i hva de eksisterende reglene er, og hva som skal strammes inn.

Eneste man må huske på er å lage seg et regnestykke om du skal flytte til utlandet. Ved emigrasjon ut vil Norge som oftest kreve utflyttningsskatt, ofte kalt exit-skatt. Dette kan for mange komme som et sjokk og krever at man har tatthøyde for dette i personlige budsjetter og estimater for videre virke.

Om man kjøper via Nordnet, så er det momentant kjøp. Hvis det er utlandske fond så kan det ta et par minutter, ev 1 kvarter. Om du kjøper via en banks grensesnitt vil du først se kjøpet etter 2-3 dager

Et annet problem med å flytte ut av byen, er at man bruker nå mer penger på transport. Da jeg bodde i Oslo brukte jeg kun et enkelt månedskort. Da jeg flyttet til Sørumsand for å kjøpe bolig ble mine transportkostnader 3x

sedsberg skrev (28 minutter siden):

550k er ikke mye til vanlig lønn. Da tjener man godt! Klager man på dårlig råd da så må man skjerpe seg litt og drikke litt mindre latté på kaféer.

Regner med det er ironi ment. Like så har jeg sett litt på et tilfelle.

Hvis man tenker egenkapitalkravet på 15 % består de neste årene, og tenker da en leilighet for 3 mill i dag. Med en nåværdianalyse med prisvekst for både daglig kaffebesøk av en kaffelatte for 50 kr på 4,5 % så får jeg følgende funn:

Hvis du i 10 hele år drikker 365x10 = 3 650 kopper kaffelatte vil dette koste 252 602 kroner. Du kunne da basert på forenklingene her fått en differanse på 3 765 kroner sammenlignet med stigningen av egenkapitalen. Så om enn velger å drikke ekstreme mengder kaffelatte. Eventuelt så kan du også tenke deg slik at om du heller sparer disse pengene fremfor å bruke dem på kaffelatte, så har du i realiteten spart inn kun 3 756 kroner av hele prisstigningen. Dvs, at selv om du sparer vil prisstigningen av EK-kravet medføre at du er i samme båt som i dag.

Videre så kan vi se på lønnsvekst og kravet om 5x inntekt. Samme forutsetninger med flat vekst på 4,5 % årlig. Her ser jeg at man vil etter 10 år kunne låne mindre. Dvs i år 0 mangler du 250 000 kr jamført kravet, mens i år 10 mangler du 388 242 kroner.

I sum med superenkel forskning, så virker det for meg at om 10 år, så sliter man langt mer, enn sammenlignet i dag. 

Vært å merke seg med forslaget som The Avatar stiller her det er å undersøke hvordan dette slår ut på egenkapitalkravet. om du mister x-antall kroner, hvor mye mindre y-kroner kan du få et nytt lån for mhp. generelle regelen med å ha 15 % EK.

Mange gode råd her. Ikke gjør drastiske valg, ikke gamble med at du kan finne en streng takstmann som på magisk vis fikser problemer som ikke er der.

Jeg og kona kjøpte bitteliten leilighet i lille Sørumsand langt unna alt, investerte å bo der i 2 år for å selge of flytte til København.  Ved å sette deg langsiktige mål, så er det lettere p akseptere hvorhen du har bodd. Ja kanskje ikke sexy område su bor i må, men gratulerer  du er boligeier oh følger prisstigning og kan om et års tid begynne å velge mer og tilrettelegge et liv du faktisk vil ha. Som ung voksen er det normalt å ville ha mye nå.

Vi pleier å kjøpe 30-50 boksen med mutti tomatboks pga. Vår diett er veldig preget av stuing, paste etc som vi lager fra grunnen av. Mutti er tradisjonelt dyrt i Norge.

Forutenom det kjøper vi inn havre pga vi spiser grøt til frokost, melk som vi fryser, koteletter. Er det juletider kjøper vi mye ribbe og pinnekjøtt. Mye buljonger, mel, såpe.æ, fryste urter, ost. Billig for kvalitetsvin samt øl.

Som vist ovenfor spiser vi aldri søtt og styrer unna halvfabrikat. Så vi er utelukkende ikke interessert i søtt og sukker, så vi sparer nok ikke like mye på handelen som mange andre gjør.

trikola skrev (39 minutter siden):

Har du googlet "expat" - skulle jo tro det 🙄

Da vi planla hvorhen vi skulle flytte var det vanskelig å faktisk ha ærlige svar på hva hvert land finansielt koster. Ja skatteprosenten er lett å finne frem til, men en faktisk kostnadsindeks er ikke enkelt å få tak i. Med dette mener jeg da oppdaterte og gode tall som tar for seg alt av kostnader. Noen land har lavere skatt, men dårligere helsevesen som medfører at du må kjøpe dyre helseforsikringer. 

Eksempel er Sør Afrika. Ca. lik skatt som i Norge, lave kostnader på mat og tjenester. Derimot om du skal ha en god helseforsikring for å bruke private sykehus (anbefalt), samt nedbetale et boliglån hvorav normalrentenivået er rundt 10 % er dette et dyrt alternativ. 

Med eksempelet ovenfor, så ville det ha vært lettere om man hadde en stor organisasjon som lagde generelle indekser på faktisk kostnader slik at man kan gjøre informerte valg over hvorhen man flytter til. Å google expat hjelper litt, men å få helhetsbildet er nok noe vanskeligere.

https://studenterlunden.no/

Ingrid Birkeland Melcher, veldig flink og dyktig. Selv det å borre hull var aldri vondt med hun. Dyktig. Kanskje ikke det aller billigste men glad jeg brukte hun.

Her sliter jeg egentlig å forstå hvorfor flytting av russetiden er en politisk sak. Er det stortinget som institusjon som skal vedta noe som er en privat  sak? Er ikke dette egentlig en mer naturlig saksprosedyra at man samler inn russepresidentene, og får dem til å vedta/eniges om å flytte russetiden? For meg er det mer nærliggende å tenke at dette er en riktig måte å gjøre det, ettersom jeg ikke ser hvilken myndighet stortinget skal ha over dette.

Trulss skrev (16 timer siden):

Hvordan er formueskatt og kapitalbeskatning i Danmark?

Det vet jeg ikke, ettersom jeg ikke har satt meg inn i dette. Dog for akkurat mitt tilfelle med normal inntektsskatt så betaler jeg kanskje 1 % mer i aDnmark enn i Norge. Tror dette har noe med at jeg jobber remote til Norge og får utenlandsk inntekt.

Tenker at om du skal nå målet med ish 25 ganger årlig utgifter, så blir det ish behov for 500 000 NOK x 25 = 12 500 000 nok du må ha i sparepenger. Dette vil nok for aller fleste aldri være oppnåelig å spare seg til, i sær her i Norge. Her tenker du må flytte ut av Norge nå for å finne et lavkostland med vestlig lønn for å få til dette. 

Selv kunne jeg maks kjøpe noe for 2,9 mill i Norge (bolig), flyttet til København og kjøpte meg heller noe for 3,65 mill her for å få prisvekst på bolig. For meg var dette veien å gå for å øke formuen min til pensjon. Norge er et land for de færreste, så jeg støtter grunntanke med å være finansiell selvstendig. Derimot må man gjøre grep allerede nå. Norge er nok ikke landet å leve i pga. alderdom med fattigdom som følge pga. prisene.

Hvis han lyver om noe så trivielt som hvorhen han har bod, så er han mer enn kompetabel til å lyve om mye mer alvorlige temaer. F.eks. forhold, økonomi, sykdom etc.

Du er fortsatt veldig sikker på at din definisjon på sannhet er mer riktig enn andres. For meg virker det som at du er etter bekreftelse på at du har riktig tolkning, enn å være åpen for nye tanker. Pga. dette tror jeg ikke du vil kunne få en godt utbytte av å diskutere dette. Selv har jeg hatt god nytte av å lese the five love languages, som forøvrig ble publisert i 1992. Noe som illustrerer at dette ikke er et ungt fenomen, ei eller utbytte kun for unge mennesker.

Hvordan jeg leser posten din er at du er veldig rask i kommentarer og sier ting uten å tenke over hvordan en motpart tar i mot dette. Om du er i nærheten av samme språkbruk til hu, som du er her så gud bedre.

Sånn jevnt over er det normalt at det alltid er ubalanse i forholdet. Rent tidsbruk så er det normalt at du gjør mindre i hjemmet enn henne.

Sånn ut over dette, så er ja hennes kjærlighetsspråk act of service. Det betyr jo at hun føler seg sett og opplever at du erkjenner at hun er viktig for deg. Det kan være langt mer enn å ta oppvask og sjekke olje på bilen. I et parforhold så er det mulig å planlegge og isettegang noe hyggelig i lag med f.eks. date, utflukt osv. Dette i seg selv er å vise at man planlegger noe som gjør motparten glad. Merk at det er her lett å forveksle med tid sammen, noe som er å utøve øyeblikket i lag, mens førstnevnte er å planlegge.