steinkul

Värst vad du var skärpt ! Ville jeg sagt.

Ellers blir ordet snau på svensk definert som knapphändig, men jeg tror ikke det går med en så direkte oversettelse.

Jeg tror det har sammenheng med det som foregår når man lager karameller.
Det varme sukkeret i pannen blir svært varmt, og plutselig kan det sprute opp ei boble som treffer hånda di, og jeg kan huske at da vi sniklagde knekk (karamell) i min barndom, så kalte vi det å få seg en karamell.
Jeg kan forsikre om at det gjorde like vondt som å få strøm. Siden i livet koplet vi det å komme borti strømkontakter med det å få seg en karamell.
Samme følelsen kan man også få om noen kliner til deg midt i trynet.
Jeg er ikke sikker, men hva tror andre ?

Er visst mange som tror et/ett og en/én er det samme...

Ja, og la man alle disse oppå hverandre, ville den underste få det svært ubekvemt.

Men det var ikke det temaet som var oppe her, Kakeshoma, det var ubestemt artikkel eller ikke.

Jeg har gått en tur (dvs. bare ruslet litt)

Jeg har gått tur (tatt på fjellsko og sekk)

 

 

 

 

Obs: Sorry en liten misforståelse. Trodde det var mitt innlegg du siterte, men ser nå at det var jjkoggan sitt.

Helt greit, bare hyggelig å komme i snakk Jeg var igrunnen mest opptatt av ordet 'knusle', som betyr å være gnien.

Tinker with nature

Knusle og pusle blir jo på engelsk 'miser and puzzle'. Da må vel 'tamper' bli en bedre oversettelse. Det betyr tukle.

"Har du da stemt for Benthams utilitarisme, men er i strid med Kants humanitetsformulering." Ville jeg kanskje si.

Jeg er kjempe glad for at vi er på topp. Vi har lagt mye vekt på å være et parti som forebygger folkehelsa, sier Lysbakken til Dagbladet.

http://www.dagbladet.no/2013/07/29/nyheter/samfunn/folkehelse/aktivitet/sv/28349284/

Det er tydelig at Lysbakken ikke vet forskjell på 'forebygge' og 'prioritere'.

Opprinnelsen til det norske ordet Ananas er at når de først ble importert til Norge, så kom de levert i bananesker. En eller annen luring strøk over 'B'-en på eskene, og vips så het frukten Ananas.

En god forklaring hvis den hadde vært riktig.

Karibiske indianerstammer kalte frukten Anana, som betyr ypperlig frukt.

Per hadde jo vært like fin han, om Lise hadde fått det ene håret.

Flyfille

En slik klut som man fikk servert på flyreiser i gamle dager rett før landing, varm, fuktig og duftende av sitron og lavendel. Etter å ha prøvd å spise den fant man ut at den var god til å tørke hendene med. Flyfille, en riktig godsak.

I Canada sa de: Pole line, men det kan godt ha vært påvirkning fra fransk. Vanskelig å si. Sikkert mange lokale uttrykk.

Eh, nei - allerede Wergelands sprog skiller seg fra dansk, og om man forsøker å hevde at (f.eks) Øverland eller Bjerke skriver dansk - ...der er faktisk grenser for hvor idiotiske uttalelser man skal kaste bort tiden på...

 

(En litt mer fruktbar debatt ville være om man skal regne de tre sprogene norsk, svensk og dansk som sprog eller dialekter - jeg har faktisk en viss forståelse for dialekt-argumentet.)

Det meste av ordforrådet, grammatikken og rettskrivningen i moderne norsk skriver seg fra dansk. Det er ikke til å komme bort ifra. Før Kalmarunionen var norsk helt forskjellig fra det vi snakker i dag.

Hello, noen som vet om noen nettsider man kan ta nettkurs eller noe for og lære dansk?

Hva slags dansk er det du vil lære ? Gammel dansk eller vil du begynne pent med Carlsberg ?

Det er dansk vi snakker her i landet, med mindre du er same.

Helst ikke noe lydopptak

Det er jo bare å respektere det at du ikke vil gjøre noe lydopptak. Ditt spørsmål gjaldt jo heller ikke hva slags dialekt du har, men et tips om hvordan man får til å si rulle-r-.

Ikke desto mindre blir jeg litt overrasket over at du ikke selv er bevisst på hvilken dialekt du snakker. Du må jo ha fått noen tilbakemeldinger fra mennesker du snakker med. F.eks. en jeg kjente fra Risør som til stadighet fikk spørsmål om hvor han var fra, siden han ikke snakket risørdialekt, til tross for at han var født og oppvokst der. Han snakket en slags blanding av telemarkdialekt og vestfolding, sikkert på grunn av at han hadde oppholdt seg mye i bygdemiljøet utenfor byen. Jeg spør ikke for å være klengete, men jeg er svært opptatt av dialekter og dialektpåvirkning.

Ja jeg gjør nok det.

Du er veldig diffus i dine svar. Kunne du komme med en slags forklaring. Tveit er jo ikke langt fra sentrum. Har du f.eks foreldre som snakker et annet språk ? Ikke for å være nysgjerrig, men likevel.

"Det er ingen vits i å forbedre noe, fordi noe annet er enda verre."

 

Eksempel: "Det er ingen vits i å finne en kur for diabetes, fordi det er enda flere som dør av kreft."

Det må vel kalles: Å sette problemene opp mot hverandre.

Svartmaling som det også ble skrevet her passer også veldig godt.

Hvorfor er det et banneord å si faen? Er djevelen også et banneord? På engelsk er curse the devil noe du leser i bibelen. Kan noe forklare dette ?

http://no.wikipedia.org/wiki/Banneord

At det ikke menes bokstavelig kan jeg være enig, men jeg er dypt uenig i din tolkning av utrykket. Det må jo være radiusen som er en mil.

 

Var iallefall dette vi diskuterte og jeg hadde et håp om at noen her skulle kunne gi et godt svar, helst et svar som samsvarer med min tolkning:P

Det kan du ha rett i hvis det har seg slik at omkretsen ligger en mil i fra utgangspunktet, altså senteret. Men det kan være flere mil, for slik som jeg har hørt det så sies det " Ikke et hus på mange mils omkrets". Da kan det bli stusslig.

http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6261

Også kan du ta et glass øl, det er forfriskende

Jeg vil lære rulle r.

Noen gode tips?

 

På forhånd takk

Ta for deg ordet " gress", og uttal det som om det sto "gdess". Det blir ikke helt det samme, men prøv å finpuss det til du får til den riktige lyden. Hvorfor vil du forresten lære rulle r ? Synes du ikke skarre r er finere ?

Nei, eit og eitt er ikkje noko anna. Eit (et) er ubunden inkjekjønnsartikkel, eitt (ett) er eit talord. Ein (en) er ubunden hannkjønnsartikkel, éin (én) er eit talord. Setningane "han har ein bil" og "han har éin bil" har ikkje den same tydinga.

 

Når det gjeld å vise til kjelder er det faktisk du som påstår at å skilje mellom ein og éin er valfritt, heilt utan kjelde. Ein kan velje å skrive utan aksentteikn, men det kan lett gjere setningen tvetydig. Det er ikkje rett å seie at aksentteikn er valfritt, sidan ein kun kan velje dei bort, ein kan ikkje velje å legge dei til. Ein kan ikkje bruke éin som artikkel.

 

Aksentteikn

Min setning er ikke tvetydig, i og med at jeg valgte å skrive i kursiv, og i denne sammenheng kan man si at en eller én er valgfritt.

Nei, eit og eitt er ikkje noko anna. Eit (et) er ubunden inkjekjønnsartikkel, eitt (ett) er eit talord. Ein (en) er ubunden hannkjønnsartikkel, éin (én) er eit talord. Setningane "éin er eit talord" og "éin er eitt talord" har ikkje den same tydinga.

 

Når det gjeld å vise til kjelder er det faktisk du som påstår at å skilje mellom ein og éin er valfritt, heilt utan kjelde.

Nei, det var Nathalie som påstår at det heter én og ikke en, helt uten kildehenvisning. Og for det andre, her er det snakk om akutt aksent, og det finnes ikke i et eller ett.

Det er du som påstår jeg har feil, Nathalie. Da får du komme med kildehenvisning. Jeg surfer ikke på nettet for deg. Jeg vet at akutt aksent kan brukes, men man må ikke. Et og ett er noe annet, han ingenting med aksent å gjøre.

En og én er valgfritt, Nathalie !