hernil

Alt bunner i grunn ut i hvor store mengder data det er hvor ofte eller sjelden må/skal denne oppdateres Skal noe lagres offline i noe særlig mer enn ti år så ville jeg vært skeptisk til det meste av digitale varianter. Sannsynligvis går det greit, men man vet aldri om man blir truffet av akkurat den batchen med produksjonsfeil. Det finnes verktøy som kan hjelpe ved å encode dataen med paritet (parity) som gjør at det tåles en viss grad av korrupsjon. Det hjelper dog lite om man ikke får liv i harddisken, minnepennen el. i det hele tatt. Om du trenger å lagre mindre mengder data som du vet er mulig å hente ut om femti år så papir fort en av de beste hestene å satse på. Det finnes prosjekter ala dette som encoder det som QR-koder, med kryptering, distribuerte nøkkelfragmenter og greier og greier. Her er det viktig å enten skjønne hvordan det på papiret kan leses inn igjen, eller være trygg på at programvaren for å lese den inn igjen vil være tilgjengelig og kjørbar når du trenger det. Det aller enkleste er jo å printe ren tekst og forsegle det man oppbevarer arkene i. Om det er litt større mengder, men fortsatt < ~10 GB og du kan validere og eventuelt korrigere dataen en gang i året vil nok et knippe minnepenner / minnekort i varierende størrelser fra forskjellige produsenter gi deg ganske gode odds på uthentingen. Spesielt om du lagrer det i filer med paritet. Her også finnes det dyrere medier som skal tåle mer og sannsynligvis ha større sjanse for å unngå "tilfeldig" korrupsjon over tid. Søkeord som "SLC" og kanskje "industrial" kan hjelpe der. Et år offline er generelt langt enklere enn 10 eller 50 år. For noe særlig større mengder data enn det ville jeg ikke stolt på så mye annet enn online data med mulighet for integritetssjekker (og tilsvarende reparasjon) på filsystem som ZFS. Min personlige approach til "hvis huset brenner ned og det eneste jeg står igjen med er klærne på kroppen" er krypterte kopier lagt offentlig på nettet. Har beskrevet litt hvordan her.