Gå til innhold

gud er ond?


Anbefalte innlegg

Men som det står i go' boka: "Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham."

5203918[/snapback]

Så med andre ord: Gud har (potensielt) glede av at vi tror på gud? Det er det det står.

Uten tro er det umulig å være til glede for Gud Hva skjer om en har tro? jo:

Med tro er det mulig å være til glede for gud.

 

Så hvis et menneske har tro, er det mennesket potensielt til glede for gud. Mange tror -> masse glede til gud. Ingen tror -> ingen glede til gud. Virker som om gud har et behov.

 

Mange kristne jeg har snakket med over mine 25+ år har brukt ""kjensgjerningen" at gud skapte oss som en handling av godhet.

  1. Hvordan kan handlingen å skape oss være en god handling for oss. Trur mange kan ha et problem med å forstå hva jeg mener nå men.... Handlingen ved å skape mennesket ga intet positivt resultat for mennesket, fordi det ikke var en forbedring av vår tilstand. "Hva mener du, vi ble jo skapt!" JA, men hvordan kan en forbedre tilstanden for noe som ikke er? Før vi ble skapt var vi ikke. Det var ikke noe menneske å uføre en god handling mot.
  2. Hvorfor skapte gud oss? Bla, bla, herrens veier er uransakelige. Alle handlinger blir utført pga et ønske, et behov for å utføre den handlingen. Hvorfor skapte gud oss. Gud har et behov. Kanskje, som jeg skrev tidligere i posten, ble vi skapt slik at gud kunne føre glede? Eller fordi han ville ha noen å være god mot? Eller fordi han skal levere et skapelsesprosjekt om noen år?
    Jeg har enda til gode å bli presentert en fullverdig forklaring fordi mennesket ikke kan forstå guds natur

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Valg i seg selv er en illusjon. Valgene vår er bare kalkulasjoner av hva våre hjerner finner til å være mest plausibelt. Skal noen straffes fordi de har andre erfaringer og personlighet?

5203943[/snapback]

Dersom valg er en illusjon vil også tvang være en illusjon. Dersom det er ingenting som tvinger og ingenting som velger vil alt stoppe opp.

Lenke til kommentar
Vanskelig å forstå? Ja, jeg syns det er vanskelig å forstå hvorfor en allmektig gud velger å diskriminere det ene kjønnet han har skapt ved å konsekvent opptre som det andre. Og jeg legger merke til at du unlater å svare på spørsmålet mitt. Hvorfor bruker gud bevisst kun hankjønnsrelaterte begreper som vi kan kjenne oss igjen i? Jeg syns på flere måter at det er mer naturlig å henvise til skaper delen av gud som hunkjønn, skape -> føde. Greit "kjærlige far" ingen problemer med det bildet, men hvorfor ikke "kjærlige mor"?

Svaret er selvfølgelig at Bibelen ikke er skrevet av gud, den er skrevet av personer som trodde på gud, og som beskrev "ham" i sitt bilde. Hvorfor? Kanskje fordi de ville fremme sin egen dogma? Hvem vet. Poenget er at siden Bibelen er skrevet av mennesker så er den feilbar og dermed en *dårlig* basis for en tro.

 

Det er greit at du synes det er vanskelig å forstå.

Jeg unnlater ikke å svare, det er vel heller forståelsen din som ikke følger opp. Jeg skriver som du selv sier at Gud viser seg i bilder vi kan forstå. Kan du komme med alle disse stedene Gud opptrer som mann? Det kan jo ha sammenheng med at Adam ble skapt først. Akkurat dette tror jeg du må spørre Ham selv om.

 

Du svarer på min mening om at Gud har gitt oss sitt ord på en måte slik at vi kan forstå det utifra egne termer med at mennesker har beskrevet han med sine egne termer. Dine påstander er jo ikke noe mer sannhet enn mine selv om det virker som du legger det ned som en konklusjon.

 

Ja okay, her er du på villspor. Tidligere i Israel trodde man på flere guder, greit ingen problemer med det, ingen bevis kontra. Men brorparten av folket i Israel var ... tada: jøder. Jødedommen er, som kristendommen og Islam dens to derivater, en monoteistisk religion. Jesus var en jøde og (i følge kristelig dogma) guds sønn, han lanserte en ny tro, byggd på jødedommen. Faktiskt var kristendommen i den spede start kun en jødisk sekt.

Med enkle ord: Jesus kom *ikke* å sa: "Se her! Dette er gud! Han er bare én, skapte dere alle og dere skal nå tro kun på ham!" Nei. Det Jesus kom og sa var: "Denne religionen deres er en god start, men jeg har noen forandringer som jeg tror alle vil tjene på. Vi starter med å hive disse selgerene ut av tempelet!"

 

Dessuten fremstiller jeg ikke gud som en ond gud, jeg prøver å forstå hvorfor dette ikke er mulig. Jeg kommer med forslag for hva og hvorfor gud er som er like (og kanskje mer) logiske som at gud er god. Få igang tankeprosesser. Få folk til å sette spørsmål ved dogmene. Få folk til å stole på seg selv, snarere enn det som står skrevet i en bok.

 

Nei, her er du på villspor. Ja, Jesus var her i verden jøde, men han lanserte ingen ny tro. I NT kan du lese om at dispiplene referer til hellige skrifter. Det du da må tenke etter på er at NT fantes ikke da, de skriver det jo. De referer til GT og så ikke på det som en motsetning, men snarere nært knyttet til Jesu. GT forteller om Jesus lenge før Han kommer. Jesus endret ikke religionen, men han oppfylte Guds løfter fra GT, slik som du kan se han hele tiden referer til gjennom mye av det Han gjør i NT. NT oppfyller GT. Og han startet ikke med å hive selgere ut av tempelet. Det gjorde Han for å vise at Gud er Hellig. Jeg stoler på det som står i boken Bibelen, fordi jeg har fått lov til å bli kjent med Ham som har skrevet den. Du kan gjerne mene at jeg tar feil, men da er det voldsomt mange idiotiske mennesker som spiller skuespill hvis du har rett. Med egen kraft kommer man bare så langt. Les f.eks. Lukas 24:13-31.

 

Selv om Bibelkunskapene mine er noe rustne betyr ikke det at jeg er uvitende. Kan ikke huske at dette står noe sted i Bibelen. Underbygg gjerne påstandene dine med Bibelsitater eller linker.

 

Jakobs brev: "Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14 Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. 15 Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død. 16 Ta ikke feil, mine kjære brødre!

17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke. 18 Av sin frie vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en første frukt blant dem han har skapt."

 

Jobs bok:

"Så gikk Satan bort fra Herren, og han slo Job med vonde byller fra hode til hæl. 8 Job tok et potteskår og skrapte seg med, der han satt borte på avfallsdyngen."

"Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet. "

 

Ah, korsfestelsen. Den største, mest vellykkede reklamepostern verden noen sinne har sett

Sorry, kunne ikke dy meg. Men igjen. Du har ingen belegg for å tro på det som står skrevet. Mennesker med feil og mangler (som alle har) skrev Bibelen og de kan tenkes å pynte på og dikte opp.

 

Jeg leser Bibelen. Den har gode, svart-hvitt historier om godt og vondt, og mengden intriger og spenning gjør den god som påskekrim. Så jeg har ingenting imot Bibelen, akkurat som jeg har ingenting imot kristendommen. Jeg mener bare at Bibelen ikke er en hellig bok og at organisert religion ikke gavner brorparten av de troende.

 

Måten du skriver på sier alt om hva du mener om Bibelen, og du må mene hva du vil for meg. Jeg har belegg for å tro på korsfestelsen fordi jeg regner Bibelen som sann.

Jeg savner ennå en reaksjon på denne posten min. Ingen? Vel, da kan jeg jo bare konkludere med at jeg har rett da, lettere og raskere for alle

 

Jeg har lest dette berømmelige innlegget som du linker til, og en god del av det jeg sier er innom det du skriver om. Jeg er som du sikkert skjønner uenig i det du skriver, og du har ingen fakta til å bygge opp under det du sier. Savner reaksjon? Kanskje ikke du har det, men jeg lever til tross for det du kanskje tror et liv utenom å skrive i forum. Men bare konkluder med hva du vil for meg. Du virker som en person skal vil ha ting lett og greit uten å måtte gjøre noe.

 

Derimot så kan jo jeg heller spørre deg litt:

- Hvor finner dere buddhister noen beviselig bakgrunn for troen på samsara?

- Hvorfor var Siddharta Gautama den første opplyste, og hvorfor akkurat ham?

Lenke til kommentar
Det er greit at du synes det er vanskelig å forstå.

Jeg unnlater ikke å svare, det er vel heller forståelsen din som ikke følger opp. Jeg skriver som du selv sier at Gud viser seg i bilder vi kan forstå. Kan du komme med alle disse stedene Gud opptrer som mann? Det kan jo ha sammenheng med at Adam ble skapt først. Akkurat dette tror jeg du må spørre Ham selv om.

 

Du svarer på min mening om at Gud har gitt oss sitt ord på en måte slik at vi kan forstå det utifra egne termer med at mennesker har beskrevet han med sine egne termer. Dine påstander er jo ikke noe mer sannhet enn mine selv om det virker som du legger det ned som en konklusjon.

5204137[/snapback]

Jo, du svarer ikke. Jeg har spurt hvorfor gud ikke viser seg som kvinne. Jeg har spurt hvorfor gud diskriminerer det ene kjønnet han har skapt ved aldri å åpenbare seg som en kvinne.

Om jeg kan komme med alle stedene gud opptrer som mann? Hm, nei. Men hverken du eller jeg kan komme med bare ett sted i Bibelen hvor gud opptrer eller blir omtalt som kvinne.

Dine påstander er jo ikke noe mer sannhet enn mine selv om det virker som du legger det ned som en konklusjon.

 

Nei, her er du på villspor. Ja, Jesus var her i verden jøde, men han lanserte ingen ny tro. I NT kan du lese om at dispiplene referer til hellige skrifter. Det du da må tenke etter på er at NT fantes ikke da, de skriver det jo. De referer til GT og så ikke på det som en motsetning, men snarere nært knyttet til Jesu. GT forteller om Jesus lenge før Han kommer. Jesus endret ikke religionen, men han oppfylte Guds løfter fra GT, slik som du kan se han hele tiden referer til gjennom mye av det Han gjør i NT. NT oppfyller GT. Og han startet ikke med å hive selgere ut av tempelet. Det gjorde Han for å vise at Gud er Hellig. Jeg stoler på det som står i boken Bibelen, fordi jeg har fått lov til å bli kjent med Ham som har skrevet den. Du kan gjerne mene at jeg tar feil, men da er det voldsomt mange idiotiske mennesker som spiller skuespill hvis du har rett. Med egen kraft kommer man bare så langt. Les f.eks. Lukas 24:13-31.

5204137[/snapback]

Oi, jeg har et kart ikke på villspor :)

Legg merke til at jeg skriver "han lanserte en ny tro, byggd på jødedommen". Les posten før du kommenterer. OG JA, jeg vet da for pokker at Jesus ikke startet med å kaste selgerene ut av tempelet, det var en METAFOR, jeg forenklet ting ned. Og igjen, hvordan kan du tro at det var gud som skrev bibelen? Gud heter ikke Lukas vel? Hvis du absolutt skal blande gud inn i skapelsen av bibelen, si at gud inspirerte de troende til å skrive.

 

Jakobs brev: "Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14 Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. 15 Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død. 16 Ta ikke feil, mine kjære brødre!

    17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke. 18 Av sin frie vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en første frukt blant dem han har skapt."

 

Jobs bok:

"Så gikk Satan bort fra Herren, og han slo Job med vonde byller fra hode til hæl.  8 Job tok et potteskår og skrapte seg med, der han satt borte på avfallsdyngen."

5204137[/snapback]

Jakobs brev snakker om begjær, som i kroppslig begjær, den synd begjære fødes og resultatet av synden. Null sykdom.

Job blir testet. Satan påførte Job byller som en del av prøvelsen. Job ble ikke smittet av en annen mann.

"Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet. "

5204137[/snapback]

Hva her dette med sykdom å gjøre??

 

Måten du skriver på sier alt om hva du mener om Bibelen, og du må mene hva du vil for meg. Jeg har belegg for å tro på korsfestelsen fordi jeg regner Bibelen som sann.

5204137[/snapback]

Ja, og jeg beskriver også rett ut hva jeg syns om Bibelen i posten min. Du er sikkert en grei gutt, vi bare diskuterer ikke sant?

Min beskrivelse av korsfestelsen var humoristisk ment, i lys av den betydningen den har hatt for utbredelsen av kristendommen. Uten korsfestelsen, ingen befrielse fra synd gjennom Jesu' død. Har ved flere anledninger blitt tilnærmet av kristne som har sagt: "Vet du, Jesus døde på korset for deg!" Korsfestelsen har en enorm affekt verdi. "Tenk at en så mektig, nobel og god ville dø på et kors for oss vanlige mennesker!" Så, banalt sett, er korsfestelsen en av de største reklameposterne for kristendommen, og det kan faktiskt også du si uten å gjøre korsfestelsen mindre av betydning.

 

Jeg er som du sikkert skjønner uenig i det du skriver, og du har ingen fakta til å bygge opp under det du sier. Savner reaksjon? Kanskje ikke du har det, men jeg lever til tross for det du kanskje tror et liv utenom å skrive i forum. Men bare konkluder med hva du vil for meg. Du virker som en person skal vil ha ting lett og greit uten å måtte gjøre noe.

5204137[/snapback]

Hva er det du mener? Hva er det du sier her? Har jeg noen gang gått til angrep på din person? Har jeg kommet med meninger på ditt liv, være seg "i" eller "utenfor" forumet? Den "konkluderingen" var en spøk. Posten min er faktisk mye mer relevant for tråden enn den diskusjonen vi har nå. Jeg syns det var rart at ingen kommenterte på den etter tre sider og mye aktivitet. Ang. fakta. Du har ikke fakta du heller, Bibelen er tredjehåndsinformasjon og du har valgt å tro at Bibelen er sann.

 

Derimot så kan jo jeg heller spørre deg litt:

- Hvor finner dere buddhister noen beviselig bakgrunn for troen på samsara?

- Hvorfor var Siddharta Gautama den første opplyste, og hvorfor akkurat ham?

5204137[/snapback]

  • Samsara? Jeg har ikke gjort opp min mening om samsara enda. Men jeg trenger ikke "tro" på samsara for å være buddhist. Mr.Locke skrev en meget bra post om buddhismen som er vært å lese: HER. En post av meg
  • Siddharta Gautama var ikke den første buddha. Siddharta Gautama er en buddha i rekken av buddhaer.

Lenke til kommentar

Jeg er Gud, selvfølgelig er jeg ikke ond, jeg er bare ikke perfekt og altvitende (dog ganske nærme, men nærme er langt i fra nok), jeg er ca 10.000.000.000.000 ganger smartere enn alle mennesker på jorden til sammen, men ikke engang det er nok til å forutse alle handlinger, isåfall ville jeg forutsett denne tråden og dette svaret mitt nå ville dermed vært den første posten i denne tråden.

 

Forsåvidt, skal dere vite, at jorden skapte jeg når jeg var en ung og sint, litt rebelsk Gud (Er det så rart? Jeg var tross alt bare 12.000.000.000 jord-år gammel, jeg har ikke engang konfirmert meg enda) , jeg skapte jorden på trass for å sette meg opp mot Gudemoren min, hun ville ikke gi meg handelsvaluta (penger) til 59-T39-AB3, som er favorittgusken min.

(Jeg orker ikke å forklare hva "59-T39-AB3" og en "gusk" er, ettersom de er begge 8-dimensjonelle, ikke eksisterer i deres galakse og er umulige å prøve å forklare hva er til enkle 6-dimensjonelle skapninger som dere som ikke engang har oppdaget de 2 andre dimensjonene dere er bundet til og dermed går rundt og tror at dere lever i et 4 dimensjonellt univers.)

 

Jesus er bare en av lekebamsene mine, som jeg glemte igjen på jorda for litt siden for Gudemamma ropte nettopp at middagen var klar, og nå er jeg tilbake fra middagen (dette virket antageligvis som et par tusen år for dere, men for meg har det knapt gått en halvtime, forferdelig med bråk det skal bli på bare en halvtime? Her glemmer jeg igjen bamsen min, og vips, når jeg kommer tilbake har dere laget en hel religion basert på bamsen min?), Jesus er en bionano-leke med evner og intelligens ca 5X av et gjennomsnittsmenneske, leken solgte stort og gjorde suksess i den indre blåkvadrant av Eloga-galaksen ettersom alle planetene i den galaksen har kun vann på overflaten, og alle barna der trengte desperat en leke som ikke sank ned i vannet hele tiden. Jesus-leken kan derfor gå på vannet.

 

Ja jeg har behov (spesielt når jeg skapte jorden, var i puberteten og hadde dårlig selvtilitt på den tiden), ingen her kan heller på noen som helst vitenskapelig måte motbevise at jeg ikke er Gud, dermed er denne diskusjonen slutt.

 

Dere må unnskylde hvis det er skrivefeil i denne posten, den er skrevet med tankekraft, og har ikke helt lært meg det fullstendig i forbindelse med QWERTY-oppsettet enda, men lærer gjør mester.

 

Må stikke å spise dessert nå, er straks tilbake om et kvarter (ca 1000 år).

Endret av Mr.Locke
Lenke til kommentar
Valg i seg selv er en illusjon. Valgene vår er bare kalkulasjoner av hva våre hjerner finner til å være mest plausibelt. Skal noen straffes fordi de har andre erfaringer og personlighet?

5203943[/snapback]

Dersom valg er en illusjon vil også tvang være en illusjon. Dersom det er ingenting som tvinger og ingenting som velger vil alt stoppe opp.

5204127[/snapback]

Tvang er å presse en person til å gjøre noe som strider med hans valg("kalkulasjoner") med bruk av alvorlige midler som gjør at personen må rekalkulere valgene sine. Fks. hvis noen holdt en pistol på hodet ditt og ba deg gjøre det så ville du gjort det, du ville valgt det, det er det mest optimale, det mest smarte. (Mest sannsynlig da, godt mulgi at du har verdier og/eller erfaringer som gjør at du ville kommet frem til at noe annet var mest optimalt.)

 

Mennesker gjør alltid det som er mest optimalt.

Og særlig når det gjelder overbevisning, for all del. Jesus, fin tanke. Jeg kan ikke få meg til å tro på ham, jeg er overbevist om at han vel, døde for en god stund siden. Jeg har ikke "Hmm, jeg bestemmer meg for at jeg ikke tror jesus lever". Det ville vært valg, men slik er det vitterlig meg ikke. Jeg er ikke overbevist, samme hvor mye jeg ville prøvd(har hatt perioder i livet der jeg gjorde det, kom senere frem til at det bare var irasjonnelt) så ville jeg ikke kommet noen vei. Fordi jeg ikke er overbevist. Jeg bestemmer ikke overbevisningene. Men her kommer en til personlighet, folk prioriterer forskjellige ting. Jeg tror mange kristne prioriterer det som virker behagelig(frelse) foran sannheten. Nå skal ikke jeg pårope meg at jeg har den objektive sannheten her, bare noen spekulasjoner. ;)

 

EDIT: Sorry for voldsomt rotete inlegg, jeg skylder på at jeg er dautrøtt.

Lenke til kommentar

Tror det heller har med at det ikke finnes noe som heter "godhet", og dermed heller ikke "ondskap", men at det finnes en balanse i universet mellom kontruksjon og destruksjon pga. den naturlige dynamikken og automatikken som trengs for at evolusjon og skapelse skal gå sin gang.

 

For å skape noe må man ha råmateriell, og hvis det bare hadde blitt skapt hele tiden og aldri destruert/oppløst ville det til slutt ikke være noe råmateriell igjen til å skape noe nytt. Det har vel rent lite med mennesker å gjøre spesiellt/spesifikt, men gjelder alt som lever og animerer. Til og med døde ting, fjell, landmasser osv er underlagt en slik dynamikk og stadig balansegang mellom kontruksjon og destruksjon (f.eks jordskjelv vs en plante som spirer).

 

Godhet er et konsept vi mennesker har funnet på, det egentlige riktige ordet for det er empati, som igjen er innebyggd i hver eneste levende ting, igjen en stadig balanse gang mellom auto-empati (f.eks vilken / trangen til å hjelpe noen som er såret som man vet kan klare seg og bli bedre og auto-destruksjon (som viljen til å gjøre slutt på et liv man vet er så ødelagt at det er ingen vei tilbake til god helse.)

 

Midt oppi det hele har man også mutasjoner, unntaket fra regelen, som i realiteten er selve regelen for evolusjon. Mutasjoner lar evolusjonsprosessen stadig eksperimentere "by-random-chance" for å skape nye individer/enheter som muligens klarer seg bedre eller dårligere enn det daværende standardnivået for f.eks en rase.

 

9 av 10 slike mutajoner ender i feil-eksperiment fra naturens/evolusjonens side, men er allikevel en nødvendig del av prosessen, for 1 av 10 velykkede mutasjoner er mere enn nok til å få f.eks en rase til å utvikle seg sterkere over tid, kvitte seg med egenskaper som ikke er nødvendig i forhold til miljløet det befinner seg i osv.

 

Man ser dette hele tiden i plante og dyreverdenen, når det skjer i menneskeheten derimot resulterer det ofte i fanatikere, maktsyke personer og seriemordere, enkelte ganger fra fødsel av og mutasjoner, andre ganger av oppvekst/miljø.

 

Personlig ser jeg ikke på f.eks en seriemorder som "syk", de er annerledes, og slike ting skjer i dyreverdenen hele tiden med rovdyr som i enkelte tilfeller går etter sin egen rase pga. f.eks evolusjonen eksperimenterte med en retning/mutasjon som viser seg å ikke passe inn / tilføre noe, og de utslettes somregel raskt igjen.

 

Husk at menneskerasen har utviklet seg rundt krig, undertrykkelse, rasedrap osv. gjennom hele menneskehistorien, så rent biologisk sett er det ikke så ulogisk at naturen prøver å skape et individ som da er tilpasset denne destruktive egenskapen for å se om et slikt individ klarer seg bedre i et slikt miljø som er basert på så mye drap og ødeleggelse. Rent biologisk er f.eks en ekte født seriemordet bare naturens svar på å faktisk tilpasse menneskene rent genetisk til å fungere så godt som mulig i et slikt draps/krigs/ødeleggelsesmiljø.

 

Det har bare vist seg at det lønner seg ikke, passer ikke når det kommer ned på individuelt nivå, siden vår historie dreier seg somregel om hele land mot land, folk mot folk, og ikke individ mot individ.

 

Det som virkelig er sykt er at en seriemorder får f.eks dødsstraff, mens vi enda i dag ser på krig hvor tusenvis av mennesker blir drept daglig som noe "legit" / autoritært / statlig akseptabelt noe. Krig er jo egentlig ikke noe annet en kollektivt folkevalgt organisert planlagt massedrap, vi vet at det skjer, og vet at det antageligvis skjer selvom det ikke er "hensikten", og vi bryr oss lite om historiens statistikk som tilsier at hver gang vi går til krig så vil det innebære enorme mengder drap.

 

Skulle rett vært rett, så burde det vært like mye dødsstraff for å krig som for en seriemorder, og statsledere som initierer krig burde fått samme behandling som en seriemorder, dvs. en god grilling i stolen eller en fin dose gift i årene (der de fortsatt har dødsstraff.)

 

Vi mennesker er onde, nettopp fordi vi har skapt konseptet og gitt oss selv en egenskap som ikke eksisterer fra naturens side, som ikke er å finne blandt noen dyr, planter noe sted. Onskap er også et bortkastet konsept / overflødig, siden vi og resten av naturen, dyrene, har allerede empati og destruksjon fra naturens side, noe mere hadde vi egentlig ikke trengt.

 

I det vi skapte konseptet ondskap, skapte vi også et konsept for å kunne unnskylde oss fra/mot/for onskapen, menlig en Gud, tro osv.

 

Ondskap og tro er gode eksempler på en feilmutasjon som har slått rot i en hel art (mennesker) og gitt 90% sinnsykdom og vrangforestillinger av virkeligheten som følge. Grunnen til at en slik mutasjon har klart å slå rot og overleve, er fordi den innebærer automatisk fornektelse for dens natur, dvs. en som støtter og tror på disse konseptene (tro, ondskap osv.) vil automatisk være i fornektelse, på lik linje som en alkoholiker eller misbruker i begynnelsen, de vil ikke erkjenne at de har noe problem og skylder heller på andre ting, som f.eks at Guds veier er uransakelige, onsdkap, djevelen osv, istedet for å erkjenne at de ikke har bakkekontakt med virkeligheten på det mest grunnleggende fundamentale nivået.

 

En Gud ville aldri skapt slike konsepter, en Gud ville fulgt det mest optimale, for å følge det optimale gjelder ikke bare for mennesker, men alt i universet, eksistensen selv, naturen, alt følger det optimale, inklusive mennesker, men livsformer med en tankeprosess og manuell intelligens slik mennesker har må lære av feil ("trial-method") , og om et par tusen år vil neppe religion eksistere eller være lovlig, akuratt som alt annet som er anti-optimalt, vanedannende, farlig og skadelig for en selv og de rundt seg.

 

Man må ikke tro på Gud eller Jesus eller Julenissen for å være et godt menneske, alt man trenger er å være en empatisk livsform og la den egenskapen utgjøre en hovedvekt i vår individuelle livsprosess, og den egenskapen har allerede naturen gitt oss. F.eks cellene i et immunsystem har de samme auto-egenskapene, de passer på ikke bare hverandre, men passer også på celler som er helt annerledes enn dem selv, og forsvarer hele systemet, varsler systemet mot inntrengere, sørger for å eliminere celler som er så syke at de ikke kan regenereres osv, alt dette i en auto-prossess uten intelligent innblanding.

 

Alt annet liv, inklusive mennesket har de samme autofunksjonene / auto-egenskapene, dvs. vi er en del av fenomenet "liv", og vår funksjon er å beskytte det fenomenet vi er en del av kollektivt, for akkuratt som en celle, vet vi at vi har større overlevelsessjanse hvis vi jobber for og varsler det systemet/fenomenet vi er en del av, mye større sjanse enn hvis vi hadde vært individuelt alene hele tiden.

 

Alt liv, med mindre det føler seg direkte truet eller er i en situasjon hvor det livet må ha føde for å overleve/sult og dermed må drepe for å sørge for sin egen eksistens, vil automatisk danne empatiske bånd.

 

F.eks en katt eller hund vil automatisk, hvis den ikke føler seg truet, respondere positivt når et menneske nærmer seg og vice versa. For en katt / hund har lært i løpet av livet hva som er en trussel og hva som ikke er det, derfor er de ofte truende mot f.eks hverandre for de vet at de har et territorie de må beskytte, og de har lært at mennesker ikke har noen innteresse av territoriet deres.

 

Det finnes ikke dyr som ikke "liker" hverandre, det er bare noe vi mennesker gjør, og til og med der er det å "ikke like" noen egentlig vår rasjonalisering av at vi føler oss truet av noe/noen på ett ellet annet nivå (trenger ikke være fysisk).

 

At vi mennesker er "siviliserte" og har laget lover mot alt mulig betyr ikke at de er nødvendige eller at det var mere drap, seriemord,selvmord, voldtekt, kriminalitet osv. før lover kom. Isåfall ville jo alle dyr som lever uten lover i naturen drept hverandre som fluer og det ville ikke vært dyr igjen på jorden til slutt. Her igjen, sørger naturen selv og alle autofunksjoner for at det ikke skjer i noen stor grad, at dyrene overholder det som er instinktene / autofunkjonene sine og dreper kun hvis de må overleve ved f.eks sult eller selvforsvar, og de er utstyrt med instinkter som automatisk gjør at internt innen en rase så holder individene en viss avstand, f.eks ved å være territorielle, og hos flokkdyr opererer man med alfa-systemet, igjen autofunksjoner uten lover, som fungerer.

 

Går man igjennom statistikker for de siste 200 årene, f.eks "State of the World" (google) , så vil man se at drap,seriemord, selvmord, voldtekt og vinningskriminalitet bare har øket, og ikke minsket etterhvert som det har blitt mere og mere lover.

 

Man må huske at mange lover, og religioner går stikk i strid med naturlige instinkter, og gjør f.eks normal sunn voksen seksuell omgang til noe "skittent" noe osv. Å undertrykke et individs behov og instinkter skaper frustrasjon, og til slutt abnormale behov for å kompensere for undertrykkelsen av de normale instinktene.

 

Eksempel, en mann eller kvinne i et parforhold blir gjerne frustrert hvis de ikke har hatt sex på noen uker, det går utover adferden på stort sett alt, utover viljen og utover humører, man blir seksuellt frustrert.

Tenk deg da f.eks en mann som pga. religion blir fortalt at sex er skittent og umoralsk i 30-40 år, det er litt mere enn bare et par uker, og over så lang tid med undertrykkelse vil denne personen danne ekstremt abnormale behov for å kompensere for all den frustrasjonen over det undetrykte normale instinktet de har lært er "skittent" eller "sykt". Da kan man lett finne på etter 40 år å voldta noen eller bli pedofil, for det kan være noen av de abnormale behovene de har utviklet over tid med frustrasjon i stedet.

 

Annet eksempel på forvridde lover, i virkeligheten er "drap" ulovlig, og "sex" skal være lovlig / naturlig. Allikevel på stort sett alle TV-kanaler verden rundt, så er det helt ok å vise bestialske mord, massedrap, vold, mens å vise to voksne mennesker gjøre noe så naturlig som å ha sex sammen, ja det er strengt forbudt.

Her har TV/Mediene snudd 180 grader på virkeligheten, og vi blir matet med det 24/7, her blir vi fortalt at sex er fy fy, som kan skape undertrykkelse og abnormale behov nettopp fordi vi blir nektet til og med det sunne naturlige med sex, mens vi samtidig blir overeksponert for vold, så når man klikker en dag, så handler man etter et abnormalt behov man har dannet over tid pga. den forvridningen, og samtidig da kombinerer det med det andre vi tenker på, som vi har blitt overeksponert for: vold, dermed går man å gjør noe abnormalt som kombinerer sex+vold ofte.

 

"Onskap" kan oversettes til "Når vi mennesker tror vi vet alt best og prøver å sette regler på alt og kontrollere alt, og når ting går til helvete fordi vi tar feil, noe det ofte gjør, da skylder vi på ondskapen istedet for å innse at det er bare vi som roter noe jævlig og ikke har peiling på hva det er vi egentlig driver med."

Endret av Mr.Locke
Lenke til kommentar
Valg i seg selv er en illusjon. Valgene vår er bare kalkulasjoner av hva våre hjerner finner til å være mest plausibelt. Skal noen straffes fordi de har andre erfaringer og personlighet?

5203943[/snapback]

Dersom valg er en illusjon vil også tvang være en illusjon. Dersom det er ingenting som tvinger og ingenting som velger vil alt stoppe opp.

5204127[/snapback]

Tvang er å presse en person til å gjøre noe som strider med hans valg("kalkulasjoner") med bruk av alvorlige midler som gjør at personen må rekalkulere valgene sine.

Tvang behøver ikke ha noe med kalkulasjoner å gjøre. Det at kalkulasjoner i hjernen styrer avgjørelsene må bety at valg er tvang. Dermed finnes det ikke noe annet enn tvang. Ville det da være galt av meg å "hjelpe" noen som var utsatt for tvang?

Men alvorlig: For at det skal finnes tvang, må det alltid finnes en tvinger. For å være den opprinnelige tvingeren er man nødt å kunne velge å tvinge. Dersom det ikke finnes valg vil det heller ikke være noe som kan tvinge og alt vil stoppe opp. Derfor blir min konklusjon at valg er nødt til å eksistere.

Lenke til kommentar
Først må vi avklare et par ting

For det første så skjer alt som skjer fordi noe har gjort at det skjer.

La oss ta et enkelt eksempel for å illustrere dette:

Du dytter på en ball -> ballen begynner å rulle. Dette kan vi alle være enige i.

Dersom man tar en person som vet absolutt alt i hele verden kan vi anta at han også vil vite hva som kommer til å skje. Grunnlaget for dette er at, dersom vi observerer at ballen begynner å rulle når vi dytter på den så har vi lært dette. Dersom man vet alt om alt vil vi også vite alt som kommer til å skje dersom vi gjør noe. Mennesker har såkalt fri vilje, jeg er ikke enig i dette. Vi kan si og observere at vi er produkter av vår erfaring og våre inntrykk av det som skjer rundt oss mens vi lever, og derfor vil alt vi gjør og tenker ha sitt grunnlag i det som har skjedd rundt oss. Vi nærmer oss nå konklusjonen. Dersom vi tar denne Gud som vet alt og har laget i en spesiell rekkefølge vil han også vite hva som kommer til å skje dersom han gjør en ting på en spesiell måte. Siden han har skapt alt og vet alt vil han også vite hva som kommer til å skje, dermed også hvordan mennesker behandler hverandre og alt hva vi gjør mot hverandre og hva vi kommer til å gjøre. Jeg vil med dette komme med følgende konklusjon at Gud er ond.

5055358[/snapback]

 

 

Bra tankegang. Fikk meg til og tenke :hmm:

Lenke til kommentar

Dette har ikke noe med valg,vilje eller tvang å gjøre, tid som noe lineært eksisterer ikke, det er bare vår 4 dimensjonelle hjerne og tankeprossess som opplever den som lineær. I realiteten er jeg født, lever, og død samtidig og alt som har skjedd noensinne og skal skje bare "er" og "eksisterer" samtidig i uendelige overlappede lag/layers (nesten som i Photoshop). En hyperdimensjonell skapning (eller en som ikke er bundet til noen dimensjoner) vil kunne se alle disse lagene samtidig og dermed heller ikke oppleve tiden som lineær.

 

Grunnen til at vi er bundet til tiden som lineær er for at våre begrensede hjerner skal klare å prosessere all informasjonen rundt oss i et ordnet rolig tempo, hvis ikke ville vi blitt sinnsyke øyeblikkelig av overintrykk/"overflow of information". Ergo finnes hverken tvang, vilje eller valg, rett og slett fordi ingenting har skjedd lineært, alt er allerede slik det er, det er i realiteten ingen "fortid", "nåtid" eller "fremtid", og derfor er det også mulig med konsepter som "evighet" rett og slett fordi mangel på lineæritet i tid åpner for slike muligheter. Det er pga. at vi opplever tiden som lineær at det er umulig for oss å forklare eller forestille oss hvordan eller hvorfor universet og eksistensen selv aldri hadde noen begynnelse og ikke kommer til å få noen slutt, hverken i tid eller størrelse.

 

Det beste av det hele, ingen kan motbevise det jeg nettopp sa nå, og ingen kan bevise med 100% sikkerhet at posten etter min post faktisk ble skrevet etter min post, ettersom det er avhengig av en faktisk lineær tidsskala, noe som ikke eksisterer, det er bare vi som opplever det slik. wuptidu!

Endret av Mr.Locke
Lenke til kommentar
Tror det heller har med at det ikke finnes noe som heter "godhet", og dermed heller ikke "ondskap", men ..  ..

5209205[/snapback]

 

:omg:

 

Det var mange bastante påstander på en gang. Men for all del, du kan jo ha rett. Er for øvrig imponert over mye av det du har fått frem, og det at du begrunner din "tro" med så godt uttenkte argumenter står det respekt av. I motsetning til f.eks. poster som denne som kun ødelegger debatter. Leste f.eks. den posten du skrev angående buddhismen noen linket, og jeg må innrømme at du nesten frelste meg ;)

 

Jeg er selv religiøs. Kristen. Vokst opp i kristen familie, og fikk en personlig tro i rundt 13-års alderen. Men i dette, mitt attende leveår, har jeg stusset mer og mer. Lest mer og mer om andre religioner, rett og slett lært mer. Man kan si det slik at jeg har blitt mer "religiøs" men mindre kristen (i ordets direkte betydning). Det jeg først og fremst vil til livs er kristendommens dogmer. Alle de bastante påstandene som så alt for mange mennesker tror blindt på. Jeg har begynt å tenke selv. Mange regler og lover i Bibelen er det umulig å forholde seg til uten at det rett og slett blir splid og krangel. Jeg går ikke lenger i kirka. Finner det vanskelig å identifisere meg med en menighet. Hvem har mest rett av katolikker eller metodister? Hvem tolker Bibelen riktig? INGEN mennesker har en lik tolkning av Bibelen. Vi (les: forskjellige kristne) tror på samme Gud, men praktiserer alle forskjellig etter det vi mener er rett. Det forvirrer meg. Kristendommen i dag har så mange tolkninger og vrier på selv den minste ting, at selv paven ikke kan ha full kontroll ( :p )Eller ta det på et ennå større plan. Jødedommen, Islam og Kristendommen tror (så godt som) på den samme guden. Hvordan kan vi si at de andre tar feil? Ta f.eks. det du sier om sex. Mange kristne mener dette ikke bør praktisers for ekteskapet, men som deg tror jeg at dette skaper frustrasjon og indre ubalanse (Freud), og dermed (cause and effect) til onde handlinger (les: Handlinger som ikke gagner samfunnet).

 

Men jeg kaller meg fortsatt en kristen. Hvorfor?

 

Kristendommen har mange grunntoner jeg kan identisiere meg med. De store linjene. Jeg liker å tro at det finnes godt og ondt. Det gir mening i å søke etter det gode, det å være et godt menneske. Hadde det ikke funtes ondt, hadde det heller ikke vært mulig å definere godt. Jeg liker å tro at mennesket ikke bare er mer avansert utviklede dyr, men noe mer. Jeg tror (som Jesus poengterte) at kjærlighet er det største bud (samtidig som jeg sliter med den delen som sier at jeg skal elske min gud som meg selv). Jeg har i løpet av min fartstid som kristen erfart Gud på kroppen (Noe ala det du Locke opplevde ang. Budhismen). Og sist men ikke minst: Jeg liker å tro at hvis det finnes noe etter døden vil det være en bedre plass enn jorda (les: himmelen), og at hvis vi skal komme dit må vi bli kvitt alle de teite/dumme tingene vi gjør (les: synd), og det kan vi bl.a. gjøre gjennom en fyr som het Jesus (Samtidig som jeg er åpen for at dette er mulig gjennom andre religioner/metoder.)

 

Er Gud god eller ond? Hvis han finnes er han god. Noe annet ville kun vært negativ tankegang. Tro alltid positivt om noe før det motsatte er bevist :)

 

Vil og nevne at eksempler som at Gud er en liten gutt med kreative ener, at han er en av flere guder i en konkurranse, eller at han skapte oss for moro skyld, osv. faktisk har noe for seg. Enten så får vi vite dette når vi dør, eller så får vi aldri vite det. Får vente å se :innocent:

Endret av Agres
Lenke til kommentar
Hvis du kan fryse alle atomer i hele universet, og du er jævlig god i matte og fysikk, kan du skrive en formel som gjør at du kan regne ut alt som kommer til å skje i fremtiden. Men det kommer til å gå med en del papir!

5057759[/snapback]

Nope. ;)

 

Deterministisk medfører ikke forutsigbarhet. Kaotiske systemer er deterministiske, men ikke forutsigbare.

 

Årsaken til det er at en uendelig liten variasjon i en tilstand kan medføre en vilkårlig stor endring i slutttilstand. Dermed må en sikker beregning ha en uendelig nøyaktighet, noe som i praksis er umulig.

 

Så det så.

5058020[/snapback]

Har dere ikke lært om kvantefysikk? Gud kaster terninger!

 

OK, vi vet ikke sikkert om det er snakk om ekte tilfeldighet, eller om vi bare ikke har funnet ut hvordan det fungerer enda. Men jeg kan ikke se noen spesiell grunn til å anta at universet er deterministisk.

Lenke til kommentar
Det er det religiøse paradoks: Dersom gud er allmektig og god, hvorfor skjer da onde ting? er han enten ikke entydig god men allmektig, eller er han entydig god men ikke allmektig?

 

Svaret de kristne gir er nesten alltid 'herrens veier er uransakelige'

5208729[/snapback]

Jeg vil ikke kalle det et paradoks. Som nevnt, at noen lar onde ting skje betyr ikke nødvendigvis at den noen er ond. Kanskje har vi selv valgt, på godt og vondt, å komme til denne verden, vi bare husker det ikke? Er det ikke nettopp gjennom prøvelser at vi utvikler oss og lærer oss selv å kjenne?

 

Uten ondskap, har godhet da noen mening? Gjør ikke erfaringer av tristhet og smerte at vi bedre kan nyte gode ting?

 

Eller kanskje Gud ikke finnes, universet har ingen mening, og hele vår eksistens er en tilfeldighet eller en uforanderlig del av en deterministisk prosess. Ikke vet jeg, men hvis jeg var overbevist om at det var tilfellet, hadde jeg mistet all vilje til å leve. Da har det absolutt ingenting å si om jeg dør nå eller lever 100 år lykkelig. Begge deler blir som en liten gnist, ufattelig kortvarig, raskt glemt, og helt meningsløs.

Lenke til kommentar

At/om Gud ikke finnes betyr ikke at universet ikke har noen mening, eller om noen andre enn "Gud" har f.eks skapt det. Kanskje en programmerer, som hverken er så veldig god eller ond, og som ikke har all verdens vilje/evne til å holde oversikt med absolutt alt mulig.

Jeg har selv ofte programmert ting jeg selv ikke har oversikten over til slutt rett og slett fordi prosjektet blir større enn hukommelsesevnen min, og jeg ofte da må bruke tid på å gå igjennom eller sette meg inn i ting jeg har programmert selv.

 

Det finnes gode bevis for at universet er intelligent konstruert, uansett om det er med determenistisk hensikt eller ikke.

 

Universet på sitt minste (hittils oppdaget) er bygget opp av relativt få enkle byggeklosser (4 kvarke-typer + gravitroner ), og 5 enkle faktorer/romtid-variabler: lengde,høyde,dybde,friksjon,fart(bevegelse/tid) -

Dvs: (tid(T),fart,volum,masse = muliggjort pga dybde,høyde,lengde(XYZ) og fart/bevegelse,stråling, gravitasjon = bi-effekt av friksjon/reaksjon/kollisjon , temperatur = kulde og varme som er en bi-effekt av fart/hastighet).

 

Disse 5 enkle byggestenene, kombinert med de 5 variablene skaper igjen ca 120+ grunnstoffer (atomer og elektroner, som skaper molekyler), disse igjen har antageligvis sine motparter, dvs 5 antistoff versjoner av byggestenene, og 5 anti-variabler (f.eks ekspansjon/antigravitroner/anti-friksjon,vakum,mangel på dimensjoner).

 

Relativt enkelt byggesett, og kombinert på forskjellige måter skaper disse trilliarder(muligens uendelig) av muligheter, som igjen skaper kaos-effekten som åpner for total uberegnelighet og den uendelige detaljrikdommen universet består av.

 

Hadde jeg vært en programmerer, ville jeg skapt universet med nøyaktig samme enkle formel og latt formelen jobbe for egen maskin (evolusjon) slik at jeg kunne bare sitte tilbake og se på at ting gikk sin gang, hvor alle mulige kombinasjoner og situasjoner ville før eller siden utvikle seg og bli en realitet.

 

Hadde jeg ville gjort det enda enklere, ville jeg skippet til og med hele prosessen over, og bare skapt konseptet null-dimensjonalitet, ettersom det åpner for brudd på alle fysikkens lover, og starter med utgangspunktet uendelige kombinasjoner allerede fra starten av, det vil ikke engang være en start/slutt da, ettersom null-dimensjonalitet innebærer mangel på tid som noe lineært, tid vil da oppstå først som en bi-effekt mellom frie partikler i dette null-dimensjonelle nivået, og de frie partiklene trenger kan alle være like og allikevel være forskjellige nettop fordi null-dimensjonalitet åpner for at en partikkel er overalt og ingentsteder på en gang, eksisterer og ikke eksisterer på en gang, er uendelig stor og uendelig liten på en gang, kan være 1 eller uendelig steder på en gang. Noe enhver ville blitt sinnsyk/gal av å observere og forsøke å prossessere med vår enkle hjerne.

Derfor er vår hjerne konstruert slik at den gir illusjonen av tid slik at vi skal kunne prossessere all informasjonen rundt oss stykkvis i ro og orden for å unngå "overload" / ren galskap. ( Man ser jo at til og med med den ordenen / begrensningen for å skåne hjernen vår mot "overload" så lider jo allikevel 90% av jordens befolkning av en kollektiv sinnsykdom / massesuggesjon og tror på noe (f.eks Gud) som er like beviselig som nisser og troll. Rett og slett fordi til og med stykkvis lineær informasjonsflyt om alle detaljene rundt oss blir for mye det også gjennom et helt liv. )

 

Tanker er et godt eksempel på null-dimensjonalitet, vi er bundet til 4 dimensjoner, men allikevel er vi istand til å tenke på umulige situasjoner som aldri vil kunne oppstå fysisk i 4 dimensjoner, og de tankene er heller ingensted. Dvs. prosessen til tanken er fysisk, elektrisk og kjemisk pågående i hjernen, men selve situasjonen / objektet man tenker på eksisterer rett og slett ikke i 4 dimensjoner.

 

F.eks. jeg kan tenke på at jeg tar solen med hånda mi og spiser en bit av den, før jeg kaster den i do.

Den sola jeg tenkte på er ikke den ekte sola, den er jo fortsatt der den er, og den er garantert ikke inni hodet mitt, den ville neppe fått plass der. Dvs. solen/objektet jeg tenkte på innehar ingen fysisk dimensjonalitet, den er null-dimensjonell og ikke bundet til noen form for begrensninger.

 

Nesten samme som i et speil, man ser speilbildet sitt (objektet man tenker på), men det betyr ikke at "du"(objektet) er inni speilet(hjernen) fordet, det er bare lyset(tankeprosessen) som blir reflektert på overflaten(hjernen), og gjennom hele prossessen har du(objektet man tenkte på) aldri befunnet deg fysisk inni speilet(hjernen).

 

At vi i det hele tatt er istand til å tenke utenfor vår egen dimensjonelle forbindelse (XYZT) vitner jo muligens om at det finnes andre tilstander / former for eksistens enn bare de fire dimensjonene vi er bundet til.

 

Jeg tror universet / eksistensen er en bi-effekt av friksjon mellom frie partikler i et slags nulldimensjonellt rom, nærmest som en udefinerbar suppe. Hvor lineær tid er bare en illusjon/bi-effekt av de fire dimensjonene vår romtid og vi er bundet til (XYZT) og at hadde man sett alt dette fra et nulldimensjonellt ståpunkt, ville man sett at man er født, levende og allerede død samtidig, tiden ville bare ligget der som lag/layers (nesten som i Photoshop) ut i det uendelige ettersom det ikke ville vært noen minste tidsenhet(som f.eks 1 sekund) man ville sett seg selv fra uendelige vinkler samtidig, og man ville sett alt og ingenting samtidig. nulldimensjonalitet åpner for at et univers kan oppstå fra ingenting, ettersom i nulldimensjonalitet kan noe være og ikke være samtidig, det åpner også for at universet alltid har eksistert, også før f.eks big bang, siden nulldimensjonalitet også åpner for at noe ikke har en slutt eller begynnelse siden både tid og rom mangler / ikke har oppstått enda pga. friksjon/reaksjon/kollisjon mellom frie nulldimensjonelle partikler.

 

Alt i universet viser jo at en tilstand/ting er en bi-effekt av en annen ting/partikkel/tilstand. Varme oppstår pga. energiutladning, energi oppstår pga friksjon, tyngdekraft oppstår pga masse osv osv.

 

Det kan også tenkes at jeg er Gud, er veldig ond, og bare fremfører en slik hypotese for å forvirre de som leser det og få meg en god(ond) latter av det hele.

 

Det er også mulig at jeg skrev denne posten før alle her ble født, men at pga. vår illusjon om lineær tid, så kunne den ikke observes før det vi opplever som "nå".

 

En siste mulighet er også at jeg prater bare vissvass, er full eller på dop, eller nettopp har fallt og slått hodet mitt litt for hardt litt for mange ganger i det siste.

Endret av Mr.Locke
Lenke til kommentar

Hvis vi tenker på jordas alder, og ser det i sammenheng med religion, syns jeg det tok uhorvelig lang tid før toppen av skaperverket ble nådd! Virker ikke logisk å tenke på Gud som skaper av jorda.

Videre syns jeg det er rart at de fleste kristne mener at jorda er den eneste planeten med liv. Er det virkelig mulig?!

Endret av raffegutten
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...