Gå til innhold

Et ontologisk gudsbevis, og hvorfor det ikke er overbevisende


Anbefalte innlegg

Dette kan bli litt teknisk.

 

I denne tråden havnet jeg i en diskusjon med Fustasjeopphengsforkobling, hvor vi så vidt berørte et av de ontologiske gudsbevisene. Spesifikt et modal-ontologisk gudsbevis, først fremmet av Alvin Plantinga. Da Fustasje ikke virket videre interessert i å diskutere det der så starter jeg like gjerne en annen tråd.

 

Her er de første to og det siste punktene fra argumentet, sitert fra Fustasje sin side, hvor hele argumentet kan leses. Argumentet konkluderer med at gud eksisterer.

 

1. Det er mulig at et maksimalt stort vesen (Gud) eksisterer

 

2. Dersom det er mulig at et maksimalt stort vesen eksisterer, så eksisterer et maksimalt stort vesen i en mulig verden

 

[...]

Det er en del ting som jeg anser som problematisk med dette argumentet*, men jeg vil nå fokusere på (1) og (2).

 

Først, hvorfor er dette et modal-ontologisk argument? Fordi det benytter seg av et modal-logisk system (]Wiki, Stanford Encylopedia of Philosophy), som er logiske system designet for å behandle proposisjoner (påstander) som bruker ordene "nødvendig" og "mulig". Det finnes mange slike aksiomsystem. Her er det vi trenger å vite. Tegnet chart?cht=tx&chl=\in betyr "er et element i dette settet", slik at f.eks. chart?cht=tx&chl=x \in X betyr at x er et medlem av settet X.

  • Når man jobber i modal-logikk så velger man seg et sett med tilgjengelige tilstander, chart?cht=tx&chl=G, som ofte kalles "mulige verdener".
  • Man velger deretter et sett med aksiomer, eller regler, som sier noe om hvordan disse mulige verdenene henger sammen. Ett aksiomsett heter S5. Det relevante her er (i) at i S5-aksiomene så er en hver verden chart?cht=tx&chl=v \in Gtilgjengelig for alle de andre verdenene i chart?cht=tx&chl=G, og (ii) hvis noe er nødvendig eller mulig i en verden chart?cht=tx&chl=w \in G så er det nødvendig eller mulig i alle verdener chart?cht=tx&chl=u \in G. I andre aksiomsett så gjelder andre regler.
  • Man sier at en tilstand chart?cht=tx&chl=t er mulig i en verden chart?cht=tx&chl=w hvis det finnes en annen tilgjengelig verden chart?cht=tx&chl=u \in G, hvor chart?cht=tx&chl=t er tilfellet i chart?cht=tx&chl=u.
  • Man sier at en tilstand chart?cht=tx&chl=t er nødvendig i en verden chart?cht=tx&chl=w hvis chart?cht=tx&chl=ter tilfellet i alle tilgjengelige verdener chart?cht=tx&chl=u \in G.
La oss så se hvordan dette slår ut i tilfellet av det modal-ontologiske argumentet som vi undersøker her.
  • Settet chart?cht=tx&chl=G er valgt til å være alle metafysisk mulige verdener. Jeg har ennå til gode å se noen god definisjon på hva som kreves for å være en slik verden, men la oss i utgangspunktet tenke på det som tilstander som ikke er så alt for fjerne fra slik vi ser at vårt univers oppfører seg.
  • Det aksiomsettet som er valgt er S5, men jeg har ennå til gode å se dette bli nevnt i ikke-akademiske situasjoner. Det er nødvendig (heh, heh, heh) med disse aksiomene for at argumentet skal funke.
  • Premiss 1 i argumentet omhandler en metafysisk mulig verden.
  • En av egenskapene som mer akademisk tilbøyelige kristne tilegner gud er at han er metafysisk nødvendig, som vi nå ser i denne konteksten betyr at han finnes i alle mulige metafysiske verdener. Andre egenskaper er allmakt, allvitenhet, og moralsk perfekt.
Her er et par eksempler:

a) Det er en metafysisk mulig og tilgjengelig verden hvor Northug vinner 5-mila i OL i 2018; Derfor er det mulig at Northug ville 5-mila i 2018.

b) Det er en metafysisk mulig og tilgjengelig verden hvor noen dinosaurer ble** kidnappet av romvesen og fremdeles eksisterer på en annen planet; Derfor er det mulig at dinosaurene fremdeles eksisterer på en annen planet.

 

La oss nå igjen se på de første to punktene i argumentet.

 

1. Det er mulig at et maksimalt stort vesen (Gud) eksisterer

 

2. Dersom det er mulig at et maksimalt stort vesen eksisterer, så eksisterer et maksimalt stort vesen i en mulig verden

Jeg kan tenke meg to måter å tolke (1) på:

(I) Gitt vår nåværende kunnskap så kan vi hverken si om gud eksisterer eller om han ikke eksisterer. Vi vet med andre ord ikke om gud eksisterer eller ei. Mer kunnskap og mer konkrete definisjoner av 'metafysisk mulig' og 'gud' vil kanskje bedre på dette.

(II) Det er en mulig hverden hvor det eksisterer et vesen som inneholder blant annet den egenskapen at det er allmektig, allvitende, moralsk perfekt, og eksisterer i alle andre metafysiske verdener.

 

Jeg vil hevde at hvis man bare ble presentert for (1), uten å kjenne til modal-logikk, så ville det være naturlig å tolke det noe a lá (I). Hvis man kjenner modal-logikk, og vet at det er et spørsmål innen modal-logikk og S5, så er (II) en rimeligere tolkning.

 

Og da har vi omsider kommet til det problemet jeg ville frem til. Mange vil nok si seg enige i (I). Men hvis man tolker (1) som (I), så følger ikke steg 2 i argumentet fra steg 1! Hvis man derimot tolker det som (II), så følger argumentet. Dette er fordi ordet mulig har en veldig spesifikk betydning i denne sammenhengen. Men problemet med (II) er at det er et ganske heftig premiss så det ikke akkurat er rimelig å akseptere uten videre.

 

Vi ser derfor at (II) ikke er veldig overbevisende. Vi ser også at i argumentet så er (2) og (3) simpelthen forklaringer av 1 hvor man tar hensyn til hva det betyr at noe er mulig og nødvendig i denne sammenhengen.

 

I (1) i det modal-ontologiske argumentet vi vurderer her lider altså av et problem. Hvis man skjønner hva det sier, så er det et åpenbart urimelig premiss. Hvis man ikke skjønner hva man mener, så lider argumentet av en ekvivokasjon hvor man mener to vidt forskjellige ting med ordet "mulig".

 

Tanker?

 

*Som for eksempel valget av aksiomsystem og at et parallellt argument for ateisme er vel så overbevisende.

 

**Dette er noe som i så fall skjedde i fortiden; Det har enten skjedd eller ei - gir det da mening å si at det er mulig, eller må vi heller si at vi ikke vet hvorvidt en slik metafysisk mulig verden er mulig? Jeg tenker det da blir rimelig å si at om noe inntraff i en metafysisk tilgjengelig verden, men ikke inntraff i vår, ikke lenger den verdenen tilgjengelig. Men hvis man aksepterer B-teorien for tid, hvor ethvert tidspunkt er like ekte, så gir det ikke mening å si at noen annen verden enn vår er metafysisk mulig.

 

Edit: Omformuleringer og typo.

Endret av Imlekk
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Veldig interessant innlegg Imlekk. :)

 

Jeg har aldri lært om modal-logikk, så jeg har hatt problemer med å forstå hvordan i all verden 2. skal følge av 1. Men med din forklaring ser jeg jo nå, at forutsetningen i 1. er en helt annen enn man vanligvis vil forstå av 1. og en helt annen enn det man normalt vil godta også.

 

Mao. så hviler beviset på en forutsetning som ikke er bevist...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...