knopflerbruce

Jeg har en Gopro 8, som jeg bruker til å ta opp litt ymse - for eksempel en løpetur. Første testrun (no pun intended) var i dag. Nå er det jo vanskelig for meg å sjekke om jeg f.eks. løper med hodet litt på skakke, eller om kameraet beveger litt på seg underveis, og jeg så at videoen i utgangspunktet ble ganske fin - bare at den heller litt til den ene siden etter hvert. Den er tatt opp i 1080p, enten med 60Hz eller 120Hz (husker faktisk ikke hva jeg satt den til). Det jeg tenkte var å konvertere den til 21:9 (altså ultrawideformat), og prøve å bli kvitt tilten på den måten. Er dette en fornuftig idé, eller finnes det bedre løsninger? Og eventuelt, hvilken programvare er hensiktsmessig? Jeg har shotcut på PCen, jeg TROR den skal støtte en slik operasjon (altså tilt + crop). Skjønt, hvem vet - kanskje vinkelen ikke er spesielt dynamisk. Har ikke strenge krav til alternativer, utover at jeg helst vil unngå å vippe frem telefonen når jeg er midt i en halvmaraton opp et fjell, eller noe sånt.

Det du skriver om kvinner gjelderr også menn, inkludert deg selv. Er det noen kvinne i denne tråden som "sier veldig mye som gir subjektivt mening for dem, mens det ikke gir mening objektivt" i noe større grad enn det du selv gjør? Nei. Det du kommer med er bare klein manosfæreretorikk hvor "mannen er den rasjonelle, og kvinnen den emosjonelle". Som er ren bullshit i det virkelige liv, i alle fall der hvor menn ikke trenger å undertrykke følelsene sine (som jo er en ting, ref debatten omkring menns psykiske helse - og det er nettopp dette pisspreiket om mannen som "det rasjonelle kjønnet" som skaper hele problemet). Hvis du tror at menn ikke driver med hvite løgner, må du tenke om igjen. ALLE menn i et forhold vil si noe de tror dama vil høre, for å slippe å såre henne, hvis man betrakter det som noe ikke spesielt viktig. Selv disse svake mennene som klamrer seg til stereotypiske manneidealer skjønner jo at svaret på "ser jeg tykk ut i denne kjolen?" ALDRI er "ja", uansett hva fasiten faktisk er. Et annet klassisk eksempel er jo menn som står og slakter sin idrettsprestasjon. "Dette var ræva", når det objektivt sett var helt middels for nivået. Litt sånn, "lag midt på tabellen spiller uavgjort mot tabellnabo". Da er jo objektiviteten borte vekk, siden to jevngode lag gjerne spiller jevne kamper hvor det ofte ender uavgjort. Det samme ser du i individuelle idretter, hvor man blir skuffet over prestasjonen om man presterer som objektivt forventet. Der er det jo faktisk kvinnene som er best til å stikke fingeren i jorda og si "dette er omtrent det nivået jeg/vi har vært på". At kvinner dumper mannen for å være for snill er en myte. Det skjer ikke. Enkelt og greit. Ingen kvinne vil ha en mann som ikke er snill, det faller på sin egen urimelighet. Forøvrig er dette med minimumskrav generelt riktig for menn og kvinner, også når det gjelder karakter. Over et minimum, er det mye "diminishing returns". Litt som at om man som mann løper en halvmaraton på... si... 1:45, så er jo det et bevis på at man er i rimelig grei form. Men du tjener mye mindre attraktivitet på å gå ned til 1:30 enn du tjente på å gå ned fra 2:00, fordi det er mer enn godt nok i utgangspunktet. Det er viktigere å unngå dealbreakere enn å score tipp topp noen steder.

Det er det jeg og mener. Et veldig fint utseendet er nok fint for å raskere få innpass, men en personlig god match med et ganske ordinært utseende blir lagt merke til til slutt - det kan bare ta litt lenger tid før man "skjønner det". Forøvrig er det jo også ulemper med å være pen eller ha andre tilsynelatende fortrinn - nemlig at du får veldig mye mer rusk og rask som også er interessert, og som må lukes bort. Det forbauser meg ikke et sekund om det er normalt attraktive mennesker som har det greiest i datingmarkedet, fordi de lettere gjenkjenner en gjensidig god match uten all den støyen som følger fra "hornyboys" og liknende som tenker "oi, store pupper og flotte lår - me horny, me fuck nao". Eller tilsvarende motsatt vei.

Poenget er at dette visuelle for en normal kvinne er en trivialitet. Da kan man ikke gå rundt og gnåle om hvor "visuelle" menn er, når det i praksis er et ikke-spørsmål når man velger hvem man vil dele livet med. Jeg avventer hva kvinnene i tråden sier, og betrakter deres mening som langt mer vesentlig enn din mansplaining her. Det du beskriver gjelder generelt for mennesker, og ikke for kvinner eller menn. Menn har da for pokker krav til (riktig) karakter hos kvinner, også. Men, dette er subjektivt. Og, hva er en vinglepetter, sånn egentlig? Dette høres mest ut som individuelle preferanser, der noen bryr seg og andre ikke. Menn som kvinner. Pene menn får seg som regel nok av damer, og. Igjen: dette er fellestrekk. Selvsagt ville kvinner hatt yngre menn hvis de kunne fått i pose og sekk. Akkurat som at menn ville hatt yngre damer hvis de kunne konstruere et hypotetisk menneske og håndplukke egenskaper fra både eldre og yngre kvinner. Det finnes ikke EN grunn til å bare gjøre folk eldre i seg selv, i den settingen er faktisk alder bare et tall (utover at vi må regne med normal fysisk utvikling). Ingen mann er "svært visuell" hvis alt som kreves er å oppfylle et trivielt minimumsnivå av normalt utseende som er nok. En "svært visuell" mann vil gjerne si at en fotomodell er så mye mer attraktiv at han er villig til å date henne selv om hun måtte ha en personlighet som ikke passer, og DET er det ikke mange menn som faktisk vil stå for. De fleste menn er svært tiltrukket av personlighet, og det er DER man skiller kvinner fra hverandre. Dem som får en til å føle seg forstått, og hvor samtalen går lett og så videre. Jeg snakker generelt her, bank i bordet.

Størsteparten av heterofile menn er ikke mer visuelle enn at det holder å komme over et minimumsnivå hvor man syns hun er tiltrekkende. Og du trenger ikke være i 20-årene for å komme godt innenfor det, spesielt ikke om mannen selv har rundet 30. Selvsagt ville alle menn og kvinner valgt seg en person et sted i 20-årene om man kunne velge fritt og "designe" sin drømmepartner, men det er ikke det samme som å si at folk som har bikket 30 eller 40 er for gamle. Hvordan menn ser på kvinner som er litt eldre enn seg selv (5-10 år) endres også etter hvert som vi selv blir eldre, og der en 20-åring vil synes Kvinne (35) ser gammel ut (litt sånn "hun kunne vært moren min"), syns Mann (32) at hun er søt og passende for en romantisk relasjon (hvis personlighetene går bra i hop). Du illustrerer jo ellers poenget mitt utmerket selv: "Jeg har selv sett dette utallige ganger, og som en svært visuell mann selv, har jeg mange ganger lurt på hvordan disse mennene kan få seg til å finne dama attraktiv." - dette er fordi det er DU som har et unormalt syn på dette og vektlegger utseendet mer enn det de fleste andre gjør. Det er ikke på utseendet det er vanskelig for menn å finne en god partner, men på alle de andre tingene. Fordi det er så mye som skal klaffe for at man skal ønske tilbringe livet sitt med folk - især når man egentlig klarer seg fint alene, også. Dette er forøvrig nokså likt det kvinner også opplever (sånn jeg har forstått det). Det største problemet med aldersforskjeller er at man ikke klikker så godt, ofte. Oppvokst i ulike generasjoner, ulike referanser osv.

Jeg har ikke sagt man skal forby noe som helst. Men jeg benytter meg av min rett til å påpeke at nordmenn som reiser til utlandet for å finne fattig kone til å ta med hjem beveger seg inn i et territorium hvor det ikke handler om kjærlighet, men om å forsørge seg selv og sin familie i hjemlandet. Det er ikke forhåndsdømming, det er en realitet. Høyde er en bagatell av en parameter hos 99% av kvinner, og "kjekkhet" er i aller høyeste grad subjektivt. I ditt tilfelle må man jo både være "i rett alder" (som vil si en aldersgruppe hvor kvinner flest vil ha noe yngre enn deg), samtidig som de skal ha levd etter gammelkristelige prinsipper om seksuell avholdenhet. Da har du jo luket bort en overveldende majoritet av mulige partnere bare der. Det er helt greit å være kravstor, jeg vet også at mine egne preferanser tilsier at det ikke er så mange jeg er ute etter. Men ikke en eneste gang har jeg klandret noen kvinne for det, eller jamret over "feil krav" eller liknende. Det er faktisk mitt ansvar å finne den personen som er en god match begge veier, og ikke bare den ene.

Vel, andre er uenig i at det ene er noe mer fornuftig enn det andre. Dessuten: det du kaller et "høydekrav" er en preferanse, ikke et absolutt krav. Det er kun DU som opererer med absolutte krav her (til fruktbarhet). Hvorfor dette konstante behovet for å kalle dette med høyde for et krav når det absolutt ikke er det, men kun et ønske gitt at man kan velge fritt? Det du ofte finner at kvinner skriver er at de har vært sammen med menn som er lave, og at det ikke var noe galt med det, men at de i utgangspunktet foretrekker høyere menn. Og det er jo sånn man gjerne opererer - man har noen ønsker, gjør noen prioriteringer og lar summen på kassalappen bestemme. Og det er begrenset hvor mye høyde har å si, hvis resten av fyren er en bra match. Hvorfor stor aldersforskjell er unaturlig? Fordi det er uvanlig. Intet mer enn det. Det er forsket på dette, og +- 3 år anses av vitenskapen å være mest gunstig for et langvarig forhold. Når du dater i Thailand handler alt MYE mer om penger enn det gjør her, bare at selv du, som trygdet, kommer godt ut av det relativt til lokalbefolkningen - og pengene er et være eller ikke være. Her er det mer en "kjekt å ha"-situasjon, hvor man unngår settinger hvor den ene parten forsørger den andre fordi det er så stor inntektsforskjell (som jo de fleste syns er iboende usexy, og gjerne medfører krangler om penger - i motsetning til når man deler ting likt og begge parter har egne inntekter de kan bruke på fritidssysler som ikke involverer partneren).

Dette familieønsket ditt er mye mer i retning av et faktisk krav enn en høydePREFERANSE. Det er svært få kvinner som har høyde som et absolutt krav, men slik du snakker i denne tråden og andre vil du ikke vurdere noen kvinne som ikke har mange år igjen til å lage avkom. Ett poeng med høye menn, er jo at de ikke har "lav mann"-komplekser. For eksempel. Dermed er det ikke noe annet enn en preferanse som er ment for å luke bort slitsomme forsøk på forhold, hvor man f.eks. ikke kan gå med høye heler fordi mannen da føler seg liten. Litt det samme som at andre kan ha preferanse for høyere utdanningsnivå, fordi det man ønsker er egenskaper som i større grad finnes der. Men dette er jo bare indikatorer, er du Petter Stordalen eller Lionel Messi er det ikke noe issue om du er lav - fordi du ikke oppfører deg som at du er et offer for dårlige gener. For min del, kan folk ha preferanser som gjør livet deres vanskelig på jakt etter en make, men det er noe iboende smakløst å moralisere over andres preferanser (såkalte "krav" eller "kravstore kvinner") samtidig som man selv spiller det samme spillet. Og, det er jo det du gjør - selv i denne posten - hvor du gjør dine preferanser til bedre enn andres. Poenget er at en stor aldersforskjell er unaturlig, og når noen velger noe sånt ser man gjerne etter alternative forklaringer enn kjærlighet. Og hvis den eldre personen "tilfeldigvis" har mer penger, er det rimelig å anta at det er pengene som er styrende mer enn kjærlighet. Når var sist gang Emilie (20) ble sammen med en fattigkall på 55 år? Eventuelt: bytt kjønnene og still det samme spørsmålet. Du har ingen annen plausibel forklaring når mønsteret i disse relasjonene er så tydelige. Så kan det godt være at i 10% av tilfellene så er det ekte kjærlighet, men noe særlig mer enn 10% kjøper jeg ikke at det er. "fordi her handler alt i hodene deres om økonomi, mens dere onser dere rundt." - Ja, det kan du si - men det du går inn i i Thailand er akkurat det samme, bare at terskelen for hva som er økonomisk attraktivt er et par størrelsesordener lavere.

"Mange", som i 3% av befolkningen, eller noe sånt?

Alder er ikke noe mindre "fasadisk" enn høyde, BMI eller andre lett kvantifiserbare enheter - som du villig kritiserer folk for å fokusere på (uten at du vet noe om at det er der årsaken ligger). Men du skal jo rasjonalisere dine egne krav og kritisere andres. Det er nok mange her som ville tenkt "her er det pengene som er argumentet" om Ola på 45-50 endte opp med Emilie på 20, ja. Men, den situasjonen du roter deg borti i Thailand er enda verre - for Emilie på 20 har faktisk ganske grei økonomi her hjemme. Det vet vel du, siden du har trygd(?) og lever på det velferdsstaten ser på som et greit minimum. Trass i det, blir du steinrik i Thailand fordi deres velferdsnivå er så lavt at det å forbedre situasjonen økonomisk handler om grunnleggende behov og overlevelse - ikke om man blir tatt med på privatfly til Dubai et par ganger i året. Og, ja, er du en ordinær person er det totalt urealistisk i Norge å sikte seg inn mot forhold med noen som er 20 år yngre enn deg selv. Det hender sikkert, men er sjelden vare. Å sette "jeg vil ha familie" som krav når du er godt over den alderen hvor man normalt sett skaffe seg familien, er kravstort, ja. Dessuten har du jo paradokset i at hvis menn skal rasjonalisere dette argumentet, så sitter alle menn i aldersgruppen 18-65 og setter som "krav" at den man blir sammen med er i aldersgruppen 16-35. Det sutres og gnåles om single menn i alle kriker og kroker av internett og aviser, men det er bare ikke nok fruktbare kvinner i en relativt smal aldersgruppe som dekker en over dobbelt så stor aldersgruppe menn. Da vil du nødvendigvis få mange menn som blir single, fordi damene på deres egen alder blir avfeid som "for gamle".

Som poengtert så renner tiden da også ut for deg, hvis du er barnløs og 45+. Det snakkes jo mye om "urealistiske krav" kvinner måtte ha, men hvis man som mann sikter 10+ år under egen alder, så er jo det noe som faktisk ER urealistisk. Du poengterer det jo selv - hvis kravene dine er slik at du må ut av landet(!) er det jo kravene som er urimelige, ikke folkene her. Du har jo ellers klaget over at man ikke kan noe for sin høyde. Vel, guess what: man kan ikke noe for at man blir eldre, heller. Så, hvis du syns det er feil at menn vrakes over høyde (som er uvanlig, selv om det skjer nå og da), burde du tenke litt over om du ikke går i den samme fella når du vraker noen pga alder - til alt overmål ca din egen. Det er heller ingen som ber deg vurdere de samme individene som vraket deg som ung, men du har neppe møtt mer enn en promille av dem som er på din egen alder. At du da later som at den overveldende majoriteten som ikke visste hvem du var liksom har "vraket deg", er jo direkte irrasjonelt. For min del kan du gjøre hva du vil, men det er total mangel på gangsyn å moralisere over andres partnerpreferanser, når du er minst like kravstor selv.

Det er ikke sånn at man må ha denne forlover-perioden med giftemål. Mulig det er en preferanse for DEG å ha det sånn, men generelt i samfunnet er giftemål som en del av et samliv særdeles valgfritt. Det er også slik at de som vet at klokken tikker, også vil kunne kutte ned på ventetiden og tenke "vi tar ungen først, og giftemålet senere". I praksis gjelder det du skriver kun den undergruppen av menn og kvinner som på død og liv må ha det sånn, og da får man vel starte i riktig tid, da. Kvinne som mann. Eller, gi opp familiedrømmen og akseptere at sånn ble det ikke. Akkurat som man i løpet av livet må gi opp en hel haug andre drømmer. En har jo ellers en ganske merkelig prioriteringsrekkefølge hvis man merker at "klokken tikker" og likevel insisterer på å ta seg veldig god tid på formaliteter rundt forlovelse og giftemål. Risikoen for problemer knyttet til fødsler er ellers lav, selv om den stiger ved høyere alder, så det er ikke noe reelt argument. Vi snakker en liten minoritet, okke som. Forøvrig finnes det faktisk forskning på dette, som bekrefter det jeg skriver. For eksempel her: https://www.brides.com/the-best-age-difference-in-relationships-for-success-5105372 Så, hvorfor ikke heller da gå for noe hvor skilsmisseraten er lav slik at man faktisk beholder sin utkårede over tid?

Kvinner kan få barn når de er langt over 40, så i dette tilfellet med Kvinne (34) ville man kunnet ordne seg en ganske solid ungeflokk på den gjenværende tiden. Dessuten: når den biologiske klokken tikker for kvinnen, tikker den i praksis også for mannen, siden Mann (46) ikke så lett kan gå ut og håpe på å kapre Kvinne (29). Som regel har man best sjans på dem som er på sin egen alder, pluss minus 3-5 år, så hvis en mann ønsker seg familie burde han ta hensyn til fruktbarhetsvinduet og ta tak når han er 30 selv. (siden det tross alt kan ta litt tid før man finner "frøken drømmedame" hvor følelsene er gjensidige)

Denne "menn liker best kvinner som er 23 år gamle"-greia er totalt misforstått og i praksis ren misinformasjon. For to personer som matcher, er det ingen hindring om noen ikke er 23 år. Det er ikke sånn at Mann (37) syns Kvinne (34) er for gammel for et forhold. Hvem i huleste er det som faktisk tror på sånt pisspreik?

Jeg kritiserer ikke roller som sådan, men begrensningene som ligger i enkelte tankesett. Poenget mitt er jo at menn bør få være den versjonen av menn de vil være, uten å bli anklaget for å være feminine - på samme måte som at kvinner bør få være den versjonen av kvinner de vil være uten å bli anklaget for å være maskuline. Kritikken i DENNE tråden er dog i hovedsak at man utnytter folk i en økonomisk utfordrende posisjon (altså mye mer utfordrende enn en norsk trygdet!).