Sosial fobi, ensomhet, depresjoner. Hjelp?

[Gjest Gjest]

Var hos en lege på sykehuset i dag. Et spørsmål kom opp om hvorfor jeg slapp militæret. Jeg sa rett ut som det var, psykiske problemer. Jeg sa videre at jeg ikke vil snakke om det, da han egentlig ikke hadde noe med det å gjøre. Han stilte noen spørsmål om dette, og om jeg fikk hjelp. Det gjør jeg ikke.

 

Hvilken hjelp kan man egentlig få?

 

Jeg er svært ensom, klarer ikke å få venner, har svært vanskelig for å kommunisere med folk, på grunn av sosial fobi. Jeg har ikke kjæreste, har aldri hatt (26 år ukysset jomfru).

Jeg unngår folk hele tiden, siden jeg blir nervøs rundt folk og i sosiale situasjoner.

Er det egentlig noe en lege kan gjøre, annet enn å snakke med meg?

[Prizefighter]

Det er fint å snakke med en lege til å begynne med, han kan hjelpe deg med å finne psykolog, og gi deg resept på noe angstdempende. Du kan spørre fastlegen din om Cipralex. Etter noen uker vil du mest sannsynlig kjenne forbedringer og kan gradvis utsette deg for mer og mer sosiale situasjoner. Vil anbefale dette på det sterkeste. Det er ikke noe særlig å vandre i en sånn mørk sirkel som det der.

 

Det er viktig å ikke være for oppslukt i situasjoner som skjer rundt deg. Det er viktig å observere hva som skjer inni _deg_ når du føler deg nervøs. Bare observer deg selv og aksepter det som skjer i deg.

[Mademoiselle]

Jeg er svært ensom, klarer ikke å få venner, har svært vanskelig for å kommunisere med folk, på grunn av sosial fobi. Jeg har ikke kjæreste, har aldri hatt (26 år ukysset jomfru).

Jeg unngår folk hele tiden, siden jeg blir nervøs rundt folk og i sosiale situasjoner.

Er det egentlig noe en lege kan gjøre, annet enn å snakke med meg?

Leger er guder, ifølge noen! De kan gi henvisning til psykolog og hvertfall noen av dem går det an å prate med.

 

Du kan jo bli litt flinkere til å ta kontakt med folk på MSN og kanskje være litt mer aktiv på noen diskusjonsfora (for å øke selvtilliten litt mtp. sosiale nettverk) Likevel er det viktig å huske at man må være klar over at nettvenner og folk fra skole og jobb man prater med over MSN, ikke er noen erstatning for sosialt samvær med venner ansikt til ansikt! Du kan, hvis du har problemer med å bli kjent med folk, først prate noen kvelder med folk du så vidt kjenner fra f.eks. skolen din eller jobben, og etter hvert som dere blir bedre kjent, spørre litt uskyldig om dere kanskje skulle finne på noe utifra felles interesser. Lykke til!

Endret 22. juli 2008 av Mademoiselle

[cyclo]

Legen bør nok ikke være til noen annen hjelp enn å henvise deg til psykolog. Hadde vært meget skeptisk om legen gav medisiner eller på andre måter prøvde å "løse" problemet ditt. En allmennlege har ikke noe særlig kompetanse på dette feltet bortsett fra å kunne oppdage tegn på noe alvorlig som må henvises videre.

[Snorre]

Som sagt, spør fastlegen din om han kan henvise deg til en psykolog. Vet at mange har et litt negativt inntrykk av psykologer. Men de kan altså hjelpe deg ut av situasjonen din. Hvis du studerer er det mulig sudentorganisasjonen du eventuelt er med i tilbyr gratis psykologhjelp. Det skader hvertfall ikke å oppsøke psykolog, alternativet er jo å fortsette å leve i den onde sirkelen du nå er en del av.

[Gjest Guest_Alex_*]

"Jeg er svært ensom, klarer ikke å få venner, har svært vanskelig for å kommunisere med folk, på grunn av sosial fobi. Jeg har ikke kjæreste, har aldri hatt (26 år ukysset jomfru).

Jeg unngår folk hele tiden, siden jeg blir nervøs rundt folk og i sosiale situasjoner.

Er det egentlig noe en lege kan gjøre, annet enn å snakke med meg?"

 

 

Hei!

 

Så sørgelig å høre at du lider slik under ensomheten! Ensomheten idag er et utbredt fenomen, og ifølge en spesialist i psykologi er du idag heldig dersom du har én ekte venn! Mennesker kan til en viss grad hjelpe deg med å løse problemene, men veien må du gå selv... Mange ganger er det slik at under frykt ( i dette tilfellet sosial frykt) kan det skjule seg gode evner, så i ditt tilfelle vil det kanskje si at dersom du blir kvitt frykten, er det god mulighet for at du oppdager at du egentlig har gode sosiale evner som bare venter på å få en mulighet til å vokse!

I mitt tilfelle skjulte det seg et undervise/preke-talent under den sterke sceneskrekken!

Min løsning fant jeg i Jesus Kristus, når alle andre svikter, er Han trofast! Han elsker deg ubetinget, ønsker å sette deg i frihet fra fryktens og ensomhetens "fangenskap"... Han ønsker å bli kjent med deg, og gå med deg i alle livets gleder, sorger og smerter! Kanskje du nå tenker at dette er kun noe for særinger, eller raringer?! Vel, dette er noe millioner, ja milliarder av mennesker har bygget livene sine på! Evangeliet om Jesus Kristus, som kom til jorden for å ta all smerte, sorg og ondskap i verden på sine skuldre. Han kom til verden for å sette oss i frihet, gjøre oss i stand til å kjenne Gud og arve evig liv etter døden!

Dersom du er villig til å forsøke denne sannheten, men et ærlig og oppriktig hjerte, en sannhet som millioner av kristne verden over har bygd på, tror jeg du vil kunne bli fri fra den sosiale frykten, og finne ekte fred i hjertet!

Jeg har ihvertfall funnet den... Og etter at Gud ble min beste venn, ser jeg hele livet i et mye klarere og helhetlig perpektiv. Et bedre perspektiv!

 

Så til slutt, valget du må gjøre, det kan kanskje være vanskelig, avhengig av "hvor i verden du er". Ta imot Guds gave til deg, gratis, av nåde, du behover ikke prestere... Ta imot Jesu offer på korset, og be Ham om å komme å bo i hjertet ditt, og gi livet ditt til Ham. Gi ham kontrollen, så kan du hvile i Hans trygge hender!

 

Forslag til bønn:

 

"Kjære Jesus, takk for ditt offer på korset! Takk at du tok all min ensomhet og frykt på deg da du overvant dødens makt! Og nå ber jeg deg om å komme inn i mitt liv, du ser meg akkurat slik jeg er, og jeg ønsker å gi alt jeg er til deg! Jeg ber deg om å sette meg fri fra frykten og ensomheten, jeg gir mine utfordringer til deg, for bare du kan sette meg fri og gi meg fred! Amen"

 

Dersom du nå på alvor har tatt imot Jesus i ditt hjerte, og lagt utfordringene i hans hender, vil du etterhvert merke at Gud virker i ditt liv! Fortsett å be og bli kjent med Gud, og vær tålmodig og åpen for hva han kan lede deg til! Oppfordrer deg til å også lese i Bibelen, start gjerne med markus-evangeliet! Nå som du har tatt imot Jesus i ditt hjerte og gitt livet ditt til Ham, er du å regne som en kristen! Oppfordrer deg også til å oppsøke en kirke eller menighet, f.eks. den norske kirke, pinsevennene, NLM eller en annen kristen kirke!

 

Hilsen en som ønsker å la mennesker få erfare den sanne, gode og hellige Gud! En Gud som ser og elsker mennesker, og som ønsker å sette mennesker i frihet fra all nød, smerte og ondskap! Den kristne Gud, én Gud åpenbart i tre, Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd!

 

Ønsker om fred! Og håper du finner det du søker etter, oppfordrer deg ihvertfall til å virkelig forsøke den kristne Gud!

[Vaio]

Er det egentlig noe en lege kan gjøre, annet enn å snakke med meg?

Dra du til en psykolog, får du råd/terapi på din lidelse i form for "oppførselsproblem"

Dra du til en psykiat, får du en terapi som består av medisin mot Sosial fobi og angst.

Dra du til en god venn, får du en rask introduksjon til andre venner.

 

Ønsker om fred! Og håper du finner det du søker etter, oppfordrer deg ihvertfall til å virkelig forsøke den kristne Gud!

Bønn vil iallfall ikke hjelpe en som har angst...

Endret 18. august 2008 av Vaio

[Manfred]

Ingen andre som har noen fabler og fantasier de mener fungerer da?

 

Kanskje det er noen troll og vetter som kan hjelpe

 

 

Men ærlig talt; Mot sosial fobi er det stort sett kun kognitiv terapi som fungerer, altså gjentatt eksponering.

[Timeo]

Bønn vil iallfall ikke hjelpe en som har angst...

 

Det er faktisk veldig beroligende å be.

 

Det finnes sikkert medisinske forklaringer på det for de som ikke tror på noen Gud, men etter min erfaring er det altså veldig virkningsfullt. Det å ta seg en stille stund og rette oppmerksomheten mot noe annet enn seg selv og sine egne problemer, og kanskje istedenfor tenke litt på noen andre og ønske dem gode ting, er noe som hvertfall i mitt tilfelle senker pulsen en god del og jeg blir rolig og varm og trygg.

[Manfred]

Den nøyaktig samme virkningen får du av meditasjon...

 

Uansett så hjelper det ikke mot sosial fobi og angst. Eventyrene dine kan du ta i barnehagen.

[Timeo]

Den nøyaktig samme virkningen får du av meditasjon...

 

Uansett så hjelper det ikke mot sosial fobi og angst. Eventyrene dine kan du ta i barnehagen.

 

Er ikke samme virkningen som meditasjon. Har selv erfaring med begge deler. Meditasjon er bare å observere pusten som går inn, å fokusere på dette istedenfor å fokusere på hva som skjer i tankene, bønn er å fjerne oppmerksomheten fra seg selv, å snu om det tankene er opptatt av (oss selv) over på noe annet som ikke angår oss selv. Effekten er hvertfall veldig behagelig. Og forskjellig fra meditasjon. Meditasjon gir ro. Bønn gjør meg "warm and fuzzy" (vet ikke om noe godt ord på norsk). Har lyst å bruke mer tid på bønn, for jeg har ikke noe angst når jeg ber. Litt teit av deg å si at dette er et eventyr når jeg selv sliter med angst og forteller om noe som hjelper for meg. Går ann å begrense spydighetene litt, selv om man snakker med en person over internet.

 

Edit: lager en ny tråd om dette, sånn at trådstarteren ikke får okkupert tråden sin.

Endret 20. august 2008 av Bellicus

[araziel]

Er det egentlig noe en lege kan gjøre, annet enn å snakke med meg?

Be om å få snakke med psykolog, tro meg, det kan gjøre underverker. Dersom det ikke fungerer for deg etter noen terapitimer vil nok psykologen i samråd med legen kunne gi deg noe for å dempe sosial fobi/angst for sosiale situasjoner.

Ikke bare la det være iallefall, det gjør det ikke bedre.

[ydag]

du sier at "Jeg er svært ensom, klarer ikke å få venner, "

Det rekker som bønn slik jeg forstår det.

se min profil og skriv til meg. Jeg svarer så har du en mailvenn i allefall.

Endret 13. oktober 2008 av ydag

[oberon]

Stakkars deg, da. Det høres ut som om du har en lang jobb foran deg. Du må gjøre noe med problemene, for de vil sansynligvis øke i omfang jo eldre du blir, hvis du ikke får hjelp. Å leve med angst og depresjoner er fryktelig vanskelig. Det første du burde gjøre, er å få henvisning til psykolog (ikke psykiater, fordi de triller piller). Gå til fastlegen din, og få en henvisning til en kommunal psykolog, slik at du ikke betaler skjorta. Vær forsiktig med å bruke medikamenter, da disse er vanedannende (de er det alle sammen, om ikke fysisk, så psykisk). Vet ikke hvor stor sosial fobi du har, men det er mulig du må gå på et eller annet. Hold deg laangt unna Zyprexa, og andre anti- psykotiske midler. De er svært skadelige. All form for rusmisbruk/alkohol er det verste du kan ty til. Hold deg langt unna, da deprimerte mennesker kan bli mye sykere hvis de ruser seg.

 

Undersøk mulighetene for gruppeterapi. Dette kan gjøre deg veldig godt, da du kan dele dine problemer med andre mennesker som er i samme sko. Det kan ha langt bedre virkning for deg, enn kun samtale med psykolog. Det er alltid en grunn til at man har sosisal fobi. Forsøk å finne ut av hvorfor, kanskje du finner en løsning sammen med terapeut.

 

Morsjoner og tren, mye. Før et riktig kosthold. Få en jevn døgnrytme.!! Jeg har selv vært der, og det funker. Å trene når man sliter med psykiske problemer er for mange helt umulig, men hvis du klarer det, skal du se at det hjelper.

 

Mitt siste råd til deg, er: Det er bare du som kan komme deg ut av smørja. Hvis du etter hvert blir i stand til å tenke positive tanker, i det minste èn tanke, kan dette gi deg inspirasjon videre. Ellers er det noe som heter "Effektiv Endring". Dette er et 3 dagers kurs, som har hjulpet for mange, som vil ta styring over eget liv. Du kan ringe: 91762288. Koster skjorta (15000), men det er verdt forsøket. Nav kan kanskje sponse deg.

 

Lykke til, min venn!!!

[aquafrank]

Det er en lei situasjon du er i, trådstarter, men du har allerede startet ferden mot en bedre tilværelse; du forsøker å finne løsninger på dine problemer.

 

Jeg ville nok vurdert psykolog, mest for diagnosens del.

Du kan svært gjerne ha f.eks Asperger syndrom.

 

Det viktige er ofte å lære seg å leve med seg selv. En konstant kamp med seg selv vinner en aldri, det eneste en oppnår er å gjøre seg selv ennå mer usikker, sliten og deprimert.

 

Jeg aner ikke hvor i verden du bor, og heller lite om tilbudene i ditt lokale område. Men om det finnes noen former for støttegrupper for mennesker med psykiske lidelser, kan det meget godt hende at du har stor nytte av å snakke med likesinnede.

Selv er jeg ekstremt usosial, og trives best i eget selskap. Dette er noe jeg for lengst har godtatt, og jakten på kjærligheten etc, det overlater jeg til TV2 etc

 

Om du føler behovet for en prat i litt mer lukkede omgivelser, ta kontakt på PM eller mail.

Har en god del erfaringer rundt dine problemer som jeg sikkert får til å dele litt mer utenfor allmenheten.

 

PS: Om du velger løsningen med bønn etc, er det mange som har nytte av dette.

Mange har også 0 effekt av dette, men hvorfor ikke prøve om du føler for det? (jeg har ingen nytte av å leke religiøs)

[Hrodebert]

I henhold til retningslinjene §1, må jeg ærbødigst be debattanter, holde seg til trådens tema. Mener du en tråd eller et innlegg som sådan strider mot retningslinjene, ikke kommenter dette den aktuelle tråd, men rapporter. I henhold til retningslinjene ble '3' innlegg slettet fra tråden.

 

Dette er ikke en tråd for å diskutere generell kristendom og/eller eventuell spirituell helbredelse. Man står fritt til å prøve dette om man ønsker og man skal slippe og bli latterliggjort av den grunn.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres. Eventuelle reaksjoner på moderering skal gjøres via "Personlig Melding".

 

[Gjest Gjest]

Noe av det beste du kan gjøre, er rett og slett å oppsøke scenarioer som får deg til å grøsse.

 

"Face your fear".

 

Bli med på et selskap visst du blir bedt, ta en tur på butikken. Stopp en fremmed og snakk om vær og vind.

Av erfaring mener jeg dette er den beste medisin.

 

Og jeg vet at du antageligvis ikke ville lese det jeg har skrevet og hvertfall ikke gjøre det jeg skriver. Sånn tenkte jeg også, men så hoppet jeg i det og tenkte "Faen ta, om 70-80 år er vi daue hele gjengen og hva faen gjør det om jeg gjør dette her, denna tullangsten skal da for f ikke styre mitt liv"! Vet det var noen ufine ord, men noen ganger hjelper det å bli sint inni seg og ta tilbake styringen i livet ditt. Kjøra på!

[Heimlaga]

anbefaler deg også å ha et sunt kosthold med mye omega 3

(http://www.forskning.no/artikler/2004/februar/1077722458.27)

og generelt sunt kosthold.

jeg leste at omega 3 har god virkning mot psykiske lidelser.

 

fysisk trening hjelper også, både styrke trening og kondis trening.

 

det er bare å holde motet oppe, det er god behandling for slikt:)

Endret 16. september 2009 av TheJan