Gå til innhold

Noen som har studert/studerer/skal studere medisin?


Anbefalte innlegg

Jeg skal studere medisin til høsten, og gleder meg noe innnmari!! =)

 

Noen som kan fortelle om tida som medisinstudent?

Andre som gleder seg veldig?

 

Det hadde vært moro om noen kunne skrive litt hvordan det er sosialt sett, hvordan studiene er, hvor mye dere må studere, om det er vanskelig, andre ting dere gjør på fritida... Hva er det beste med studiene? Det verste? Har du noen gode råd? Hvorfor ville/vil du bli lege?

 

Hvis du skal studere medisin, hvor? Er du primærsøker? Kommer du rett fra videregående, eller har du tatt friår/militære/folkehøyskole?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skal begynne til høsten... har studert noe annet i ca halvannet år etter vgs, orka ikke mer og fant ut i fjor sommer at jeg ville bytte til medisin. Trengte noen realfag jeg ikke hadde fra før for å få realfags- og fordypningspoeng, så de har jeg tatt i år. Ligger nok omtrent på fjorårets grense i Oslo i ordinær, men har Tromsø på førstevalg. Regner med å komme inn med mindre poenggrensene gjør et stort hopp. Har akkurat fått studenthybel der oppe også :thumbup:

 

Hvor skal du begynne?

 

Ellers står det vel mye i "den store medisinstudenttråden" som ligger her på samme forum.

Lenke til kommentar

Hvor er det du har tenkt å studere? Jeg går selv medisin i Oslo på første året. Er altså ferdig med 2. semester om en uke. Du finner svar på det meste av det du spør om i "Den store medisinstudenttråden".

 

Selv gikk jeg rett fra VGS, men angrer kanskje litt. Føler kanskje jeg kunne trengt et friår før jeg gikk på studiene. Sosialt sett er studiet mye det du gjør det til, men siden man er en forholdsvis liten gjeng (100stk) kjenner man de fleste på navn og hilser og snakker med dem. Det er de mindre sosiale som man bare ser alene under forelesninger og som så forsvinner, og det er også de oversosiale som sitter dag ut og dag inn i kantina og tjatrer. Første semester i Oslo er ganske enkelt med mye forskjellig stoff, og skal på mange måter være en innføring i medisinen. Man har humanbiologi, statistikk og forskningsmetode, atferdsfag og samfunnsmedisin. Andre semester eskalerer mengden og vanskelighetsgraden på pensum ganske ettertrykkelig, og etter 2. sem skal det visstnok være fullt kjør et par år fremover.

 

Gode råd ang. studiet er nok ikke annet enn at du må opparbeide deg en god arbeidsmetode der du strukturert gjennom hele semesteret går gjennom det du skal gjennom. Satser du på ekstremlesing rett før eksamen går du vanskelige tider i møte både fordi du glemmer stoffet til senere semestre/praksis der det er nødvendig og fordi det er ganske mye stoff som kan ta lang tid å lære seg.

 

Jeg valgte å bli lege fordi det er et spennende yrke som alltid vil kunne utfordre meg. Et annet viktig poeng er at man med medisinutdannelsen har et utall valgmuligheter til hva slags praksis man ønsker å etablere seg i. Det siste poenget, som kanskje er litt tabu å snakke om for leger, men som fortsatt er like reelt, er at jeg med legeutdannelsen sikrer meg selv godt økonomisk.

 

Det beste med studiet er at man får utfordringer på alle plan. Det stilles store krav til dine ferdigheter innen alle felt, både praktisk, psykisk og teoretisk, og du vil merke at du i løpet av studiet utvikler deg veldig som person. Det verste må vel være det samme som det beste. Utfordringene kan til tider bli ganske store.

 

Her er et sitat fra en medisinstudent på et senere år:

Siste to månedene har jeg vel snittet på 70-80 timer i uka.

Det er slitsomt og ingen av mine andre kompiser bruker så mye tid i utdannelsen sin.

 

Det har blitt en konkurranse mellom de tunge utdannelsene i Norge om å lese mest, hvor de som tydeligvis bruker mest tid er de som "vinner". Du skjønner sikkert hva jeg mener. Helt sinnsykt meningsløst er det uansett, å bruke så mye tid på faget er nesten bare kjipt. Lærer en del fornuftig, mye unødvendig piss og lever et liv som i beste fall er deprimerende. Studiet er jo artig, så man kommer seg gjennom, men mange sliter.

Litt merkelig å se så mange sterke, flinke, vellykkede mennesker som har det så vanskelig (dette gjelder for det meste eksamensperioden)

 

Jentene er ofte de som sliter mest, har aldri møtt så mange som jeg mistenker at har spiseforstyrrelser som her.

Lenke til kommentar

Ja, jeg er utrolig usikker å om jeg virkelig har lyst til å begynne. Er jo glad i medisinske emner, og det er vel omtrent det eneste jeg kunne tenke meg å studere som også passer utifra alle forventningene hjemmefra, fordi medisin faktisk opptar meg mye på fritiden. Dét bør jo være en motivasjon i seg selv, egentlig.

 

Men så er det det stresset jeg så ofte hører følger med. Og jeg vil jo ha et liv også. Nå har jeg slitt meg ut på høygir tre år på en skole der de venter all verden, og dermed glir jeg også rett inn på alle medisinstudier i Norge. Men bare tanken på å omgås mennesker der halvparten sikkert har bare seksere på kortet, gjør meg stressa. Er så redd for å føle meg som en slags taper hvis jeg begynner der. I tillegg er jeg redd for lesemengden.

 

Men som sagt: legeyrket kunne absolutt interessere meg, så jeg kan jo også bare tenke at det "kun" er seks års slit (+ to års turnus). Men seks år er ganske mange år i studiesammenheng, og man skal jo også som sagt ha et liv og ikke stresse seg ihjel. Det er akkurat her jeg nå står og vipper. Har jo ennå ikke bestemt meg for om jeg vil begynne. Da kommer jeg riktignok rett fra VGS, men samtidig frister det lite med et friår, egentlig. Så nå må jeg igjen kjenne på valgets kval. Hvorfor skal det være så vanskelig??

Lenke til kommentar

Du får jo et liv, poenget er bare at livet involverer medisin. Man begynner vel å leve i sin egen medisinverden etter hvert sammen med sine medstudenter der det meste annet er uvesentlig, bortsett fra House MD, da, selvfølgelig!

 

Er du interessert i medisin, go for it! Ett år og du er hekta uansett. Du kommer ikke til å slutte. :) Om du føler det blir slitsomt er det alltid mulig å ta et års permisjon midt i studiet.

 

Jeg var også nervøs for hva som kom til å møte meg i en verden der alle har nærmere seks i snitt, men det er overraskende mange tilsynelatende normale og hyggelige folk. Jeg tenker selv at mange av de mer geekye med superkarakterer havner på ingeniørstudier. Det er selvfølgelig noen som vil hevde seg og hovere, men nå rett før eksamen prøver de aller fleste å påpeke hvor lite de faktisk kan, og hvor dårlig de ligger an til eksamen.

Lenke til kommentar

Men svar helt ærlig: hvor mye jobber dere i uken relatert til studiet? Jeg så nettopp en undersøkelse av medisinstudiet i Oslo at dere jobber 16 timer utenom organisert undervisning. Tar dere fri i helger og får dere noen form for ferier(vinter, høst, påske, jul)? Ja, det er godt mulig jeg spør veldig dumt nå, men jeg kommer jo rett fra videregående, og her er jeg vant til å ha tilnærmet fri i helger og ferier i løpet av skoleåret. ;)

Lenke til kommentar
Men svar helt ærlig: hvor mye jobber dere i uken relatert til studiet? Jeg så nettopp en undersøkelse av medisinstudiet i Oslo at dere jobber 16 timer utenom organisert undervisning. Tar dere fri i helger og får dere noen form for ferier(vinter, høst, påske, jul)? Ja, det er godt mulig jeg spør veldig dumt nå, men jeg kommer jo rett fra videregående, og her er jeg vant til å ha tilnærmet fri i helger og ferier i løpet av skoleåret. ;)

 

Går 3. semester i Oslo nå, og det er ikke snakk om 16 timer utenom undervisning for meg i alle fall. Siden påske har jeg hatt minst 35 timer i uka i tillegg til undervisning, og det har bare blitt mer og mer siden midten av mai. 16 timer utenom undervisning er nok et tydelig tegn på at medisinstudenter har en viss intern konkurranse om å underdrive mengden de leser ("Jeg har ikke lest noenting før eksamen"...)

Høstferie og vinterferie finnes ikke. Påskeferien er den eneste ferien man kan ta seg fri. Juleferien domineres ofte av desperat eksamenslesing, siden eksamen på høstsemestrene avholdes i januar.

Fri i helger funker greit de første 2 semestrene, men på 3. semester lønner det seg ikke å ta for mye fri, da blir man bare sittende igjen med hullete kunnskap, og det er risikabelt.

 

Det er hektisk mens det står på, men det går ofte bra til slutt.

Lenke til kommentar
Men svar helt ærlig: hvor mye jobber dere i uken relatert til studiet? Jeg så nettopp en undersøkelse av medisinstudiet i Oslo at dere jobber 16 timer utenom organisert undervisning. Tar dere fri i helger og får dere noen form for ferier(vinter, høst, påske, jul)? Ja, det er godt mulig jeg spør veldig dumt nå, men jeg kommer jo rett fra videregående, og her er jeg vant til å ha tilnærmet fri i helger og ferier i løpet av skoleåret. ;)

 

Går 3. semester i Oslo nå, og det er ikke snakk om 16 timer utenom undervisning for meg i alle fall. Siden påske har jeg hatt minst 35 timer i uka i tillegg til undervisning, og det har bare blitt mer og mer siden midten av mai. 16 timer utenom undervisning er nok et tydelig tegn på at medisinstudenter har en viss intern konkurranse om å underdrive mengden de leser ("Jeg har ikke lest noenting før eksamen"...)

Høstferie og vinterferie finnes ikke. Påskeferien er den eneste ferien man kan ta seg fri. Juleferien domineres ofte av desperat eksamenslesing, siden eksamen på høstsemestrene avholdes i januar.

Fri i helger funker greit de første 2 semestrene, men på 3. semester lønner det seg ikke å ta for mye fri, da blir man bare sittende igjen med hullete kunnskap, og det er risikabelt.

 

Det er hektisk mens det står på, men det går ofte bra til slutt.

 

Okey, men hvor mye undervisning har dere da?

Lenke til kommentar

Ifjor var inntaket til Oslo høst på 64,3. Det vil si:

 

har du kjemi 3KJ, fysikk 3FY og matematikk 3MX, får du legge til 8,5 poeng på karaktersnittet. Ellers tar du snittet av alle karakterene dine på vitnemålet(i de fagene med eksamen, teller snittet av eksamen og st.punkt som én felles karakter som brukes til å beregne snittet blant alle karakterene).

 

Det vil si at du dermed må ha: 64,3 - 8,5 = 55,8, hvilket grovt vil si cirka 5,58 i karaktersnitt. Det er ganske høyt, men husk at Oslo medisin høst er det vanskeligste! I 2007 var den laveste poenggrensen Tromsø medisin, og den var som du ser under, 62, 3. Da trenger du ikke så høyt karaktersnitt, men må likevel jobbe svært mye for å oppnå et snitt på over 5.

 

Oslo Høst Medisin 64,3

NTNU Medisin 63,7

Oslo Vår Medisin 62,8

Bergen Medisin 62,3

Tromsø Medisin 62,3

Lenke til kommentar
Q-tip, det er vel også kjent at 3. semester skal være spesielt hardt sammenliknet med en del andre semestre?

 

Jeg har hørt at det er verre med tanke på at det er en ny måte man må tilegne seg stoffet på, men at det blir bedre når man senere går dypere inn i de forskjellige emnene. 3. semester er det semesteret til nå som har vagest formulert læringsmål, og som spenner bredest. 2. semester var en lek i forhold, i og med at det der var godt avgrenset hvilke kapitler i hvilke bøker som ble anbefalt (stort sett bare lille Cell, Lippincott Biochemistry, Thompson&Thompson og lille Robbins).

 

Et tips til deg når du kommer til 3. semester er at du ikke må glemme histo fra 2. semester, de kan nemlig spørre om 2. sem på 3. sem muntlig.

Endret av Q-tip
Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

Ja, jeg også vurderer også å evt. ta 4-årig medisin etter bachelorutdanninga mi på bioingeniør:P

 

Men hvordan er det å jobbe som lege? Hvordan er arbeidsdagene? Er det så mye stress som de skal ha det til? No coffee-breaks? Varierer dette ut i fra hvilken praksis legen har? Fortell alt dere kan om hverdagen for en lege!

Lenke til kommentar

Jeg har lenge hatt veldig lyst til å studere medisin, men jeg har ikke allverden karakterer, skal nok klare å jobbe meg til et snitt nært 5.

Har hørt at man ikke trenger så veldig høye karakterer i andre land, noen som vet noe om dette?

 

Jeg tror jeg kan trives veldig bra som lege, men det er jo veldig lange studier, men hvis jeg bestemmer meg for det, skal det nok gå.

Lenke til kommentar
Ja, jeg også vurderer også å evt. ta 4-årig medisin etter bachelorutdanninga mi på bioingeniør:P

 

Men hvordan er det å jobbe som lege? Hvordan er arbeidsdagene? Er det så mye stress som de skal ha det til? No coffee-breaks? Varierer dette ut i fra hvilken praksis legen har? Fortell alt dere kan om hverdagen for en lege!

Om det er mye stress, tror jeg kommer like mye an på hvem du spør som hvilken jobb vedkommende har. Selv jobber jeg som sykehuslege, og har tidligere jobbet i almenpraksis. Til tider har man mye å gjøre, men i dag satt jeg halvannen time ute i solen i lunchpausen, og var hjemme kl 1500...

 

Mvh Jultomten

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Ja, jeg også vurderer også å evt. ta 4-årig medisin etter bachelorutdanninga mi på bioingeniør:P

 

Men hvordan er det å jobbe som lege? Hvordan er arbeidsdagene? Er det så mye stress som de skal ha det til? No coffee-breaks? Varierer dette ut i fra hvilken praksis legen har? Fortell alt dere kan om hverdagen for en lege!

 

ja, jeg har også hørt at det er mulig å ta 4-årig medisin etter bioingeniørutdanningen, men stemmer det? Hvor kan man evt. få gjort det? jeg går tredje år på bioingeniør og vurderer å ta medisin etter det. Har du en link eller lignende med info ang. 4-årig medisin?

 

mvh ole S. =D

Lenke til kommentar

Sjekk ut denne linken, dette er Poznan University of Medical Sciences, de har et 4-årig program men er ikke sikker på om den norske bachelor-utdannelsen kvalifiserer til denne. Men det er veldig godt mulie, dette er jo etter den amerikanske modellen der de tar 4 år etter det de kaller college.

 

http://ump.edu.pl/eng/index.php?strona=3_1...1431&am=233

 

Jeg begynner forresten på PUMS 6 year MD til høsten og er sykt spent kan du si...

Jeg har ca 4,95 i snitt og har inntrykk av at du kan komme inn i Polen med mye mindre enn det.

Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

Hei. Dette er et spørsmål til dere som allerede studerer medisin i Norge.

Er det slik at det er veldig normalt og ta feks to år etter VGS og ta opp fag

slik at man kommer inn i Norge? Er det mangen som gjør dette?

 

Vil selv komme inn i Norge, men ser at jeg trenger og ta opp litt fag for å klare dette. Er villig til dette i og med at jeg ikke er så veldig interessert i å dra til utlandet.

Håper på raskt og godt svar!

- Malin :)

Lenke til kommentar

Ifjor var inntaket til Oslo høst på 64,3. Det vil si:

 

har du kjemi 3KJ, fysikk 3FY og matematikk 3MX, får du legge til 8,5 poeng på karaktersnittet. Ellers tar du snittet av alle karakterene dine på vitnemålet(i de fagene med eksamen, teller snittet av eksamen og st.punkt som én felles karakter som brukes til å beregne snittet blant alle karakterene).

 

Det vil si at du dermed må ha: 64,3 - 8,5 = 55,8, hvilket grovt vil si cirka 5,58 i karaktersnitt. Det er ganske høyt, men husk at Oslo medisin høst er det vanskeligste! I 2007 var den laveste poenggrensen Tromsø medisin, og den var som du ser under, 62, 3. Da trenger du ikke så høyt karaktersnitt, men må likevel jobbe svært mye for å oppnå et snitt på over 5.

 

Oslo Høst Medisin 64,3

NTNU Medisin 63,7

Oslo Vår Medisin 62,8

Bergen Medisin 62,3

Tromsø Medisin 62,3

Dette er for ordinærvitnemålskvoten, altså hvis du har samlet opp alderspoeng og realfagspoeng ETTER videregående havner du i denne kvoten. MEN hvis du kommer rett fra videregående så havner du i førstegangsvitnemålskvoten, der er det MAKS 64 poeng man kan få. 6 i snitt = 60 poeng, og 4 realfagspoeng som er maks. Altså poenggrensen vil være lavere rett ut ifra videregående. :).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...